– Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen, og startet produksjon av de første tjenestene i 2018. Det som skiller oss fra andre offentlige etater, og er et viktig prinsipp for oss, er at vi ikke lager sluttbrukertjenester som synes ute i markedet. Vi utvikler i stedet en tjenesteplattform og støtteverktøy for programvareleverandørene som leverer tjenester til sluttbrukerne. Vi har valgt denne modellen fordi i en automatiserings- selvbetjeningsverden ønsker man å jobbe på sin egen arbeidsflate og med egne saksbehandlingsverktøy. Samtidig ser vi at markedet er bedre til å fange opp den teknologiske utviklingen og tilpasse tjenestene til brukernes behov, sier Olaug Hana Nesheim, fagdirektør digitalisering i DiBK.

Integrasjon og kommunikasjon

Hun forteller at det i dag er fem nasjonale leverandører som bruker fellestjenesten som et støtteverktøy i egne løsninger.

– Eksempelvis har arkitektkontorene egen søknadsløsning som er integrert i deres kvalitetssystem. En annen leverandør, Holte, tilbyr en hel rekke tjenester til entreprenører og har integrert søknadsløsningen i en større portefølje av tjenester. Leverandørene konkurrerer om å lage gode brukeropplevelser og effektive verktøy basert på vår tjenesteplattform.

– Vi pleier å si at vi tar oss av kompleksiteten. Det betyr blant annet å legge til rette regelverket for validering mot søknader. Når du jobber i søknadsløsningen blir søknaden testet og validert mot regelverket, og gir beskjed om du har fylt ut det som kreves. I tillegg har vi tjenester som er integrert mot nasjonale fellestjenester som Altinn, ID-porten og løsninger for sikker forsendelse. Det handler om å sikre kommunikasjon og dialog mellom aktørene, og å sørge for at de som utvikler søknadsløsningene kan konsentrere seg om å skape gode brukeropplevelser og tjenester som er nyttige og etterspurt i markedet.

– I stedet for å utvikle en stor IT-tjeneste jobber vi heller fortløpende med utvikling av tjenestene. Det innebærer en smidig tilnærming hvor tjenestene utvikles trinnvis. Nå dekker vi store deler av byggesøknadsprosessen, men har fortsatt igjen noen områder.

– Vi var eksempelvis tidlige ute med å digitalisere prosessen for nabovarsling. Når du skal starte et byggprosjekt må du varsle naboer, og i gamle dager måtte man betale for å sende et rekommandert brev med posten. I dag gjøres dette automatisk gjennom vår nabovarseltjeneste som nå er brukt over 4 millioner ganger, sier hun.

Skal gi bedre oversikt over interesser

Nesheim peker på tilgangen på datagrunnlaget for vurderinger og analyser av byggeprosjekter som en generell utfordring i bransjen.

– I dag er det 15 sektormyndigheter som kan ha noe å si i en byggesak. Miljøvernhensyn, infrastruktur, kulturminner, reindrift, forsvar, drikkevann og mange andre interesser setter betingelser og begrensninger på et byggeprosjekt. Det å få oversikten over dette er i dag veldig arbeidskrevende. I tillegg kommer ofte interessene for sent på banen og etter at bygget er prosjektert. Da risikerer man å oppdage at man eksempelvis har prosjektert i en flomsone hvor det ikke er lov å bygge. Vi jobber derfor mye med å tilgjengeliggjøre grunndataene gjennom selvbetjening, klarspråk og etter hvert som støtte til automatisering.

– En av suksesshistoriene våre er samarbeidet med Arbeidstilsynet. Ved oppføring av alle typer yrkesbygg må Arbeidstilsynet vurdere ulike forhold knyttet til kravene til yrkesbygg. Tidligere måtte man sende en egen søknad til Arbeidstilsynet, men nå er kravene til Arbeidstilsynets lagt inn i vår valideringstjeneste. Om du begynner en byggesøknad for et yrkesbygg vil du automatisk få opp kravene og validering for yrkesbygg. I etterkant sender vi søknaden videre til automatisk saksbehandling og arkivering hos Arbeidstilsynet. Dette har ført til at behandlingstiden har gått fra omtrent 8 uker til 2 minutter. Nå jobber vi med å utvikle tilsvarende selvbetjeningsløsninger mot andre sektormyndigheter.

