– Digitale tvillinger kan anvendes for å levere nye digitale tjenester til innbyggere og bedrifter – som innen byggesak og byplanlegging. Bruken av digitale tvillinger vil skape økt involvering av brukere, og det skaper sterkt eierskap og stolthetsfølelse hos brukere og innbyggere. Slike menneskelige aspekter er like viktige som økonomi. Timingen er helt optimal nå for å øke den sterke digital-satsingen i BAE-næringen: Både myndigheter og næringen selv ønsker å bruke digitale verktøy for å bli mer effektive. Når kommune-Norge bruker BIM slik at saksbehandlingstiden blir bedre og mer effektiv, hjelper de entreprenører med å lykkes. Det igjen skaper fordeler for en kommune – BAE-næringen er tross alt den største lokale sysselsetteren, sier Tor Arne Bellika, prosjektleder for klyngeutvikling i Smart Construction Cluster i Alta i Finnmark.

Smart Construction er en regional næringsklynge som arbeider for å stimulere tillitsbasert samhandling mellom IT-bransjen og BAE-næringen.

– Økt innovasjon og digitalisering av BAE-næringen er avhengig av mer samhandling. Det må skapes løsninger som er relevante og gode, i samarbeid med konkurrenter og med andre næringer – det statlige og det private, små og store foretak – i tillegg til utdanningsinstitusjoner, sier han.

Altas digitale by-tvillinger: Brukes i et reelt boligutviklingsprosjekt

Alta kommune har nå skapt en digital-by-tvilling, som omfatter flere ulike digitale bygg-tvillinger. En av tvillingene er knyttet til boligutviklings-prosjektet Prestegårdsbakken. Medlemmer i Smart Construction Cluster har hjulpet Alta kommune og utbygger med å realisere den digitale tvillingen til Prestegårdsbakken i verktøyet CityPlanner.

– Når bygget har fått byggetillatelse planlegger utbygger å tilby interesserte leilighetskjøpere tilgang til den digitale tvillingen for å selv være med på å utforme boligene. Løsningen skal ta i bruk AR- og VR som kan vise hvordan resultatet blir. Dette tilrettelegges av IT-firmaet SerIT ElTele i Alta og det finske IT firmaet GBuilder, sier Bellika.

BIMen vil være mulig å logge seg inn på, og vil vise nyttig informasjon om hvordan sola faller til eksakte klokkeslett, hvordan omkringliggende miljøer ser ut, og hvordan byggene og leilighetene innvendig vil se ut.

– Digitale tvillinger vil kunne gi reduserte kostnader, rett og slett fordi all planlegging og samhandling blir mer effektiv og mindre plundrete byråkratisk. Se og prøv virtuelt i 3D i stedet for 150 sider med sakspapirer som må leses og som selv da ikke kan formidle når sola forsvinner på terrassen, sier han.

I fremtiden vil en boligeier som ønsker å bygge et tilbygg kunne bruke en by-tvilling for å få tilgang til standardiserte alternativer.

– Etter å ha logget inn i den digitale by-tvillingen, kan man skrive inn aktuelle høyder og mål, og så vil saksbehandlerne umiddelbart kunne se hvordan bygget ser ut i omgivelsene og hvordan bygget vil bli. Det gir rask og effektiv byggetillatelse. Tiden for fysiske befaringer og lange saksbehandlingsprosesser er snart over i Norge, sier Bellika.

Med tanke på samhandlingen mellom en kommersiell aktør og en forbruker, så vil den også bedres betraktelig med BIM, forteller Tor-Arne Bellika. I fremtiden vil en kjøper kunne «digitalt gå inn i» sitt fremtidige hjem og velge utstyr, materialer, farger og rominndeling – men også plassering av stikkontakter og lyspunkter: Alt før bygget fysisk er påbegynt.

– I dag er det ofte slik at kommunikasjon mellom kjøper og selger er så dårlig at halvparten av leveransene er feil. Kjøper og utbygger misforstår hverandre, noe som medfører en rekke fordyrende ombygginger og endringer. Det gir misfornøyde kjøpere og dårlig omdømme for entreprenøren, sier Tor Arne Bellika.

Norske kommuner og BAE-næringen kan øke lønnsomhet og produktivitet

Tor Arne Bellika sier byggenæringen har et problem med produktivitet og lønnsomhet. Selv de største entreprenørene sliter med å tjene penger.

– Risiko for forsinkelser, overskridelser og manglende kvalitet i prosjektene er for stor. Bygg21-arbeidet viser at det vil være mulig å bygge 20 prosent billigere og samtidig få mye mer behovstilpassede bygg til norske kommuner, sier han.

