Siva Morrow Eyde Energipark står bak Batterifabrikk 1 som bygges på Eyde energipark i Arendal, og Veidekke er totalentreprenør. Prosjektet er et stålbygg med ca 30.000 m² BTA.

Ramirent er utleieleverandør under byggeprosessen, og leverer alt av maskiner, modulrigg og lifter. De har en park med lifter stående som alle de ulike aktørene kan leie. Den digitale løsningen kalles RamiShare og er et viktig bidrag for å nå bærekraftsmålene til de ulike selskapene.

– I stedet for at elektrikere, ventilatører, malere, betongarbeidere og de utenlandske leverandørene bestiller hver sin lift, kan de bestille kun for de dagene de har behov for den. Da blir det bedre utnyttelse av maskinene på byggeplass, bedre plass i bygget, færre transporter og aktørene betaler kun for de dagene de bruker liften, sier selger i Ramirent, Jens Kristian Jensen.

Forenkler hverdagen

Anleggsleder i Veidekke, Frode Førland, sier Veidekke hele veien blir utfordret på de offentlige kravene til miljø og bærekraft. Ramirents delingsløsning passer godt inn i totalentreprenørens behov.

– RamiShare forenkler hverdagen i stor grad for oss. Det er mindre administrasjon, enklere logistikk og jeg tror at totalbehovet for maskiner inn på byggeplassen vil gå ned. Vi får en mer effektiv utnyttelse av maskinene og utstyret, og må ikke transportere maskiner frem og tilbake når vi ikke har behov for dem, sier han.

– Det er jo også en besparelse når alt går mer sømløst.

En digital nyvinning

– Veidekke er en viktig kunde for Ramirent. Det er positivt at hoved- og underentreprenør ønsker at vi leverer en maskindeling med utstyr for de ulike aktørene slik at vi kan bidra med å gjøre bransjen grønnere, sier Ramirents Kristian Kristoffersen, nasjonal Leder KAM Norge og Salgssjef Region Sør.

– Behovet for transport blir minimert, vi har færre lifter totalt og det blir det en vinn-vinn-situasjon ved at aktørene kun betaler når de bruker utstyret.

Kristoffersen forteller at RamiShare fortsatt er i tidlig fase, men at etterspørselen har tatt av etter at flere prosjekt har prøvd løsningen.

– For meg er dette fremtiden, og jeg er veldig glad for at det er Ramirent som ligger godt an med denne digitale nyvinningen. Vi ser for oss at på større byggeprosjekter vil dette være et av svarene for å nå bærekraftsmålene som er i dag, og som kommer i årene fremover, sier han.

– Når vi nå virkelig går hardt ut og viser at vi satser på digitalisering og innovasjon ved å etablere et eget team og struktur på det vi gjør, handler det mye om å legge et grunnlag for virkelig å ta i bruk kunstig intelligens tilpasset vår måte å jobbe på. Når vi nå har fått på plass selve fundamentet er vi tydelige på at kundene, eksempelvis i byggebransjen, skal tilbys en «en one stop-shop» når de kontakter oss slik at de til enhver tid vil få den beste kompetansen innenfor området globalt sett. Denne satsingen gir også et betydelig løft for våre ansatte med tanke på å etablere en digital kultur og felleskap for å vokse og utvikle våre egenskaper innen digitalisering og innovasjon, sier Bjørn Tore Landsem, direktør for marked Bygg i Rambøll Norge.

Skal følge kundene i markedet

Han mener at satsingen vil være en klar differensiator og styrke for Rambøll, og viser til fordelen av å kunne følge kundene i et globalt marked, eksempelvis innenfor industri og energiområdet.

–Det å følge kundene der de ønsker å være sømløst, og samtidig ha en kapabilitet til å utvikle produktet vårt i samspill med kundene, blir essensielt fremover. Vi har nå verktøyene, den riktige prosessflyten, systemene og menneskene på plass. Sammen med det globale fotavtrykket og det systematiske digitaliserte oppsettet vårt er vi godt rustet til å ta med oss den digitale utviklingen ut til kundene, sier Bjørn Tore Landsem.

