– Jeg er født og oppvokst i byggebransjen og var daglig leder i Borg Bygg AS, en stor entreprenørbedrift i Fredrikstad fra 2006 til 2012. Med 40 ansatte og over 100 millioner i omsetning så jeg hvor vanskelig det var å håndtere alle oppgavene på byggeplassen i forhold til dokumentasjon og lovkrav. Bakgrunnen for etableringen av Checkd var derfor et ønske om at byggeprosjekter skulle bli enklere slik at entreprenøren kan spare tid uten at det går på bekostning av kvalitet, sier Tom-Erik von Krogh-Martinsen, daglig leder og grunnlegger av Checkd.

Selskapet ble etablert i 2013 og har i dag ni ansatte på kontoret i Oslo.

– Jeg er også utdannet dataingeniør og har jobbet flere år i Ericsson med kvalitetssikring av mobile nettverk. Jeg jobbet med automatiske målesystemer og så hva som var mulig å gjøre med farger og symboler i forhold til logging av informasjon i kart. Når jeg gikk over til byggenæringen tok jeg med meg disse erfaringene og løsningene fra mobilbransjen, sier han.

Gir bedre kommunikasjon

Han forteller at tjenesten forenkler kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene.

– All kommunikasjon foregår visuelt og det blir mye enklere å ha oversikt sammenlignet med SMS-meldinger eller gule lapper. Den store forskjellen er at vi kobler all kommunikasjonen inn i tegningene på bygget. Da slipper man å forklare hvor ting skal gjøres og det blir enklere å følge opp hva som blir gjort. Alt blir registrert i tjenesten med bilder og geografisk posisjon slik at håndverkeren enkelt kan finne veien. Dette er en felles løsning for kommunikasjon og navigasjon, sier han og tilføyer:

– Nå begynner folk å se at digitalisering ikke bare er «nice to have», men et «must have». Jo fortere man begynner med slike verktøy, desto bedre blir det.

Mange store prosjekter

Han forteller om flere store prosjekter som har tatt i bruk tjenesten.

– En av de største kundene våre er JM Norge som bruker løsningen i hundrevis av leiligheter i hele landet. De bruker tjenesten til kommunikasjon og dokumentasjon med underleverandører, sier han.

– Tjenesten blir også brukt av Caverion på Nasjonalmuseet. De bruker tjenesten internt slik at elektrikere skal kunne gi tilbakemeldinger på områder hvor de ikke fikk utført arbeidene. Løsningen hjelper de ansatte med å ha oversikt på byggeplassen og sikrer mer effektiv gjennomføring, sier han.

– Mange er opptatt av sjekklister fordi det er strenge krav til dette. Vi har derfor en modul i tjenesten som gjør at kunden enkelt kan bygge egne sjekklister. Vi ønsker at en sjekkliste ikke bare er et kryss på et skjema, men inneholder foto og annen dokumentasjon på riktig sted i tegningen, sier han.

Utvikles videre

Han peker på at markedet hele tiden er i utvikling og at selskapet utvikler ny funksjonalitet fortløpende.

– Vi har et eget utviklingsteam her i Norge som mottar tilbakemeldinger fra kunder. Dette legger grunnlaget for videre utvikling av tjenesten og vi er hele tiden i dialog med kunder for å forbedre rutiner og metoder. Kunden vet hvordan de jobber og hvordan de vil ha det. Vår oppgave er å sørge for at tjenesten gjør jobben så enkel som mulig, sier han.

Kronikk av Hans Kristian Grani, CEO/ Daglig leder Areo AS.

Digitalisering og bærekraft er to store drivere i bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Mens helhetlig bærekraft er det overordnede målet er digitalisering og den prosessendring det muliggjør det viktigste virkemidlet.

Fokus på utvikling i bransjen har i stor grad vært knyttet til økonomi, og da mer på innsparinger og effektivisering enn på økt verdiskapning. Tross dette er vi kjent som “bransjen uten produktivitetsforbedringer”.

Et annet stempel vi har fått er “40% bransjen”. Dette basert på vår andel ressurser konsumert og avfall og utslipp generert. Det grønne skiftet har imidlertid nådd oss og vi ser en klar trend der byggeplassen skal være utslippsfri og klimasnål. I brukssfasen skal bygg konservere, redusere og gjenbruke ressurser på en effektiv måte.

Norge har vært flink til er det å løfte frem bærekraftige forbildeprosjekter. Vi har Powerhouse-samarbeidet med bygg som produserer mer energi enn det de vil forbruke over sin levetid - byggeprosess og materialproduksjon inkludert. Og vi har offentlige byggherrer med visjoner om digitale tvillinger som skal gi store rasjonaliseringsgevinster i hele livsløpet - med størst effekt i byggets bruksfase. Vi er i en fase der grønt ikke bare er godt for miljøet men godt for økonomien. Arbeidstakere ønsker å jobbe i grønne profilbygg og investorer ønsker å finansiere miljøbygg. Dette gir eier og leier umiddelbare økonomiske incitament.

