Transaksjonen samler en gruppe bedrifter med ganske lik produktportefølje, bred kompetanse og solid geografisk tilstedeværelse som gir konsernet muligheten til å levere unike kundefordeler, samtidig som man sikrer posisjonen som Nordens ledende kunnskapssenter innen digitaliseringsløsninger basert på openBIM. Med sin markedsposisjon blir gruppen en enda mer interessant partner for både eksisterende og nye kunder såvel som programvareleverandører. Selskapene fortsetter å operere under sine eksisterende navn. Konsernets hovedkontor ligger i Helsinki.

Tidligere hovedeier i Graphisoft Norge, Halvor Sandbu, tiltrer stillingen som konsernsjef og kommenterer transaksjonen på følgende måte:

– Sammen skal vi være en sterkere aktør enn vi har vært individuelt. Sammenslåingen gir oss muligheten til å dra nytte av hverandres kompetanse og ressurser for å spisse våre leveranser og betjene kundene våre på en enda bedre måte i hvert marked. Samtidig kan vi realisere synergier og bli mer effektive. I Evolver har vi en aktiv og støttende hovedeier. Sammen fortsetter vi å utvikle selskapet i henhold til en felles plan. Jeg og mine kolleger gleder oss til å fortsette å hjelpe våre kunder å realisere de mange mulighetene som digitaliseringen av byggebransjen åpner for.

– Det är med stor tillfredsställelse vi gör den här affären. Digitaliseringen inom byggnadsindustrin har framtiden för sig och är viktig inte bara för bolagets kunder utan också ur ett samhällsperspektiv. Potentialen att effektivisera arbetsflöden och öka produktiviteten är enorm. Den marknadsposition vi nu får gör oss till en naturlig samarbetspartner för både kunder och mjukvarubolag och skapar goda förutsättningar för tillväxt. Vi ser fram emot att stötta ledningen på alla sätt vi kan i den resan,sier Erik Flodin, Partner ved Evolver Equity og det nye konsernets styreleder.

Bygningsinformasjonsmodellering – BIM – har i femten-tjue år vært et buzz-ord i byggenæringen. Mange bygninger har blitt reist med hjelp av digitale verktøy og byggetegninger, men mest i offentlig regi. buildingSMART Norge jobber aktivt for å gjøre åpen standard - basert digitalisering relevant for hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

— Vi har nå fokus på hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, altså ikke bare bygg men også infrastruktur, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig leder i buildingSMART Norge.

— Infrastruktur omfatter for eksempel veier, tunneler, broer, jernbane og kaianlegg. buildingSMART jobber internasjonalt med hvordan man bygger opp datamodeller, gjennom Industry Foundation Classes (IFC) - formatet. IFC 4 er gjeldende versjon. Store internasjonale prosjekter jobber nå med IFC versjon 5 for å få med infrastruktur i formatet. åpenBIM er altså ikke lenger bare for bygninger. I Norge jobber vi med å utvide og strukturere nettverket for å kunne fasilitere en samarbeidsarena som er relevant for alle bransjene og aktørene i bygge-, eiendoms- og anleggsnæringen.

Flere aktører for bedre modell

Byggenæringen har i lang tid hatt som strategisk mål å digitalisere hele næringen og tilhørende bransjer. Næringen er preget av at den er stor og fragmentert, og at mange små og mellomstore og noen store aktører fortsatt ikke har oppdaget fordelene med åpenBIM i arbeidet sitt.

— Store arkitekter, rådgivere og byggherrer er med på åpenBIM, noen er selvsagt mer aktive enn andre, men vi må klare å dra med resten hvis vi skal klare å heldigitalisere næringen, sier Skinnarland.

— Noen er mer aktive enn andre, og fortsatt har vi deler av næringene som ikke er med. Spesielt trenger vi eiendomsnæringen, inkludert eiendomseiere og forvaltere med på banen. Vi trenger flere entreprenører og produsenter av byggevarer. Alle må bli med og løse ting i fellesskap. Selv om vi har kommet langt med utvikling av standarder så er mange utfordringer fortsatt ikke løst, og disse kan man være med å påvirke både nasjonalt og internasjonalt.

Digital tvilling for smart bruk

Det er viktig for buildingSMART å få med de områdene som i dag ikke er med i åpenBIM. Ettersom det strategiske målet er å digitalisere hele bygge- og eiendomsnæringen så er det viktig å etablere produktene Digital byggeplass og Digital tvilling i alle prosjekter.

— Dette innebærer etablering av en digital byggeplass med en modell for å planlegge bygging, og en digital tvilling som du bruker når du bygger, og når du bruker ferdig bygg, sier Skinnarland.

— Hvis du da har informasjon om alt du har bygget og materialer du har bygget med, samt relasjoner mellom objekter så har du informasjon som kan legges til i digital tvilling underveis. Denne informasjonen kan videre brukes i forvaltning og vedlikehold av bygget. Har du en god modell med informasjon kan du bruke bygget smart, understreker Skinnarland.

