Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I 2014 kjøpte eiendomsinvestor, Cao Kan i Nordic Group Holding AS, opp bygningsmassen til gamle Fredrikstad sykehus for 130 millioner kroner av Sykehuset Østfold HF. Utbyggingen av området skal skje i tett samarbeid mellom NG Development, NIELSTORP+Arkitekter, men også fagmiljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Første byggetrinn på de to høyblokkene ble påbegynt i april i år. Blokkene skal romme henholdsvis 62 og 81 leiligheter per blokk. I første halvdel av 2020 vil 14 av de 62 første leilighetene være innflytningsklare. Noe av det vi tenker er virkelig spesielt med dette prosjektet er at det skapes en sirkulær bydel i Norge, og at entreprenør, eiendomsutviklere og arkitekter arbeider i tett samarbeid med et universitet som sitter på kompetansen om hvordan matavfall, vann og kloakk skal gjenvinnes. Dessuten skal vi ikke rive de to høyblokkene fra 1955 og 1974, men utbedre dem blant annet med nye balkonger, nye trapper og heissjakter - og gjøre vinduene større. Dette har med en bærekraftig tankegang om å bruke de betong-ressursene som er tilstede, siden betongproduksjon er energikrevende og slipper ut mye CO2, sier Øyvind Neslein, sivilarkitekt (MNAL) og partner ved arkitektkontoret NIELSTORP+Arkitekter.
Neslein forteller at NIELSTORP+Arkitekter vant arkitektkonkurransen til Nordic Group Holding AS om å utvikle en ny bydel for Cicignon-området. Snøhetta og HRTB var også med i konkurransen.
Illustrasjon: Nordic Group Holding AS
– Bærekrafts-fokuset i våre plantegninger over en bærekraftig bydel på rundt 77.000 kvadratmeter, var noe av årsaken til at vi vant konkurransen. Det var en tidkrevende prosess for tidligere eier å få tak i kjøpere av bygningsmassen, men Cao Kan så potensialet. Egentlig var det litt tilfeldig at vi kom i kontakt med NMBU. Professor Petter Jenssen ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning la merke til vårt bydelsforslag, og tok så kontakt for å snakke om sirkulære løsninger for en slik bydel, sier Øyvind Neslein.
Øyvind Neslein sier det er faglig givende å jobbe med et prosjekt som tar i bruk sirkulære løsninger i en hel bydel – og er del av hver eneste av de rundt 1000 boligene som er planlagt i Cicignon Park.
– Det er fantastisk å kunne bruke NMBUs forskning til noe helt konkret. Jeg tror det i fremtiden blir mer regelen enn unntaket at byggenæringen jobber i samarbeid med universiteter og forskere, sier han.
Bydelen skal realiseres blant annet ved hjelp av EU-midler fra forskningsprosjektet SiEUGreen. Dette er EUs eget forskningsprosjekt på bærekraft, urbant landbruk og smarte byer. Prosjektet vil bli et tverrfaglig samarbeid mellom arkitektkontoret, utbygger Nordic Group Holding AS ved Kan Cao og forskerne ved NMBU.
– Systemene som NMBU har utviklet vil kunne gjøre gråvann om til vann av basseng-kvalitet og svartvann om til energi og gjødsel for urbant landbruk. Det skal bygges grønne tak som kan holde tilbake regnvann, slik at vannet slippes kontrollert ut og skaper en effektiv overvannshåndtering. For å utnytte overskuddsvann, brukes regnvann som ender opp på bakkenivå i vannspeilet rundt boligene og parkene forklarer Øyvind Neslein.
Illustrasjon: Nordic Group Holding AS
Han forteller at hver enkelt husholdning vil kunne være med på å bidra til en mer bærekraftig livsstil.
– I praksis fungerer det slik at svartvann (kloakk) fra vakuumtoalettene og organisk husholdningsavfall fra kverner på kjøkkenene går til en biogassreaktor på tomten. Biogassen fra reaktoren skal brukes til oppvarming av drivhuset på tomten, og her skal det dyrkes planter for matproduksjon, sier han.