Neste steg i den bærekraftige utviklingen må være todelt. For det første må grønne arealer bli generelt tilgjengelig i bransjen slik at ikke bare et hundretalls miljøsertifiserte bygg i Oslo sentrum blir “bærekraftige”. For at det skal monne trenger vi et bredt og generelt bransjeløft som gir uttelling i de eksisterende byggene og i distriktene. For det andre må vi ta inn den sosiale delen av bærekraften og ha fokus på den funksjon byggene har, at arealer utnyttes effektivt og at medarbeidere trives, er produktive og skaper noe for seg selv, samfunnet og bedriften

Etter hvert som en får bedre og bedre kontroll på ENØK-tiltak knyttet til regulering, automasjon og etterisolering er det viktig å løfte blikket og se på ytterligere muligheter for ressursbesparelser og verdiskaping. Etter som vi er så vant med å regne alle KPIer som forbruk per kvadratmeter, glemmer vi lett at de mest effektive arealene er de vi ikke bygger. Så kommer de vi kan gjenbruke, modernisere og effektivisere. Som en tommelfingerregel vil en lik prosentvis reduksjon i arealforbruk ha ti ganger så stor effekt som en tilsvarende prosentvis reduksjon i energiforbruk.

Fører en denne tanken videre vil den neste ti-gangern i effektiviseringsgevinst være å tilby og bruke arealer som er produktive, trivelige, inspirerende og som støtter opp under den virksomhet som skal bedrives.

Nye bransjeaktørers forretningside er nettopp å tilby fleksible lokaler der de klarer å få inn så mange “medlemmer” som mulig på et gitt areal og hele tiden optimalisere et miljø som gjør de fornøyde med den tildelte plassen. Og i tillegg til basistjenester som “et sted å sitte” og “et sted å møtes” blir arealene vi omgir oss i stadig mer oppkoblede og beriket med fysiske og digitale tjenester med mulighet for rasjonell deling, gjenbruk og tilkobling.

Digitale muligheter

Løsningen på hvordan bærekraft skal demokratiseres i bransjen ligger ikke i én spesiell teknologi. Det ligger heller i hvordan ulike teknologier kan spille sammen for kontinuerlig og helhetlig forbedring.

Med gode BIM modeller for bruk og forvaltning får en et godt underlag for livsløps-integrasjon. En vet hvordan systemene og bygningsdelene er prosjektert, hva som er levert og hvordan de er forutsatt å brukes, driftes og holdes ved like.

Med IoT, automasjon og billig sensorikk vil en kunne løpende måle, korrigere og optimalisere alle ytelser i bygget. Fokus på miljø- og helse-sertifisering kan i bruksfasen endres fra å dokumentere teoretiske kalkyler til å måle faktiske resultater.

Med skytjenester, mobile applikasjoner og avansert visualisering kan en finne den rette balansen mellom å la byggene drifte seg selv og å få godt underlag for gode og rasjonelle beslutninger.

Med samhandlingsteknologi kan en dele oppgaver, samarbeide om måloppnåelse og dele data anonymisert for å sammen ta bransjeløftet.

Hvordan komme i gang

Hvordan en starter en digitaliseringsreise er situasjonsbestemt. Alle bygg og porteføljer er unike og det er og de ulike konstellasjoner av eier, forvalter og bruker.

For nybygg er det viktig å sette de rette krav ved kontraktsinngåelse slik at god dokumentasjon og historikk fanges opp løpende og prosjektet kan overlevere gode modeller - både “som prosjektert” og “som bygget”. På samme måte som for det fysiske bygget må ha en prosess for systematisk ferdigstillelse av den digitale tvillingen - validering, overtagelse og prøvedrift.

Moderne bygg må prosjekteres og bygges for fleksibilitet og rasjonell drift og digitalisering må understøtte denne fleksibiliteten etter overtagelse.

Moderne bygg har gjerne mye automatikk. En snakker gjerne om autonome bygg som skal “klare seg selv”. I praksis viser det seg derimot at noe må overvåke, måle og validerer at ting går som planlagt. Enkle målinger kan avdekke feilsituasjoner som at kjøling og varme går på samtidig eller at teoretiske modeller for hvordan inneklima skal oppfattes for de ute i et areal er forskjellig når en måler der de faktisk er.

Men hva så med eksisterende bygg? På mange måter er det enklere å komme i gang med digitale forbedringsprosjekter for eksisterende og gamle bygg. Effektivitetsgevinsten er større og teknologier som mobil datafangst, “Scan til BIM”, “Tegning til BIM”, digitale produktkataloger m.m gjør det enkelt å fange og strukturere akkurat de delene av en digital tvilling en trenger. Tilsvarende kan trådløse batteridrevne mini-sensorer som snakker med sikre skyløsninger gi akkurat de målinger og den automasjon som trengs for å optimalisere produktivitet, trivsel og påvirkning på det ytre og indre miljø.

– Bygg- og anleggsnæringen ligger dessverre fortsatt langt etter med digitalisering sammenlignet med andre næringer. En av de store flaskehalsene for digitaliseringen er at vi mangler et omforent digitalt språk. Vi jobber derfor mye med datamaler som inneholder detaljerte parametere for alle typer produkter innen bygg- og anlegg. En slik plattform gir markedet et felles språk for samhandling, sier Lars Christian Fredenlund, grunnlegger og administrerende direktør i CoBuilder.

Selskapet har omtrent 130 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og heleide datterselskaper i England, Frankrike og Bulgaria. Selskapet er strategisk samarbeidspartner til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC og har samarbeidsprosjekter med flere europeiske bransjeforeninger og initiativer som CPA Europe (LEXiCON), UK BIM Alliance, FIEC, UNIEP, PPBIM.

Europeiske samarbeid

Han forteller at bransjen har brukt PDF til ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablader, produktdatablader, tekniske sertifiseringer, garantibevis, monteringsanvisninger og mye annet i over 20 år.