Sirkulærøkonomi for bærekraftig miljø

For å oppnå et bærekraftig bygd miljø må forretningsmodeller og økonomiske modeller for bygge- og eiendomsnæringens aktører tilpasses en hverdag der gjenbruk er mer omfattende og produktene varer lenger eller kan oppgraderes.

— Vi har inngått et samarbeid med Circular Norway om å starte et Sirkulært bygg- og eiendomsnettverk, sier Anstein Skinnarland, tidligere Daglig Leder i buildingSMART Norge.

— Vi jobber sammen for å utvikle et bærekraftig byggemiljø med lite karbonavtrykk. Dette innebærer at vi i fremtiden i større grad går fra eiemodeller til delings- og leiemodeller, der utrangerte produkter hentes tilbake som råvarer, komponenter og moduler i nye produkter. Slik får gamle materialer nytt liv, men det forutsetter at de har kjent identitet og informasjon. Digitalisering er et viktig element for dette, og dermed for å skape større grad av sirkulærøkonomi i byggenæringen. buildingSMART og åpne standarder for bygningsinformasjonsmodellering er sentralt for å gjøre sirkulærøkonomi mulig i denne konteksten, avslutter Skinnarland.

IFS har kunngjort at Moelven Industrier tar i bruk IFS Applications i sitt Limtresegment. Kontraktens størrelse er på omlag 10,5 millioner kroner. Moelven er Nordens ledende tremekaniske konsern med 45 forskjellige produksjonsanlegg i Norge, Sverige og Danmark og over 3500 ansatte. Deres verdensledende ekspertise innen limtre kan blant annet ses i dragerne på Oslo Lufthavn, den olympiske arenaen Vikingskipet, og senest i verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, i Brumunddal.

– Limtreproduktene våre er godt kjent takket være store og profilerte prosjekter som Vikingskipet og Mjøstårnet. Slike prosjekter som går parallelt, med standardproduksjonen vår, krever mye internkontroll og koordinering. Dette skal vi nå løse med et nytt digitalt forretningssystem, som gjør at vi kan drive mer effektivt og med færre manuelle operasjoner. Råstoffet i limtrebjelkene er allerede bærekraftig, og med IFS kan vi nå ta ytterligere steg, blant annet for å redusere svinn, optimalisere transport og ha minst mulig energiforbruk, sier Even Rognan Lutnæs, IT Direktør i Moelven Industrier ASA.

Moelven tester nå IFS Applications i et forprosjekt som avsluttes til jul. Det vil gi organisasjonen tid til å planlegge, og skape en mal for den endelige implementeringen, med planlagt oppstart i fjerde kvartal 2020. Løsningen skal brukes av omlag 150 ansatte. Forretningssystemet skal i størst mulig grad legge til rette for automatisering av rutinearbeid og repetitive arbeidsoppgaver, og hjelpe brukerne til økt effektivitet. Løsningen vil således understøtte Moelvens fokus på bærekraft og i tillegg levere ytterligere synergieffekter ved å kunne integreres mot resten av organisasjonen, der trelast-divisjonene allerede benytter IFS Applications.

– Dette er godt eksempel på at innovasjon og bærekraft går hånd i hånd. Det er viktig å vise at industrien begynner å se digital prosjektstyring som et verktøy for å effektivisere i sine virksomheter. I dette samarbeidsprosjektet vil IFS gjøre eventuell utvikling av løsningen som er nødvendig for at Moelven oppnår resultatene de skal. Her tjener begge parter og klimaet på å skape bedre løsninger for fremtiden, sier Elni Kullmer, adm. Dir i IFS Norden.

Både Timber og Wood-divisjonen i Moelven har oppnådd store driftsfordeler med IFS Applications tidligere, og dette prosjektet vil legge til rette for at Moelven totalt sett vil ha en mer komplett løsning i konsernet, der det blir enklere å oppdatere systemet fremover og sikre økt innovasjon.

– Vi tenker at digitalisering er et verktøy for å effektivisere og øke industrialiseringsgraden i hele næringen, og at det er et klart lederansvar. Målet med prosjektet er å skape forståelse og eierskap til ytterligere digitalisering av norsk byggenæring, og vi må starte med topplederne, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

Hensikten med dagens møte var å utfordre og forankre åtte hypoteser som er en del av arbeidsgrunnlaget for prosjektet Veikart 2.0 som ledes av Jon Karlsen i BNL. Karlsen ledet også dagens møte.

Rundt 30 toppledere fra hele verdikjeden deltok på samlingen hvor blant annet Torger Reve, professor Emeritus fra BI, Arne Malones fra bygg21 og styreleder i Aker Øyvind Eriksen.

Reve pekte på hvordan nye tall for BAE-næringen bekrefter at de siste ti årene har vært all time high.

– Byggenæringen har klart seg utrolig godt i denne perioden. Næringen er høyest på sysselsetting og vekst i sysselsetting i denne perioden. I tillegg har omsetningen i BAE passert 1100 milliarder og verdiskapingen 380 mrd. I alle markeder bortsett fra anlegg er også stort sett driftsmarginen bra, sier Reve.

Den store utfordringen slik han ser det er produktiviteten.

– Den er ikke lav, men den vokser ikke, og han peker på at digitalisering er den store utviklingskraften.