Biogassreaktoren produserer også gjødsel som enten selges eller brukes i drivhuset og i beboernes vinterhager, blomsterkasser og parsellhager i parken.
– Såkalt gråvann fra dusj og kjøkken skal renses i bio- og våtmarksfiltre i bakken. Dette vannet får «badevannskvalitet», og slippes så ut i vannspeilet i parken mellom blokkene. Vannspeilet vil i tillegg fungere som fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg i perioder med ekstremregn. Målet er minimalt utslipp til det kommunale overvannsanlegget, sier Øyvind Neslein.
Det gjøres nå prøveboringer i grunnen under Cicignon Park, med tanke på å etablere energilager i grunnvannsreservoaret på sikt. I første omgang skal mye av energien til boligene hentes fra Fredrikstad kommunes fjernvarmeanlegg.
– Overskuddsenergi fra biogassreaktoren kan også lagres i bakken i grunnvannsreservoaret, sier han. Lagret energi kan tas opp og benyttes til oppvarming av boliger, sier Neslein.
Illustrasjon: Nordic Group Holding AS
Eiendomsutvikler Cao Kan sier til Fremtidens Byggenæring at han tidlig så for seg hvordan Cicignon Park kunne bli et foregangsprosjekt: Både med sin miljøprofil, arkitektur og høy trivsel for beboerne.
– Fremtidige beboere i Cicignon Park vil kunne leve i en fremtidsrettet miljøvennlig bydel, der de kan dyrke egne grønnsaker. Arkitekturen er utformet spesielt for å bringe lyset godt inn på området. På tomten skal det komme vannspeil og grønne elementer som integreres på bakkenivå, på fasader og på takene, sier han.
Eiendomsutvikleren sier det er implementeringen og konkretiseringen av bærekraftig forskning på sirkulær-økonomi i et byggeprosjekt, som gjør Cicignon Park spesiell.
– Vi synes det er positivt å kunne være med å skape en bydel for fremtidens behov, sier Cao Kan.
Sammen har OBOS Nye Hjem, LPO Arkitekter, Landskapsarkitektene SLA, Veidekke, miljøekspertene Bollinger + Grohmann og Hunton Fiber utviklet vinnerprosjektet The Urban Village på Furuset i Oslo.
Teamet deltok i den internasjonale konkurransen Reinventing Cities, arrangert av C40 – et storbynettverk med fokus på grønn byutvikling. Et poeng var å bruke tomter som var vanskelige å utnytte. Oslo stilte med to tomter, på Stovner og Furuset, med et vinnerteam på hver.
Illustrasjon: LPO Arkitekter
– Vinnerteamet forplikter seg til å bygge, forteller prosjektleder Hanne Løvbrøtte i OBOS Nye Hjem AS.
Håpet er å starte bygging i 2021.
– Noe av suksesskriteriene er tidlig tverrfaglig samarbeid, sier prosjektlederen, som synes prosjektet har blitt veldig bra både miljømessig og i forhold til sosial bærekraft.
– Det er det første prosjektet vårt som er helt bilfritt. Det finnes ikke parkering, sier hun, noe som er mulig med T-bane, Furuset senter og store grøntområder i nærheten.
– Det er også viktig at prosjektet tilbyr Furuset noe nytt, understreker hun.
– Derfor skal vi bygge et nytt nærmiljøhus, en ny møteplass som skal fylles med spennende aktiviteter.
Landsbytankegangen har rådet og det skal være lett å møtes uformelt og bli litt kjent. Det skal også være et godt sted å bo både for unge og gamle. Håpet er å få til en god miks av folk.
– Vi har tatt tilbake fellesvaskerommet, forteller Løvbrøtte.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Her skal man kunne ta en kopp kaffe og slå av en prat. Ute kan man møtes i gårdsrommet, dyrke grønnsaker og la barna leke.
Gjennomtenkte løsninger skal gi god bokvalitet. Man prøver også ut ulike boformer, inkludert bofellesskap, og potensielle beboere inviteres til medvirkning.