– I Europa finnes det allerede eksisterende produktstandarder som gjelder for ulike typer produkter. Standarder som også gjelder beskrivelsen av produktet til bruk i bygget. Dette er standarder som angir ulike parametere i produktene og brukes av alle produsenter, prosjekterende og utførende i Europa.

– Siden disse standardene fortsatt er i PDF-format har vi engasjert oss i European Committee for Standardisation (CEN 442) og leder arbeidet med datamaler i Europa. Det lanseres mot slutten av 2019 to nye standarder som sikrer digital flyt av informasjon ved bruk av datamaler som kan brukes av alle aktører i næringen, sier han.

Flere bruksområder

Fredenlund peker på flere bruksområder og store selskaper som allerede har tatt i bruk de nye digitale datamalene.

– Alle dataene går ut i markedet som digitale datasett slik at produsenter kan motta informasjon på et tidlig tidspunkt i byggeprosjektet. Da slipper man å sende PDF manuelt mellom de ulike aktørene. Vi har manuelt lest alle eksisterende standarder og lagd maskinlesbare maler som nå lanseres i hele Europa. På denne måten kan alle produsenter i markedet sende tilbud på ulike prosjekter, sier han.

– NCC har allerede lagd standardiserte bygningsobjekter på tvers av fire land. De har snakket med produsentene om hvilke data som skal til for å beregne en pris på produktene. Slike egenskapsdata inneholder alle viktige parametere. Om du eksempelvis ser på et vindu kan dette være lysåpning, bredde, åpningsbredde, fargekoder, vindmostand, brannmotstand, lydreduksjonstall, lystransmisjonstall og mye annet. Nå kan disse opplysningene enkelt utveksles over datamalene til de ulike aktørene, sier han.

Effektiviserer innkjøpsprosesser

Fredenlund forteller at digitale datamaler kan brukes til å redusere tidsbruk ved innkjøp og samtidig gi store miljøgevinster.

– Løsningen fører til at du bruker mindre tid på prosjektering og får mulighet til å standardisere prosessene. Du har en måte å kommunisere med produsentene på tvers av landegrenser, og vi anslår at man kan reduserer kostnader i innkjøpsprosesser med opptil 20 prosent. Datamaler er også viktig for å dokumentere miljøkriterier. Om vi skal få til den sirkulære økonomien må vi vite hvilke materialer produktene består av. Med denne løsningen kan vi bidra til å redusere miljøpåvirkning og klimagassutslipp fra byggenæringen, sier han.

Standardisering = industrialisering

Han peker også på at standardiseringen vil åpne for gjenbruk av ulike prosesser og føre til store omstillinger for verdikjeden.

– Om du ser på byggeprosjekter rundt i landet gjøres det på veldig mange måter. Dette gjør at man ofte ikke kan gjenbruke prosessene. Med digital standardisering legger vi grunnlaget for industrialisering og enklere byggeprosesser. Vi jobber derfor sammen med BNL om en norsk standard for nettbaserte utveksling av datamaler som vil lanseres i begynnelsen av 2020.

– I fremtiden vil produsentene komme nærmere entreprenørene, og grossistene står foran en stor omveltning. Markedet vil gå over på plattformer og byggenæringen vil endres på samme måte som andre industrier, avslutter Fredenlund.

– Ja, digitalisering er rett og slett helt avgjørende for eiendomsutviklere i Norge i dag. Vi skaper ikke næringsbygg som er attraktive kjøps- eller utleieobjekter om de ikke er høyt nok digitaliserte. Smarthus-teknologi og digitalisering av bygg er like viktig for utviklingen av nye næringsbygg, og næringsliv på bygulvet som for boligbygg rettet mot forbrukermarkedet, sier Nielsen til Fremtidens Byggenæring.

Veidekke Eiendom er en av Norges største eiendomsutviklere, og kjøper eiendommer for utvikling av bolig- og næringsprosjekter.

Gir god styring – skaper effektiv drift

Mikkel Nielsen minner om at digitalisering gir store fordeler for byggebransjen, av helt konkrete årsaker: Blant annet energieffektivitet og effektiv arealutnyttelse.

– Digitalisering av bygg og smarthusteknologi gir oss svært god styring på energieffektiviteten – noe som er direkte koblet til virksomhetens bærekraftsmål, sier han.

Dessuten gir smarthus-teknologi en mye bedre oversikt over alle romtyper og funksjoner i et bygg: Ved bruk av digitale sensorer. Dette er IOT-enheter plassert på strategiske punkter i et bygg, som kommuniserer via internett, og kan samle inn store mengder nyttige data om et bygg – ja, helt ned til den minste detalj:

– Sensorene kan registrere om et lokale er ledig eller om det må kjøpes inn visse matvarer til firma-kantinen. Spørsmål som hvor ofte toalettene må vaskes basert på bruksmønster, vil sensorene kunne gi beskjed om. Skal lyset slås av på bestemte klokkeslett? Eller rett og slett om en dør står ulåst, eller et vindu er åpent, sier Nielsen.

Informasjon fra IOT-enhetene administreres via en software på en mobil-app.

– Alt som har med drift og forvaltning av bygget gjøres enklere og mer effektivt med digitale verktøy. Det er enorme muligheter i IOT-sensorsystemer for bygg. I næringsvirksomhet har vi sett dette en del år, men i boligbygg er dette fortsatt såpass nytt at bransjen ennå ikke har mange store referanseprosjekter å vise til, sier Mikkel Nielsen i Veidekke Eiendom.