Stor etterspørsel

Patrick Mahieu vil lede Rambølls nyopprettede Digitaliserings og innovasjonsteam. Han kommer fra stillingen som seksjonsleder og har vært sterkt delaktig i utvikling innen digitalisering og automasjon i Bygg Norge.

–Det ligger et enormt potensial og etterspørsel i markedet, blant annet etter Computational Design-kompetanse, som vi kan utnytte ved å profesjonalisere vårt satsingsområde, og skape et sterkt faglig miljø både lokalt og globalt.

Mahieu forteller at satsingen gir bedre informasjonsflyt i virksomheten ved at folk vet hvor denne type henvendelser skal rettes. Han peker også på kundenes etterspørsel etter digitale og innovative løsninger.

–Vi ser at det er mange kunder som er opptatt av å få med seg fremoverlente partnere når det gjelder digitalisering og innovative løsninger. Mange av dem er selv opptatt av å være forbilder når det gjelder digitalisering, og ved å organisere oss på denne måten, kan vi i større grad posisjonere oss for å bli med på slike forbildeprosjekter, forteller Mahieu.

Det nyoppstartede teamet er planlagt å vokse ut over året.

–Denne kompetansen etterspørres, så vi vil se etter nye hoder med riktig kompetanse innen Computational Design som skal være med å bidra til at vi kan levere de riktige løsningene for våre kunder, både her i landet og ellers rundt i verden, avslutter Patrick Mahieu.

Digitaliseringen av byggebransjen skyter fart. Dette faktum, så vel som den nye hverdagen hvor fjernarbeid er blitt som standard å regne, har resultert i økt interesse for Tribias skytjenester som støtte for å sikre digitaliserte, datadrevne arbeidsprosesser. Sett fra Tribias ståsted er NCC blant byggebransjens fremste drivere å regne når det kommer til denne utviklingen.

– Avtalen dekker de neste 3 årene og inkluderer også utvikling av ytterligere standardfunksjonalitet i IX BIM Data, som hele bransjen vil ha glede av i fremtiden. Vi er selvfølgelig ekstremt glade og stolte over at NCC gir oss denne økte tilliten, sier Steinar Svinø, administrerende direktør, Tribia.

– Tribias ambisjon om å levere en BIM-data drevet samhandlingsløsning der prosjekter samler inn, kvalitetssikrer og videreformidler bygningsinformasjon i form av «data» i en sammenhengende og teknisk integrert prosess gjør at vi er godt posisjonert for å kunne hjelpe til med det vi nå ser er NCCs ambisjoner i årene som kommer, avslutter Svinø.

Med over 120 påmeldte ble buildingSMART Norge konferansen som fant sted i går, en stor suksess med et bredt spekter av både deltakere og foredragsholdere fra hele byggenæringen som delte sin kunnskap og erfaring rundt tema: Åpne standarder - et krav for effektivisering og digitalisering i byggebransjen.

– Vi er veldig fornøyde med engasjementet vi fikk ved gårsdagens buildingSMART Norge konferanse, sier Alexander Brage Hansen, administrerende direktør i buildingSMART Norge.

– Det var inspirerende å se så mange entusiastiske og engasjerte mennesker samlet for en konferanse på et relativt høyt teknisk nivå, fortsetter han.

Konferansen inkluderte en rekke spennende foredrag fra blant annet Statsbygg, Multiconsult, Kartverket, PDT Norge, Trøndelag fylkeskommune og Byggevareindustrien, samt oppdateringer og foredrag fra flere av “romledere” i buildingSMART Norges nettverk.

– Dette var en konferanse av medlemmene våre, for medlemmene våre, fortsetter Hansen.

– Vi ønsket å arrangere noe som turte å gå litt mer teknisk i dybden, noe jeg tror vi fikk til med stor suksess i går, avslutter han.

buildingSMART Norge konferansen vil bli avholdt igjen neste år, og administrasjonen ser allerede frem til å skape en like engasjerende og vellykket arrangement.

Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.

Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.

Oppbygging av «maskinrommet»

Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.

Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.

Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.

– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.

Parametrisk design – viktig designmetode i planfase

Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.

Mikroklimaanalyser sikrer godt byliv

Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.

– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.

Cobuilder etablerte for 5 år siden datterselskaper i Frankrike og i England. Nå satser det norske programvareselskapet videre med et eget Europakontor i Brussel og ansettelse av Enzo Blonk. Han har inngående kunnskap innen datastandardisering og produktidentifikasjon fra ulike stillinger i den globale organisasjonen GS1, som utvikler og vedlikeholder standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt, blant annet GTIN.

Enzo Blonk. Foto: Cobuilder

– Vi er svært fornøyde med å få Enzo med på laget. Hans ekspertise innen dataflyt og standardisering av data gjør at vi kan følge tettere med på og bidra aktivt i arbeidet med regulering av krav til produkt- og miljødata på europeisk nivå. Det skjer veldig mye i EU de neste årene som byggebransjen både i Norge og resten av Europa må være forberedt på å implementere, blant annet når det gjelder revisjon av byggevareforordningen og innføringen av digitale produktpass, sier Lars Chr. Fredenlund, administrerende direktør i Cobuilder.

Blonk vil ha arbeidssted i Brussel, men ha hele det europeiske markedet som fokusområde. Han er veldig glad for å bli en del av teamet til det norske programvareselskapet, som gjennom sine digitale løsninger ønsker å bidra til å fjerne unødvendige informasjonssiloer og forenkle samhandlingen mellom aktørene i bygge- og anleggsnæringen.

– Standardisering av data og sømløs informasjonsflyt er selve nøkkelen til økt effektivitet og bærekraft i bygge- og anleggsnæringen. Cobuilder er godt posisjonert for å spille en viktig rolle i å endre hvordan bransjen fungerer, skape bedre løsninger for hele verdikjeden, og bidra til å redusere industriens karbonavtrykk. Jeg gleder meg til å kunne bidra i dette arbeidet, sier Enzo Blonk.

– For å lykkes i digitaliseringen av bransjen er vi avhengig av også å få med de mindre bedriftene. Håndverkeren kan da få en enklere hverdag, mer presise innkjøp og bedre kostnadskontroll, sier Nils Arne Honningsvåg, leder for digitalisering i Maxbo Proff.
– En stor del av byggebransjen er bedrifter med under fem ansatte. Mange av disse har kommet relativt kort med digitalisering. De opplever blant annet en manglende sammenheng mellom kalkyleprogrammer og netthandelsløsninger. Det skal vi nå jobbe for å løse, sier Honningsvåg.

Konkurransefordeler

Store besparelser

– Da jeg kom til Sintef og byggsektoren i Norge i 2012, slo det meg i hvor liten grad næringen var digitalisert. Det er veldig lite bruk av digitale verktøy, hjelpemidler jeg var vant til fra min bakgrunn i Frankrike, sier seniorforsker Nathalie Labonnote ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos Sintef i Trondheim.

Labonnote har mastergrad i space engineering og doktorgrad i konstruksjonsteknikk. Forskeren har hele tiden jobbet med digitalisering av byggenæringen, fra parametrisk design til digitale verktøy for å gjøre beregninger. Hun arbeider også med digitalisering i forbindelse med drift og vedlikehold – for å kunne optimalisere dem.

– Byggenæringen er veldig konservativ, og den har vært lite innovativ. Det er ganske ikke slik i samme grad i dag, men slik har det vært lenge. Lager du en kurve for produktivitet i de ulike næringene rundt om i verden, er byggenæringen unik i den forstand at den ikke er særlig mer produktiv i dag enn hva den var på syttitallet.

Må ha en digital hukommelse

Det viktigste med digitalisering er kunnskapen om det som er gjort før, mener Labonnote. Den kunnskapen forsvinner, dersom den ikke er lagret skikkelig.

Foto: SINTEF

– Det er masse kunnskap og erfaring i prosjekter som er gjort før. Hvis dette ikke er lagret noe sted, blir det vanskeligere å lære av det som ble gjort før – enten det ble gjort feil eller riktig. Du kan spare mye tid og penger, bare på en slik hukommelse.