– Vi har jobbet mye med fleksible leiligheter. Vi prøver også ut å bygge kollektiv hvor man kan kjøpe eget rom og dele kjøkken og bad. I tillegg har vi leiligheter hvor man kan leie ut en del eller bruke den selv. Det er veldig stor fleksibilitet bygget inn i systemet.
Det er også et mål å utvikle rimeligere boliger.
– Vi skal bruke Bostart hvor man kan få kjøpt rimeligere ved at OBOS får forkjøpsrett, forteller hun.
Prosjektet bygges som plusshus som lager mer energi enn de bruker.
– Målet vårt er å oppnå den høyeste graden av BREEAM-miljøsertifisering: Outstanding. Så vidt vi vet er vi det første boligprosjektet i Norge som kan oppnå dette, forteller Løvbrøtte.
– Vi har jobbet mye med klimagassutslipp, og dekker store deler av fasaden med fargerike solcellepaneler som produserer strøm. Hele prosjektet vender seg optimalt mot solen.
Fasadene er dyre, men hensikten er at det både skal bli arkitektonisk spennende og miljømessig bra.
– Vi prøver ut noen helt nye ting i prosjektet, fortsetter hun.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Trefiberisolasjon, som foreløpig kun er godkjent for treetasjes bygg, skal utprøves i samarbeid med Hunton.
– Vi skal teste ut materialet i høyere bygg. Man må gjøre testing for å få det branngodkjent. Vi regner med at vi får det til. Vi er i dialog med Innovasjon Norge om støtte, forteller Løvbrøtte.
– Da kan andre bygg også bli mer klimavennlige. Så bidrar vi med å utvide markedet for bruk av bærekraftig trefiberisolasjon.
– OBOS jobber mye med digitale løsninger som kan nytte nabolag og folk sammen, fortsetter prosjektlederen.
Den digitale plattformen «Nabolaget» som kobler sammen nabolag, skal testes ut. Plattformen «Her bor vi», som allerede er i bruk i andre borettslag, fungerer som en slags oppslagstavle, og gjør det enklere å bli kjent med naboene. Appen «Nabohjelp», hvor man kan låne og dele på ting, inngår også. Denne kan alle laste ned gratis.
– Dette er delingsøkonomi i praksis, påpeker hun, det vil si mindre forbruk.
– Det har vært krevende. Prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig, og det skal være et forbilde for andre. Det har vært utfordrende, fordi vi legger inn mange kvaliteter som koster mye penger, sier Løvbrøtte om prosjektet.
– Vi håper prosjektet skal bringe OBOS fremover og være en inspirasjon for andre. Teamet gleder seg til å realisere et så ambisiøst prosjekt og håper at det blir vellykket, avslutter hun.
– Nydalen ønsker vi å videreutvikle til å bli det beste stedet å bo og jobbe i Oslo. Til nå har vi bygget 600 000 kvadratmeter med næringseiendom i området, inklusiv BI-bygget, og 600 boliger. Hele arbeidet vi har gjort med Nydalen siden 1990-tallet har vært langt og omfattende. Da vi startet utviklingen her var Nydalen et ganske grått, forurenset industriområde med Akerselva i midten. Mye av elva gikk i rør, som ble åpnet opp. Nydalens opprinnelige totalareal var dessuten mye mindre enn i dag. For 20 år siden fikk vi en rammetillatelse fra kommunen, som ga oss anledning til å fjerne store mengder forurenset masse fra den gamle industrien, sier administrerende direktør for Avantor, Øystein Thorup.
Avantor er et eiendomsutviklingsselskap, med Nydalen som sitt primærområde for nærings- og boligutvikling. De siste 25 årene har Nydalen hovedsakelig vært utviklet av Avantor.
Skog dekket Nydalen frem til rundt midten av 1800-tallet, med noen få sagbruk og gårdene Nygård og Lillo. Da industri ble etablert, tiltok også bebyggelsen.
– Nydalen var på mange måter det området av Norge som markerte startpunktet for den industrielle revolusjonen, sier Øystein Thorup.
