Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I samarbeid med OrderControl og Morescope (en del av Position Green) har OBOS fått en løsning som gir konsernet et mer presist, automatisert og aktivitetsbasert klimagassregnskap, basert på faktiske kjøp av varer og tjenester.
Gjennom å automatisere innsamling og strukturering av data som OBOS allerede mottar via elektroniske faktura (EHF) og deretter berike dette med tilgjengelig miljøinformasjon, har OBOS lykkes med å lage et mer presist og detaljert klimagassregnskap uten å introdusere nye, arbeidskrevende prosesser.
– Ved å ta i bruk denne metoden baserer vi klimagassregnskapet vårt på faktiske kjøp i hele konsernet. Når vi ser hvilke produkter, tjenester og aktiviteter som driver utslippene, får vi et langt bedre grunnlag for å prioritere målrettede og kostnadseffektive tiltak for å redusere klimagassutslippene fremover, sier Molstad.
Den nye metoden representerer et tydelig løft i OBOS arbeid med klimagassreduksjon og er et godt grunnlag for videre arbeid med langsiktige planer for klimaomstilling.
Både OrderControl og Morescope leverer selvstendige løsninger for klimagassberegninger, men ved å kombinere de to verktøyene får OBOS mer presise beregninger og samtidig et godt grunnlag for analyse og rapportering. Samarbeidsprosjektet har vært ledet av OBOS med hjelp fra House of Agile.
– Samarbeidet med OBOS, som består av flere hundre selskaper og et komplekst systemlandskap, har gitt oss verdifull erfaring og en solid arena for å bevise vår spisskompetanse innen integrasjoner, samhandling og håndtering av bærekraftsdata i stor skala. Det har vært spesielt nyttig å se løsningen anvendt i arbeidet med et helhetlig klimagassregnskap på konsernnivå, sier Ken Morten Steen, CEO i Order Control.
– Samarbeidet med OBOS har bidratt til videreutvikling av Morescope ikke bare som verktøy for analyse og rapportering av utslipp, men også som beslutningsstøtte for avkarbonisering, sier Sophie Bruusgaard Jewett, CEO i Morescope. Prosjektet har muliggjort hel-automatisering av aktivitetsbaserte beregninger, helt ned på innkjøpte varer, slik at våre kunder kan bruke mer tid på klimastrategi og mindre tid på datainnhenting.
Dataene prosjektet har samlet inn er også planlagt brukt til spendanalyser, med mål om kostnadsbesparelser i OBOS. Det er også planlagt at dataene skal benyttes til oppfølging og kontroll av leverandører og anskaffelser, blant annet i forbindelse med åpenhetsloven.
– Data fra løsningene gir også mulighet til å måle energiforbruket i OBOS eiendommer. I fakturaene kan antall kWh kjøpt strøm- og fjernvarme leses ut og summeres opp per eiendom. Det ligger også muligheter for å summere opp avfallsmengder og vannforbruk. Dette er bare begynnelsen, sier Molstad.
– Vi tror dette er fremtidens måte å få til effektiv rapportering på stadig flere områder innen bærekraft, avslutter Molstad.
