– Vår AI-tjeneste identifiserer og teller materiell automatisk på våre lagre, sier Robert Hauser, CEO i Doka.

– Dette gjør det mulig for oss å behandle returer raskere, gjøre utstyret klart for bruk på kortere tid og planlegge lagerbeholdningen mer presist. Han trekker også frem et annet viktig aspekt: transparens.

– Med AI kan vi etablere en objektiv og sporbar prosess som også styrker kommunikasjonen. Det skaper tillit hos kundene våre, legger han til.

AI og mennesker – side om side

Inntil nylig ble returnert leiemateriell kontrollert manuelt – en tidkrevende prosess. For å forbedre dette utviklet Doka et eget AI-verktøy kalt “AI Counting & Identification”, støttet av teknologipartner Microsoft. Arbeidsflyten er enkel: Et teammedlem tar et bilde av materialet med en mobil enhet. AI gjenkjenner produktet, foreslår en telling, og så snart denne bekreftes, lagres resultatet sammen med bildet. Dette gir en tydelig og pålitelig digital logg.

Mer enn 20 produktkategorier støttes allerede, inkludert stillasdeler, bjelker, støtter og Framax-paneler. Systemet har vært brukt over 40 000 ganger og har telt mer enn 1,5 millioner enheter med en nøyaktighet på over 98 prosent. Denne påliteligheten er ikke tilfeldig. Løsningen er spesielt utviklet for byggeplasser og kan til og med gjenkjenne skitne eller hardt brukte utleieartikler. Dette gir en tydelig fordel sammenlignet med RFID-baserte systemer eller ferdige telle-apper.

AI som del av en større strategi

Selv om systemet foreløpig brukes internt på Doka-lokasjoner, ser selskapet stort potensial for fremtidig bruk direkte på byggeplasser. Live-demoer og tidlige tilbakemeldinger fra bauma 2025 i München viste tydelig hvordan løsningen kan skape verdi – spesielt i store prosjekter med høy materialflyt.

AI brukes også i andre deler av Doka. Et eksempel er “Statistical Return Planning”, et internt prognoseverktøy som bruker data for å forutsi når og hvor mye utleiemateriell som returneres fra en byggeplass. Dette muliggjør mer presis lagerstyring og bidrar til å unngå mangler.

Doka 360: en ny plattform for hele forskalingsprosessen

Med Doka 360 tilbyr selskapet et bredere perspektiv på digitalisering. Den nye kundeplattformen knytter sammen alle viktige faser i forskalingsprosessen – fra planlegging og bestilling til levering og retur. Reelle data fra sensorer i forskaling eller betong mates direkte inn i systemet. Dette gir kundene full innsikt og hjelper dem med å ta informerte, datadrevne beslutninger. Doka 360 lanseres i juli 2025 med en eksklusiv tidlig tilgangsfase for utvalgte partnere i Tyskland og USA.

Fremover skal vi gjennom digitalisering effektivisere selskapets prosesser gjennom tettere samhandling internt og eksternt; forbedre analyse og prognose; bedre logistikk- og økonomistyringen, og ta frem nye tjenester for kunder, leverandører og ansatte.

For å utvikle og koordinere digitaliseringsarbeidet søkte selskapet etter en digitaliseringsdirektør til en nyopprettet stilling, og fikk mange kvalifiserte søkere. Valget falt på Sindre Løvli Damgaard (41) som blir selskapets første digitaliseringsdirektør. Han har de siste 4 årene vært leder digitalisering i Bergene Holm.

Sindre er siviløkonom fra Universitetet i Agder, med et halvt års utveksling ved Universitas Gadjah Mada, Yogyakarta, Indonesia. Av tidligere yrkeserfaring før han kom til Bergene Holm i 2020 har Sindre blant annet erfaring fra digitaliseringsstillinger i Onyx Centersource, Gjensidige og BearingPoint.