Lysgården i Trondheim: Anvender helt ny digital teknologi

Veidekkes nye regionkontor, Lysgården i Trondheim, er både Europas og Norges mest teknologisk avanserte og fulldigitaliserte kontorbygg. Bygget er på 12.000 kvadratmeter, og har oppnådd BREEAM NORs Excellent-standard. Det er bygget i henhold til passivhusstandard og nær null-energibygg. Men teknologien som brukes for å gjøre bygget smart, er trolig noe av det mest banebrytende nyskapende med bygget.

– Til Lysgården har vi tatt i bruk en smarthus-teknologi som er så ny at den ikke er ferdigutviklet ennå – et IOT-system som heter MindSphere utviklet av Siemens. Det har vært et veldig spennende system å jobbe med, og her har vi pushet grensene for hva som er mulig å putte inn i IOT-teknologi. Vi ønsker å være fremoverlente og mindre tradisjonelle som entreprenørfirma, og derfor ble det naturlig å ta i bruk MindSphere, sier Mikkel Nielsen.

MindSphere vil styre blant annet adgangskontrollen i bygget for alle brukere: Appen på mobilen kan fortelle hvem som er i bygget og hvor de befinner seg. Systemet tilpasser temperatur, varme og ventilasjon – men også lys – til hver enkelt mikrosone i Lysgården.

– Sensor-systemet er selvfølgelig også knyttet til hvor man skal booke alle ressurser i bygget. Softwaren er matet med alle data om bygget, som igjen gjør at energiforbruket kan styres optimalt etter antall mennesker i Lysgården, og etter temperaturen utenfor, forklarer Mikkel Nielsen.

Nordmenn vil ha smarte boliger

Smarthus-teknologi gir ikke kun attraktive bygg for næringslivet, også forbrukermarkedet begynner å etterspørre smartere hjem. Sensorsystemer som kan tilpasse lys, oppvarming og ventilasjon etter behov, vil gi bedre brukeropplevelser og sørge for kostnadseffektive boliger.

– Spørsmålet vi i bransjen må stille oss selv: Skaper vi egentlig boliger for fremtiden, om vi ikke samtidig skaper smarte hjem? Smarthusteknologi har mye med bekvemmelighet og sikkerhet å gjøre, men det er i tillegg et viktig kostnadsperspektiv med i bildet, sier Mikkel Nielsen.

Nielsen forteller smarthus-teknologi for næringsbygg over tid flytter seg over til boligbygg, i en litt annen form. Det er enklere å få ut store besparelser fra energieffektivisering i større næringsbygg. Men det betyr ikke at energieffektivisering er irrelevant for privatboliger i Norge.

– Vi vet at effekt-tariffen på strøm kan bli innført i nær fremtid. En slik «rushtids-avgift på strøm», vil gi privatpersoner behov for å mer kontroll over strømforbruket, sier Mikkel Nielsen.

Mulighetene i BIM er enorme: I prosjekteringsfase og i byggefase

Mikkel Nielsen sier mulighetene for effektivisering og mer bærekraftige byggeprosesser også er høyst tilstede innen BIM: Som verktøy i prosjekteringsfasen og i byggefasen.

– Gevinstene med BIM kommer lenge før byggeprosessen er i gang. BIM fungerer som et verktøy for involverende og samtidige planleggingsprosesser i prosjekteringsfasen. Tradisjonelt så har byggeprosesser vært som et stafettløp, der alle faggrupper jobber relativt isolert med sine respektive oppgaver. Det fører ofte til dårligere kommunikasjon mellom de involverte partene. Med BIM er det enklere å finne gode løsninger sammen på kortere tid, dessuten å få en fullstendig oversikt over alt som skal på plass i et bygg. Slik unngår man å gjøre feil som dras med gjennom hele byggeprosjektet, sier Mikkel Nielsen.

Ved å ha tilgjengelig en «digital tvilling til bygget», vil det raskt bli mulig å oppdage konflikter mellom ulike funksjoner i et bygg – som kommer i kollisjon med hverandre.

– Det er lite bærekraftig og lite økonomisk å måtte rette opp feil i etterkant. Dessuten er det mye enklere å med en detaljert BIM-modell å visualisere et bygg for beslutningsmyndigheter og alle som berøres av et byggeprosjekt, sier han.

PODCAST: Nysgjerrig på BIM-nyheter for bygg- og anleggsnæringen? Lytt til den svenske BIM-podden «Let’s talk BIM – what else?», som har byggebransjens bruk av BIM som hovedtematikk. I denne episoden forteller Emil Hamon i Veidekke Sverige blant annet om hvordan BIM gir økt produktivitet.

Hvordan fungerer Lysgårdens smarthus-teknologi? Se videoen som viser hvordan Lysgården tar i bruk smarthus-teknologi for å gi et energieffektivt og brukertilpasset bygg. Her kan du lese om IOT-systemet MindSphere som er grunnlaget for smarthusteknologien i Lysgården.

 

– Spørsmålet som er sentralt i bærekraft-perspektivet er hva slags beslutninger tar vi nå for fremtiden? Digitalisering er absolutt med på å gjøre byggebransjen mer bærekraftig, men det krever en helt ny måte å tenke på som vi allerede er godt i gang med. Det som er viktig i denne sammenheng er ikke kun byggeprosessen, men å få bedre kontroll på hva som er i byggene våre. Bærekraften i bygg og i byggeprosesser kan økes ved å bruke digitale verktøy til å få bedre oversikt over materialbruk og energibruk, klimagassutslipp, levetid og livsløpskostnader - ikke minst driftskostnader. Prosesser kan gjøres mer effektive og ressursbruken kan rasjonaliseres ved hjelp av digitalisering, sier Anett Andreassen, direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg.