Gjennom løsningen til OrderControl leses alle fakturaer for produkter og tjenester som kjøpes i konsernet ned på faktura-linje nivå. Hvert enkelt vare- eller tjenestekjøp i fakturaen kobles deretter til beste tilgjengelige utslippsfaktor. Der det finnes en miljødeklarasjon (EPD – Environmental Product Declaration) for et produkt (og fakturaen inneholder tilstrekkelig informasjon til å identifisere produktet) benyttes denne. Dersom EPD ikke foreligger, benyttes bl.a. Boverkets database for byggevarer, NVE utslippsfaktorer for strøm og spend-baserte faktorer (CO2e/kr). Fakturaene med tilhørende utslipp sorteres deretter etter hvor de er behandlet i regnskapssystemet, slik at det er mulig å spore klimagassutslippet til prosjekt, eiendom, avdeling osv. Dataene overføres deretter til Morescope, der utslippene kategoriseres etter standarden Greenhouse Gas Protocol (GHGP). Morescope fungerer som rapporterings-, analyse- og beslutningsstøtteverktøy. Utslipp kan sorteres etter leverandør med størst samlet utslippsbidrag eller kostnad. Morescope gir også et brukervennlig grensesnitt for videre bearbeiding av dataene. Her kan bl.a. fakturaer og regnskapskontoer som det ikke skal beregnes utslipp for utelukkes og resultater aggregeres opp til selskap-, divisjons- og konsernnivå. OBOS kjøper mange byggevarer direkte, men store deler av innkjøpene til konsernet er gjennom totalentrepriser i byggeprosjekter. A-konto fakturering i totalentrepriser gir ingen detaljer om hvilke varer- eller tjenester som er kjøpt inn. Her har OBOS som målsetning, å erstatte upresise spend-baserte utslippsberegninger (CO2e/kr) med de faktiske klimagassberegningene som utføres i hvert enkelt byggeprosjekt iht. byggeteknisk forskrift. Order Control er også i gang med en løsning sammen med Tripletex som vil gjøre det mulig å overføre data om konkrete varer og tjenester fra entreprenører og underentreprenører. For å få til effektiv innsamling av klimadata, ønsker OBOS at flere leverandører skal ta i bruk standarden Beast supply/Peppol for å sette opp informasjonen i fakturaen på en standardisert måte.Hvordan fungerer det:
Etter flere år med vekst og utvikling, går i dag over 70 prosent av alle byggesøknader gjennom Fellestjenester BYGG, den digitale regelverksplattformen som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Som del av denne løsningen har digital utsending av nabovarsler i byggesaker blitt nesten enerådende, og bare i porto har det spart utbyggere for 1,5 milliarder kroner.
Nå vil Skjæran at digitaliseringen av plansaker skal skje over samme mal, og markerer dette ved at Fellestjenester BYGG døpes om til Fellestjenester plan og bygg.
– For å få større fart på boligbyggingen trenger vi mer effektive planprosesser. Lang tidsbruk i plansaker øker risikoen for at boligprosjekter blir utsatt eller stopper opp, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Regjeringen bevilget i 2025 ekstra midler for å få fart på forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene. Denne satsningen økes for 2026.
– På oppdrag fra regjeringen skal Direktoratet for byggkvalitet lede arbeidet med å finne gode løsninger for mer digitale plansaker. Samtidig er det viktig at enda mer av byggesaksprosessen digitaliseres og automatiseres. Derfor gir det også mening å se plan- og byggesak sammen og jobbe etter en metode vi allerede vet at har vært en suksess, mener Skjæran.
– Fellestjenester BYGG er utviklet steg for steg, i tett samarbeid med kommunene og KS, byggenæringen, IT-bransjen og systemleverandører. Utviklingen har hele tiden tatt utgangspunkt i konkrete behov. Og det er etter denne modellen vi skal jobbe videre for å digitalisere planprosessen, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet.
Direktoratet er godt i gang med arbeidet og har fått på plass digital varsling om planoppstart samtidig som flere leverandører nå tilbyr det kommunale saksbehandlingsverktøyet ePlansak. De neste par årene vil stadig flere tjenester og funksjoner komme på plass. Mens enkelte tjenester snart settes i drift, vil noen bli tilgjengelige så snart systemleverandører har laget løsninger for sluttbruker. Flere andre er også i utviklingsfasen. I tillegg jobber direktoratet tett sammen med Kartverket, KS og kartleverandører om en ny ordning for tilgang til og innsyn i plandata.
– Når det gjelder reduksjon av antall feil på byggeplass, er det ingen tvil om at BIM har vært svært vellykket. I Norge bruker vi veldig mye tid på planlegging og prosjektering. Vi ser samtidig at effektiviteten er blitt langt bedre. Generelt på byggeplass produserer vi i dag flere – og mer komplekse – kvadratmeter per håndverkertime, forteller seksjonsleder for BIM og digital samhandling Anders Nordby-Logn hos ingeniørrådgivingsselskapet Multiconsult.
Nordby-Logn leder det største fagmiljøet for BIM-koordinatorer og digitale samhandlingsledere i Multiconsult, så det er en forventing i selskapet at han både formidler, forvalter og videreutvikler beste praksis i prosjektene de jobber med – som Nye Rikshospitalet, Fornebubanen og Ny Vannforsyning Oslo.