Det er mulig å redusere risikoen i bygge-prosjekter ved å innføre mer standardiserte prosesser gjennom BIM– og alt må starte helt i begynnelsen av en innkjøpsprosess, forklarer Tor Arne Bellika.

– BAE-næringen og kommuner kan ved hjelp av BIM kunne simulere og visualisere seg frem til et bygg brukere og eiere er stolte av og som er billig å bruke gjennom hele levetiden, sier han.

Norske kommuner kan spare enorme summer hvert eneste år

Totale årlige investeringer til norske kommuner er på 63 milliarder kroner, ifølge tall fra SSB. Derfor gir 20 prosent billigere bygg et potensial for besparelser (i investeringsbudsjettene alene) på opptil 12 milliarder kroner i året, forteller Tor Arne Bellika.

– Digitale tvillinger gjør det mulig å skape mer brukertilpassende bygg og god kommunal infrastruktur. Et bygg som er tilpasset brukerne reduserer kostnadene for tjenesteproduksjonen i slik som skoler og helsebygg. Rundt 95 prosent av livsløpskostnadene til helsebygg er drifts- og personalkostnader. Nettopp derfor bør kommuner og BAE-næringen jobbe sammen for å hente ut mer av dette gevinstpotensialet, sier Bellika.

Pål-Aksel Sletteng, senior løsningsrådgiver hos NTI AS er skikkelig entusiastisk når han snakker med Fremtidens Byggenæring om Bluebeam Revu, som er programvaren han sikter til. Dette er den enkleste måten å komme i gang med praktisk digitalisering innenfor byggebransjen på, og du trenger overhode ikke spesialkompetanse for å få det til, understreker han.

Enkelt

Det er vel likevel kostnader forbundet med en slik løsning?

– Ja, men det er forbausende rimelig. Faktisk kommer du i gang for 3-4 tusenlapper, og trenger mindre enn en tusenlapp i året for å ha tilgang til dette fantastiske verktøyet. Her kan du altså gjøre alt du gjør i dag, bare at du gjør det digitalt. Ikke så merkelig kanskje, at det allerede er ganske utbredt i byggebransjen, og også innenfor industrien. Det vil nok komme i andre sektorer også.

Hvordan kan man designe med dette verktøyet?

– Det er ikke et designverktøy, det er et arbeidsverktøy for dem som skal bruke 2D og 3D PDF-er og planlegge og drifte arbeidet på en byggeplass for eksempel.

Kan du gi et konkret eksempel på hvordan verktøyet fungerer i praksis?

– Ja, la oss ta noe så enkelt som å bestemme hvor mange kraner du vil trenge på byggeplassen. Med dette verktøyet kan du enkelt putte inn en virtuell kran, og teste ut konkret hvor langt den vil rekke. Så kan du putte på flere kraner, slik at du er helt dekket på den konkrete byggeplassen, og du slipper å måle og styre for å avgjøre det. Det samme kan du gjøre med brakkerigger, containere og hva du nå ellers har behov for på den konkrete plassen.

Skylagring

– Men ikke bare det, fortsetter Sletteng med ubøyelig entusiasme. Du har tilgang til Bluebeam Revu skylagring, og her kan du lagre uendelige mengder data: bilder, tekster, tegninger, hva du enn måtte ønske. Og det blir stadig bedre, bedyrer han. Du kan nemlig la kolleger eller samarbeidspartnere bruke gratisversjonen av Bluebeam Revu og gjøre endringer i de tegningene eller illustrasjonene du har lagret der. Dermed får du en sømløs og utrolig spennende løsning som har hjulpet veldig mange i gang med digitalisering, slår han fast.

Bluebeam Revu byr på verktøy for PDF-oppretting, redigering og markering samt samarbeidsteknologi for arbeidsflyt, og det fremholdes at effektiviteten vil bli mye større på grunn av hyppig bruk av markeringsdata under hele prosjektets livssyklus.

Hvilke bransjer passer dette produktet for?

– Jeg vil si nesten alle bransjer. Men om vi ser på byggebransjen, vil for eksempel en entreprenør som jobber mye med 2D-underlag kunne bruke Revu i forbindelse med beregning av mengder og materialbruk. Derfor brukes programvaren mye innenfor anbudsberegning, kalkyler, riggeplanlegging og til å gjøre markeringer i forbindelse med gjennomgang av design. Men i tillegg fungerer programmet også veldig godt som kontorstøtteverktøy for alle som oppretter og håndterer PDF-er, forklarer han.