Arne Malones som har vært rådgiver i bygg21 forteller at Bygg21 har blant annet vært opptatt av å peke på kostnadsutviklingen innen byggekostnader og produktivitetsutviklingen.

– I vår anbefaling til næringen er at man ser på denne utviklingen og tar den på alvor. Det finnes flere kostnadsbesparelser. Vi anbefaler blant annet også å øke bruken av BIM og lage en digital tvilling, og satse på digitale bestillinger, dokumentasjon og logistikk. Her tror vi det er store gevinster å hente.

Styreleder i Aker, Øyvind Eriksen delte deretter sine erfaringer fra arbeidet med digitalisering av Aker-konsernet.

– Det er realt lederskap og ikke teknisk forståelse som er nøkkelen til suksess, sier Eriksen.

Han hadde noen klare anbefalinger til topplederne blant annet å sette klare mål for verdiuttaket.

– Det høres åpenbart ut, men dette tar tid. Det er viktig å lage en forretningsmessig plan, som er topplederstyrt, som videre må forankres.

Eriksen mener at det er helt nødvendig å mobilisere hele verdikjeden i dette arbeidet.

Veien videre

Nå skal arbeidet videre deles mellom fire arbeidsgrupper frem til topplederne igjen møtes i mars. Hver av gruppene har fått en problemstilling de skal jobbe videre med, og de vil samle relevante deltagere til å jobbe videre med disse.

Jon Karlsen vil lede gruppen som skal rette seg mot topplederne i næringen. Den skal utarbeide en kampanje som skal sette digitalisering på agendaen.

Thomas-Oscar Andersen fra Standard Norge skal lede gruppen som skal se på trussel- og mulighetsbildet digitalisering vil gi for de ulike delene av verdikjeden. Byggenæringen er sammensatt og utfordringer og mulighetsbilde vil naturlig nok være forskjellig avhengig av hvor man er i verdikjeden. Det må fanges opp.

Jøns Sjøgren fra Byggevareprodusentene vil lede gruppen som skal kartlegge mulige felleskomponenter som kommer ut i næringen som helhet. Visjonen er å digitalisere sammen.

Thor Olaf Askjer fra Norsk Eiendom vil lede gruppen som skal se på hvordan bestillermakten skal utøves for å få drevet digitaliseringstiltak, samtidig som byggenæringen også tar ett eget ansvar for å ta ut potensialene vi har.

Prosjektleder Jon Karlsen er godt fornøyd med oppmøtet og engasjementet på dagens samling.

– Jeg opplever at det er et stort engasjement og iver etter å komme i gang. Det er jo nå jobben starter, og det er viktig for oss å få personer fra hele næringen til å delta i de forskjellige arbeidsgruppene. Det kom nyttige innspill og justeringer som vil bli tatt med i det videre arbeidet Alle er enige om at digitalisering er viktig del av løsningen, og her er det toppledere som må engasjerer seg, avslutter Karlsen.

Alle snakker om digitalisering for tiden, også i byggenæringen. Her skal det investeres. Men det må gjøres med omtanke, og det må komme med en forståelse for hva det innebærer av muligheter og endringer i måten vi tenker og gjør ting på – et digitalt skifte, hevder seniorrådgiver i multiBIM Lars Chr. Christensen.

– Skal vi få til digital integrasjon, må vi standardisere. I byggenæringen er vi ennå ikke kommet til denne erkjennelsen skikkelig og bredt, merkelig nok.

Christensen liker språklige bilder. Det kommer godt med når du også underviser studenter ved NTNU. Lars har 37-års fartstid med digitalisering i byggebransjen, og like lenge har han ventet på digitaliseringen i næringen – som en venn av ham, Einar Skjørten i Multiconsult, varslet allerede i 1983.

Nye takter på byggeplassen

Men nå skjer det noe. Så fort vi er ferdige med det Lars kaller «klatting», altså kun ta i bruk en app her og der, i stedet for å tenke integrering, flyt og optimalisert samarbeid mellom alle på byggeplassen, vil det gå for full musikk i Norges viktigste fastlandsnæring.

– Byggherren har sine klatter, rådgiverne, entreprenørene og leverandørene har sine egne. Kanskje snakker maks 10 til 15 prosent av disse appene og programvarene sammen. Programvaren må bygge på åpne standarder, og dele på data i mye større grad.

Hvis ikke det blir litt som å skryte av et dyrt stereoanlegg, mens musikken suger.

– ISO 19650 er en ny standard for informasjonsforvaltning i byggeprosessen. Den går nettopp utover dette steroanlegget en byggeplass kan være, og fokuserer på informasjon og kvalitet – eller musikken, om du vil.

Må presse frem nye løsninger

– Digitalisering skjer på flere nivåer. La oss si at du er elektriker. Du har gjerne en app med tilgang til ordre, en til oppslagsverk, en for å registrere avvik, en for timeregistering, en for digital kjørebok, en for bestilling, en for vernerunde, en for FDV dokumentasjon. Stopper vi på dette nivået, blir det bare «klatt-digitalisering». Du tar i bruk apper som i liten grad snakker sammen. Da blir det fragmentert og lite sammenhengende, og det gir opphav til mange feil.

