Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– For mange er BIM kun en 3D-modell. Det er ikke riktig. BIM er en informasjonsmodell. Du kan bruke den til analyser, beregninger, kalkulere materialforbruk og miljøpåvirkning, velge type materialer eller regne ut energiforbruk, forteller administrerende direktør Halvor Jensen i det nordiske program- og konsulentselskapet NTI.
Building information modeling (BIM) er langt fra noen ny idé. Slik modellering av bygg har eksistert siden åttitallet, selv om den ikke fikk sin form slik vi kjenner den i dag før rundt årtusenskiftet. Likevel ser Jensen fortsatt at byggeier bestiller og får overlevert bygg på tradisjonelt vis – med dokumentasjon i form av PDF.
– Dette er nesten uforståelig og ikke særlig smart. En BIM-modell eller «digital tvilling» vil føre til sterkt reduserte kostnader til drift og vedlikehold.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Det er også andre flaskehalser, ifølge Jensen. Ofte skjer det dobbeltarbeid når byggeprosjektet går fra prosjektering til bygging.
– Alt for ofte ender vi nesten opp igjen med en tradisjonell byggeprosess, hvor det ikke blir gjort bruk av informasjonen som allerede eksisterer. Overgangen til byggefasen kan med fordel bli langt smartere, selv om det er mange entreprenører som ligger langt fremme når det gjelder å aktivt hente ut informasjon i BIM-modeller.
– I tillegg har vi entreprisemodeller som ikke ivaretar metodikken. Mange av disse modellene ble laget på femtitallet, den gang alt var analogt. De er ikke tilpasset en digital verden. Det finnes fortsatt tegninger på papir, for å si det slik.
Hos NTI venter de en rivende utvikling i byggenæringen innen samarbeid i virtuelle løsninger, i VR og i AR – mixed reality.
– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen. Det gir også større muligheter til å la brukerne komme med innspill om hvordan de kan operere optimalt i driftsfasen, inkludert rengjøring og vask av fasader – for eksempel.
– Antall rapporterte feil på byggeplassen går betydelig ned i prosjekter hvor BIM blir benyttet, sammen med Virtual Design and Construction-metodikk (VDC). Helt konkret flytter vi mye ned i prosjekteringsfasen – altså tidligere i den totale byggeprosessen. Entreprenøren kan dermed bygge billigere, gitt færre feil underveis.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Et normalt eksempel uten BIM er installering av ventilasjon. Før ville det være vanlig at tegningen ble lagt bort, og så begynte de å trekke rør. Det kunne ofte være store kanaler det ikke egentlig var plass til. Dermed oppsto behov for hull i betong og vegger. Det var ikke tatt hensyn til disse kanalene, og dermed var det heller ikke mulig å få dem på plass uten «ad-hoc»-løsninger på byggeplassen. I dag kan nesten hele ventilasjonssystemet i prinsippet prefabrikeres. Dette reduserer kostnadene i tid og penger betydelig, men også avfall. Materialforbruk og avfall går ned, mens kvaliteten går opp.
Billigere rehabilitering
Den samme metodikken kan med fordel brukes like effektivt i forbindelse med rehabliliteringsprosjekter, mener Jensen. I veldig mange slike prosjekter bestiller byggeier eller entreprenør et laserscann av bygget. Scanningen går ned på millimeternøyaktighet.
– Resultatet blir det vi kaller en «slim BIM». Du bygger en virtuell modell som er basert på bygget som allerede står der. Det danner så grunnlaget for en «tykkere» BIM, den virtuelle modellen av det ferdige bygget.
Jensen er er helt sikker på at gjenbruk og sirkulære bygg vil bli langt mer vanlig.
– De fleste av byggene vi skaper i fremtiden, er sånn sett allerede bygget. Denne utviklingen er helt nødvendig. I et miljøperspektiv har vi ikke noe annet valg enn å bruker langt mer av det vi allerede har. 40 prosent av alt avfall i Norge i dag kommer fra byggeplasser. Det utgjør faktisk vekten av alle småhus vi bygger pr år!
