Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
For niende år på rad deler Aspelin Ramm ut pris til den beste masteroppgaven i byutviklings- og eiendomsfag. Ambisjonen er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling.
Søknadsbunken til årets Aspelin Ramm-pris var større enn noen gang, med 37 innsendte bidrag. Av disse er følgende tre masteroppgaver plukket ut til finalen, som finner sted under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week 12. september:
– Vi er som alltid svært imponerte over nivået på årets masteroppgaver, og juryeringen har ikke vært enkel. I et spennende heat mot finaleplass har juryen valgt tre masteroppgaver som alle har funnet frem til ulike, men svært interessante problemstillinger innenfor byutvikling. Aspelin Ramm-prisen har vist seg å være en god temperaturmåler for hva som er verdt å se nærmere på i utviklingen av gode byer og tettsteder. Det gir oss grunn til å se lyst på fremtiden, sier juryleder Marianne Skjulhaug.
Finalistene skal presentere oppgavene sine foran jury og publikum under årets Oslo Urban Week i Vika, hvor også vinneren av Aspelin Ramm-prisen 2023 kåres. Vinneren mottar en premie på 30 000 kroner, mens de to andre finalistene får 10 000 kroner hver.
– Vi i Aspelin Ramm er ambisiøse byutviklere, og de beste løsningene finner vi når mange fagdisipliner tenker sammen. Vi gleder oss til å la hele bransjen få oppdage disse unge talentene og deres viktige innspill til byutviklingen, sier Ida Aall Gram, konsernsjef i Aspelin Ramm.
Juryen for Aspelin Ramm-prisen består av juryleder Marianne Skjulhaug, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Ida Aall Gram, konsernsjef i Aspelin Ramm, Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og Elin Børrud, professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.
En del av planen er prosjektet «Bakgårdslottet» som Aspelin Ramm og Bertel O. Steen Eiendom står bak. Begge parter er fornøyd med at de har fått til en svært god dialog og prosess med Byantikvaren, som ble pålagt å utarbeide planforslaget for hele kvartalet i 2019.
– Vi opplever dette som et godt og stedstilpasset prosjekt der bevaringsaspektet er godt ivaretatt, og synes det har vært en god dialog rundt utviklingsmulighetene med Parkveien Utvikling, sier Ellen Hole, byantikvar i Oslo.
Flere polikere trekker fram prosjektet som et foregangsprosjekt.
– Vi får et område som komplimenterer et kvartal. Det gjør dette eksemplarisk – det er Byantikvaren som har jobbet frem prosjektet sammen med grunneier, og vi synes det er et veldig flott prosjekt, sier leder av byutviklingsutvalget James Stove Lorentzen fra Høyre.
Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter
Line Steine Oma fra Arbeiderpartiet støtter utvalgslederen og legger til:
– Dette er et veldig godt eksempel på skreddersøm der partene har knadd reguleringen sammen og brynt seg på hverandre, noe som har gjort prosessen smidigere. Dette er et prosjekt vi kan lære mer av.
«Bakgårdsslottet» er inspirert av områdets historiske arkitektur, og ligger side om side med fredet bebyggelse fra 1800-tallet. Med denne planen tilrettelegges det for cirka 50 nye boliger av høy arkitektonisk kvalitet, nær det urbane bylivet. Nye, bilfrie byrom tilgjengeliggjøres for allmenheten og gir området nye attraktive kvaliteter.
– Vi gleder oss til å komme i gang med «Bakgårdsslottet» som blir en oase midt i byen. Her vil vi bygge arkitektur av høy kvalitet som spiller på lag med de historiske byggene, sier Maren Bjerkeng, direktør byutvikling og arkitektur i Aspelin Ramm.
Med vakre Slottsparken som hage og Litteraturhuset og Kunstnernes Hus som nærmeste naboer, er kulturelt- og kulinarisk påfyll aldri langt unna. «Bakgårdsslottet» blir en sjelden mulighet til å bo i grønne, historiske omgivelser – skjermet, midt i byen.
– Avtalen er en viktig seier for satsingen vår på byroms- og byutvikling, og styrker posisjonen vår som aktør i utforming av Oslo. Sammen med Bydel Gamle Oslo skal vi utvikle bydelens parker og plasser til inkluderende og grønne møteplasser gjennom hele året, sier Hanna S. Væg, leder for marked og salg for forretningsenhet By- og områdeutvikling i Multiconsult.
Gjennom rammeavtalen skal Multiconsult bidra til gjennomføring av Parkplanen 2023- 2024 (BGO2022), et verktøy utarbeidet for å oppgradere og prioritere innsats i bydelens store portefølje av 24 parker og plasser.
Flere av tiltakene i parkplanen skal skje i parker som ligger innenfor avgrensningen for Områdeløft Grønland og Tøyen. I programplanen for Områdeløft nevnes målrettede og stedstilpassede tiltak for å skape trivelige nabolag med attraktive møteplasser. I arbeidet med parkplanen er det særlig behovene til barn og unge som skal ivaretas og innsatsen prioriteres der behovet er størst.