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter, sier hun.

Bygger kunstig intelligens for byggesaksprosessen

DiBK er nå nominert til Fyrlyktprisen som tildeles institusjoner som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området. Vinneren av de tre nominerte vil bli kjent på NOKIOS, den årlige konferansen for digitalisering i offentlig sektor.

– Som mange andre er det begrenset hvor langt vi har kommet med kunstig intelligens, men vi har kommet et stykke på vei. Nå er vi stolte av å være nominerte til Fyrlyktprisen for KI-tjenesten Planslurpen, den første KI-tjenesten som går i produksjon hos oss.

– Vi vet KI er veldig effektiv til å hente informasjon fra semi-strukturerte dokumenter, arkivmateriale og ikke minst PDFer, noe det er veldig mye av i vår verden. Et områdene hvor det fortsatt brukes uforholdsmessig mye tid er på tolkning av reguleringsplaner, og i Oslo kommune er det snakk om opptil fem år bare for reguleringsplanfasen. Om en privatperson skal bygge en garasje i hagen må det søkes om. Det første man må gjøre er å finne reguleringsplanen, tomtegrenser og andre forhold i området. Men om man er så heldig å finne reguleringsplanen, vil mange ikke forstå innholdet som er skrevet på fagspråk, er lite standardisert og varierer mellom kommunene.

– Vi har derfor laget en robot som leser reguleringsplaner og henter ut det som er relevant for en byggesak. Kommunene kan så bruke verktøyet for å publisere informasjon fra reguleringsplanen i et klarspråk som er tilpasset innbyggerne. I første runde lager vi et støtteverktøy for fagfolk for å kvalitetssikre modellene. I andre runde vil vi bruke tjenesten til å automatisk publisere artikler i klarspråk på kommunens nettsider. Nå jobber vi med å kvalitetssikre og trene roboten på dokumentasjon og reguleringsplaner. Jeg vil si at vi er i en fase hvor vi bruker KI til å bygge kompetanse på en fortsatt fersk teknologi. Vi ser uansett et veldig stort potensial, og er godt i gang med å utnytte mulighetene, avslutter Nesheim.

– Vårt overordnede mål er å digitalisere plan- og byggesaksprosessen, og startet produksjon av de første tjenestene i 2018. Det som skiller oss fra andre offentlige etater, og er et viktig prinsipp for oss, er at vi ikke lager sluttbrukertjenester som synes ute i markedet. Vi utvikler i stedet en tjenesteplattform og støtteverktøy for programvareleverandørene som leverer tjenester til sluttbrukerne. Vi har valgt denne modellen fordi i en automatiserings- selvbetjeningsverden ønsker man å jobbe på sin egen arbeidsflate og med egne saksbehandlingsverktøy. Samtidig ser vi at markedet er bedre til å fange opp den teknologiske utviklingen og tilpasse tjenestene til brukernes behov, sier Olaug Hana Nesheim, fagdirektør digitalisering i DiBK.

Integrasjon og kommunikasjon

Hun forteller at det i dag er fem nasjonale leverandører som bruker fellestjenesten som et støtteverktøy i egne løsninger.

– Eksempelvis har arkitektkontorene egen søknadsløsning som er integrert i deres kvalitetssystem. En annen leverandør, Holte, tilbyr en hel rekke tjenester til entreprenører og har integrert søknadsløsningen i en større portefølje av tjenester. Leverandørene konkurrerer om å lage gode brukeropplevelser og effektive verktøy basert på vår tjenesteplattform.

– Vi pleier å si at vi tar oss av kompleksiteten. Det betyr blant annet å legge til rette regelverket for validering mot søknader. Når du jobber i søknadsløsningen blir søknaden testet og validert mot regelverket, og gir beskjed om du har fylt ut det som kreves. I tillegg har vi tjenester som er integrert mot nasjonale fellestjenester som Altinn, ID-porten og løsninger for sikker forsendelse. Det handler om å sikre kommunikasjon og dialog mellom aktørene, og å sørge for at de som utvikler søknadsløsningene kan konsentrere seg om å skape gode brukeropplevelser og tjenester som er nyttige og etterspurt i markedet.