– Med gode integrerte digitale løsninger kan også små og mellomstore elektrikerbedrifter snu seg fort rundt – og vinne kunder.

Prisgitt det svakeste ledd

Er strekket i næringen et problem? At noen kan mye om Building Information Modelling (BIM), for eksempel, mens andre ikke har begynt?

– Det er et strekk i byggenæringen. I fjor hadde jeg sånn cirka 30 deltakere på et lederkurs, og blant dem var det kun 7 av 30 som kjente til BIM. Det er altså et veldig tydelig skisma i næringen. Det snakkes om et digitalt klasseskille i BAE-næringen. Skille mellom de som ikke vet, og de som både vet og bruker er økende.

– Det svakeste leddet blir avgjørende. Et byggeprosjekt er en slags «engangsfabrikk». Du skal designe et produksjonssystem, som skal resultere i et byggverk. Hvis det i teamet er stor strekk i forståelsen for – og bruk av – digitale verktøy, blir det også et stort strekk i prosjektet. Gjennomføringen blir ikke optimal.

Små aktører kan gjøre det stort

– Samtidig er det slik at alle kan bli gode på dette. I Alta er det flere mindre lokale entreprenør, som er veldig langt fremme når det gjelder digitalisering. Bare å lage noen små «digitale sandkasser», hvor de ansatte kan lære maksimalt med minst mulig kost, kan gi dem unike konkurransefortrinn. Særlig er dette avgjørende i mindre områder, hvor strekket i digitaliseringsfeltet er enda større.

Hva tjener næringen på at aktørene digitaliserer virksomheten?

– Vi mangler digital summetone mellom alle appene, informasjon flyter ikke som vann i springen eller strøm i veggen. Digitalisering sees dessverre på som en konkurransefaktor og ikke hygienefaktor. Det er litt trist, fordi digitalisering handler om integrasjon – digitalisere sammen. God og rettidig informasjonen muliggjør bedre samhandling og beslutningsprosesser. Og godt samspill menneske, teknologi og prosess er det som virkelig skaper verdi for kunden – og penger i kassa.

– Den største fordelen med digitalisering er at rådgiverbransjen kan øke sin verdiskaping til kunde. For digitalisering handler om flere ting. Det ene er effektivisering av dagens prosesser. Ved hjelp av digitale verktøy kan vi gjøre ting både raskere og bedre. Digitalisering gir oss mulighet til å håndtere større kompleksitet, gir større transparens og mulighet til å se helheten. Dermed kan vil se forbedringsmuligheter og de kompliserte grensesnittene bedre, mener administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

RIF er en bransjeorganisasjon for rådgivende ingeniørbedrifter i Norge, stiftet i 1919 som Tekniske Konsulenters Forening. Foreningen har flere enn 200 medlemsbedrifter og er med det en interesseorganisasjon for flere enn 10.000 ansatte i næringen.

– Digitalisering handler om nye forretningsmuligheter. Både innen nye og bedre tjenester, produkter og nye kunder, men også med tanke på hvordan vi rådgivere selger dette. Vi kan med andre ord bistå eksisterende og nye kunder på andre områder enn det vi gjør i dag. Bruken av digitale verktøy bidrar dessuten positivt til større rekrutteringskraft for rådgiverbransjen – spesielt i kampen om de unge på arbeidsmarkedet.

Enklere med digitale tvillinger

– Digitalisering fremmer også integrerte byggeprosesser. Alle parter kan delta mer aktivt i utviklingen, oppføringen og driften av bygget eller anlegget. Dette er positivt for planleggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, byggherre og brukere eller driftsorganisasjon. Gjennom gode og felles digitale verktøy og modeller blir bygg og anlegg optimalisert gjennom god visualisering, oppfølging og kontroll, samt bruk av digitale modeller i driften av bygget eller anlegget. Et eksempel på dette er optimalisering av miljøriktige bygg, der vi må ha full kontroll på integrerte tekniske anlegg, materialbruk, logistikk i byggefasen og drift av bygget. Dette blir vesentlig enklere gjennom bruk av digitale tvillinger.

– Rådgiverbransjens produksjon har i hovedsak vært digitalisert helt siden 1990-tallet. Det som nå skjer er at prosjektering, utførelse og drift integreres med felles digital informasjonshåndtering hos øvrige aktører. Da får vi ut mer av gevinsten av digitaliseringsprosessen – som altså har foregått i mange år.

«Alt» kan digitaliseres, men alle må med

– Alle prosesser som ikke er digitale, kan digitaliseres. Om det gjøres, er avhengig av om det gir økt verdiskaping. I de aller fleste områder blir dette gjort. Derfor ser vi en oppblomstring av nye løsninger og metoder som BIM, parametrisk design, kunstig intelligens, sensorer, virtual reality (VR) og augmented reality (AR). Når det gjelder å endre forretningsmodeller, oppleves nok det som mer krevende, men blir like viktig når bransjens verdiskapingen øker, mener Skudal Hansteen.