– Vi ser at kommunikasjonen mellom fagene, både i prosjektering og mellom prosjekterende og utførende, er mye bedre enn hva det var før BIM. Det er en åpen dialog rundt behov og hvordan vi ønsker å bygge, og ikke minst hvordan anleggsutfølelsen skal være. Vi forsøker i større grad å tilrettelegge for det.
– Vi som prosjekterende ønsker å gjøre jobben så smidig som mulig for de utførende. Det er mindre silotenking, som en følge av åpne BIM-prosesser. Vi har et felles utgangspunkt for diskusjoner rundt løsninger og anleggsgjennomføring. Mye av det kan godskrives BIM, som en verktøymetodikk. Det er en stor bidragsyter, men samtidig er det ikke den eneste faktoren som spiller inn.
I mange tilfeller er BIM helt nødvendig for å gjennomføre de gode analysene i tidligfase. Da kan vi beregne alt fra dagslys til støy og varme- og kjølebehov, brukertilpasning og dimensjonering. Alle disse simuleringene og beregningene er gjort med utgangspunkt i modellen. Vi kan til og med visualisere røttene til et tre i nærheten, slik at vi ikke ødelegger det i forbindelse med graving, forteller Nordby-Logn.
– BIM gjør det også mulig å utnytte areal langt bedre, gjennom simuleringer. Med bedre datakvalitet, har vi de siste årene også sett mye potensiale for planlegging av sirkularitet og gjenbruk av bygningsdeler – helt fra oppstarten av prosjektene.
Det er blitt en helt annen måte å tenke på, etter at BIM ble tatt i bruk, mener Nordby-Logn. I tidligfase og under prosjektering er bruk og nyttiggjøring av BIM blitt godt etablert som verktøy og metodikk. Det har demonstrert sin verdi.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på når det gjelder drift. Arkitekt og rådgivere er ivrige brukere av BIM, men ofte har de ikke fått god nok innsikt i hva modellen skal brukes til – etter at bygget står ferdig. Her har byggherre og bestillere et forbedringspotensiale. Det finnes store og statlige aktører som Statsbygg, Bane NOR og Nye Veier, som alle har vært gjennom et stort løft. De har gode kravspesifikasjoner, og de rigger seg også som driftsorganisasjoner. Disse aktørene er modne som brukere av BIM-modeller også etter at bygg og konstruksjoner er ferdigstilt. 3D-modellene utgjør her en naturlig del av virksomheten.
– Mange av de mindre aktørene har mye å lære når det gjelder denne type profesjonalisering. Arbeidet buildingSMART Norge har gjort, med utviklingen av POFIN – et felles norsk rammeverk for åpenBIM, med veiledninger, pre-definerte krav til informasjonsleveranser for bygg og maler – har vært svært viktig. Rammeverket gjør det mulig også for mindre aktører til å stille bedre og mer tilpassede krav.
– Det er skjedd en endring når det gjelder ansvar også for sluttfasen for et bygg; altså når levetiden er over eller utløpt. Dette er nytt, da det tidligere bare var å rive – og bli kvitt avfallet. Slik er det ikke lenger. Samtidig er vi avhengig av en byggherre som har det riktige tankesettet, og som gjerne vil teste ut nye måter å tenke prosjekt på.
– Et konkret eksempel er prosjektet Vollebekk Torg. Det gjelder et Obos-prosjekt som er en del av en større utbygging øst i Oslo. Dette er et torg hvor de egentlig har jobbet «baklengs». Her har landskapsarkitekten har tatt utgangspunkt i hvilke materialer som har vært tilgjengelige for gjenbruk. Gjennom en kartlegging hva som var tilgjengelig i andre prosjekter i byen. Det kunne være rivingsprosjekter, eller overskuddsmateriell.
– BIM kan føre til bedre kvalitet også med tanke på gjenbruk, på materialer og ikke minst tidsbruk. Metodikken innebærer bedre planlegging, noe som gjør at vi har et bedre og mer detaljert grunnlag tidligere i byggeprosessen. Det medfører at vi har bedre forutsetninger for å ta mer opplyste valg, også når det gjelder materialvalg og gjenbruk. Det blir tydeligere hvor vi bør bruke pengene når det gjelder innkjøp, fordi vi har planlagt et helt livsløp for bygget. Det blir lettere å vise hva vi kan spare på vedlikehold i et lengre perspektiv. BIM gir beslutningstakere mer data, et bedre beslutningsgrunnlag.