– I stedet for å utvikle en stor IT-tjeneste jobber vi heller fortløpende med utvikling av tjenestene. Det innebærer en smidig tilnærming hvor tjenestene utvikles trinnvis. Nå dekker vi store deler av byggesøknadsprosessen, men har fortsatt igjen noen områder.

– Vi var eksempelvis tidlige ute med å digitalisere prosessen for nabovarsling. Når du skal starte et byggprosjekt må du varsle naboer, og i gamle dager måtte man betale for å sende et rekommandert brev med posten. I dag gjøres dette automatisk gjennom vår nabovarseltjeneste som nå er brukt over 4 millioner ganger, sier hun.

Skal gi bedre oversikt over interesser

Nesheim peker på tilgangen på datagrunnlaget for vurderinger og analyser av byggeprosjekter som en generell utfordring i bransjen.

– I dag er det 15 sektormyndigheter som kan ha noe å si i en byggesak. Miljøvernhensyn, infrastruktur, kulturminner, reindrift, forsvar, drikkevann og mange andre interesser setter betingelser og begrensninger på et byggeprosjekt. Det å få oversikten over dette er i dag veldig arbeidskrevende. I tillegg kommer ofte interessene for sent på banen og etter at bygget er prosjektert. Da risikerer man å oppdage at man eksempelvis har prosjektert i en flomsone hvor det ikke er lov å bygge. Vi jobber derfor mye med å tilgjengeliggjøre grunndataene gjennom selvbetjening, klarspråk og etter hvert som støtte til automatisering.

– En av suksesshistoriene våre er samarbeidet med Arbeidstilsynet. Ved oppføring av alle typer yrkesbygg må Arbeidstilsynet vurdere ulike forhold knyttet til kravene til yrkesbygg. Tidligere måtte man sende en egen søknad til Arbeidstilsynet, men nå er kravene til Arbeidstilsynets lagt inn i vår valideringstjeneste. Om du begynner en byggesøknad for et yrkesbygg vil du automatisk få opp kravene og validering for yrkesbygg. I etterkant sender vi søknaden videre til automatisk saksbehandling og arkivering hos Arbeidstilsynet. Dette har ført til at behandlingstiden har gått fra omtrent 8 uker til 2 minutter. Nå jobber vi med å utvikle tilsvarende selvbetjeningsløsninger mot andre sektormyndigheter.

– Vi vet at byggenæringen bruker uforholdsmessig mye tid på å bli kjent med rammebetingelsene for et byggeprosjekt. For oss handler det derfor om å gjøre grunnlagsdata tilgjengelig i en form som støtter selvbetjeningen. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre premissene i klarspråk så tidlig som mulig i en byggeprosess. Det vil effektivisere prosessene, og samtidig redusere sannsynligheten for interessekonflikter, sier hun.

Bygger kunstig intelligens for byggesaksprosessen

DiBK er nå nominert til Fyrlyktprisen som tildeles institusjoner som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området. Vinneren av de tre nominerte vil bli kjent på NOKIOS, den årlige konferansen for digitalisering i offentlig sektor.

– Som mange andre er det begrenset hvor langt vi har kommet med kunstig intelligens, men vi har kommet et stykke på vei. Nå er vi stolte av å være nominerte til Fyrlyktprisen for KI-tjenesten Planslurpen, den første KI-tjenesten som går i produksjon hos oss.

– Vi vet KI er veldig effektiv til å hente informasjon fra semi-strukturerte dokumenter, arkivmateriale og ikke minst PDFer, noe det er veldig mye av i vår verden. Et områdene hvor det fortsatt brukes uforholdsmessig mye tid er på tolkning av reguleringsplaner, og i Oslo kommune er det snakk om opptil fem år bare for reguleringsplanfasen. Om en privatperson skal bygge en garasje i hagen må det søkes om. Det første man må gjøre er å finne reguleringsplanen, tomtegrenser og andre forhold i området. Men om man er så heldig å finne reguleringsplanen, vil mange ikke forstå innholdet som er skrevet på fagspråk, er lite standardisert og varierer mellom kommunene.