Digitale verktøy rasjonaliserer materialbruken

Mer bærekraft i byggenæringen handler blant annet om effektiv materialbruk.

– Digitale verktøy kan da gi bedre kontroll i nær sagt alle prosessene i et byggeprosjekt. De kan gi bedre oversikt og katalogisere hva man anvender og hvor man anvender det. Økt bruk av pre-fabrikkerte, standardiserte elementer gir dessuten mer kontroll på avfallsmengdene og hvordan alt skal gjenvinnes og gjenbrukes. Et mål må da også være å redusere avfallsmengdene knyttet til et byggeprosjekt, sier Andreassen.

Hun sier byggebransjen og byggeprosesser i relativt høy grad har vært formet rundt tanken om å skape bygg som er enkle å selge videre raskt, med høy profitt.

– Langsiktighet på kvalitet, holdbarhet og funksjonalitet ser ut til å ha gått på bekostning av kortsiktig profitt. Men å velge materialer og løsninger som er varige lønner seg likevel på sikt, og da blir livsløpsverdien til bygget i tillegg høyere, sier hun.

Ved å anvende standardiserte BIM-modeller- med bruk av åpne format, kan i tillegg byggeprosessene effektiviseres: Økt bærekraft kan da skapes på flere måter:

– Slik som bedre kontroll på materialer i et bygg og bedre kontroll på hva slags funksjon alle deler av et bygg skal ha, sier Anett Andreassen.

En BIM-modell kan mates med informasjon om materialer, dimensjoner, funksjoner, lovkrav og maksimalt ønskede klimagassutslipp.

– Digitale modeller og parametrisk design blir mer og mer anvendt i bransjen og åpner for mange flere muligheter for å skape bedre prosesser, mer bærekraft og en bedre livsløpssyklus, sier Andreassen.

Standardisering: Frigjør kreativitet og er mer økonomisk

Men betyr standardisering og automatisering nødvendigvis mer «kjedelige» bygg, og altfor like bygg? Nei, tvert imot:

– Ved å standardisere en del funksjoner og produksjonen av visse typer elementer til et bygg, kan tid og ressurser brukes der verdi skapes. Arkitekter og ingeniører kan finne brukervennlige og gode designløsninger – som fungerer estetisk og er funksjonelle. Ved å standardisere og effektivisere deler av prosessen, frigjøres kreativ kapasitet til det som hever kvaliteten til et bygg, sier hun.

Å bruke for mye tid til å løse standardfunksjoner i et bygg, er dårlig ressursbruk: Her kan digitale verktøy være til stor hjelp, mener Andreassen.

– Det er bedre å bruke kun 20 prosent av ressursene på å få på plass optimale standardfunksjoner, og kontrollere mot krav og standarder. Og heller bruke 80 prosent av tiden på å finne den beste designen på fasader, interiør, lokasjon i bymiljøet, kvaliteten på rommene og brukervennlighet, sier Anett Andreassen.

Anvendelse av smarthus-teknologi og sensorer kan gjøre et bygg mer miljøvennlig og mer energieffektivt.

– Generelt sett så er kun 50 prosent av alt tilgjengelig areal i et bygg i bruk i den normale arbeidstiden. Ved hjelp av sensor-teknologi og software-løsninger som har all relevant informasjon plottet inn, kan areal- og energibruk rasjonaliseres, sier hun.

Digitalisering for å avdekke: Feil og useriøse aktører

Gjennom digitale verktøy blir det i tillegg enklere å avdekke aktører som ikke er seriøse, men også feil og mangler. SINTEF Byggforsk anslår at det hvert år oppdages byggefeil på nyoppførte bygg, som beløper seg til rundt 5 prosent av de totale byggekostnadene.

– Her er digitale verktøy svært nyttige. Ved bruk av nye digitale løsninger er det mulig å holde bedre oversikt over hvem som befinner seg på en byggeplass, hvem som er ansatt i et firma og om alle de nødvendige godkjenningene og sertifikatene er til stede, sier Andreassen.

Bygg som konstrueres med mangler og feil er et stort problem i bransjen, forteller Anett Andreassen.

– Men med digitale verktøy vil antall feil kunne drastisk reduseres. I noen tilfeller kan de elimineres helt, sier hun.

Digibygg-prosjektet: Papirløse byggeplasser og digital trafikksimulator

Gjennom sitt digitale innovasjonsprosjekt Digibygg (iverksatt i 2017. red.merk.), har Statsbygg blant annet gjennomført flere pilotprosjekt med papirløs byggeplass, noe som i dag er et krav i Statsbyggs kontrakter.

– Oppføringen av et tilbygg til Høyskolen i Halden ble brukt som test-sted for papirløs byggeplass. Ingen tekniske tegninger skulle printes ut, og all nødvendig informasjon skulle være i digitalt format på nettbrett eller BIM-kiosk ute på byggeplassen. Her kunne prosjekttegninger og 3D-modeller hentes ut og de var da alltid oppdaterte. Dessuten hadde vi en digital HMS-tavle med full oversikt over alt fra kriseplaner til ansvarsplaner, sier Anett Andreassen.

Dessuten har Statsbygg benyttet digital simulator for trafikkstasjonen på Gol, som gjør det mulig å spille seg gjennom sikkerhetsopplæringen ved hjelp av VR (Virtual Reality)-briller og simulerte AR (Artificial Reality)- omgivelser.