– På Sintef ser vi at aktørene i byggenæringen sliter med å «ta det første skrittet», men at det raskt skjer en mentalitetsendring så fort «de er kommet inn i det». Vi savner flere som tar slike første skritt. De små aktørene har ikke ressurser, mens de store er så vanskelig å styre i en ny retning at det tar mye lenger tid enn hva det kanskje burde gjøre. Det blir ofte så mange ledd som skal godkjenne innovasjoner at de store ikke får brukt nyvinninger i tilstrekkelig grad som et fortrinn. Byggenæringen er litt spesiell i den forstand at den er veldig fragmentert. Og en stor del av den består av aktører med færre enn ti ansatte. Det er altså mange små, og noen veldig store, men få tør dra utviklingen videre med overlegg og selvtillit.

Venter du deg en mentalitetsendring i næringen?

– Ja, jeg ser at endringeviljen er der. Men det er flere nivåer på digitalisering. Det første trinnet er altså å samle data, og legge om fra en analog til en digital hukommelse. Neste nivå er å gjøre nye ting, for eksempel utvikle nye tjenester eller produkter, ved hjelp av digitale verktøy. Klassikeren er å ikke lenger tenke produkt, men tjeneste. I forbindelse med offentlige bygg forholder de seg til Breeam-standarden. Men digitalisering handler om mye mer enn 3D-modellering. Siste trinn i en digitaliseringsprosess er mer kompleks, og det krever større investeringer: Det dreier seg om å endre hele forretningsmodellen.

– Tesla kunne ikke bil

En god vei fremover vil være å få aktører i næringen – og aktører fra andre næringer også – til å samarbeide. I det perspektivet er statlige organsisasjoner som Forskningsrådet viktig, fordi de kan bidra til store innovasjonsprosjekter, som i sin tur gir nye tverrfaglige samarbeid og nye verdikjeder, mener Labonnote.

– Siste trinn handler om å gjøre ting på nye måter, eller gjøre nye ting – men også sammen med nye aktører – med annen kunnskap og erfaring. Vi må altså få aktører i byggenæringen til å samarbeid med partnere fra andre næringer og sektorer.

– Ta et forsikringsselskap. De vil ha behov for å vite mest mulig om bygg og byggeprosesser, og de har data om akkurat det som gikk feil – noe byggenæringen kan lære av. Et samarbeid der vil kunne gi ny innsikt, og kanskje resultere i nye måter å tenke på eller gjøre ting. Både finans- og teknologisektoren bør være svært interessant for byggenæringen.

– Se på Tesla. De kunne fint lite om bilproduksjon i starten. Men de tok med seg annen kunnskap, og gjorde om på hele bilindustrien. Det er flere potensielle "Tesla"-disruptors til byggnæringen per i dag. Byggnæringen må gjøre noe nå, ellers kan det bli for sent.

Kronikk av Hans Kristian Grani, CEO/ Daglig leder Areo AS.

Digitalisering og bærekraft er to store drivere i bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Mens helhetlig bærekraft er det overordnede målet er digitalisering og den prosessendring det muliggjør det viktigste virkemidlet.

Fokus på utvikling i bransjen har i stor grad vært knyttet til økonomi, og da mer på innsparinger og effektivisering enn på økt verdiskapning. Tross dette er vi kjent som “bransjen uten produktivitetsforbedringer”.

Et annet stempel vi har fått er “40% bransjen”. Dette basert på vår andel ressurser konsumert og avfall og utslipp generert. Det grønne skiftet har imidlertid nådd oss og vi ser en klar trend der byggeplassen skal være utslippsfri og klimasnål. I brukssfasen skal bygg konservere, redusere og gjenbruke ressurser på en effektiv måte.

Foto: Areo

Norge har vært flink til er det å løfte frem bærekraftige forbildeprosjekter. Vi har Powerhouse-samarbeidet med bygg som produserer mer energi enn det de vil forbruke over sin levetid - byggeprosess og materialproduksjon inkludert. Og vi har offentlige byggherrer med visjoner om digitale tvillinger som skal gi store rasjonaliseringsgevinster i hele livsløpet - med størst effekt i byggets bruksfase. Vi er i en fase der grønt ikke bare er godt for miljøet men godt for økonomien. Arbeidstakere ønsker å jobbe i grønne profilbygg og investorer ønsker å finansiere miljøbygg. Dette gir eier og leier umiddelbare økonomiske incitament.