– Vi har derfor laget en robot som leser reguleringsplaner og henter ut det som er relevant for en byggesak. Kommunene kan så bruke verktøyet for å publisere informasjon fra reguleringsplanen i et klarspråk som er tilpasset innbyggerne. I første runde lager vi et støtteverktøy for fagfolk for å kvalitetssikre modellene. I andre runde vil vi bruke tjenesten til å automatisk publisere artikler i klarspråk på kommunens nettsider. Nå jobber vi med å kvalitetssikre og trene roboten på dokumentasjon og reguleringsplaner. Jeg vil si at vi er i en fase hvor vi bruker KI til å bygge kompetanse på en fortsatt fersk teknologi. Vi ser uansett et veldig stort potensial, og er godt i gang med å utnytte mulighetene, avslutter Nesheim.

100 respondenter i bygg- og anleggsbransjen i Norden har deltatt i undersøkelsen, og funnene er oppsiktsvekkende:

Nesten halvparten oppgir at mellom 26 og 50 prosent av prosjektene deres sprekker når det kommer til tidsfrister og budsjett. Og halvparten oppgir at mellom 51 og 75 prosent av prosjektene deres leverer dårligere fortjeneste enn forventet.

En viktig årsak er at bedriftene har ulike IT-systemer som ikke snakker sammen. I snitt bruker selskapene hele syv forskjellige hovedsystemer for å styre virksomheten.

– Resultatet blir mer rot, dårligere oversikt og unødvendige forsinkelser, sier Carl Magnus Adamsson som er bygg- og anleggsekspert i IFS.

Behov for fleksible løsninger

Mange i bransjen ser behovet for endring. Hele 48 prosent av de spurte planlegger å oppgradere sine systemer og det er særlig fleksible skyløsninger de ser etter. Det største vekstpotensialet ligger i digital transformasjon og skyløsninger.

32 prosent av respondentene mener vekst og økt markedsverdi er den viktigste langsiktige prioriteringen, mens 21 prosent ser digital modenhet og bedre utnyttelse av data som fremtidige behov.

– Fremtidens bygg- og anleggsbransje handler om mer enn bare tradisjonell byggevirksomhet. Ved å satse på for eksempel industrialisert bygging – hvor mer av arbeidet gjøres off-site og prosessene blir mer standardiserte – kan prosjektene bli både mer lønnsomme og raskere gjennomført, fortsetter Adamsson i IFS.

Samarbeidet er basert på en felles forståelse av å styrke og utfylle hverandre ved å fokusere på felles interesser. Målet er å kombinere ressursene og kompetansen fra begge organisasjonene for å gi bransjen mer effektive arbeidsprosesser, redusere unødvendige kostnader og styrke aktørenes konkurransekraft.

Bakgrunn for samarbeidet

BA-Nettverket har i en årrekke vært en viktig møteplass for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innen bygge- og anleggsbransjen. Samtidig har buildingSMART Norge vært en ledende aktør innen standardisering og digitalisering. Begge organisasjonene har lang erfaring og sterke nettverk, og samarbeidet bygger på en felles ambisjon om å fremme digitalisering og standardisering i bygge- og anleggsnæringen.

Gjennom samarbeidet vil BA-Nettverket og bSN jobbe side om side for å løfte frem viktige temaer, uten at dette begrenser hverandres virksomhet. Sammen kan de utnytte sine respektive styrker for å utvikle løsninger som adresserer bransjens behov, fra enklere arbeidsflyt til bedre samhandling mellom aktører.

Hva samarbeidet innebærer

• Felles arrangementer: Planlegger å arrangere felles møter som fremmer digitalisering og standardisering i bransjen.
• Fokus på felles interesser: Samarbeidet skal bidra til å sette søkelys på temaer som er relevante for begge nettverkene, slik at bransjen får størst mulig verdi.
• Mer ressurser sammen: Ved å kombinere krefter kan vi mobilisere flere ressurser for å ta tak i større utfordringer og utviklingsmuligheter.