Brukervennlig

Hva er det som gjør dette programmet så enkelt å bruke?

– Tja, hva skal jeg si? Brukergrensesnittet kanskje, altså måten dette viser seg på skjermen din. Det er veldig enkelt å sette seg inn i, fordi det fungerer intuitivt. Du kommer kjapt i gang med å konvertere alle typer Microsoft Office-filer og CAD-tegninger til 2D eller 3D PDF-dokumenter. Samarbeide, markering og organisering er gjort så enkelt at det er en fryd, og rundt 700 nye lisenser solgt hvert år, sier vel sitt om hvordan det har slått an i markedet. Her kan man snakke om virkelig store skritt inn i digitaliseringen uten all verdens form for forkunnskaper, slår han fast.

Betyr dette at i grunnen alle som arbeider med et byggeprosjekt vil kunne ha nytte av dette?

– Ja, dette er virkelig en løsning til alle dem – og det er mange – som foreløpig ikke er blitt fullt ut digitale, men som fortsatt sitter og pusler med tegninger og løse blader på pulten. Ved å ta i bruk Bluebeam Revu er man plutselig mer digital, og kan arbeide på denne måten fra dag en. Det er klart at det er litt å sette seg inn i når det gjelder bruken, slik det alltid er i forbindelse med dataløsninger av forskjellige slag, men her snakker vi om et system som er så enkelt at man vil lure på hvorfor det ikke er blitt tatt i bruk før.

Så enkelt at selv sjefene vil forstå det?

– Hehe, ja, det kan du godt si. Men samtidig er det så utrolig mange muligheter, med programvaren at dersom du lærer deg å utnytte de mulighetene som finnes, vil du bli skikkelig forbauset over hvor mye du kan få ut av det i form av effektivitet, bedre oversikt og ikke minst en enklere arbeidshverdag, understreker Sletteng.

Nathalie Labonnote er seniorforsker hos SINTEF, og hennes spesialområder er arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. Hun er opptatt av at digitalisering bør tas mer i bruk av flere, men innser likevel at mange synes det er vanskelig å møte de digitale utfordringene som nå står i kø.

Bruk av data

Hva er det som gjør at selskaper og mennesker i byggebransjen er såpass tilbakeholdne med å digitalisere?

– De aller fleste innenfor bransjen bruker jo forskjellige digitale hjelpemidler og systemer i dag. Det er ikke det som er problemet. Men bransjen er veldig fragmentert. Det betyr at man blir sittende litt hver på sin tue med alle sine date, når mye kunne vært vunnet både for bransjen og for den enkelte bedrift dersom man hadde vært mer i stand til å dele de tilgjengelige dataene.

Betyr det at du mener at mange i byggebransjen kunne hatt mye å tjene på et digitalt samarbeide?

– Ja, og jeg tror at det kommer ganske snart. Det er bare snakk om bedre tilpasninger. Data finnes nemlig i dag mange steder, men det er bare ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Dersom man kunne få på plass et digitalt samarbeide, slik at bransjen kunne fått en økt tilgang til hverandres data og dermed gjort bruk av dem på en mye bedre måte enn i dag, ville alle tjent på det.

Effektivisering

Hvordan ville man tjent på det tror du?

– Det er liten tvil om at en økt bruk av digitale hjelpemidler ville ha effektivisert bransjen betydelig. Når man får på plass større og bedre dataløsninger, bedres effektiviteten også. Men det er altså et faktum at mange er tvilende, og til og med skeptiske til en slik tanke, sier Labonnote.

Men hvis alle hadde kunnet tjene på mer digitalisering, virker det rart at det skjer i så liten grad?

– Det jeg har sett, er at mange faktisk er redde for å sette i gang. Man innser kanskje at dette er veien å gå, men de vet ikke hva de skal gjøre, eller for den saks skyld hvordan de skal gjøre det. Verden er ikke slik at man er klar til å skifte forretningsmodell i morgen. Derfor tror jeg folk kommer til å prøve seg litt fram, forsøke noen nye måter å gjøre ting på, og kanskje noen nye produkter. Dersom det går bra, er grunnlaget lagt for mer radikale grep, slik som å endre forretningsmodell.

Hva kan en slik endring gå ut på?

– Dette vil jo være forskjellig fra bedrift til bedrift, men det kan for eksempel være at man går fra å levere produkter til å gå over til tjenesteproduksjon, forklarer hun. Plattformbaserteforretningsmodeller er også et spennende skifte fra tradisjonelle kanaler: Amazon, Airbnb og Facebook har forstått det lenge siden. Det blir spennende å se når byggebransjen kommer til å bryte med de tradisjonelle virksomhetene, påpeker hun.