– RIF- firmaene er på offensiven når det gjelder digitalisering. Gjennomsnittsalderen er lav og det er høy digital kompetanse blant de ansatte. Over to tredjedeler av de ansatte i våre medlemsbedrifter har mastergrad i tekniske fag, og dette betyr i praksis at de er svært gode til å tilegne seg kunnskap. Et eksempel på den tekniske utviklingen er bruken av parametrisk design hos rådgiverne – der vi gjennom programmering kan automatisere deler av modelleringen og lage enda mer avanserte byggverk, eller gjøre store endringer i modellene med liten innsats.

– Det er også gledelig å registrere at de aller fleste aktørene i det norske BAE- næringen er «på» når det gjelder digitalisering. Skal vi få til gevinster ved digitalisere, er det nemlig viktig at alle er med og at ting standardiseres.

Ser en modernisering i næringen

En myte om byggenæringen er at aktørene er konservative, og ikke alltid like flinke til å se muligheter i nye metoder eller teknologi. Hvilke konsekvenser får eventuelle sprik mellom rådgivere og de som mottar råd og konsulenthjelp?

– Da kan det lett bli dobbeltarbeid, ved at oppdragivere vil ha både digitale modeller og tradisjonelle tegninger. Heldigvis ser vi en bedring her. De fleste aktørene ser verdien av heldigitale prosesser. Det er imidlertid viktig med god dialog i en anskaffelsesfase, slik at partene får avstemt forventninger og reelt behov for digitale modeller i prosjektet.

Byggenæringen er blant de største og viktigste næringene i landet. Med det kommer også et ansvar for at næringen bidrar med sitt for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

– Byggenæringen er en vesentlig brikke for å nå mange av FNS bærekraftsmål. Det handler om måten vi bygger på, hvem som bygger, hvilke materialer som blir valgt, samt avfallshåndtering – for å nevne noe. Byggenæringen skal bidra til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor det satses på mer kollektivtransport og nærhet til tjenester, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening (BNL).

Må øke bevisstheten

BNL har i sitt politiske dokument «Grønt skifte» forpliktet seg og sine medlemmer til å bygge, vedlikeholde og drifte gode, sunne, hensiktsmessige og robuste bygg og anlegg i fremtiden. Prioriterte satsingsområder er å begrense global oppvarming i tråd med FNs og Norges målsetninger for klimagassreduksjoner, begrense og effektivisere ressursbruken, samt å begrense og forebygge de skadelige konsekvensene av klimaendringene.

– Vi må være bevisst når det gjelder valg av løsninger, om vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, og om gjenbruk av materialer. Ikke minst bidrar byggenæringen når det gjelder grunnleggende mål som rent vann - og luft gjennom å være en pådriver for å vedlikeholde vann og avløpsnettet, bygge fossilfritt og bygge klimasmart.

BNL jobber for at bygg og anlegg skal bli uavhengig av fossile energikilder, og også generere mindre transport. Utbygginger skal ta hensyn til infrastruktur og kollektivtrafikk, for å minimere miljøproblemene. Dette vil kreve konvertering til fornybar energiforsyning, energieffektivisering og fossilfri drift av bygge- og anleggsplasser, heter det i BNLs visjon.

Hvor langt på vei er byggenæringen kommet i det grønne skiftet?

– Byggenæringen er på god vei. Det er mange bedrifter som har dette høyt oppe på agendaen, og det blir stadig flere. Vi trenger bevisste bestillere som setter bærekraftskrav i dialog med næringen, slik at vi får mulighet til å omstille oss til – for eksempel – fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser.

Skal ikke sløse med ressursene

Som en paraplyorganisasjon for 15 bransjer med flere enn 4.000 medlemsbedrifter og 70.000 ansatte har BNL forpliktet seg til å bidra til mer bærekraftig og effektiv bruk av ressurser. Dette gjelder materialer og kjemikalier, energi, arealer og vann. Aktørene i næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”-samfunn til gjenbruks- og gjenvinningssamfunnet; også kalt sirkulærøkonomien.

– Vi skal legge til rette for at aktørene i næringen kan ha kontroll på bruken av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter i bygg, anlegg og eiendom. I tillegg skal avfallshåndteringen være tilrettelagt for gjenbruk og gjenvinning, heter det i «Grønt skifte»-dokumentet.

– Her har alle et ansvar – både vi som bygger, men også de som bestiller byggene, legger Sandnes til. BNL-sjefen mener byggherrer kan påvirke næringen med å stille fornuftige krav.

Må kreve digitalisering

Særlig på et område mener Sandnes at byggherrene kan drive gjennom en sunn og nødvending moderniseringsprosess i byggenæringen:

– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel som kan bidra til å forenkle, effektivisere og forbedre en rekke prosesser i næringen. Det betyr at ved å digitalisere næringen kan vi få mer igjen for de pengene vi investerer. Denne besparelsen kan være opp til 20 prosent. I for eksempel samferdselspolitikken er det derfor vesentlig at byggherrene setter tydelige digitaliseringskrav. Det kan tvinge gjennom mer effektive planprosesser, dersom de gjøres med "en digital penn". Det gir mer vei og jernbane for det som blir investert, sier Sandnes.