Fordeler for bransjen

Gjennom samarbeidet forventes det å gi bransjeaktører konkrete fordeler, blant annet:

• Enklere tilgang til verktøy og metoder for digitalisering og standardisering.
• Mer målrettet kunnskapsdeling som løser reelle utfordringer i hverdagen.
• Styrket samhandling som reduserer tid og kostnader i prosjekter.

Videre fremdrift

– Vi arbeider videre med planlegging av felles arrangementer for å fremme digitalisering og standardisering i bransjen. Det første fellesmøtet er planlagt mot slutten av februar, og vi vil snart sende ut mer informasjon om dette. Vi planlegger også flere møter før sommeren og vil dele oppdateringer fortløpende, opplyser samarbeidspartnerne.

– Samarbeidet er foreløpig planlagt å vare frem til sommer, men vi har som ambisjon å forlenge det ut hele året for å sikre enda større verdi for bransjen.

Lederne av samarbeidsprosjektet, Inger Hokstad (Leder av BA-Nettverket), Alen Begic (leder av Infrastrukturdomenet, buildingSMART Norge), og Steen Stunesen (leder av buildingSMART Norge), ser frem til å utvikle dette samarbeidet videre og sikre at det gir betydelig verdi for bygge- og anleggsnæringen i Norge.

– Integrasjonen mellom Boligmappa og Cobuilder vil kunne forenkle arbeidet med dokumentasjon og sørge for at mer og bedre informasjon kommer inn i Boligmappa, sier marked- og kommunikasjonsdirektør Eirik Vigeland i Boligmappa.

Samarbeidet innebærer at brukerne av Cobuilder Collaborate enkelt kan velge hvilke dokumenter som skal sendes over til Boligmappa per prosjekt.

– Vi har mange produkter i vår produktdatabase, noe som gir et svært fleksibelt og omfattende datagrunnlag for alle aktører som leverer til prosjekter. Overføringen skjer med en enkel eksport. I tillegg vil kundene ha tilgang til en logg i Cobuilders løsning som viser hvilke produkter og dokumenter som er overført til hver matrikkel eller lokasjon, sier Tora Westrum, salgskonsulent for bedriftsmarkedet i Cobuilder.

For håndverksbedrifter gir dette en utvidet oversikt over hvilke produkter som er installert i konkrete prosjekter.

– Det vil være svært verdifullt både ved mersalg, serviceoppdrag og håndtering av garantisaker, sier Westrum, som påpeker at samarbeidet også innebærer flere fordeler for eksisterende kunder av Cobuilder.

– Alt fra bruksanvisninger og malingskoder til samsvarserklæringer kan overføres automatisk. Dette er en stor fordel for yrkesgrupper som rørleggere, elektrikere og malere, sier Westrum.

Samarbeidet mellom Cobuilder og Boligmappa viser hvordan teknologi kan forenkle hverdagen for både profesjonelle aktører og sluttkunder i byggenæringen, og både Cobuilder og Boligmappa ser et stort utviklingspotensial med mer funksjonalitet for ulike målgrupper fremover.

Med utgangspunkt i et ønske om mer effektive prosesser og høyere kvalitet, samarbeider LINK Arkitektur med Norsk Eiendom i utformingen av det digitale verktøyet. Målet er å styrke samarbeidet mellom utbyggere, rådgivere og myndigheter og samtidig tydeliggjøre hvordan boligprosjekter kan oppfylle kvalitetskriterier som ivaretar beboernes behov.

– Vårt bidrag i prosessen har utgangspunkt i vår erfaring med bærekraftige løsninger og verktøy. Ambisjonen er å utvikle et system som gjør det enklere å prioritere og dokumentere viktige kvaliteter i et boligprosjekt. Samarbeidet mellom aktørene i bransjen har vært en avgjørende faktor for å skape et verktøy som både er praktisk og faglig forankret, sier Katharina Th. Bramslev, utviklingssjef 2050 i LINK Arkitektur.

Fra idé til virkelighet

Bokvalitetsrosen visualiserer ulike kvalitetskriterier gjennom et tydelig, datadrevet system. Kriteriene er analysert og definert av SINTEF, i samarbeid med bransjeorganisasjoner sog Norske Arkitekters Landsforbund. Konseptet bygger på LINK Arkitekturs tidligere arbeid med verktøyet LINK Kompass, som allerede har vist seg effektivt for å strukturere bærekraftambisjoner i prosjekter.