Må komme

Men så lenge «alle» sitter på gjerdet, skjer det jo ingen ting heller?

– Nei, det er riktig. Svært mange er som sagt veldig skeptiske, og vet ikke helt hvordan de skal gripe saken an. Likevel tror jeg stadig fler innser at noe må skje, og det er nok flere som begynner å føle at toget er i ferd med å gå. Men så var det dette med hva de skal gripe fatt i da.

Tror du ikke det virker ganske radikalt for mange å skulle skifte forretningsmodell? Er det virkelig nødvendig?

– For å ta det siste først: Ja, jeg tror det vil være nødvendig for en del om de skal ha noe håp om å være like aktuelle i bransjen om noen år som de er i dag. Men jeg tror det er riktig at mange opplever det som veldig radikale endringer, og det er helt sikkert mange som ikke har tenkt tanken helt ut heller. Å endre forretningsmodell er ikke noe man gjør over natten, det vet jo de fleste. Samtidig er mitt råd til dem som lurer, at de kommer i gang med å forsøke seg litt fram. For utviklingen går svært raskt om dagen, og det vil ikke være lenge før man vil få føle konkurransen fra dem som allerede har grepet sjansen, og utnytter digitale løsninger til fulle. Byggebransjen har ennå tid, og de har ressurser til å kunne lykkes. Til og med data i massevis. Det som gjenstår, er å gripe de mulighetene som nå byr seg for å legge grunnlaget for en positiv fremtid, understreker Labonnote.

– For mange er BIM kun en 3D-modell. Det er ikke riktig. BIM er en informasjonsmodell. Du kan bruke den til analyser, beregninger, kalkulere materialforbruk og miljøpåvirkning, velge type materialer eller regne ut energiforbruk, forteller administrerende direktør Halvor Jensen i det nordiske program- og konsulentselskapet NTI.

Ser stadig mer VR

Building information modeling (BIM) er langt fra noen ny idé. Slik modellering av bygg har eksistert siden åttitallet, selv om den ikke fikk sin form slik vi kjenner den i dag før rundt årtusenskiftet. Likevel ser Jensen fortsatt at byggeier bestiller og får overlevert bygg på tradisjonelt vis – med dokumentasjon i form av PDF.

– Dette er nesten uforståelig og ikke særlig smart. En BIM-modell eller «digital tvilling» vil føre til sterkt reduserte kostnader til drift og vedlikehold.

Det er også andre flaskehalser, ifølge Jensen. Ofte skjer det dobbeltarbeid når byggeprosjektet går fra prosjektering til bygging.

– Alt for ofte ender vi nesten opp igjen med en tradisjonell byggeprosess, hvor det ikke blir gjort bruk av informasjonen som allerede eksisterer. Overgangen til byggefasen kan med fordel bli langt smartere, selv om det er mange entreprenører som ligger langt fremme når det gjelder å aktivt hente ut informasjon i BIM-modeller.

– I tillegg har vi entreprisemodeller som ikke ivaretar metodikken. Mange av disse modellene ble laget på femtitallet, den gang alt var analogt. De er ikke tilpasset en digital verden. Det finnes fortsatt tegninger på papir, for å si det slik.

Hos NTI venter de en rivende utvikling i byggenæringen innen samarbeid i virtuelle løsninger, i VR og i AR – mixed reality.

– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen. Det gir også større muligheter til å la brukerne komme med innspill om hvordan de kan operere optimalt i driftsfasen, inkludert rengjøring og vask av fasader – for eksempel.

Reduserer feil underveis

– Antall rapporterte feil på byggeplassen går betydelig ned i prosjekter hvor BIM blir benyttet, sammen med Virtual Design and Construction-metodikk (VDC). Helt konkret flytter vi mye ned i prosjekteringsfasen – altså tidligere i den totale byggeprosessen. Entreprenøren kan dermed bygge billigere, gitt færre feil underveis.

– Et normalt eksempel uten BIM er installering av ventilasjon. Før ville det være vanlig at tegningen ble lagt bort, og så begynte de å trekke rør. Det kunne ofte være store kanaler det ikke egentlig var plass til. Dermed oppsto behov for hull i betong og vegger. Det var ikke tatt hensyn til disse kanalene, og dermed var det heller ikke mulig å få dem på plass uten «ad-hoc»-løsninger på byggeplassen. I dag kan nesten hele ventilasjonssystemet i prinsippet prefabrikeres. Dette reduserer kostnadene i tid og penger betydelig, men også avfall. Materialforbruk og avfall går ned, mens kvaliteten går opp.