– Digitalisering vil også kunne gi mer fornøyde kunder, fordi vi lettere kan involveres i de ulike trinnene i en byggeprosess - fra plan til bygging og drift og vedlikehold av bygg.

– Digitale tvillinger kan anvendes for å levere nye digitale tjenester til innbyggere og bedrifter – som innen byggesak og byplanlegging. Bruken av digitale tvillinger vil skape økt involvering av brukere, og det skaper sterkt eierskap og stolthetsfølelse hos brukere og innbyggere. Slike menneskelige aspekter er like viktige som økonomi. Timingen er helt optimal nå for å øke den sterke digital-satsingen i BAE-næringen: Både myndigheter og næringen selv ønsker å bruke digitale verktøy for å bli mer effektive. Når kommune-Norge bruker BIM slik at saksbehandlingstiden blir bedre og mer effektiv, hjelper de entreprenører med å lykkes. Det igjen skaper fordeler for en kommune – BAE-næringen er tross alt den største lokale sysselsetteren, sier Tor Arne Bellika, prosjektleder for klyngeutvikling i Smart Construction Cluster i Alta i Finnmark.

Smart Construction er en regional næringsklynge som arbeider for å stimulere tillitsbasert samhandling mellom IT-bransjen og BAE-næringen.

– Økt innovasjon og digitalisering av BAE-næringen er avhengig av mer samhandling. Det må skapes løsninger som er relevante og gode, i samarbeid med konkurrenter og med andre næringer – det statlige og det private, små og store foretak – i tillegg til utdanningsinstitusjoner, sier han.

Altas digitale by-tvillinger: Brukes i et reelt boligutviklingsprosjekt

Alta kommune har nå skapt en digital-by-tvilling, som omfatter flere ulike digitale bygg-tvillinger. En av tvillingene er knyttet til boligutviklings-prosjektet Prestegårdsbakken. Medlemmer i Smart Construction Cluster har hjulpet Alta kommune og utbygger med å realisere den digitale tvillingen til Prestegårdsbakken i verktøyet CityPlanner.

– Når bygget har fått byggetillatelse planlegger utbygger å tilby interesserte leilighetskjøpere tilgang til den digitale tvillingen for å selv være med på å utforme boligene. Løsningen skal ta i bruk AR- og VR som kan vise hvordan resultatet blir. Dette tilrettelegges av IT-firmaet SerIT ElTele i Alta og det finske IT firmaet GBuilder, sier Bellika.

BIMen vil være mulig å logge seg inn på, og vil vise nyttig informasjon om hvordan sola faller til eksakte klokkeslett, hvordan omkringliggende miljøer ser ut, og hvordan byggene og leilighetene innvendig vil se ut.

– Digitale tvillinger vil kunne gi reduserte kostnader, rett og slett fordi all planlegging og samhandling blir mer effektiv og mindre plundrete byråkratisk. Se og prøv virtuelt i 3D i stedet for 150 sider med sakspapirer som må leses og som selv da ikke kan formidle når sola forsvinner på terrassen, sier han.

I fremtiden vil en boligeier som ønsker å bygge et tilbygg kunne bruke en by-tvilling for å få tilgang til standardiserte alternativer.

– Etter å ha logget inn i den digitale by-tvillingen, kan man skrive inn aktuelle høyder og mål, og så vil saksbehandlerne umiddelbart kunne se hvordan bygget ser ut i omgivelsene og hvordan bygget vil bli. Det gir rask og effektiv byggetillatelse. Tiden for fysiske befaringer og lange saksbehandlingsprosesser er snart over i Norge, sier Bellika.

Med tanke på samhandlingen mellom en kommersiell aktør og en forbruker, så vil den også bedres betraktelig med BIM, forteller Tor-Arne Bellika. I fremtiden vil en kjøper kunne «digitalt gå inn i» sitt fremtidige hjem og velge utstyr, materialer, farger og rominndeling – men også plassering av stikkontakter og lyspunkter: Alt før bygget fysisk er påbegynt.

– I dag er det ofte slik at kommunikasjon mellom kjøper og selger er så dårlig at halvparten av leveransene er feil. Kjøper og utbygger misforstår hverandre, noe som medfører en rekke fordyrende ombygginger og endringer. Det gir misfornøyde kjøpere og dårlig omdømme for entreprenøren, sier Tor Arne Bellika.

Norske kommuner og BAE-næringen kan øke lønnsomhet og produktivitet

Tor Arne Bellika sier byggenæringen har et problem med produktivitet og lønnsomhet. Selv de største entreprenørene sliter med å tjene penger.

– Risiko for forsinkelser, overskridelser og manglende kvalitet i prosjektene er for stor. Bygg21-arbeidet viser at det vil være mulig å bygge 20 prosent billigere og samtidig få mye mer behovstilpassede bygg til norske kommuner, sier han.

Det er mulig å redusere risikoen i bygge-prosjekter ved å innføre mer standardiserte prosesser gjennom BIM– og alt må starte helt i begynnelsen av en innkjøpsprosess, forklarer Tor Arne Bellika.

– BAE-næringen og kommuner kan ved hjelp av BIM kunne simulere og visualisere seg frem til et bygg brukere og eiere er stolte av og som er billig å bruke gjennom hele levetiden, sier han.