– Slike digitale løsninger er viktige for å gjøre komplekse prosesser mer tilgjengelige og oversiktlige. Vår erfaring er at verktøy som dette gir mer målrettede og effektive arbeidsprosesser, samtidig som de bidrar til økt bevissthet rundt bærekraft og bokvalitet, sier Bramslev.

Effektivisering og bedre samarbeid

Bokvalitetsrosen skal ikke bare forenkle prosessene, men også legge til rette for bedre kommunikasjon mellom alle involverte parter. Ved å bruke felles kriterier og mål, kan potensielle misforståelser elimineres tidlig, noe som sparer tid og ressurser for alle.

– Vi er glade for å kunne bidra i utviklingen av det nye verktøyet og ser på dette som et viktig steg i retning av en mer helhetlig tilnærming til boligplanlegging. Gjennom tydelig dokumentasjon og gode verktøy kan vi bidra til at prosessene blir mer transparente og resultatene bedre for både utbyggere og beboere, avslutter Bramslev.

Høye ambisjoner

Norsk Eiendom og LINK Arkitektur ønsker at Bokvalitetsrosen skal fungere som et støttende verktøy for bransjen og ser på dette som en mulighet til å bidra til utviklingen av bedre bokvalitet i Norge. Verktøyet er ikke en fasit, men et hjelpemiddel som fremmer samarbeid og prioritering av viktige kvaliteter i boligutvikling.

Kristina Mordal, tidligere IT-prosjektleder i OBOS BBL og digitaliseringsansvarlig for prosjektet Construction City, understreker at byggebransjen har mye å hente ved å satse mer på digitalisering. Ved å bruke eksisterende data fra både prosjektering og drift kan bransjen oppnå både kostnadsbesparelser og mer bærekraftige løsninger. Mordal mener at en digital strategi bør være på plass allerede i planleggingsfasen for å sikre best mulig utnyttelse av de digitale ressursene.

Kristina Mordal. Foto: Ramirent

– Det finnes mye ubrukt data som kan bidra til å finne løsninger for blant annet reparasjoner, strømutgifter og effektivitet i byggeprosjekter. Ved å samle data på én plattform kan man lettere identifisere trender og forbedringsmuligheter, sier Mordal. Hun oppfordrer entreprenører til å være proaktive og tilby kundene digitale løsninger som kan gi dem et konkurransefortrinn.

Kompetanse og strategisk tilnærming er avgjørende

Rapporten viser at hele 29 prosent av respondentene oppgir manglende digitaliseringskompetanse som den største utfordringen for å ta i bruk nye digitale verktøy. Mordal mener at byggebransjen må investere i spesialkompetanse for å styrke innsatsen og sørge for at ansatte kan utnytte de teknologiske løsningene til sitt fulle potensial.

– Bransjen bør satse på å ansette flere datakyndige personer, i tillegg til driftspersonell. En helhetlig digital strategi er også nødvendig for å kunne kommunisere verdien av investeringene som gjøres og sikre en vellykket implementering, forklarer hun.

Digitale systemer bidrar til bedre kostnadskontroll og prosjektoversikt

Ramirentrapporten viser at 58 prosent av de spurte anser bedre kostnadskontroll som en hovedgrunn til å ta i bruk digitale systemer, mens 55 prosent ønsker bedre oversikt over fremdriften i prosjektene. Digitale løsninger kan også effektivisere planlegging av personalressurser, gi bedre sikkerhetskontroll og redusere bransjens miljøavtrykk.

Ramirent tilbyr digitale tjenester som RamiShare, som legger til rette for maskindeling på byggeplassen. På større byggeprosjekter kan Ramirent etablere et digitalt utleiesenter der aktørene leier maskiner via appen. Hver bedrift faktureres kun for egen brukstid, noe som gir fordeler i form av redusert plassbehov, mindre utslipp og lavere transportkostnader.