Det var ikke mange som rakte opp hånden da Swecos bærekraftsjef Ørjan Kongsvik Aall spurte en fullsatt sal under Swecodagen i Bergen om hvor mange som trodde digitalisering kunne redde verden.
– Utslippet knyttet til alle verdens serverparker er nemlig like stort som utslippet fra verdens flytrafikk. Disse dataparkene, som utgjør den såkalte skyen, vil komme til å kreve 20 prosent av verdens totale strømforbruk, fortalte Ørjan og lanserte begrepet «skyskam» til lett humring fra salen.
Likevel er bærekraftsjefen behersket optimist.
– Vi vet hva som er problemet. Vi har teknologien og løsningene. Tenk om vi kunne tatt i bruk tilsvarende datamengder som Cambridge Analytica benyttet for å påvirke da Trump ble president og britene stemte for Brexit, slik at folk får lyst til å fikse klima. Da kan kanskje digitalisering redde miljøet. Det er opp til oss, men vi har dårlig tid – 11 år på å halvere verdens klimautslipp.
Et godt samarbeid mellom stat, kommuner, private aktører og innbyggere er nøkkelen til å kunne ta i bruk digital teknologi og utvikle smarte byer slik at det faktisk har effekt på klimaet. Dette temaet gikk som en rød tråd gjennom hele arrangementet.
Statssekretær Paul Chaffey hadde tatt turen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å fortelle om Norges posisjon i den digitale verden.
Foto: Sweco
– Dette temaet burde fått større plass i valgkampen enn det får, sa Chaffey, og minnet om at verdens eksistensielle utfordringer stadig blir større.
Han konstaterte at Norge er verdensledende på de fleste felt som handler om digitalisering, men at det er utfordrende å holde plassen.
– Det er for få som vil utdanne seg innen og jobbe med teknologi. Regjeringen jobber med å organisere virkemiddelapparatet rundt dette. Mange av utfordringene kan også løses ved at staten samarbeider bedre med private aktører, sa han.
Harald Schjelderup, styreleder i PropTech Innovation, og Jørgen Pedersen, konserndirektør finans og forretningsutvikling i BOB trakk frem at eiendomsbransjen har en jobb å gjøre med digitalisering. Bransjen er på vei inn i digitaliseringsbølgen, men er umoden sammenlignet med andre sektorer.
Disse utfordringene håper de å kunne løse gjennom samarbeidet i PropTech Innovation, et klyngeselskap for innovasjon og nyskaping innen byutvikling, samfunnsbygging og forbrukersmarte løsninger i eiendomssektoren. Til tross for at selskapet ikke er mer enn et år gammelt, har det allerede 53 medlemmer fra eiendom, rådgivning og akademia.
– Gjennom Proptech samarbeider vi om utfordringene vi står overfor og legger til rette for radikale eller gradvise endringer i måten vi kjøper, leier, selger, bygger og administrerer bolig- og næringseiendom. På denne måten kan vi styrke utviklingen av norsk eiendomsteknologi, sier Pedersen.
Fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner og forretningsutvikler Nils Møllerup i Bergen Havn la frem status for veien videre for norske havner, der digitalisering og elektrifisering er sentrale faktorer for å utvikle smarte byer. Administrerende direktør i Sweco Grete Aspelund supplerte med å presentere Swecos rapport om hvordan norske havner kan styrke posisjonen i transportkjeden og tenke smart i havneutviklingen.
Foto: Sweco
– De neste fem årene skal vi definere hvordan Bergen havn skal se ut de neste 50 årene. Det er kjempevanskelig. Godshavnen i Bergen skal flyttes til Ågotnes 26 kilometer unna. Vi må sette av areal i byen for å ta imot godset som skal til sentrum. Det er en het potet, men Bergen skal ha varer, det kommer vi ikke unna uansett hvor mye vi digitaliserer, sa Bergen Havn. .
Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber, rundet av arrangementet med å presentere eiendomsselskapets nye kontorbygg i Solheimsviken – «Skipet» som skal stå ferdig i november 2020.
BREEAM excellent-bygget settes opp i massivtre og setter dermed et radikalt lavere Co2-avtrykk enn et betongbygg. Skipet er spekket med smarte, miljøvennlige løsninger. Her er det solceller i fasade og på taket, fjernvarme, kjøling fra sjøen og et anlegg som gir nytt liv til utrangerte batterier fra Nissan Leaf-biler.