– Alle kan lære av hverandre. Enn så lenge er den norske byggenæringen toneangivende når det gjelder bruk av BIM. Slik har det vært siden Statsbygg kom med sin BIM-manual tidlig på 2010-tallet. Det tvang oss rådgivere og arkitekter til å ta BIM på alvor. Videre er vi helt ledende på åpne BIM-formater. Faktisk er det slik at den norske BIM-standarden NS 8360 er på vei til å bli en europeisk standard.
– Skal bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) frigjøre slike summer, vil ikke anvendelse av ny teknologi i eksisterende kontekst være tilstrekkelig. Teknologien er allerede moden. Dette handler mest om nye forretningsmodeller og helt nye digitale økosystem. Miljø- og produktivitetsgevinsten kommer ikke først og fremst ved å digitalisere dagens praksis, men gjennom å skape nye måter å organisere seg og samhandle på, mener direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, Cathrine Mørch.
– Det største hinderet på vei mot en innovasjon i forretningsmodeller kan bli at næringen ikke selv evner å se for seg en annen fremtid. Vi må tenke at aktørene, kontraktene og økosystemet ser helt annerledes ut, understøttet av digitale økosystem, altså plattformteknologi, sømløs datadeling, slik vi ser i andre næringer som bank og finans. Der er det digitale økosystem og produksjonslinjer, sier Mørch.
Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO), tror også at besparelsene kan bli enorme i fremtiden, men at det er barrierer som må forseres om vi skal komme oss dit:
– Det er tilrettelagt for å hente ut store gevinster, men dessverre har vi et stort gap midt i verdikjeden – hvis vi ser på realiseringspotensialet. Første ledd i verdikjeden er produsenter og leverandører, samt grossistene. De har digitalisert i flere tiår allerede. De har hatt databaser oppe i lang tid, og vi får frem informasjon om produktene. På den andre siden av verdikjeden har du byggeiere og arkitekter. De er også flinke til å ta i bruk digitale verktøy, som de bruker til å tegne og analysere i BIM.
– Midt i mellom har vi entreprenørene, installatører, VVS, malere og elektrikere. Det er de som gjør den faktiske jobben. I dette leddet har det i mange år vært begrenset digitalisering. De forholder seg til BIM og en del krav, og så kontrakter. Dette vil i praksis si at all den digitale informasjonen som finnes, aldri når frem til bygget.
– Det blir mye manuelt arbeid, som kunne vært automatisert. Entreprenørene er flinke til å forholde seg til krav, men de gjør ikke spesielt mye mer. Når det kommer krav om for eksempel klimarapportering, så er det utløsende for at vi faktisk får det. Dette er ting som allerede ligger hos leverandører og produsenter, men vi må sikre oss fremover at den informasjonen blir med videre, sier Jaegtnes.
Næringen har også lagt frem et digitalt veikart med konkrete mål: 50 prosent raskere prosjektgjennomføring og reduksjon i klimagassutslipp, 25 prosent kostnadsreduksjon og opp mot 50 prosent økt eksport gjennom digital tvilling og byggeplass.
– Det er veldig hårete mål, men samtidig ser vi at produktiviteten i næringen står ganske stille. Det er andre næringer som har fått ned transaksjonskostnadene betraktelig. Vi ser at de samarbeider om digitale plattformer, og bruker den informasjonen på en god måte. Det har vi ikke klart i byggenæringen, fortsetter Jaegtnes.
– Bransjeforeningene har et stort ansvar, når det gjelder digitalisering av næringen som helhet. Vi må bli enige om hva den digitale grunnmuren skal være. Hva slags informasjon skal ligge i bunn, og være tilgjengelig for alle? Vi må samle oss om en generell måte å beskrive produktene på. Vi har en varedatabase som er åpent tilgjengelig for alle som måtte ønske å bruke den, og slik bør det være.