Billigere rehabilitering

Den samme metodikken kan med fordel brukes like effektivt i forbindelse med rehabliliteringsprosjekter, mener Jensen. I veldig mange slike prosjekter bestiller byggeier eller entreprenør et laserscann av bygget. Scanningen går ned på millimeternøyaktighet.

– Resultatet blir det vi kaller en «slim BIM». Du bygger en virtuell modell som er basert på bygget som allerede står der. Det danner så grunnlaget for en «tykkere» BIM, den virtuelle modellen av det ferdige bygget.

Jensen er er helt sikker på at gjenbruk og sirkulære bygg vil bli langt mer vanlig.

– De fleste av byggene vi skaper i fremtiden, er sånn sett allerede bygget. Denne utviklingen er helt nødvendig. I et miljøperspektiv har vi ikke noe annet valg enn å bruker langt mer av det vi allerede har. 40 prosent av alt avfall i Norge i dag kommer fra byggeplasser. Det utgjør faktisk vekten av alle småhus vi bygger pr år!

Det var ikke mange som rakte opp hånden da Swecos bærekraftsjef Ørjan Kongsvik Aall spurte en fullsatt sal under Swecodagen i Bergen om hvor mange som trodde digitalisering kunne redde verden.

– Utslippet knyttet til alle verdens serverparker er nemlig like stort som utslippet fra verdens flytrafikk. Disse dataparkene, som utgjør den såkalte skyen, vil komme til å kreve 20 prosent av verdens totale strømforbruk, fortalte Ørjan og lanserte begrepet «skyskam» til lett humring fra salen.

Likevel er bærekraftsjefen behersket optimist.

– Vi vet hva som er problemet. Vi har teknologien og løsningene. Tenk om vi kunne tatt i bruk tilsvarende datamengder som Cambridge Analytica benyttet for å påvirke da Trump ble president og britene stemte for Brexit, slik at folk får lyst til å fikse klima. Da kan kanskje digitalisering redde miljøet. Det er opp til oss, men vi har dårlig tid – 11 år på å halvere verdens klimautslipp.

Burde fått større plass

Et godt samarbeid mellom stat, kommuner, private aktører og innbyggere er nøkkelen til å kunne ta i bruk digital teknologi og utvikle smarte byer slik at det faktisk har effekt på klimaet. Dette temaet gikk som en rød tråd gjennom hele arrangementet.

Statssekretær Paul Chaffey hadde tatt turen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å fortelle om Norges posisjon i den digitale verden.

– Dette temaet burde fått større plass i valgkampen enn det får, sa Chaffey, og minnet om at verdens eksistensielle utfordringer stadig blir større.

Han konstaterte at Norge er verdensledende på de fleste felt som handler om digitalisering, men at det er utfordrende å holde plassen.

– Det er for få som vil utdanne seg innen og jobbe med teknologi. Regjeringen jobber med å organisere virkemiddelapparatet rundt dette. Mange av utfordringene kan også løses ved at staten samarbeider bedre med private aktører, sa han.

Eiendomsbransjen på vei

Harald Schjelderup, styreleder i PropTech Innovation, og Jørgen Pedersen, konserndirektør finans og forretningsutvikling i BOB trakk frem at eiendomsbransjen har en jobb å gjøre med digitalisering. Bransjen er på vei inn i digitaliseringsbølgen, men er umoden sammenlignet med andre sektorer.

Disse utfordringene håper de å kunne løse gjennom samarbeidet i PropTech Innovation, et klyngeselskap for innovasjon og nyskaping innen byutvikling, samfunnsbygging og forbrukersmarte løsninger i eiendomssektoren. Til tross for at selskapet ikke er mer enn et år gammelt, har det allerede 53 medlemmer fra eiendom, rådgivning og akademia.

– Gjennom Proptech samarbeider vi om utfordringene vi står overfor og legger til rette for radikale eller gradvise endringer i måten vi kjøper, leier, selger, bygger og administrerer bolig- og næringseiendom. På denne måten kan vi styrke utviklingen av norsk eiendomsteknologi, sier Pedersen.

Smarte havner

Fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner og forretningsutvikler Nils Møllerup i Bergen Havn la frem status for veien videre for norske havner, der digitalisering og elektrifisering er sentrale faktorer for å utvikle smarte byer. Administrerende direktør i Sweco Grete Aspelund supplerte med å presentere Swecos rapport om hvordan norske havner kan styrke posisjonen i transportkjeden og tenke smart i havneutviklingen.