– Massivtre trenger ikke koste mer enn andre bygg. Med løsningene våre kan vi jevne ut strømforbruket og håndtere varierende strømpriser og nettleie bedre, avsluttet Hernborg.
Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.
Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.
Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.
– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.
Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.
Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.
– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.
Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.
Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.
– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.
Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.
– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.
Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.
Foto: Norsk helsearkiv
– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.
Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.
– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.
I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.
Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.
– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.
I tett samarbeid med Boligprodusentene i Norge har Holte utviklet en komplett løsning som dekker hele søknadsprosessen. Holte ByggSøk er fremtidsrettet med tanke på digital samhandling, standardisering og utveksling av data. Dette muliggjør ytterligere forenklinger/automatiseringer og høsting av data fra informasjonsmodeller i årene fremover.
– Vårt mål er å tilby en komplett løsning slik at når søknaden sendes til kommunen inneholder den all informasjon som kommunen etterspør. Holte ByggSøk hjelper søker med å styre hele prosessen. Vi leverer et digitalt og dynamisk arbeidsverktøy, ikke kun en innsendingsplattform. Løsningen er derfor et godt administrasjonsverktøy fra første delsøknad og helt fram til ferdigattest er gitt, sier Frode Eek, produktdirektør i Holte.
– Gjennom Fellestjenester BYGG legger Direktoratet for byggkvalitet til rette for at kommersielle IT-leverandører kan tilby skreddersydde løsninger for ulike brukere av byggesøknader. Holte er en stor aktør og vi er glade for at Holte nå lanserer en god søknadsløsning. Det vil bli lettere å utarbeide komplette byggesøknader, noe som vil gi gevinster i form av kortere saksbehandlingstid, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet.
– Holte ByggSøk vil ikke bare kunne erstatte den eksisterende løsningen. Vi vil gå mye lengre i å digitalisere hele prosessen, samt bringe inn en mer reell samhandling mellom aktørene i et byggeprosjekt og mellom ansvarlig søker, privatpersoner og myndighetene, sier produktdirektør Frode Eek.
Holte legger stor vekt på å utnytte muligheten i Fellestjenester BYGG mest mulig for å gi søkerne støtte i å lage byggesøknader med god kvalitet. Hver gang naboer og foretak har gjennomført oppgaver i Altinn, blir søker varslet. Dette gir søker full kontroll over fremdriften i byggesøknadsprosjektet og muligheten til å spare mye tid.
– Holte er markedsledende innen leveranse av programvare til bedrifter i bygg og anleggssektoren i Norge. Vi er derfor en betydelig "influencer" og endringsagent i å implementere nyutviklede digitale standarder og arbeidsmåter som "Nye ByggSøk" medfører. Holte er i posisjon til å levere dette inn i systemene som entreprenører og byggmestere benytter hver dag. Dette gjør at løsningen genererer direkte merverdi for det konkrete byggeprosjektet, sier produktdirektør i Holte Frode Eek.
Holte vurderer også å legge ut en løsning for privatpersoner som ikke behøver å erklære ansvarsrett (mindre tiltak på egen eiendom).
– Vår hovedprioritet har hele tiden vært å lage den beste løsningen for proff-brukerne i søknadssegmentet. Etter at mange av disse har testet Holte ByggSøk, ønsker de også å kunne håndtere enklere søknadstyper på vegne av privatpersoner. Dette vil åpne for at også du og jeg som privatpersoner kan få tilgang til den samme enkle søknadsløsningen, sier Eek i en avsluttende kommentar.
– Det har potensiale til å bli en revolusjon, sier driftsingeniør i Moelven, Johan Berglund, om prosjektet som testes i disse dager.
Ved Moelvens største sagbruk, Moelven Valåsen AB i Karlskoga, har selskapet installert et titalls kameraer som filmer når maskinene kapper, sager og skjærer i tømmerstokken. Formålet er å redusere antall produksjonsstopp, og dermed spare energi og kutte kostnader.