Hos Statsbygg er Cathrine Mørch enig:
– Jeg er enig i effektmålene, men også usikker på om det er faktiske virkemidler der ute for å nå dem. Det handler altså ikke bare om teknologien, men om forretningsmodellen. Se hva Spotify har gjort med musikkindustrien; teknologien var der allerede, med blant annet Napster og Pirate Bay. Hva Spotify gjorde, var å endre algoritmene, slik at brukeropplevelsen ble bedre og etablerte økosystem blant musikkprodusentene, plateselskapene osv. som gjorde dyre forhandlerledd og fysisk distribusjon overflødig. Det samme vil skje vår næring, spørsmålet er bare når og hvordan vi kommer dit.
– I prosjekt NTNU Campussamling forsøker Statsbygg å etablere et innovasjonsprosjekt, hvor det skal anvendes KI i design som skal dyttes direkte inn i 3D printere i byggefase. De prosjekterende skal tegne deler av uteområde ved hjelp av kunstig intelligens, med mål om å optimalisere materialbruk. For å få dette til, må ingeniører tenke helt annerledes om det å prosjektere. Det må også henge helt sammen med produksjonsmetoden i byggefase. Foreløpig forskning viser 70 prosent reduksjon i materialbruk og klimaavtrykk, raskere byggetid og sikrere arbeidsforhold i byggefase. Lykkes man med dette, vil man kunne ta viktig læring som bidrar til helt andre måter å gjennomføre design og bygging i fremtiden.
Lover og regler må også tilpasses det som blir en ny byggenæring. I Direktoratet for
Byggkvalitet er Kari Befring Bjørnstad direktør for innovasjon og digital transformasjon:
– For halvannet år siden gjennomførte vi en omorganisering, hvor digitalisering, innovasjon og transformasjon også er kommet på organisasjonskartet. Kort sagt forsøker vi å få folk, både eksternt og internt, til å jobbe annerledes. Vi har mye erfaring med å digitalisere byggesaksprosessen gjennom vår regelverksplattform Fellestjenester plan og bygg. Her har vi standardisert hvordan en byggesak skal se ut digitalt og sendes til kommunene. Fremover skal vi jobbe videre med å automatisere der det ikke er behov for skjønnsmessig vurderinger.
– Det er imidlertid fortsatt ikke lett å forstå hvordan våre regler i teknisk forskrift skal praktiseres. I praksis betyr det at når arkitekten skal tegne, har det vært vanskelig å tolke de tekniske kravene. Hva betyr egentlig de tekniske kravene, for meg og mitt prosjekt?
– Målet er at reglene skal ligge klar i det digitale arbeidsverktøyet, tilgjengelig ved et enkelt trykk, kompatibelt med BIM-modeller eller kalkulasjonsprogram.
– Vi jobber hele tiden for at det som utgjør rammebetingelsene for et prosjekt skal være digitalt tilgjengelig, slik at den som skal bygge får opp nøyaktig hva som gjelder, og arkitekten får regelverket presentert rett i sin arbeidsflate. Vi forsøker å jobbe etter prinsippet om å tenke stort, og starte smått. Da lærer vi underveis, og forbedrer oss stadig mot grønnere, enklere og raskere prosesser, sier Bjørnstad.
– Dette er en digital suksesshistorie som virkelig har betydd en effektivisering for byggenæringen. Med et ekstra løft på videreutvikling av digitale verktøy for plan- og byggesaksprosesser vil vi se stadig flere gevinster i form av tid og penger spart, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Ordningen med digitale nabovarsler er del av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sin satsning på digitale byggesaker. Fellestjenester BYGG er direktoratets digitale regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune.
– Fellestjenester BYGG er utviklet sammen med leverandører i byggenæringen og IKT næringen, og digitale nabovarsler er bare en del av dette. I fjor ble nær 70 prosent av byggesøknadene fra profesjonelle aktører sendt inn via Fellestjenester BYGG. Andelen som benytter de digitale søknadsløsningene øker stadig, sier direktør i DiBK, Per-Arne Horne.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2026 øke bevilgningen til DiBK med 30 millioner kroner for å sette enda mer fart og kraft i forenklingsarbeidet. Pengene skal brukes til å digitalisere og automatisere plan- og byggesaksprosessene. Bevilgningen kommer i tillegg til en økning på 30 millioner kroner det siste året.