Norske kommuner kan spare enorme summer hvert eneste år

Totale årlige investeringer til norske kommuner er på 63 milliarder kroner, ifølge tall fra SSB. Derfor gir 20 prosent billigere bygg et potensial for besparelser (i investeringsbudsjettene alene) på opptil 12 milliarder kroner i året, forteller Tor Arne Bellika.

– Digitale tvillinger gjør det mulig å skape mer brukertilpassende bygg og god kommunal infrastruktur. Et bygg som er tilpasset brukerne reduserer kostnadene for tjenesteproduksjonen i slik som skoler og helsebygg. Rundt 95 prosent av livsløpskostnadene til helsebygg er drifts- og personalkostnader. Nettopp derfor bør kommuner og BAE-næringen jobbe sammen for å hente ut mer av dette gevinstpotensialet, sier Bellika.

Pål-Aksel Sletteng, senior løsningsrådgiver hos NTI AS er skikkelig entusiastisk når han snakker med Fremtidens Byggenæring om Bluebeam Revu, som er programvaren han sikter til. Dette er den enkleste måten å komme i gang med praktisk digitalisering innenfor byggebransjen på, og du trenger overhode ikke spesialkompetanse for å få det til, understreker han.

Enkelt

Det er vel likevel kostnader forbundet med en slik løsning?

– Ja, men det er forbausende rimelig. Faktisk kommer du i gang for 3-4 tusenlapper, og trenger mindre enn en tusenlapp i året for å ha tilgang til dette fantastiske verktøyet. Her kan du altså gjøre alt du gjør i dag, bare at du gjør det digitalt. Ikke så merkelig kanskje, at det allerede er ganske utbredt i byggebransjen, og også innenfor industrien. Det vil nok komme i andre sektorer også.

Hvordan kan man designe med dette verktøyet?

– Det er ikke et designverktøy, det er et arbeidsverktøy for dem som skal bruke 2D og 3D PDF-er og planlegge og drifte arbeidet på en byggeplass for eksempel.

Kan du gi et konkret eksempel på hvordan verktøyet fungerer i praksis?

– Ja, la oss ta noe så enkelt som å bestemme hvor mange kraner du vil trenge på byggeplassen. Med dette verktøyet kan du enkelt putte inn en virtuell kran, og teste ut konkret hvor langt den vil rekke. Så kan du putte på flere kraner, slik at du er helt dekket på den konkrete byggeplassen, og du slipper å måle og styre for å avgjøre det. Det samme kan du gjøre med brakkerigger, containere og hva du nå ellers har behov for på den konkrete plassen.

Skylagring

– Men ikke bare det, fortsetter Sletteng med ubøyelig entusiasme. Du har tilgang til Bluebeam Revu skylagring, og her kan du lagre uendelige mengder data: bilder, tekster, tegninger, hva du enn måtte ønske. Og det blir stadig bedre, bedyrer han. Du kan nemlig la kolleger eller samarbeidspartnere bruke gratisversjonen av Bluebeam Revu og gjøre endringer i de tegningene eller illustrasjonene du har lagret der. Dermed får du en sømløs og utrolig spennende løsning som har hjulpet veldig mange i gang med digitalisering, slår han fast.

Bluebeam Revu byr på verktøy for PDF-oppretting, redigering og markering samt samarbeidsteknologi for arbeidsflyt, og det fremholdes at effektiviteten vil bli mye større på grunn av hyppig bruk av markeringsdata under hele prosjektets livssyklus.

Hvilke bransjer passer dette produktet for?

– Jeg vil si nesten alle bransjer. Men om vi ser på byggebransjen, vil for eksempel en entreprenør som jobber mye med 2D-underlag kunne bruke Revu i forbindelse med beregning av mengder og materialbruk. Derfor brukes programvaren mye innenfor anbudsberegning, kalkyler, riggeplanlegging og til å gjøre markeringer i forbindelse med gjennomgang av design. Men i tillegg fungerer programmet også veldig godt som kontorstøtteverktøy for alle som oppretter og håndterer PDF-er, forklarer han.

Brukervennlig

Hva er det som gjør dette programmet så enkelt å bruke?

– Tja, hva skal jeg si? Brukergrensesnittet kanskje, altså måten dette viser seg på skjermen din. Det er veldig enkelt å sette seg inn i, fordi det fungerer intuitivt. Du kommer kjapt i gang med å konvertere alle typer Microsoft Office-filer og CAD-tegninger til 2D eller 3D PDF-dokumenter. Samarbeide, markering og organisering er gjort så enkelt at det er en fryd, og rundt 700 nye lisenser solgt hvert år, sier vel sitt om hvordan det har slått an i markedet. Her kan man snakke om virkelig store skritt inn i digitaliseringen uten all verdens form for forkunnskaper, slår han fast.

Betyr dette at i grunnen alle som arbeider med et byggeprosjekt vil kunne ha nytte av dette?