Når det oppstår en feil som gjør at maskinene på sagbruket må stoppe, kan datasystemet som styrer kameraene hente ut en film som viser nøyaktig hva som skjer rett før det går galt. Det gjør det mulig for driftsoperatøren å analysere situasjonen for å unngå lignende produksjonsstopp. Ved hjelp av kunstig intelligens kan også systemet i fremtiden lære seg å kjenne igjen hva som skjer før problemet oppstår. Dermed kan operatøren varsles i tide og Moelven kan unngå et stopp i produksjonen.
– Dette kan bli et svært effektivt verktøy for selskapet. Vi trenger ikke fjerne mange produksjonsstopp før det utgjør store summer, og mye energi spart, sier Berglund.
Han forteller at konseptet er helt unikt.
– Leverandørene våre og forskningspartneren vår har aldri gjort dette før, og jeg kjenner ikke til noen som har lignende løsninger. Det er utrolig morsomt å være en del av et så banebrytende konsept, sier driftsingeniøren.
I likhet med kameraer kan også mikrofoner hjelpe Moelven til å forstå karakteristikkene ved tømmerstokkene bedre.
– Ved å installere mikrofoner i maskinene som bearbeider tømmeret, kan man høre hva slags lyder som skiller seg ut, og lære opp systemet til å lytte etter feil. Det er dog mer utfordrende å tolke akustikk enn å studere filmer, men vi har søkt midler til å forske mer på dette, sier Berglund.
Konseptet som nå testes på Moelven Valåsen i Sverige, er en videreutvikling av Moelvens pilotprosjekt «Det smarte digitale sagbruket». Formålet med prosjektet er å digitalisere sagbruket og gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig.
Ved hjelp av IoT, sensorer, Big data og nye analysemetoder har selskapet fått unik innsikt i hvordan morgendagens sagbruk kan se ut.
– Nå kan tømrere og blikkenslagere lage tilbud til kunden på fem minutter med vår nettbaserte tilbudskalkulator. Tjenesten har innebygd SMS og e-postvarsling til kunder og forenkler tilbudsprosessen for travle håndverkere, sier Trond Helge Kristiansen, gründer og daglig leder i selskapet.
– En tradisjonell kjøpsprosess starter med at kunden tar kontakt med en håndverker og ber om et tilbud. Allerede da kan kunden oppleve vanskeligheter med å få tak i leverandører, som ofte er trege til å svare både på telefon og epost, sier han.
Kristiansen forteller at neste trinn er avtale om befaring eller oversendelse av tegninger.
– Når håndverkeren har gjort befaringen blir det ofte tatt bilder og notater som brukes til å lage et tilbud. Det er stor forskjell på responstiden og hvor flinke håndverkeren er til å svare etter befaringen, og det kan gå uker før kunden mottar et tilbud. Vi har gjort tester for å kartlegge responstiden, og ser at tradisjonelle tilbud kan ta veldig lang tid. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å utvikle en løsning for å effektivisere salgsprosessen, sier han.
Han forteller at tjenesten vil tilrettelegge for mer effektiv kommunikasjon mellom kunden og håndverkeren.
– Løsningen gjør det lettere å gi riktig pris og samtidig holde en tett dialog med kunden. Vi har allerede hatt piloter for å teste hvordan løsningen fungerer. Erfaringene til nå er svært gode og tilbakemelding er klar på at dette er en løsning som forenkler hele kjøpsprosessen, både for forhandler, håndverker og kunden, sier han.
Selskapet lanserte tjenesten i begynnelsen av april og planlegger allerede nå flere funksjoner.
– Tjenesten er på mange måter som et prosjekteringsverktøy og CRM-system, og vi planlegger flere funksjoner og tilleggsmoduler. Vi planlegger blant annet en finansieringsløsning sammen med samarbeidspartnere på finansering. Modulen vil gjennomføre en automatisk kredittvurdering og kan tilby kunden et godt finanseringstilbud på stedet, sier han.
– Vi planlegger også moduler slik at håndverkeren kan laste opp relevante bilder fra befaringen. Den samme funksjonen blir også tilgjengelig for kunden slik at de kan laste opp plantegninger, sier han.