– De neste fem årene skal vi definere hvordan Bergen havn skal se ut de neste 50 årene. Det er kjempevanskelig. Godshavnen i Bergen skal flyttes til Ågotnes 26 kilometer unna. Vi må sette av areal i byen for å ta imot godset som skal til sentrum. Det er en het potet, men Bergen skal ha varer, det kommer vi ikke unna uansett hvor mye vi digitaliserer, sa Bergen Havn. .

Flaggskip

Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber, rundet av arrangementet med å presentere eiendomsselskapets nye kontorbygg i Solheimsviken – «Skipet» som skal stå ferdig i november 2020.

BREEAM excellent-bygget settes opp i massivtre og setter dermed et radikalt lavere Co2-avtrykk enn et betongbygg. Skipet er spekket med smarte, miljøvennlige løsninger. Her er det solceller i fasade og på taket, fjernvarme, kjøling fra sjøen og et anlegg som gir nytt liv til utrangerte batterier fra Nissan Leaf-biler.

– Massivtre trenger ikke koste mer enn andre bygg. Med løsningene våre kan vi jevne ut strømforbruket og håndtere varierende strømpriser og nettleie bedre, avsluttet Hernborg.

Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.

Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.

Mye tre og minst mulig betong

Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.

– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.

Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.

Digitalisering av 15 millioner pasientjournaler fra avdøde personer

Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.

– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.

Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.

Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.

– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.

Hva er egentlig suksess-oppskriften til Norsk helsearkiv?

Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.

– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.

Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.

– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.

Betong i arkivet: For brannsikring

Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.

– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.

I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.

Digitalt sikringsmagasin produserer mye varme

Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.

– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.

I tett samarbeid med Boligprodusentene i Norge har Holte utviklet en komplett løsning som dekker hele søknadsprosessen. Holte ByggSøk er fremtidsrettet med tanke på digital samhandling, standardisering og utveksling av data. Dette muliggjør ytterligere forenklinger/automatiseringer og høsting av data fra informasjonsmodeller i årene fremover.

– Vårt mål er å tilby en komplett løsning slik at når søknaden sendes til kommunen inneholder den all informasjon som kommunen etterspør. Holte ByggSøk hjelper søker med å styre hele prosessen. Vi leverer et digitalt og dynamisk arbeidsverktøy, ikke kun en innsendingsplattform. Løsningen er derfor et godt administrasjonsverktøy fra første delsøknad og helt fram til ferdigattest er gitt, sier Frode Eek, produktdirektør i Holte.

Nye løsninger gir kortere saksbehandling

– Gjennom Fellestjenester BYGG legger Direktoratet for byggkvalitet til rette for at kommersielle IT-leverandører kan tilby skreddersydde løsninger for ulike brukere av byggesøknader. Holte er en stor aktør og vi er glade for at Holte nå lanserer en god søknadsløsning. Det vil bli lettere å utarbeide komplette byggesøknader, noe som vil gi gevinster i form av kortere saksbehandlingstid, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet.

– Holte ByggSøk vil ikke bare kunne erstatte den eksisterende løsningen. Vi vil gå mye lengre i å digitalisere hele prosessen, samt bringe inn en mer reell samhandling mellom aktørene i et byggeprosjekt og mellom ansvarlig søker, privatpersoner og myndighetene, sier produktdirektør Frode Eek.

Tett integrasjon mot Altinn

Holte legger stor vekt på å utnytte muligheten i Fellestjenester BYGG mest mulig for å gi søkerne støtte i å lage byggesøknader med god kvalitet. Hver gang naboer og foretak har gjennomført oppgaver i Altinn, blir søker varslet. Dette gir søker full kontroll over fremdriften i byggesøknadsprosjektet og muligheten til å spare mye tid.

– Holte er markedsledende innen leveranse av programvare til bedrifter i bygg og anleggssektoren i Norge. Vi er derfor en betydelig "influencer" og endringsagent i å implementere nyutviklede digitale standarder og arbeidsmåter som "Nye ByggSøk" medfører. Holte er i posisjon til å levere dette inn i systemene som entreprenører og byggmestere benytter hver dag. Dette gjør at løsningen genererer direkte merverdi for det konkrete byggeprosjektet, sier produktdirektør i Holte Frode Eek.

Holte vurderer også å legge ut en løsning for privatpersoner som ikke behøver å erklære ansvarsrett (mindre tiltak på egen eiendom).

– Vår hovedprioritet har hele tiden vært å lage den beste løsningen for proff-brukerne i søknadssegmentet. Etter at mange av disse har testet Holte ByggSøk, ønsker de også å kunne håndtere enklere søknadstyper på vegne av privatpersoner. Dette vil åpne for at også du og jeg som privatpersoner kan få tilgang til den samme enkle søknadsløsningen, sier Eek i en avsluttende kommentar.