– At så mange prioriterer digitalisering, selv når økonomien er presset, sier mye om hvor viktig effektivitet, kontroll og forenkling har blitt, sier Gustav Line, administrerende direktør i SmartCraft.

Undersøkelsen er basert på svar fra 846 fagfolk i Norge, Sverige og Finland, og viser at tilliten til digitale verktøy fortsatt er høy. 30 prosent sier de vil øke investeringene det neste året, mens nesten 70 prosent enten vil opprettholde eller øke dem. Det er en liten nedgang fra 81 prosent og 78 prosent i Digimeter Sverige i henholdsvis 2022 og 2023, men en økning fra 63 prosent i Digimeter Finland i 2024. Samtidig har andelen selskaper som planlegger å redusere investeringene holdt seg bemerkelsesverdig lav på 3,1 prosent i 2025, sammenlignet med 1,1-2,4 prosent i perioden 2022–2024.

Digitale verktøy gir tydelige fordeler

Bedrifter som aktivt bruker digitale løsninger, rapporterer om klare forbedringer i driften – som raskere fakturering og bedre kontantstrøm, bedre oversikt og oppfølging av prosjekter, mer effektiv dokumentasjon og etterlevelse, og bedre kommunikasjon både internt og med kundene.

Hele 87 prosent sier at digitale verktøy hjelper dem å gi bedre kundeservice, og 78 prosent mener at digitalisering styrker samarbeidet internt og reduserer misforståelser.

– Dette er fjerde gang vi gjennomfører Digimeter-undersøkelsen i Norden, og det er veldig positivt å få bekreftet at digitalisering faktisk øker produktiviteten. Mange av disse selskapene står midt i en av de tøffeste nedgangstidene på flere tiår, og må tenke nytt om hvordan de driver virksomheten. Våre løsninger hjelper dem med å få bedre kontroll på ansatte, materialinnkjøp og dokumentasjon i prosjektene, sier Line.

Les hele rapporten her.

– Verktøyet er laget for elektrikere som vil jobbe mer effektivt digitalt, slik at det blir mer tid til det som virkelig betyr noe: godt fagarbeid og fakturerbare timer. Målet er å gjøre elektrobedriftene så effektive og lønnsomme som mulig, og allerede i dag ser vi at over 80 prosent av sendte tilbud gjennom SmartCraft Spark konverteres til betalt arbeid, sier Tommy Kroken, produktansvarlig for SmartCraft Spark.

Skreddersydd for elektrikere

SmartCraft Spark er utviklet i tett samarbeid med elektrikere som vet hvor skoen trykker. Basert på over 20 års erfaring med programvare for elektrobransjen i Norge og Sverige, har SmartCraft skapt et verktøy som møter virkelige behov.

Skreddersydd for små og mellomstore elektrobedriften er SmartCraft Spark for de som ønsker en raskere, enklere og mer moderne måte å håndtere tilbud på. Samtidig er dette starten på noe større, verktøyet vil over tid utvikles til å dekke flere deler av elektrikernes digitale hverdag.

– Mange elektrikere bruker i dag ulike verktøy som snakker dårlig sammen. SmartCraft Spark tar i dag for seg hele tilbudsprosessen og vil senere bli et komplett økosystem av funksjoner som samler alt på én og samme plass, sier Kroken.

Allerede omfavnet av kjedene

Allerede før lansering har fem av Norges største elektrokjeder valgt SmartCraft Spark som sitt foretrukne digitale verktøy – flere av dem har også vært med i utviklingsprosessen. Disse kjedeavtalene gir SmartCraft Spark en potensiell rekkevidde på over 900 installatørbedrifter og nærmere 12 500 montører, kalkulatører og prosjektledere.

– Tilliten Norges største elektrokjeder har gitt oss, er det største kvalitetsstempelet vi kunne fått, og vi er svært glade for troen de har på produktet og visjonen vår, sier Kroken.