Neste steg i den bærekraftige utviklingen må være todelt. For det første må grønne arealer bli generelt tilgjengelig i bransjen slik at ikke bare et hundretalls miljøsertifiserte bygg i Oslo sentrum blir “bærekraftige”. For at det skal monne trenger vi et bredt og generelt bransjeløft som gir uttelling i de eksisterende byggene og i distriktene. For det andre må vi ta inn den sosiale delen av bærekraften og ha fokus på den funksjon byggene har, at arealer utnyttes effektivt og at medarbeidere trives, er produktive og skaper noe for seg selv, samfunnet og bedriften

Etter hvert som en får bedre og bedre kontroll på ENØK-tiltak knyttet til regulering, automasjon og etterisolering er det viktig å løfte blikket og se på ytterligere muligheter for ressursbesparelser og verdiskaping. Etter som vi er så vant med å regne alle KPIer som forbruk per kvadratmeter, glemmer vi lett at de mest effektive arealene er de vi ikke bygger. Så kommer de vi kan gjenbruke, modernisere og effektivisere. Som en tommelfingerregel vil en lik prosentvis reduksjon i arealforbruk ha ti ganger så stor effekt som en tilsvarende prosentvis reduksjon i energiforbruk.

Fører en denne tanken videre vil den neste ti-gangern i effektiviseringsgevinst være å tilby og bruke arealer som er produktive, trivelige, inspirerende og som støtter opp under den virksomhet som skal bedrives.

Nye bransjeaktørers forretningside er nettopp å tilby fleksible lokaler der de klarer å få inn så mange “medlemmer” som mulig på et gitt areal og hele tiden optimalisere et miljø som gjør de fornøyde med den tildelte plassen. Og i tillegg til basistjenester som “et sted å sitte” og “et sted å møtes” blir arealene vi omgir oss i stadig mer oppkoblede og beriket med fysiske og digitale tjenester med mulighet for rasjonell deling, gjenbruk og tilkobling.

Digitale muligheter

Løsningen på hvordan bærekraft skal demokratiseres i bransjen ligger ikke i én spesiell teknologi. Det ligger heller i hvordan ulike teknologier kan spille sammen for kontinuerlig og helhetlig forbedring.

Med gode BIM modeller for bruk og forvaltning får en et godt underlag for livsløps-integrasjon. En vet hvordan systemene og bygningsdelene er prosjektert, hva som er levert og hvordan de er forutsatt å brukes, driftes og holdes ved like.

Med IoT, automasjon og billig sensorikk vil en kunne løpende måle, korrigere og optimalisere alle ytelser i bygget. Fokus på miljø- og helse-sertifisering kan i bruksfasen endres fra å dokumentere teoretiske kalkyler til å måle faktiske resultater.

Med skytjenester, mobile applikasjoner og avansert visualisering kan en finne den rette balansen mellom å la byggene drifte seg selv og å få godt underlag for gode og rasjonelle beslutninger.

Med samhandlingsteknologi kan en dele oppgaver, samarbeide om måloppnåelse og dele data anonymisert for å sammen ta bransjeløftet.

Hvordan komme i gang

Hvordan en starter en digitaliseringsreise er situasjonsbestemt. Alle bygg og porteføljer er unike og det er og de ulike konstellasjoner av eier, forvalter og bruker.

Illustrasjon: Areo / Entra

For nybygg er det viktig å sette de rette krav ved kontraktsinngåelse slik at god dokumentasjon og historikk fanges opp løpende og prosjektet kan overlevere gode modeller - både “som prosjektert” og “som bygget”. På samme måte som for det fysiske bygget må ha en prosess for systematisk ferdigstillelse av den digitale tvillingen - validering, overtagelse og prøvedrift.

Moderne bygg må prosjekteres og bygges for fleksibilitet og rasjonell drift og digitalisering må understøtte denne fleksibiliteten etter overtagelse.