– Jeg tenker at dette er et naturlig steg i arbeidet med å få fart på byggesaksprosessene. Når kommunene også får frigjort tid fra rene rutineoppgaver, vil de også få bedre kapasitet til å håndtere mer komplekse byggesaker, mener kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Mange elektrobedrifter bruker fortsatt tidkrevende verktøy som Excel og manuelle beregninger når de lager tilbud. Dette tar unødvendig lang tid og gir et sluttresultat som ikke alltid virker profesjonelt.
– Vi ser at i snitt bruker en elektriker seks timer på å utarbeide og sende ut et tilbud. Samtidig leder kun 30 prosent av disse tilbudene til oppdrag. Vårt mål er å redusere tiden elektrikerne bruker på å sende ut tilbud, øke andelen av tilbud som aksepteres, og forbedre bedriftens lønnsomhet, forteller Tommy Kroken, produktansvarlig i programvareselskapet SmartCraft som leverer digitale løsninger for byggenæringen.
Programmet SmartCraft Spark, med en mobilapplikasjon rett rundt hjørnet, skal forenkle elektrikernes arbeidshverdag ved å samle alle nødvendige salgsfunksjoner i samme system.
I stedet for tidkrevende manuelle beregninger av tilbud til potensielle kunder, der prisen ofte settes basert på tidligere erfaringstall eller utdaterte kostnadspriser, vil systemet automatisk beregne forslag på tilbud basert på oppdaterte priser.
Men skal oppdraget bli noe av, bør tilbudet følges opp. I en travel hverdag gjøres det i altfor liten grad. Derfor vil SmartCraft Spark få en funksjon med automatisk oppfølging enten som en direkte påminnelse til kunden, eller til elektrikeren.
– Vi skal hjelpe elektrikerne med å øke konverteringsgraden fra tilbud til oppdrag, sier Kroken.
Skal verktøyet være nyttig må det være enkelt å bruke og intuitivt å forstå, samtidig som det må se profesjonelt og tillitvekkende ut. SmartCraft Spark skal være brukervennlig for elektrikeren, men også kunden skal ha muligheten til å delta aktivt i bestillingene.
– Kunden skal kunne bytte komponenter, for eksempel stikkontakter, akkurat som i en nettbutikk, sier Kroken.
En funksjonalitet som nettbutikk, skal forenkle mersalget.
Et første tilbud består ofte bare av basisinstallasjoner, men underveis kan kunden finne ut at han ønsker seg noe mer: For eksempel et par flere stikkontakter i gangen, eller et ekstra lyspunkt eller to i stuen. Kommunikasjonen med kunden om slike ekstrabestillinger skjer ofte fragmentert og rotete i en kombinasjon av e-poster, telefonoppringninger eller samtaler på stedet.
– Slike ekstrabestillinger skal kunne legges direkte inn i appen. Deretter vil et oppdatert tilbud umiddelbart sendes til kunden for ny godkjenning. Slik sikrer man at alt arbeid blir registrert og fakturert, sier han.
Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) skal den fremtidige tilbudsprosessen forenkles enda noen hakk. Ved mindre oppdrag kan elektrikeren ta bilder av det aktuelle rommet kunden ønsker å få gjort noe med, legge til noen egne notater, og deretter la appen, ved hjelp av KI, komme med et forslag til tilbud.
For større oppdrag, som til en hel enebolig, kan SmartCraft Spark ta utgangspunkt i husets plantegning når forslaget til tilbudet utarbeides.
– Ved å kombinere data fra tidligere prosjekt med gjeldende forskriftskrav, skal vi kunne få ut et komplett tilbud ved hjelp av et par klikk, sier Kroken.
Funksjonene med KI-genererte tilbud er foreløpig ikke klar, men ligger på utviklingsplanen for SmartCraft Spark denne høsten. Det samme gjør automatisert oppfølging av tilbud, samhandling på tilbud, og oppsalgsmoduler for økt omsetning.
SmartCraft Spark tilbyr i dag enkel tilbudskalkulasjon, digital aksept på tilbud og full tilgang til Elektroforeningen (EFO) sin produktdatabase.