Kristiansen forteller at løsningen også kan håndtere avvik i prosjektene.
– Vi ser at forutsetningene ofte endrer seg i forhold til hva som er prosjektert. Håndverkeren kan oppdage råteskader på forbord og bakenforliggende deler av takkonstruksjonen når de demonterer de gamle takrennene. Om håndverker utbedrer skadene uten å avklare dette med kunden kan det oppstå diskusjon og krangel om faktura, sier han.
– For å unngå slike konflikter har vi utviklet en modul for avvikshåndtering som gjør at håndverkeren kan sende en avviksmelding direkte til kunden. For å gå videre må kunden godkjenne avviksmeldingen, og på denne måten blir kunden gjort oppmerksom på avviket før håndverkeren går videre. Tjenesten gir ryddigere prosjekter og mindre risiko for alle parter, avslutter Kristiansen.
Det er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland som forteller dette til fremtidens Byggenæring. Regjeringen har som kjent en målsetting om å fornye og forenkle, og dette er et eksempel på en suksess på den fronten, fremholder ministeren:
– Løsningen bygger på elektronisk tinglysing for profesjonelle brukere som Kartverket startet opp påsken for to år siden, kan hun fortelle.
– Kartverket foretar hvert år 1,5 millioner registreringer innen eiendom. Tidligere ble det levert 15-20 kasser post med tinglysingspapirer til Kartverket hver dag. Med den nye løsningen for kobling av dokumenter er elektronisk tinglysing forventet å øke fra 40 til 80 prosent. Et annet prosjekt er Fellestjenester BYGG. Dette er en digital løsning som skal sikre digital informasjonsflyt mellom alle parter i en byggesak, og i tillegg sjekker løsningen byggesøknader mot regelverk, og som videreformidler søknadene til riktig kommune. Dette er den viktige satsingen for å digitalisere byggesaksfeltet til publikum, kommunene og næringen, forteller Mæland.
Gjennom de digitale løsningene som regjeringen nå har lansert for banker og eiendomsmeglere, regner man med å spare det private markedet for formidable 2,8 milliarder kroner. Dette er et veldig godt eksempel på hva man kan få til når offentlig og privat sektor samarbeider om digitale løsninger, heter det i regjeringens egen presentasjon av saken.
Det nye i ordningen som nå er lansert, er at boligkjøper og -selger ikke lenger trenger å møte opp på kontraktsmøte. Selger får raskere oppgjør, og kjøper vil kunne slippe mellomfinansiering. Tinglysning, som tidligere kunne ta flere dager, vil etter dette kunne bli gjennomført på noen sekunder.
Fram til nå har banker og eiendomsmeglere måttet sende lånesøknader, kjøpskontrakter, finansieringsbevis, skjøtepapirer og pantedokumenter manuelt. Dette skyldes at systemene så langt ikke har kunnet snakke sammen. Men ved å bruke «Altinn» som møteplass, kan de samme aktørene kommunisere med hverandre digitalt – helt uavhengig av hvilket datasystem de selv måtte bruker for å gjøre jobben.
Dette er en tjeneste som i følge Mæland har vært etterspurt fra de profesjonelle partnerne i eiendomsmarkedet en god stund, og hun er derfor glad for å kunne konstatere at Kartverket, Altinn og de private har arbeidet sammen får å få på plass en raskere, tryggere og heldigital bolighandel. Med en digital samhandling mellom bank, eiendomsmegler og Kartverket via Altinn spares miljøet for hundretusener av postforsendelser med dokumenter til Kartverket. Til nå har det bare vært dokumenter for tinglysing som det har vært mulig å sende digitalt. En virkning av den nye ordningen er at man regner med at muligheten for å koble dokumenter vil øke tinglysinggraden med 40 til 80 prosent. Det legges med andre ord opp til en heldigital boligkjøpsprosess gjennom elektronisk tinglysing, heldigital utveksling av dokumenter og samtykkebasert lånesøknad. Det er forventet at dette altså vil spare samfunnet for milliarder av kroner hvert år, og er blitt mulig fordi offentlig sektor og det offentlige har funnet gode samarbeidsmuligheter.
SE BLADARKIV