Moderne bygg har gjerne mye automatikk. En snakker gjerne om autonome bygg som skal “klare seg selv”. I praksis viser det seg derimot at noe må overvåke, måle og validerer at ting går som planlagt. Enkle målinger kan avdekke feilsituasjoner som at kjøling og varme går på samtidig eller at teoretiske modeller for hvordan inneklima skal oppfattes for de ute i et areal er forskjellig når en måler der de faktisk er.

Men hva så med eksisterende bygg? På mange måter er det enklere å komme i gang med digitale forbedringsprosjekter for eksisterende og gamle bygg. Effektivitetsgevinsten er større og teknologier som mobil datafangst, “Scan til BIM”, “Tegning til BIM”, digitale produktkataloger m.m gjør det enkelt å fange og strukturere akkurat de delene av en digital tvilling en trenger. Tilsvarende kan trådløse batteridrevne mini-sensorer som snakker med sikre skyløsninger gi akkurat de målinger og den automasjon som trengs for å optimalisere produktivitet, trivsel og påvirkning på det ytre og indre miljø.

– Ja, digitalisering er rett og slett helt avgjørende for eiendomsutviklere i Norge i dag. Vi skaper ikke næringsbygg som er attraktive kjøps- eller utleieobjekter om de ikke er høyt nok digitaliserte. Smarthus-teknologi og digitalisering av bygg er like viktig for utviklingen av nye næringsbygg, og næringsliv på bygulvet som for boligbygg rettet mot forbrukermarkedet, sier Nielsen til Fremtidens Byggenæring.

Veidekke Eiendom er en av Norges største eiendomsutviklere, og kjøper eiendommer for utvikling av bolig- og næringsprosjekter.

Gir god styring – skaper effektiv drift

Mikkel Nielsen minner om at digitalisering gir store fordeler for byggebransjen, av helt konkrete årsaker: Blant annet energieffektivitet og effektiv arealutnyttelse.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

– Digitalisering av bygg og smarthusteknologi gir oss svært god styring på energieffektiviteten – noe som er direkte koblet til virksomhetens bærekraftsmål, sier han.

Dessuten gir smarthus-teknologi en mye bedre oversikt over alle romtyper og funksjoner i et bygg: Ved bruk av digitale sensorer. Dette er IOT-enheter plassert på strategiske punkter i et bygg, som kommuniserer via internett, og kan samle inn store mengder nyttige data om et bygg – ja, helt ned til den minste detalj:

– Sensorene kan registrere om et lokale er ledig eller om det må kjøpes inn visse matvarer til firma-kantinen. Spørsmål som hvor ofte toalettene må vaskes basert på bruksmønster, vil sensorene kunne gi beskjed om. Skal lyset slås av på bestemte klokkeslett? Eller rett og slett om en dør står ulåst, eller et vindu er åpent, sier Nielsen.

Informasjon fra IOT-enhetene administreres via en software på en mobil-app.

– Alt som har med drift og forvaltning av bygget gjøres enklere og mer effektivt med digitale verktøy. Det er enorme muligheter i IOT-sensorsystemer for bygg. I næringsvirksomhet har vi sett dette en del år, men i boligbygg er dette fortsatt såpass nytt at bransjen ennå ikke har mange store referanseprosjekter å vise til, sier Mikkel Nielsen i Veidekke Eiendom.

Lysgården i Trondheim: Anvender helt ny digital teknologi

Veidekkes nye regionkontor, Lysgården i Trondheim, er både Europas og Norges mest teknologisk avanserte og fulldigitaliserte kontorbygg. Bygget er på 12.000 kvadratmeter, og har oppnådd BREEAM NORs Excellent-standard. Det er bygget i henhold til passivhusstandard og nær null-energibygg. Men teknologien som brukes for å gjøre bygget smart, er trolig noe av det mest banebrytende nyskapende med bygget.

– Til Lysgården har vi tatt i bruk en smarthus-teknologi som er så ny at den ikke er ferdigutviklet ennå – et IOT-system som heter MindSphere utviklet av Siemens. Det har vært et veldig spennende system å jobbe med, og her har vi pushet grensene for hva som er mulig å putte inn i IOT-teknologi. Vi ønsker å være fremoverlente og mindre tradisjonelle som entreprenørfirma, og derfor ble det naturlig å ta i bruk MindSphere, sier Mikkel Nielsen.