– Programmet er utviklet for elektrikere som ikke nødvendigvis er drevne digitalt sett, men som ønsker et profesjonelt verktøy som fungerer sømløst i deres arbeidshverdag. For oss er det viktig at programmet er enkelt å forstå og bruke på egen hånd, sier Kroken.
Bryggehuset er trolig fra slutten av 1700-tallet og ble opprinnelig brukt som sjøbod. Varer ble fraktet mellom elven og gata, og bygget har fremdeles sin karakteristiske konstruksjon. I dag brukes de nederste etasjene til butikk, verksted og kontor, mens de øverste står tomme.
De tomme etasjene var et perfekt utgangspunkt for å dokumentere bygget med presise digitale metoder.
I tredje etasje ble det brukt laserskanning fra 26 ulike posisjoner. Resultatet ble en punktsky med høy presisjon. I sjette etasje ble det tatt rundt 1200 bilder med håndholdt digitalkamera og ringblits.
– Laserskanning gir god dekning, men svakere farger og færre detaljer. Fotogrammetri gir flotte overflater, men kan være utfordrende i mørke rom. Her har vi brukt metodene hver for seg og i kombinasjon for å understreke forskjellen, sier arkeolog Ole Fredrik Unhammer.
I tillegg ble det gjort ekstra skanninger mellom etasjene og utendørs, og fasadene ble fotografert med drone.
Den ferdige 3D-modellen gjør det mulig å hente ut ortofoto og lage nøyaktige antikvariske tegninger av fasader, snitt og plan. Modellen kan også brukes til tilstandsvurdering og overvåking av bygningen over tid.
– Det gir oss et verktøy for å følge med på endringer, og dokumentere skader. Dersom uhellet skulle være ute kan modellen brukes som grunnlag for gjenoppbygging, sier Unhammer.
Prosjektet viser hvordan ulike typer digital dokumentasjon kan styrke arbeidet med verneverdige bygg. Slike 3D-modeller gir både forskere, forvaltning og publikum mulighet til å utforske byggene uten å være fysisk til stede.
– Etter hvert som teknologien går videre og blir i stand til å behandle større og større datamengder, får vi nye måter å ta vare på og vise frem historien, sier Dag-Øyvind Solem, som har laget tegningene og animasjonen basert på modellen.
Byantikvaren er også fornøyd med resultatet.
– Dette er nyttig for oss og byen fordi det gir oss en god mulighet til å bli kjent med bryggenes oppbygging og detaljering. Videre gir det en varig dokumentasjonsverdi og et veldig godt grunnlag for prosjektering for istandsetting og ny bruk av etasjene over førsteetasje, sier Roy Åge Håpnes hos Byantikvaren i Trondheim.
Byggsektoren står foran en av sine største omstillinger på flere tiår. Med EUs Green Deal og den kommende reguleringen for Digital Product Passport (DPP) stilles det stadig høyere krav til sporbarhet, dokumentasjon og bærekraft i byggeprosesser. På Built Beyond løftes temaet fra teori til praksis.
Arrangøren Cobuilder har i over 25 år arbeidet for å standardisere og digitalisere produktinformasjon i bygg, og selskapet er en aktiv deltaker i EU-prosjektene CIRPASS og CIRPASS-2 – initiativer som definerer de tekniske og semantiske rammene for DPP i Europa.
– Digital Product Passport kommer til å påvirke alt fra innkjøp og prosjektering til drift og vedlikehold. På Built Beyond ønsker vi å vise hvordan aktører i Norge allerede tar grep – og hvordan vi som bransje kan samarbeide om å gjøre kravene til en konkurransefordel, sier Gustav Line, CEO i Cobuilder.
Konferansen byr på innlegg fra offentlige byggherrer og entreprenører som deler hvordan de bruker digital produktdata til bedre planlegging, enklere rapportering og mer bærekraftig bygging.
– Vi ser en bevegelse der data blir viktigere. De som tar kontroll på produktinformasjonen sin nå, vil stå sterkest i årene som kommer, sier Line.
Se hele agendan her - https://cobuilder.com/no/events/builtbeyond-2025/Informasjon:
Byggebransjen er i rask endring, og digitale verktøy blir stadig mer sentrale. Flere kommuner krever digitale byggesøknader, og prosjektene stiller økende krav til dokumentasjon, sikkerhet og samarbeid på tvers av aktører. På Bygg Reis Deg får bransjen møte løsninger som gjør arbeidsprosesser mer effektive og prosjektene enklere å styre.