Tilgjengelig nå

SmartCraft Spark er tilgjengelig for elektrikere i Norge og Sverige fra 14. mai 2025. Verktøyet tilbys som en fleksibel abonnementstjeneste og er mulig å prøve gratis i en introduksjonsperiode.

– For å optimalisere effekten av prosjekt-modellene, bør utbyggere allerede ved bestilling sette av midler til å ruste opp driftsorganisasjonen. De vil da være i stand til å bruke modellen til å drifte bygget, samtidig som det øker modellens verdi og effekt. Dette skjer i alt for liten grad. Det blir som å parkere en Rolls Royce i garasjen.

Associate Digital Director Ingrid Alvsåker hos rådgivningsselskapet COWI mener drift og vedlikehold av bygg kan gjøres mye bedre og mer kostnadseffektivt gjennom å aktivt bruke den digitale modellen også etter at bygget er tatt i bruk.

– Dessverre opplever vi at så fort vi har overlevert et bygg, begynner disse modellene å dø sakte. Dette skjer fordi ingen får verken midler eller kunnskap til å ta vare på, bruke eller videreutvikle dem.

Spør etter tegninger

Byggherre får modellen, men fordi organisasjonen som skal drifte bygget ikke er rustet for denne type informasjon, snur de seg rundt og spør etter tegningene.

– Når entreprenør gir en pris på å bygge et bygg, kommer det bestandig med kostnadsbærende poster som gjelder opplæring i drift av tekniske installasjoner. Det bør være noe tilsvarende for den digitale modellen. Organisasjonen trenger å rustes opp for å gjøre dem i stand til drifte bygget ved hjelp av modell.

BIM støtter ombruk

Da BIM kom, snakket alle om de mange feilene som ble gjort på byggeplass. 20 prosent av alt som ble gjort der, måtte gjøres om igjen. Ett av målene den gang var altså å redusere byggefeil. I dag handler BIM blant annet om KI, maskinlesbarhet, robotisering og om å modne markedet for ombruk og gjenbruk, forteller Alvsåker.

– Kongstanken for ombruk er at dersom vi får lagt produktinformasjonen inn på modellene i de byggene vi reiser i dag, er all den informasjonen tilgjengelig også et annet sted – om 40 år – når noen ønsker å gjenbruke noen elementer et annet sted.

– Det er kommet en del standarder for hvordan lagre produktinformasjon digitalt, Environmental Product Declaration (EPD), og målet er også der å gjøre dette lesbart for maskiner og tilgjengelig i databaser. Da vil informasjonsflyten starte hos produsent som via digital handel hos en leverandør med digital handelsplattform kan sørge for at informasjonen leveres sammen med produktet.

– Når produktet er kjøpt og installert, legges det inn i prosjektets informasjonsdatabase for FDV. Da har du dokumentasjonen koblet til produktet i modellen.

Kvaliteten avgjør

– For at BIM skal fungere trenger vi tre ting. Digitale verktøy, hva skal leveres (forventningsavklaring) og hvilke prosesser som skal brukes i prosjektet. De to siste handler mye om standardisering, og det har tatt veldig langt tid. Det må være standarder for hvordan vi bygger modellene, hva slags informasjon vi putter inn i den og hvor. Dette gjør vi fordi vi ønsker å automatisere en del av prosjekteringen og en del av byggingen, noe som krever at også informasjonen er maskinlesbar. Det det gir flere muligheter som prefabrikkering, automatisering, robotisering og for bruk av KI.

– Jeg sitter for tiden på et sykehusprosjekt i Stavanger der søylene ble produsert på en pop-up fabrikk på byggeplass, slik at vi reduserte karbon-avtrykket fra transport. Prosjektet har brukt en høy grad av industrialisert prosjektering og bygging, noe som har stilt krav til korrekte modeller. Noe prosjekteringsgruppen vant en pris for på Autodesk University i 2019.