Pål-Aksel Sletteng, senior løsningsrådgiver hos NTI AS er skikkelig entusiastisk når han snakker med Fremtidens Byggenæring om Bluebeam Revu, som er programvaren han sikter til. Dette er den enkleste måten å komme i gang med praktisk digitalisering innenfor byggebransjen på, og du trenger overhode ikke spesialkompetanse for å få det til, understreker han.

Enkelt

Det er vel likevel kostnader forbundet med en slik løsning?

– Ja, men det er forbausende rimelig. Faktisk kommer du i gang for 3-4 tusenlapper, og trenger mindre enn en tusenlapp i året for å ha tilgang til dette fantastiske verktøyet. Her kan du altså gjøre alt du gjør i dag, bare at du gjør det digitalt. Ikke så merkelig kanskje, at det allerede er ganske utbredt i byggebransjen, og også innenfor industrien. Det vil nok komme i andre sektorer også.

Hvordan kan man designe med dette verktøyet?

– Det er ikke et designverktøy, det er et arbeidsverktøy for dem som skal bruke 2D og 3D PDF-er og planlegge og drifte arbeidet på en byggeplass for eksempel.

Kan du gi et konkret eksempel på hvordan verktøyet fungerer i praksis?

– Ja, la oss ta noe så enkelt som å bestemme hvor mange kraner du vil trenge på byggeplassen. Med dette verktøyet kan du enkelt putte inn en virtuell kran, og teste ut konkret hvor langt den vil rekke. Så kan du putte på flere kraner, slik at du er helt dekket på den konkrete byggeplassen, og du slipper å måle og styre for å avgjøre det. Det samme kan du gjøre med brakkerigger, containere og hva du nå ellers har behov for på den konkrete plassen.

Skylagring

– Men ikke bare det, fortsetter Sletteng med ubøyelig entusiasme. Du har tilgang til Bluebeam Revu skylagring, og her kan du lagre uendelige mengder data: bilder, tekster, tegninger, hva du enn måtte ønske. Og det blir stadig bedre, bedyrer han. Du kan nemlig la kolleger eller samarbeidspartnere bruke gratisversjonen av Bluebeam Revu og gjøre endringer i de tegningene eller illustrasjonene du har lagret der. Dermed får du en sømløs og utrolig spennende løsning som har hjulpet veldig mange i gang med digitalisering, slår han fast.

Bluebeam Revu byr på verktøy for PDF-oppretting, redigering og markering samt samarbeidsteknologi for arbeidsflyt, og det fremholdes at effektiviteten vil bli mye større på grunn av hyppig bruk av markeringsdata under hele prosjektets livssyklus.

Hvilke bransjer passer dette produktet for?

– Jeg vil si nesten alle bransjer. Men om vi ser på byggebransjen, vil for eksempel en entreprenør som jobber mye med 2D-underlag kunne bruke Revu i forbindelse med beregning av mengder og materialbruk. Derfor brukes programvaren mye innenfor anbudsberegning, kalkyler, riggeplanlegging og til å gjøre markeringer i forbindelse med gjennomgang av design. Men i tillegg fungerer programmet også veldig godt som kontorstøtteverktøy for alle som oppretter og håndterer PDF-er, forklarer han.

Brukervennlig

Hva er det som gjør dette programmet så enkelt å bruke?

– Tja, hva skal jeg si? Brukergrensesnittet kanskje, altså måten dette viser seg på skjermen din. Det er veldig enkelt å sette seg inn i, fordi det fungerer intuitivt. Du kommer kjapt i gang med å konvertere alle typer Microsoft Office-filer og CAD-tegninger til 2D eller 3D PDF-dokumenter. Samarbeide, markering og organisering er gjort så enkelt at det er en fryd, og rundt 700 nye lisenser solgt hvert år, sier vel sitt om hvordan det har slått an i markedet. Her kan man snakke om virkelig store skritt inn i digitaliseringen uten all verdens form for forkunnskaper, slår han fast.

Betyr dette at i grunnen alle som arbeider med et byggeprosjekt vil kunne ha nytte av dette?

– Ja, dette er virkelig en løsning til alle dem – og det er mange – som foreløpig ikke er blitt fullt ut digitale, men som fortsatt sitter og pusler med tegninger og løse blader på pulten. Ved å ta i bruk Bluebeam Revu er man plutselig mer digital, og kan arbeide på denne måten fra dag en. Det er klart at det er litt å sette seg inn i når det gjelder bruken, slik det alltid er i forbindelse med dataløsninger av forskjellige slag, men her snakker vi om et system som er så enkelt at man vil lure på hvorfor det ikke er blitt tatt i bruk før.

Så enkelt at selv sjefene vil forstå det?

– Hehe, ja, det kan du godt si. Men samtidig er det så utrolig mange muligheter, med programvaren at dersom du lærer deg å utnytte de mulighetene som finnes, vil du bli skikkelig forbauset over hvor mye du kan få ut av det i form av effektivitet, bedre oversikt og ikke minst en enklere arbeidshverdag, understreker Sletteng.

– For mange er BIM kun en 3D-modell. Det er ikke riktig. BIM er en informasjonsmodell. Du kan bruke den til analyser, beregninger, kalkulere materialforbruk og miljøpåvirkning, velge type materialer eller regne ut energiforbruk, forteller administrerende direktør Halvor Jensen i det nordiske program- og konsulentselskapet NTI.