– Det har potensiale til å bli en revolusjon, sier driftsingeniør i Moelven, Johan Berglund, om prosjektet som testes i disse dager.

Ved Moelvens største sagbruk, Moelven Valåsen AB i Karlskoga, har selskapet installert et titalls kameraer som filmer når maskinene kapper, sager og skjærer i tømmerstokken. Formålet er å redusere antall produksjonsstopp, og dermed spare energi og kutte kostnader.

Når det oppstår en feil som gjør at maskinene på sagbruket må stoppe, kan datasystemet som styrer kameraene hente ut en film som viser nøyaktig hva som skjer rett før det går galt. Det gjør det mulig for driftsoperatøren å analysere situasjonen for å unngå lignende produksjonsstopp. Ved hjelp av kunstig intelligens kan også systemet i fremtiden lære seg å kjenne igjen hva som skjer før problemet oppstår. Dermed kan operatøren varsles i tide og Moelven kan unngå et stopp i produksjonen.

Unikt konsept

– Dette kan bli et svært effektivt verktøy for selskapet. Vi trenger ikke fjerne mange produksjonsstopp før det utgjør store summer, og mye energi spart, sier Berglund.

Han forteller at konseptet er helt unikt.

– Leverandørene våre og forskningspartneren vår har aldri gjort dette før, og jeg kjenner ikke til noen som har lignende løsninger. Det er utrolig morsomt å være en del av et så banebrytende konsept, sier driftsingeniøren.

Kan lytte etter feil

I likhet med kameraer kan også mikrofoner hjelpe Moelven til å forstå karakteristikkene ved tømmerstokkene bedre.

– Ved å installere mikrofoner i maskinene som bearbeider tømmeret, kan man høre hva slags lyder som skiller seg ut, og lære opp systemet til å lytte etter feil. Det er dog mer utfordrende å tolke akustikk enn å studere filmer, men vi har søkt midler til å forske mer på dette, sier Berglund.

Det smarte digitale sagbruket

Konseptet som nå testes på Moelven Valåsen i Sverige, er en videreutvikling av Moelvens pilotprosjekt «Det smarte digitale sagbruket». Formålet med prosjektet er å digitalisere sagbruket og gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig.

Ved hjelp av IoT, sensorer, Big data og nye analysemetoder har selskapet fått unik innsikt i hvordan morgendagens sagbruk kan se ut.

– Nå kan tømrere og blikkenslagere lage tilbud til kunden på fem minutter med vår nettbaserte tilbudskalkulator. Tjenesten har innebygd SMS og e-postvarsling til kunder og forenkler tilbudsprosessen for travle håndverkere, sier Trond Helge Kristiansen, gründer og daglig leder i selskapet.

– En tradisjonell kjøpsprosess starter med at kunden tar kontakt med en håndverker og ber om et tilbud. Allerede da kan kunden oppleve vanskeligheter med å få tak i leverandører, som ofte er trege til å svare både på telefon og epost, sier han.

Effektiviserer salgsprosessen fra befaring til leveranse

Kristiansen forteller at neste trinn er avtale om befaring eller oversendelse av tegninger.

– Når håndverkeren har gjort befaringen blir det ofte tatt bilder og notater som brukes til å lage et tilbud. Det er stor forskjell på responstiden og hvor flinke håndverkeren er til å svare etter befaringen, og det kan gå uker før kunden mottar et tilbud. Vi har gjort tester for å kartlegge responstiden, og ser at tradisjonelle tilbud kan ta veldig lang tid. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å utvikle en løsning for å effektivisere salgsprosessen, sier han.

Han forteller at tjenesten vil tilrettelegge for mer effektiv kommunikasjon mellom kunden og håndverkeren.

– Løsningen gjør det lettere å gi riktig pris og samtidig holde en tett dialog med kunden. Vi har allerede hatt piloter for å teste hvordan løsningen fungerer. Erfaringene til nå er svært gode og tilbakemelding er klar på at dette er en løsning som forenkler hele kjøpsprosessen, både for forhandler, håndverker og kunden, sier han.

Modul for finansiering

Selskapet lanserte tjenesten i begynnelsen av april og planlegger allerede nå flere funksjoner.

– Tjenesten er på mange måter som et prosjekteringsverktøy og CRM-system, og vi planlegger flere funksjoner og tilleggsmoduler. Vi planlegger blant annet en finansieringsløsning sammen med samarbeidspartnere på finansering. Modulen vil gjennomføre en automatisk kredittvurdering og kan tilby kunden et godt finanseringstilbud på stedet, sier han.