– Vi brukte også en del pre-fabrikkering av innvendige elementer som vegger, baderom, gjestesenger og sjakter. Prosjektet fikk tilbakemelding om at det gikk mye raskere å sette opp veggene og foreta hullboring når de hadde så gode modeller. Kvaliteten på modellen er med andre ord nøkkelen til at en entreprenør vil ta den i bruk.

– Det er også kommet maskiner som leser IFC-modeller. Når det ikke er satt opp vegger, er det en tidkrevende manuell jobb å markere plassering av søyler, vegger og utsparinger. Det er en effektivisering å kunne bruke totalstasjoner (roboter) som leser IFC-modeller og markerer plassering av blant annet utsparinger ved hjelp av GPS-koordinater. Kan du vedlikeholde gode, maskinlesbare modeller gjennom alle byggefaser, blir nytteverdien større.

– Vi må få bedre modeller, men de må være på standardisert format. Slik unngår vi at vi må starte på nytt i hvert prosjekt. Vi må være bevisst på hvordan vi genererer modeller, og hvordan vi håndterer dem.

Lemper på ombrukskrav

Alvsåker forteller at det skjer ting også på bakrommet, som en følge av BIM. Hun satt i Samordningsrådet for digitalisering av bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen hvor de så på kravene til dokumentasjon i forbindelse med gjenbruk i sirkulærøkonomi. For å bruke materialer på nytt, skal du kunne dokumentere kvaliteten.

– Det er ikke så lett å dokumentere innhold og kvalitet, når du plukker ned materialer fra et sytti år gammelt bygg. Vi så derfor på hvordan vi kunne dokumentere kvaliteten på det vi gjenbruker i nye bygg. I etterkant er det lettet litt på kravene, og jeg tror også det er utvikling i standardiseringen av hva som skal dokumenteres ved gjenbruk.

– Så langt har gjenbruk i liten grad handlet om økonomi. Gjenbruk har i større grad handlet om CO2. Det er fortsatt ofte slik at det er billigere å kjøpe nytt. Dette tror jeg er i ferd med å endre seg, blant annet fordi det kommer flere gjenbrukslagre slik at utvalg og tilbud blir større.

BEAst er en bransjeorganisasjon som samler selskaper og organisasjoner innen byggenæringen for å utvikle og fremme standarder for elektronisk handel og informasjonsstyring. Organisasjonens mål er å effektivisere prosesser og sikre at informasjon kan flyte sømløst mellom ulike aktører i verdikjeden, fra produsenter og leverandører til entreprenører og byggherrer.

Cobuilder er en ledende aktør innen digital informasjonsforvaltning og tilbyr løsninger som hjelper byggenæringen med å strukturere, håndtere og dele produktdata på en standardisert måte. Ved å bli en del av BEAst får Cobuilder muligheten til å bidra til utviklingen av bransjestandarder og sikre at selskaper i Sverige har tilgang til verktøy som støtter en digital og bærekraftig byggeprosess.

– Vi er glade for å bli en del av BEAst og ser frem til å samarbeide med andre aktører for å styrke digitaliseringen av byggenæringen i Sverige. Standardisering er en nøkkel for å muliggjøre bedre informasjonsflyt og etterlevelse av både nasjonale og europeiske krav. Det er viktig for oss å ha en nordisk tilstedeværelse og medlemskap i BEAst styrker oss spesielt når det gjelder tilstedeværelse i Sverige, sier administrerende direktør Lars Chr. Fredenlund i Cobuilder.

Med dette medlemskapet ønsker Cobuilder å bidra til å akselerere digitaliseringen og skape forutsetninger for en mer transparent og effektiv byggenæring i Sverige. Samarbeidet med BEAst vil muliggjøre utviklingen av løsninger som forenkler datautveksling, forbedrer bærekraftsrapportering og sikrer at informasjon om byggevarer er tilgjengelig og nyttig gjennom hele livssyklusen.