Ser stadig mer VR

Building information modeling (BIM) er langt fra noen ny idé. Slik modellering av bygg har eksistert siden åttitallet, selv om den ikke fikk sin form slik vi kjenner den i dag før rundt årtusenskiftet. Likevel ser Jensen fortsatt at byggeier bestiller og får overlevert bygg på tradisjonelt vis – med dokumentasjon i form av PDF.

– Dette er nesten uforståelig og ikke særlig smart. En BIM-modell eller «digital tvilling» vil føre til sterkt reduserte kostnader til drift og vedlikehold.

Det er også andre flaskehalser, ifølge Jensen. Ofte skjer det dobbeltarbeid når byggeprosjektet går fra prosjektering til bygging.

– Alt for ofte ender vi nesten opp igjen med en tradisjonell byggeprosess, hvor det ikke blir gjort bruk av informasjonen som allerede eksisterer. Overgangen til byggefasen kan med fordel bli langt smartere, selv om det er mange entreprenører som ligger langt fremme når det gjelder å aktivt hente ut informasjon i BIM-modeller.

– I tillegg har vi entreprisemodeller som ikke ivaretar metodikken. Mange av disse modellene ble laget på femtitallet, den gang alt var analogt. De er ikke tilpasset en digital verden. Det finnes fortsatt tegninger på papir, for å si det slik.

Hos NTI venter de en rivende utvikling i byggenæringen innen samarbeid i virtuelle løsninger, i VR og i AR – mixed reality.

– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen. Det gir også større muligheter til å la brukerne komme med innspill om hvordan de kan operere optimalt i driftsfasen, inkludert rengjøring og vask av fasader – for eksempel.

Reduserer feil underveis

– Antall rapporterte feil på byggeplassen går betydelig ned i prosjekter hvor BIM blir benyttet, sammen med Virtual Design and Construction-metodikk (VDC). Helt konkret flytter vi mye ned i prosjekteringsfasen – altså tidligere i den totale byggeprosessen. Entreprenøren kan dermed bygge billigere, gitt færre feil underveis.

– Et normalt eksempel uten BIM er installering av ventilasjon. Før ville det være vanlig at tegningen ble lagt bort, og så begynte de å trekke rør. Det kunne ofte være store kanaler det ikke egentlig var plass til. Dermed oppsto behov for hull i betong og vegger. Det var ikke tatt hensyn til disse kanalene, og dermed var det heller ikke mulig å få dem på plass uten «ad-hoc»-løsninger på byggeplassen. I dag kan nesten hele ventilasjonssystemet i prinsippet prefabrikeres. Dette reduserer kostnadene i tid og penger betydelig, men også avfall. Materialforbruk og avfall går ned, mens kvaliteten går opp.

Billigere rehabilitering

Den samme metodikken kan med fordel brukes like effektivt i forbindelse med rehabliliteringsprosjekter, mener Jensen. I veldig mange slike prosjekter bestiller byggeier eller entreprenør et laserscann av bygget. Scanningen går ned på millimeternøyaktighet.

– Resultatet blir det vi kaller en «slim BIM». Du bygger en virtuell modell som er basert på bygget som allerede står der. Det danner så grunnlaget for en «tykkere» BIM, den virtuelle modellen av det ferdige bygget.

Jensen er er helt sikker på at gjenbruk og sirkulære bygg vil bli langt mer vanlig.

– De fleste av byggene vi skaper i fremtiden, er sånn sett allerede bygget. Denne utviklingen er helt nødvendig. I et miljøperspektiv har vi ikke noe annet valg enn å bruker langt mer av det vi allerede har. 40 prosent av alt avfall i Norge i dag kommer fra byggeplasser. Det utgjør faktisk vekten av alle småhus vi bygger pr år!

– BIM-basert FDV gir blant annet mulighet for bedre arealforvaltning, gjenbruk av data fra produksjon til drift og bedre visuell fremstilling. Med muligheten for å bruke BIM-modeller i åpent format er det nå veldig enkelt for de fleste eiendomsbesittere i Norge å jobbe med digitale tvillinger av deres faktiske bygninger i forbindelse med FDV, sier Einar Jarbo, Digitaliseringsrådgiver i Dalux Norge.

Bruken av BIM-modeller i FDV-sammenheng er forholdsvis nytt i Norge, men det er blitt benyttet i Danmark flere år. Bakgrunnen er blant annet en stor kommunalreform i 2007 hvor antallet kommuner ble redusert fra 271 til 98. Samme år ble det innført krav om bruk av BIM i alle offentlige bygg i Danmark. Et konkret eksempel på dette er den mellomstore kommunen Hillerød litt utenfor København med 50.000 innbyggere.

– Alle våre bygninger tegnet opp i BIM. Vi har innarbeidet standarder for hvordan vi måler opp våre eiendommer og hvilke objekttyper vi bruker. Det gir et standardisert materiale, som er lett å ha kontroll på i Dalux. Skal vi f.eks. ha oversikt over hvor mange vinduer vi har, bruker vi informasjonen vi har i våre BIM-modeller og får det nøyaktige antall på tvers av eiendomsporteføljen, sier Digital vedlikeholdsplanlegger Kenneth Christensen i Hillerød Kommune.

Bjørnar Markussen har vunnet internasjonale BIM-priser, og jobber til daglig med utfordringene som ligger i å utnytte mulighetene BIM kan by på, både for bygge- og anleggsnæringen og andre tilstøtende næringer, kan han fortelle.

Standarder

– Er det slik at BIMene fortsatt ikke snakker sammen?