Digitalisering er nødvendig for fremtidig konkurranseevne

Mordal oppfordrer bedrifter i bransjen til å våge å investere i nye, digitale løsninger for å sikre fremtidig konkurranseevne. Med en tøff markedssituasjon mener hun at tiden nå er inne for å utvikle og implementere digitale initiativer som kan bidra til bedre prosjekthåndtering og ressursutnyttelse.

– Hvis bedriftene mangler digital kompetanse, så må de skaffe seg den – gjerne ved å hente inn eksperter utenfra bransjen, avslutter Mordal.

Konferansen som arrangeres av Cobuilder ble høytidelig åpnet av kommunal- og distriktsminister Erling Sande, som understreket regjeringens fokus på digitalisering og miljø som nøkkeldrivere for en bærekraftig byggenæring.

– Regjeringen ser på byggenæringen som en avgjørende partner i omstillingen til en grønn økonomi, sa Sande, før han delte innsikt i de kommende planene for sektoren.

Engasjerende debatt om CSRD-rapportering

En av dagens høydepunkter var paneldebatten om EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Debatten samlet perspektiver fra både entreprenørsiden, juridiske eksperter og revisor, og ga publikum innsikt i hvordan rapporteringskravene kan påvirke byggenæringen fremover. Astrid Stenersen og Johannes Meyer-Myklestad fra Selmer diskuterte kontraktsmessige forpliktelser, Pia Kruse fra NCC delte konkrete erfaringer, mens Sigmund Olav Lie fra BDO ga forsamlingen innsikt fra revisorståsted. Panelet ble ledet av Cobuilders Lars Chr. Fredenlund, som sørget for en engasjerende og informativ diskusjon.

Bellonas Frederic Hauge satte miljøperspektivet i sentrum

Konferansens avslutning fikk en inspirerende dreining da Bellona-grunnlegger Frederic Hauge tok ordet. Med brennende engasjement og innsikt delte han sine tanker om byggenæringens muligheter til å bidra til klimamålene gjennom teknologisk innovasjon og digitalisering. Hauge løftet frem behovet for samarbeid på tvers av næringen for å oppnå utslippsreduksjoner og effektiv ressursbruk, og ga gode eksempler hvor man har fått til dette.

Digitalisering for en grønnere fremtid

Under temaet "Ny EU-lovgivning driver det grønne skiftet i byggenæringen – er du klar?" viste BuiltBeyond 2024 hvordan aktørene i bransjen, gjennom digitalisering og standardisering av maskinlesbare produktdata, kan ta konkrete grep for å imøtekomme lovkrav og nå ambisiøse klimamål. I en tid der lovgivning som økodesignforordningen (ESPR), digitale produktpass (DPP) og bærekraftsdirektivet (CSRD) setter rammen, var konferansen et viktig steg på veien for å styrke bransjens kompetanse og nettverk.

– Det er veldig hyggelig at vi har fått så mye positive tilbakemeldinger, og at så mange ønsker å lære mer om hvordan nye lover og regler fra EU vil påvirke bygge- og anleggsnæringen i årene som kommer. Jeg opplever at flere aktører har forstått at dette er noen de må forholde seg til, og at det er viktig å bygge kunnskap internt i sine organisasjoner om temaet, slik at de er godt forberedt på arbeidet som må gjøres, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

– Det var spesielt gledelig å se at deltagere fra hele verdikjeden deltok. Hvordan digitalisering og standardisering kan bidra til at byggenæringen når bærekraftsmålene, løses kun i fellesskap og på tvers av hele næringen. Da er det en positiv utvikling at representanter fra entreprenører, leverandører, arkitekter, konsulenter og grossister møtes på BuiltBeyond for et felles kunnskapsløft, sier Lars Chr. Fredenlund.

En møteplass for fremtiden

BuiltBeyond er blitt en årlig arena for innovasjon og samarbeid i byggenæringen. Konferansen styrker både kunnskap og relasjoner blant deltakerne, og belyser hvordan ny teknologi og lovgivning kan bidra til å bygge en mer bærekraftig næring. Neste år blir det spennende å se hvordan dagens diskusjoner og ideer settes ut i livet, med hele byggenæringen samlet om en grønnere og mer digitalisert fremtid.