BIM-letthus gir et dedikert, teknologisk tilrettelagt rom hvor prosjektmedarbeidere kan jobbe med BIM-modeller for planlegging, koordinering og problemløsning.

Fleksibilitet, sikkerhet og komfort i fokus

Ramirent har satt en ny standard med disse nyutviklede BIM-letthusene. De er utstyrt med både 230V og 400V strømtilgang, som gir maksimal fleksibilitet og effektivitet på arbeidsplassen. For å sikre de ansattes sikkerhet, er HMS-stasjonen fullt utstyrt med førstehjelpsutstyr, noe som bidrar til en tryggere arbeidsplass.

I tillegg er hver BIM-letthus designet med komfort og brukervennlighet i tankene. De inkluderer praktiske fasiliteter som toalett, spiserom med kjøleskap og mikrobølgeovn, samt en stilren Samsung Frame flatskjerm. Dette gir de ansatte en behagelig arbeidsplass hvor de kan jobbe med dokumenter, tegninger og bruke PC og nettbrett, samt holde Teams-møter i et gunstig arbeidsmiljø ute på byggeplassen.

Satser på fremtidens byggeplasser

– Lanseringen av BIM-letthusene er en del av Ramirents kontinuerlige investering i fremtidens byggeplasser. I tillegg til BIM-letthusene har vi også investert i en flåte av letthus med balansert ventilasjon, portable HMS-skap og andre innovative produkter som vi ser frem til å presentere i tiden som kommer.

– Vi i Ramirent er dedikerte til å skape løsninger som gjør en forskjell i bransjen. Vi er begeistret over hva denne utviklingen vil bety for våre kunder og samarbeidspartnere, og vi ser frem til å dele flere spennende produktnyheter, melder Ramirent.

En norsk delegasjon deltok nylig på buildingSMART International Summit i Singapore - et sted med spesiell betydning for det internasjonale arbeidet med åpne standarder. Det var nettopp her, i 2003, at grunnlaget for dagens globale samarbeid om åpenBIM og åpne standarder for digital samhandling i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen ble lagt.

Samlingen samlet fagpersoner, beslutningstakere og eksperter fra hele verden. Delegasjonen fra Norge rapporterer om høy aktivitet, stor interesse og sterke faglige bidrag knyttet til videreutviklingen av IFC5-standarden - neste generasjon av den internasjonale standarden for informasjonsutveksling i BIM.

I tillegg ble det satt søkelys på aktuelle temaer som bruk av ETIM-klassifisering i BIM-arbeid, samt de kommende kravene fra EU om innføring av Digitale Produktpass (Digital Product Passport). Dette viser hvordan digitale standarder og strukturerte data blir stadig viktigere for å møte regulatoriske krav og bærekraftsmål.

– Det er inspirerende å se hvordan det norske fagmiljøet hevder seg og bidrar aktivt i det globale arbeidet med åpenBIM. Samtidig er det verdifullt å hente impulser og innsikt fra internasjonale kolleger, sier Steen Sunesen, daglig leder i buildingSMART Norge.

Neste buildingSMART International Summit finner sted i Berlin, og buildingSMART Norge oppfordrer alle interesserte fagmiljøer, virksomheter og enkeltpersoner til å ta kontakt for mer informasjon om hvordan de kan delta og bidra i dette viktige arbeidet.

Med ny industriell KI-teknologi skal selskapet sikre smartere ressursbruk og mer fleksibel produksjonsstyring. En av hovedårsakene til oppgraderingen er plattformens avanserte funksjoner for sporing av materialer gjennom hele verdikjeden. Dette gir Bergene Holm full kontroll på råvarer fra innkjøp til ferdig produkt, samtidig som nye verktøy muliggjør gjenbruk av verdifulle materialer. Dermed minimeres svinn, og enda mer av tømmeret kan brukes i nye produkter.