– Det kommer litt an på hva man legger i begrepet BIM, og for så vidt også hva man mener med «snakke sammen». Det fremstår mer og mer tydelig at flere av de store programvareleverandørene vier mindre og mindre interesse for å tilrettelegge for åpne formater, særlig når det kommer til systemplattformer i skyen. I enkelte tilfeller kan man også stille spørsmål om hvem som i realiteten sitter på eierskapet til dataene som produseres. Dette er forhold som vil kunne få dramatiske konsekvenser for forvaltningen av foreliggende og fremtidige modellsamlinger på åpne format. En åpen, altså ikke-proprietær, plattform burde derfor utvikles så raskt som mulig, for å støtte opp under mulighetene som ligger i utvikling og bruk av digitale verktøy. Problemstillingen er helt analog med virkemåten til eksempelvis mobiltelefoner, forestill deg at alle leverandørene hadde sin egen standard for samtaleoverføring, påpeker Markussen.

Vil kunne dø

– Saken er at mange av de systemene og modellformatene vi bruker i dag, på sikt vil dø ut, rett og slett. Dette skyldes i hovedsak at teknologien utvikler seg og nye løsninger kommer til, med det som resultat at eldre modeller og formater ikke lenger er kompatible med nye versjoner. Man skal ikke mange versjoner tilbake før man opplever at BIM-filer ikke lar seg bruke.

– Hva ønsker du deg i stedet?

– Hva jeg personlig ønsker meg er ikke så viktig, jeg mener det er mer relevant hva modelleierne, eller byggherrene, ønsker. Jeg tenker at en åpen standardisert plattform for håndtering av modeller, slik at vi kan utnytte mulighetene skyteknologi i et mer transparent og åpent miljø, er fornuftig. Disse fører nemlig til at vi utnytte dataressursene i skyen for å håndtere den stadig økende datamengden, og slik sett frigjør oss fra bruk av lokale datamaskiner. Samtidig som man oppnår reelt eierskap til dataene.

Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper.

– Hva må til for å komme vekk fra løsninger som på sikt ikke er bærekraftige?

– Det er veldig enkelt i prinsippet: Vi må få de store programvareleverandørene med på en endring i holdning, slik at man ikke lenger sitter på hver sin tue og kun utvikler egne formater skreddersydd for egne skyløsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, slår han fast.

– Dermed er det antagelig duket for en felles standard for disse systemene, med åpne plattformer som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det?

– Ja, om det bare var så vel. For at man teoretisk sett skal kunne komme dit, må også besluttende ledere også få øynene opp for hvilke potensialer som ligger der. Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper, som ber om orienteringer om BIM for å legge strategier, men samtidig gjerne skal ha dette servert på et A4-ark, sammen med et passestort rendert bilde fra en BIM-modell og minst mulig tekst. Dette fører gjerne til at man ikke evner å virkelig se potensialet og hva som skal til, og investeringene blir deretter. «Onepage»-ere er ikke tilstrekkelig til å forklare hva BIM er og hvilke potensialer som ligger i dette, emnet er etter mitt skjønn for komplekst til det.

– Hvor stor er avstanden mellom dere som er eksperter på dette og ledelsen i store norske selskaper?

– Man skal ikke skjære alle over en kam, det blir ikke riktig, men i mange tilfeller oppleves altså kunnskapsnivået hos dem som kan noe om BIM og de som sitter på pengesekken som stort. I et samfunn stadig på jakt etter nedskjæringer og effektiviseringer oppleves det som et misforhold mellom satsing på innovasjon og effektivisering. Man kan ikke vinne i lotto uten å levere tippekupongen. Hadde man lagt et skikkelig beløp, la oss si en milliard kroner på bordet bare for å ta et tall, og funnet et spleiselag som ville dekke dette, kunne det virkelig gjort susen. Vi bygger for mange 100 milliarder hvert eneste år bare her til lands, og jeg er rimelig trygg på at en investering i en bærekraftig dataflyt, basert på åpne rammeverk og formater, vil lønne seg stort.

– Hva skjer i stedet?

– I stedet pusler man altså med småprosjekter i hundretusenkronersklassen, noe som etter min mening ikke bringer oss ikke videre, ganske enkelt. Det blir for puslete og fragmentert, og løser ikke de reelle problemene man står overfor.

 Lys i tunnelen

– Hva med å bruke AI (kunstig intelligens), tror du på det?

– Det er klart at bruken av AI og datadreven design er viktig og riktig, særlig i designfasen der man skal finne ut hva man skal bygge, men også etter hvert i byggeprosessen. Hovedutfordringen er imidlertid igjen at man må være svært kompetent for å forvalte dataene som genereres, og forvaltningen av disse over lang tid. Og jeg er oppriktig bekymret for dataene skaper og bruker i prosjektene i dag. Når formatene slutter å virke, vil altså dette medføre et betydelig problem, noe selv programvare-leverandørene har advart mot at kommer til å skje, og enkelte også har fått oppleve i praksis. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på de som sitter på eierskapet til modellene, slår han fast.

Han ser likevel lys i tunnelen.

– Lang tids satsing på utvikling av åpne formater, blant annet gjennom Buildingsmart og Standard Norge, er veldig fordelaktig for modelleierne og bør også styrkes. Dette bidrar til å legge grunnlag for bærekraftige modeller over tid. Samtidig må modelleierne bli langt sterkere i røsten når det handler om krav knyttet til åpne formater, og da særlig i retning av gjenbruk av modeller og det som gjerne betegnes som «roundtrip» av data, der vi skal kunne eksportere og importere prosjektdata sømløst. Altså reell bærekraftig BIM, uten digitale grenser i form av proprietære plattformer, understreker han.