– Ja, dette er virkelig en løsning til alle dem – og det er mange – som foreløpig ikke er blitt fullt ut digitale, men som fortsatt sitter og pusler med tegninger og løse blader på pulten. Ved å ta i bruk Bluebeam Revu er man plutselig mer digital, og kan arbeide på denne måten fra dag en. Det er klart at det er litt å sette seg inn i når det gjelder bruken, slik det alltid er i forbindelse med dataløsninger av forskjellige slag, men her snakker vi om et system som er så enkelt at man vil lure på hvorfor det ikke er blitt tatt i bruk før.

Så enkelt at selv sjefene vil forstå det?

– Hehe, ja, det kan du godt si. Men samtidig er det så utrolig mange muligheter, med programvaren at dersom du lærer deg å utnytte de mulighetene som finnes, vil du bli skikkelig forbauset over hvor mye du kan få ut av det i form av effektivitet, bedre oversikt og ikke minst en enklere arbeidshverdag, understreker Sletteng.

Nathalie Labonnote er seniorforsker hos SINTEF, og hennes spesialområder er arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. Hun er opptatt av at digitalisering bør tas mer i bruk av flere, men innser likevel at mange synes det er vanskelig å møte de digitale utfordringene som nå står i kø.

Bruk av data

Hva er det som gjør at selskaper og mennesker i byggebransjen er såpass tilbakeholdne med å digitalisere?

– De aller fleste innenfor bransjen bruker jo forskjellige digitale hjelpemidler og systemer i dag. Det er ikke det som er problemet. Men bransjen er veldig fragmentert. Det betyr at man blir sittende litt hver på sin tue med alle sine date, når mye kunne vært vunnet både for bransjen og for den enkelte bedrift dersom man hadde vært mer i stand til å dele de tilgjengelige dataene.

Betyr det at du mener at mange i byggebransjen kunne hatt mye å tjene på et digitalt samarbeide?

– Ja, og jeg tror at det kommer ganske snart. Det er bare snakk om bedre tilpasninger. Data finnes nemlig i dag mange steder, men det er bare ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Dersom man kunne få på plass et digitalt samarbeide, slik at bransjen kunne fått en økt tilgang til hverandres data og dermed gjort bruk av dem på en mye bedre måte enn i dag, ville alle tjent på det.

Effektivisering

Hvordan ville man tjent på det tror du?

– Det er liten tvil om at en økt bruk av digitale hjelpemidler ville ha effektivisert bransjen betydelig. Når man får på plass større og bedre dataløsninger, bedres effektiviteten også. Men det er altså et faktum at mange er tvilende, og til og med skeptiske til en slik tanke, sier Labonnote.

Men hvis alle hadde kunnet tjene på mer digitalisering, virker det rart at det skjer i så liten grad?

– Det jeg har sett, er at mange faktisk er redde for å sette i gang. Man innser kanskje at dette er veien å gå, men de vet ikke hva de skal gjøre, eller for den saks skyld hvordan de skal gjøre det. Verden er ikke slik at man er klar til å skifte forretningsmodell i morgen. Derfor tror jeg folk kommer til å prøve seg litt fram, forsøke noen nye måter å gjøre ting på, og kanskje noen nye produkter. Dersom det går bra, er grunnlaget lagt for mer radikale grep, slik som å endre forretningsmodell.

Hva kan en slik endring gå ut på?

– Dette vil jo være forskjellig fra bedrift til bedrift, men det kan for eksempel være at man går fra å levere produkter til å gå over til tjenesteproduksjon, forklarer hun. Plattformbaserteforretningsmodeller er også et spennende skifte fra tradisjonelle kanaler: Amazon, Airbnb og Facebook har forstått det lenge siden. Det blir spennende å se når byggebransjen kommer til å bryte med de tradisjonelle virksomhetene, påpeker hun.

Må komme

Men så lenge «alle» sitter på gjerdet, skjer det jo ingen ting heller?

– Nei, det er riktig. Svært mange er som sagt veldig skeptiske, og vet ikke helt hvordan de skal gripe saken an. Likevel tror jeg stadig fler innser at noe må skje, og det er nok flere som begynner å føle at toget er i ferd med å gå. Men så var det dette med hva de skal gripe fatt i da.

Tror du ikke det virker ganske radikalt for mange å skulle skifte forretningsmodell? Er det virkelig nødvendig?

– For å ta det siste først: Ja, jeg tror det vil være nødvendig for en del om de skal ha noe håp om å være like aktuelle i bransjen om noen år som de er i dag. Men jeg tror det er riktig at mange opplever det som veldig radikale endringer, og det er helt sikkert mange som ikke har tenkt tanken helt ut heller. Å endre forretningsmodell er ikke noe man gjør over natten, det vet jo de fleste. Samtidig er mitt råd til dem som lurer, at de kommer i gang med å forsøke seg litt fram. For utviklingen går svært raskt om dagen, og det vil ikke være lenge før man vil få føle konkurransen fra dem som allerede har grepet sjansen, og utnytter digitale løsninger til fulle. Byggebransjen har ennå tid, og de har ressurser til å kunne lykkes. Til og med data i massevis. Det som gjenstår, er å gripe de mulighetene som nå byr seg for å legge grunnlaget for en positiv fremtid, understreker Labonnote.