– Vi planlegger også moduler slik at håndverkeren kan laste opp relevante bilder fra befaringen. Den samme funksjonen blir også tilgjengelig for kunden slik at de kan laste opp plantegninger, sier han.

Reduserer risiko for konflikter

Kristiansen forteller at løsningen også kan håndtere avvik i prosjektene.

– Vi ser at forutsetningene ofte endrer seg i forhold til hva som er prosjektert. Håndverkeren kan oppdage råteskader på forbord og bakenforliggende deler av takkonstruksjonen når de demonterer de gamle takrennene. Om håndverker utbedrer skadene uten å avklare dette med kunden kan det oppstå diskusjon og krangel om faktura, sier han.

– For å unngå slike konflikter har vi utviklet en modul for avvikshåndtering som gjør at håndverkeren kan sende en avviksmelding direkte til kunden. For å gå videre må kunden godkjenne avviksmeldingen, og på denne måten blir kunden gjort oppmerksom på avviket før håndverkeren går videre. Tjenesten gir ryddigere prosjekter og mindre risiko for alle parter, avslutter Kristiansen.

Det er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland som forteller dette til fremtidens Byggenæring. Regjeringen har som kjent en målsetting om å fornye og forenkle, og dette er et eksempel på en suksess på den fronten, fremholder ministeren:

– Løsningen bygger på elektronisk tinglysing for profesjonelle brukere som Kartverket startet opp påsken for to år siden, kan hun fortelle.

Registrering

– Kartverket foretar hvert år 1,5 millioner registreringer innen eiendom. Tidligere ble det levert 15-20 kasser post med tinglysingspapirer til Kartverket hver dag. Med den nye løsningen for kobling av dokumenter er elektronisk tinglysing forventet å øke fra 40 til 80 prosent. Et annet prosjekt er Fellestjenester BYGG. Dette er en digital løsning som skal sikre digital informasjonsflyt mellom alle parter i en byggesak, og i tillegg sjekker løsningen byggesøknader mot regelverk, og som videreformidler søknadene til riktig kommune. Dette er den viktige satsingen for å digitalisere byggesaksfeltet til publikum, kommunene og næringen, forteller Mæland.

Gjennom de digitale løsningene som regjeringen nå har lansert for banker og eiendomsmeglere, regner man med å spare det private markedet for formidable 2,8 milliarder kroner. Dette er et veldig godt eksempel på hva man kan få til når offentlig og privat sektor samarbeider om digitale løsninger, heter det i regjeringens egen presentasjon av saken.

Enklere

Det nye i ordningen som nå er lansert, er at boligkjøper og -selger ikke lenger trenger å møte opp på kontraktsmøte. Selger får raskere oppgjør, og kjøper vil kunne slippe mellomfinansiering. Tinglysning, som tidligere kunne ta flere dager, vil etter dette kunne bli gjennomført på noen sekunder.

Fram til nå har banker og eiendomsmeglere måttet sende lånesøknader, kjøpskontrakter, finansieringsbevis, skjøtepapirer og pantedokumenter manuelt. Dette skyldes at systemene så langt ikke har kunnet snakke sammen. Men ved å bruke «Altinn» som møteplass, kan de samme aktørene kommunisere med hverandre digitalt – helt uavhengig av hvilket datasystem de selv måtte bruker for å gjøre jobben.

Etterspurt

Dette er en tjeneste som i følge Mæland har vært etterspurt fra de profesjonelle partnerne i eiendomsmarkedet en god stund, og hun er derfor glad for å kunne konstatere at Kartverket, Altinn og de private har arbeidet sammen får å få på plass en raskere, tryggere og heldigital bolighandel. Med en digital samhandling mellom bank, eiendomsmegler og Kartverket via Altinn spares miljøet for hundretusener av postforsendelser med dokumenter til Kartverket. Til nå har det bare vært dokumenter for tinglysing som det har vært mulig å sende digitalt. En virkning av den nye ordningen er at man regner med at muligheten for å koble dokumenter vil øke tinglysinggraden med 40 til 80 prosent. Det legges med andre ord opp til en heldigital boligkjøpsprosess gjennom elektronisk tinglysing, heldigital utveksling av dokumenter og samtykkebasert lånesøknad. Det er forventet at dette altså vil spare samfunnet for milliarder av kroner hvert år, og er blitt mulig fordi offentlig sektor og det offentlige har funnet gode samarbeidsmuligheter.