Selskapet, som har vært IFS-kunde siden 2011, investerer nå i skybaserte løsninger for å styrke sin posisjon i en stadig mer krevende bransje. Ved å ta i bruk KI-drevet planlegging kan produksjonen raskt tilpasses markedsendringer, noe som sikrer effektiv drift og optimal ressursallokering.

Med den nye skyplattformen IFS Cloud får Bergene Holm en fleksibel og modulær løsning som kan skreddersys for deres spesifikke behov. Dette gir enklere integrering av nye funksjoner innen lagerstyring, produksjonsplanlegging og reguleringskrav – uten at eksisterende arbeidsflyt forstyrres.

– Dette vil bidra til å finjustere våre produksjonsprosesser og styrke planleggingen, samtidig som vi kutter avfall og fremmer bærekraft, sier Sindre Damgaard, leder for digitalisering i Bergene Holm.

Løsningen rulles ut til 220 brukere på selskapets syv produksjonsanlegg i Sør-Øst Norge, og vil gi en mer digital og bærekraftig byggenæring.

– Med dette tar Bergene Holm grep for å øke sin digitalisering. Dette får igjen konsekvenser for bærekraften i sektoren og motstandsdyktighet mot endringer i markedet, sier Ann-Kristin Sander, Nordensjef i IFS.

Om IFS:

IFS er en ledende leverandør av industriell KI og forretningsprogramvare for selskaper som produserer, vedlikeholder komplekse eiendeler og driver servicebaserte operasjoner. IFS ble grunnlagt i 1983 og har over 7 000 ansatte i 80 land.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch.

For en drøy måned siden inviterte hun sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung til en unik idékonkurranse ved NTNU i Trondheim. Studentene fikk fritt designe et bygg som skal kunne brukes til studentformål.

13 forslag kom inn. En fagjury plukket ut tre finalister før en finaljury kåret vinneren: The Circa House, som er designet av Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Vinnerforslaget skilte seg ut med et spennende design, som fremhever 3D-printeres unike produksjonsegenskaper, og et konsept som tilrettelegger for studentaktiviteter i flere former, sier Mørch.

Store gevinster i designfasen

Forsknings- og utviklingsarbeid i Norge viser at nye design- og produksjonsmåter kan gi store reduksjoner i både materialbruk og CO2-utslipp, og også gjøre byggeprosjekter mer effektive.

– De aller største gevinstene kan vi hente ved å optimalisere design med bruk av ny teknologi i prosjekteringsfasen designfasen. Når dette designet sømløst kan flyte inn i ny produksjonsteknologi i byggefase, eliminerer vi flere manuelle steg, men samtidig utfordrer det vaner, standarder og kontraktstrukturer. Dette må vi forstå mer om, og nå gleder vi oss til den videre læringen i dette prosjektet. Det vil gi oss bedre forståelse av hva som kreves for virkelig å skalere potensialet av ny teknologi gjennom flere deler av verdikjeden, sier Mørch.

Lyser ut anbudskonkurranse i vår

Samtidig som konkurransen har pågått, har Statsbygg gjennomført markedsdialog.

– Her har vi fått bedre oversikt over selskapene, som har vært tidlig på ballen når det kommer til 3D-print i betong. Det er gledelig å se at det finnes flere leverandører enn vi trodde, både nasjonale og internasjonale. Blant annet har 3DConstruction i Larvik laget et «testhus», for å se hvordan deres eget utstyr og materialmiks fungerer, sier Terje Aasmoe Gulowsen, som leder prosjektet i egenskap av også å være prosjektleder for Statsbyggs utviklingskonsept ByggBOKS.

Statsbygg vil nå lyse ut anbudskonkurransen i løpet av våren. Den ferdige bygningen skal etter planen stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i Trondheim i løpet av året.

– Når bygget er ferdig, vil vi opprette et konsortium for forskning på det slik at alle involverte får innsikt i hvordan materialene presterer over tid.

Logg inn