– For oss handler det om å løse entreprenørenes største utfordringer i hverdagen – fra uforutsigbare kalkyler til tung administrasjon. Vi gir bransjen verktøy som gjør det enklere å drive lønnsomt og levere prosjekter med høy kvalitet, sier John Westman, Sales Manager for EG Holte.
Mens digitale løsninger forenkler arbeidsprosesser og øker effektiviteten, handler det også om å sikre at verktøyene fungerer i praksis. Hein Torgersen, product manager i EG Holte, understreker at selskapet støtter både små, mellomstore og store aktører i å få digitale verktøy til å fungere i praksis.
– Vi ønsker å hjelpe selskaper til å jobbe mer effektivt, sikre HMS og kvalitet, og samtidig få bedre kontroll over kalkulasjon og økonomi. Vi kan bidra med systemer og verktøy som støtter både styring og faglig rådgivning, og som sikrer at arbeidsplasser fungerer i tråd med regelverk. Jeg har selv jobbet mye med kvalitetssikring og HMS i byggebransjen, og dette er noe jeg brenner for å utvikle videre.
EG Holte har vært en del av utviklingen i byggebransjen i snart 50 år og vet at stabilitet og kontroll er avgjørende. Samtidig har selskapet fagfolk med erfaring fra byggeplassen, fra tømrere og kalkulatører til byggesaksbehandlere, slik at digitale løsninger fungerer i praksis.
– Mange synes digitalisering kan virke overveldende. Vi har derfor utviklet løsninger som støtter prosessene, og som er bygget på erfaring og kompetanse fra bransjen. Kundene kan alltid snakke med fagfolk som virkelig kjenner byggebransjen. Det er denne erfaringen som gjør at løsningene fungerer i praksis, sier Marianne Johansen, salgsdirektør NO i EG Holte.
Torgersen forklarer hvordan det brede fagmiljøet sikrer at kundene får korrekt og pålitelig faglig rådgivning:
– Vi har et bredt og dyktig fagmiljø som sikrer høy kvalitet i det vi leverer, og vi leverer tjenester med solid faglig innhold. Målet vårt er å sikre at kundene får korrekt og pålitelig faglig rådgivning, og at det de får hjelp med alltid er i tråd med gjeldende regelverk.
På messen kan besøkende bli kjent med Easoft, et nytt søsterselskap i EG som markerer en del av selskapets satsing i Norge. Produktene Easoft leverer til den finske og svenske byggebransjen kompletterer løsningene EG Holte allerede har i det norske markedet. I Norge er satsingen særlig rettet mot taktekkere, en målgruppe med behov for effektive og brukervennlige digitale verktøy. I tillegg samarbeides det omkring produktutvikling på flere områder. Et konkret eksempel er Easoft sin løsning for dokumenthåndtering, som integreres med EG HoltePortalen. Dette gir brukerne av EG HoltePortalen rask tilgang til et mer moderne skjema- og rapportverktøy som allerede er i bruk i Finland og Sverige.
– Vi satser på å utvikle og integrere de beste digitale løsningene på tvers av Norden. Med Easoft får vi tilgang til systemer som allerede fungerer i praksis, og kan tilby norske kunder enda bedre programvare uten å starte utviklingen fra bunnen av, forteller Johansen.
For EG Holte er Bygg Reis Deg en viktig arena for å vise hvordan digitale løsninger bidrar til kontroll, stabilitet og lønnsomhet i prosjektene.
– Dette blir vår første messe med en ren EG-stand, men mange kjenner oss som Holte fra tidligere. Vi gleder oss til å vise hvordan løsningene våre kan gi håndverkere bedre oversikt og styring i arbeidsprosessen, sier Westman.
Product manager Torgersen gleder seg også og avslutter:
– Bygg Reis Deg er en viktig plattform hvor vi får møte mange i bransjen. Vi gleder oss til å vise fram løsningene og fagfolka som står bak. Vi ønsker å tilrettelegge systemer og verktøy som sikrer gode og trygge arbeidsplasser, og som gjør at de som kommer på jobb også kommer hjem.
SE BLADARKIV