De mest kjente fabrikkene var tekstilfabrikken Nydalens Compagnie (1845-1846) og Christiania Spigerverk (1853). I starten av 1900-tallet ble Gjøvikbanen åpnet gjennom Nydalen. Anno 2019 er Nydalen primært et privat- og offentlig nærings- og boområde, med blant annet Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet, NRK Drama og Discovery og Elkjøps hovedkontor etablert her. Med kommunedelplanen av 1990, som stadfestet at Nydalen skulle utvikles til en næringsklynge, fikk Avantor kjøpt opp store deler av området.
– Akkurat da var ikke eiendomsinvesteringer så veldig hett i Norge. 1990-tallet var tøffe tider for eiendomsbransjen, men Avantor så utviklingsmulighetene i Nydalen og satset tungt på investeringssiden, sier Thorup.
T-banen som ble åpnet for 16 år siden, var viktig for videreutviklingen av Nydalen som arbeidssted og bosted.
For å kunne skaffe energi til næringsbyggene i Nydalen, satset Avantor på fornybar energi i stor skala i 2003: Da bygget selskapet en energisentral til 100 millioner kroner basert på bergvarme. Til sentralen er det anlagt 200 brønner som henter ut bergvarme fra fjellet. I 2014 ble sentralen utvidet med en ny sentral for pellets-fyring.
– Energien produsert fra vår energisentral er 70 prosent fornybar. Som alle investeringer, hadde også denne et risikoaspekt ved seg. Men det viste seg at å legge ressurser i bærekraft var en god investering, sier Øystein Thorup.
Avantors energisentral hadde i sin tid status som Nord-Europas største, privateide.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Energisentralen var nybrottsarbeid, også fordi bærekraftige energiløsninger ikke var et viktig satsingsområde for mange aktører da. Varmepumpesystemet i energisentralen kan gi både kjøling og varme til næringsbyggene våre, sier Øystein Thorup.
I 2008 ble Avantor den første, private eiendomsvirksomheten i Norge som fikk ISO14001-sertifiseringen for miljøledelse.
– Jeg tenker vi alle har et samfunnsansvar som bedrifter og som enkeltpersoner. Derfor prøver vi å tenke bærekraft i alt vi gjør, også fordi bærekraft har vist seg å være lønnsomt. Det gir i tillegg en konkurransefordel. Avantor var med på å starte opp Grønn Byggallianse (GBA), som er aktivt inne i arbeidet med utviklingen av BREEAM Nor-sertifiseringene, sier Thorup.
Nydalen er i kommuneplanen for Oslo, fremhevet som et område for fortetting og urban utvikling. Avantor planlegger derfor flere boliger og flere næringsbygg, forteller Øystein Thorup.
– Vi har store ambisjoner for Nydalen, og jobber for å få bygget flere privatboliger, slik at det blir en mer riktig sammensetning av boliger og næringsbygg. Nydalen er del av Oslo kommunes knutepunktstrategi med tanke på fortetting. Området tåler flere bygg om det skapes gode byrom mellom dem - med grøntarealer som del av disse arealene, sier Thorup.
Foto: Erik Burås / Studio B13
I Nydalen bor det nå totalt 4000 mennesker, og blant disse er det en høyere andel unge mennesker (i alderen 19 til 34) enn i andre deler av Oslo.
– Det er ganske naturlig, siden en av Norges største utdanningsinstitusjoner ligger her. Nydalen har et godt utviklet servicetilbud, og har alt av det man normalt etterspør av et urbant område. Storo-senteret ligger like ved, sier Øystein Thorup.
Øystein Thorup sier Avantor for øyeblikket har et større nærings- og boligbygg under planlegging: I løpet av sommeren regner de med å få regulert Gullhaug Torg 2A.
– Trolig kan det bli blant Norges mest miljøvennlige og bærekraftige bygg, og landets første med naturlig klimatisering. Tanken er å bruke naturlig ventilasjon på en helt ny måte, der vi kan unngå de store, tunge, ventilasjonssystemene som koster mye penger og krever mye vedlikehold, sier han.
Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport.
– Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa.
Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport.
– Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa.
En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser.
Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet.
Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst.
– Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa.
SE BLADARKIV