MindSphere vil styre blant annet adgangskontrollen i bygget for alle brukere: Appen på mobilen kan fortelle hvem som er i bygget og hvor de befinner seg. Systemet tilpasser temperatur, varme og ventilasjon – men også lys – til hver enkelt mikrosone i Lysgården.

– Sensor-systemet er selvfølgelig også knyttet til hvor man skal booke alle ressurser i bygget. Softwaren er matet med alle data om bygget, som igjen gjør at energiforbruket kan styres optimalt etter antall mennesker i Lysgården, og etter temperaturen utenfor, forklarer Mikkel Nielsen.

Nordmenn vil ha smarte boliger

Smarthus-teknologi gir ikke kun attraktive bygg for næringslivet, også forbrukermarkedet begynner å etterspørre smartere hjem. Sensorsystemer som kan tilpasse lys, oppvarming og ventilasjon etter behov, vil gi bedre brukeropplevelser og sørge for kostnadseffektive boliger.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

– Spørsmålet vi i bransjen må stille oss selv: Skaper vi egentlig boliger for fremtiden, om vi ikke samtidig skaper smarte hjem? Smarthusteknologi har mye med bekvemmelighet og sikkerhet å gjøre, men det er i tillegg et viktig kostnadsperspektiv med i bildet, sier Mikkel Nielsen.

Nielsen forteller smarthus-teknologi for næringsbygg over tid flytter seg over til boligbygg, i en litt annen form. Det er enklere å få ut store besparelser fra energieffektivisering i større næringsbygg. Men det betyr ikke at energieffektivisering er irrelevant for privatboliger i Norge.

– Vi vet at effekt-tariffen på strøm kan bli innført i nær fremtid. En slik «rushtids-avgift på strøm», vil gi privatpersoner behov for å mer kontroll over strømforbruket, sier Mikkel Nielsen.

Mulighetene i BIM er enorme: I prosjekteringsfase og i byggefase

Mikkel Nielsen sier mulighetene for effektivisering og mer bærekraftige byggeprosesser også er høyst tilstede innen BIM: Som verktøy i prosjekteringsfasen og i byggefasen.

– Gevinstene med BIM kommer lenge før byggeprosessen er i gang. BIM fungerer som et verktøy for involverende og samtidige planleggingsprosesser i prosjekteringsfasen. Tradisjonelt så har byggeprosesser vært som et stafettløp, der alle faggrupper jobber relativt isolert med sine respektive oppgaver. Det fører ofte til dårligere kommunikasjon mellom de involverte partene. Med BIM er det enklere å finne gode løsninger sammen på kortere tid, dessuten å få en fullstendig oversikt over alt som skal på plass i et bygg. Slik unngår man å gjøre feil som dras med gjennom hele byggeprosjektet, sier Mikkel Nielsen.

Ved å ha tilgjengelig en «digital tvilling til bygget», vil det raskt bli mulig å oppdage konflikter mellom ulike funksjoner i et bygg – som kommer i kollisjon med hverandre.

– Det er lite bærekraftig og lite økonomisk å måtte rette opp feil i etterkant. Dessuten er det mye enklere å med en detaljert BIM-modell å visualisere et bygg for beslutningsmyndigheter og alle som berøres av et byggeprosjekt, sier han.

PODCAST: Nysgjerrig på BIM-nyheter for bygg- og anleggsnæringen? Lytt til den svenske BIM-podden «Let’s talk BIM – what else?», som har byggebransjens bruk av BIM som hovedtematikk. I denne episoden forteller Emil Hamon i Veidekke Sverige blant annet om hvordan BIM gir økt produktivitet.

Hvordan fungerer Lysgårdens smarthus-teknologi? Se videoen som viser hvordan Lysgården tar i bruk smarthus-teknologi for å gi et energieffektivt og brukertilpasset bygg. Her kan du lese om IOT-systemet MindSphere som er grunnlaget for smarthusteknologien i Lysgården.