– Avtalen er et viktig verktøy for gjennomføring av planlagte park- og byromsoppgraderinger i Bydel Gamle Oslo, og vi er veldig glade for å ha fått den på plass. Det kom inn mange gode tilbud i konkurransen. Med relevant kompetanse og erfaring, samt innsikt i lokale forhold og utfordringer i bydelen gikk Multiconsult til topps. Vi gleder oss til samarbeidet, sier Gunhild Laxaa parkforvalter i Bydel Gamle Oslo.
– Vi ser frem til gode samarbeid for å realisere disse viktige prosjektene og sørge for at enda flere skal ha glede av bydelens grønne lunger og møteplasser, sier Hanne Tangen, leder for enhet By- og områdeutvikling i Multiconsult.
Lilletorget ligger midt i Oslo sentrum ved Vaterlandsparken. Entra ønsker å erstatte dagens bygning med et flerfunksjonelt bygg som tilrettelegger for mer enn 2000 nye arbeidsplasser. De nederste etasjene, med ca. 6000 kvadratmeter med utadrettet tilbud, vil være tilgjengelig for alle som bor og bruker byen.
Lilletorget og Vaterlandsparken ligger rett ved landets viktigste kollektivknutepunkt. Området har i mange år hatt behov for et løft.
– Siden plansaken startet opp i 2016, har Entra ervervet og jobbet med utvikling av flere eiendommer i området. Brukerinvolvering og innsiktsarbeid har gitt en økt forståelse for områdets behov, og med flere eiendommer i nabolaget har vi mulighet for å jobbe med en mer helhetlig byutvikling av området, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.
Lilletorget ligger i overgangen mellom nyere bebyggelse rundt Oslo S med høyhusklyngen mot sør og den historiske murbyen med bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo mot nord og øst.
– Bygget ivaretar overgangen mellom høyhusene, Oslo S og den historiske bystrukturens skala og materialitet med et tydelig arkitektonisk grep som tar hensyn til omgivelsene. Det videreutviklede forslaget består av ulike høyder, og bidrar til en naturlig nedtrapping mot Vaterlandsparken og den historiske bystrukturen mot nord. Bygningen er planlagt til 102 meter, uttaler Kasper Kyndesen, Design Director i Henning Larsen.
I det reviderte planforslaget er Vaterlandsparken inkludert i planområdet, og omforming av Vaterlandsparken er en viktig del av forslaget. Gjennom å definere soner med varierte aktiviteter gjennom døgnet legges det til rette for at flere målgrupper kan oppholde seg her side om side og over tid. Parken får ny profil som styrker den visuelle og fysiske kontakten med Akerselva, en kvalitet som vil bidra til gode opplevelser. Formålet er å skape en helhetlig utvikling av området, hvor bygget, torget og parken fungerer sammen for et inkluderende og mangfoldig byrom.
– Med Lilletorget spiller vi på lag med utviklingen i Oslo, og møter det historiske Vaterland med respekt. Vår ambisjon er å ivareta både de sosiale, økonomiske og miljømessige aspektene av bærekraftsdimensjonen, og bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt, forteller Emelie Tornberg, ansvarlig for byutvikling og arkitektur hos Entra.
I forbindelse med store arrangementer i Oslo Spektrum blir mange av de nærliggende områdene okkupert av trailere. Planforslaget for Lilletorget skal sammen med NOVA Spektrum løse parkeringsutfordringen med et underjordisk trailerparkeringsanlegg. Tiltaket bedrer logistikken og frigjør bygulvet til blant annet torg og park. Dette vil komme innbyggere, konsertpublikum og folk som ferdes i området til gode.
Nedkjøring til trailerparkeringen vil kun foregå fra Stenersgata, mellom Oslo Spektrum og Lilletorget 1.
Lilletorget og Vaterlandsparken skal tilføre området aktiviteter som legger til rette for en trygg oppvekst, sosial tilhørighet og fellesskap. Det er et uttalt behov at flere unge fra de nærliggende bydelene må gis tilgang og muligheter innenfor arbeidslivet. Med utviklingen av Lilletorget ønsker Entra at næringslivet skal komme tettere på, slik at unge ikke rekrutteres til uønskede aktiviteter.
– Vi ønsker å samarbeide tett med offentlige aktører, samt utfordre og sette premisser for fremtidige leietakere, slik at vi sammen kan få flere unge fra nærområdet inn i arbeidslivet. Vi skal utvikle Lilletorget til det beste for menneskene og byen, sier Tornberg.
Entra har en ambisjon om å bygge videre på den internasjonale identiteten og nabolagskvalitetene som en opplever på Grønland. Næringslivet i Oslo opplever sterk konkurranse på det globale arbeidsmarkedet og trenger flere og bedre internasjonale møteplasser. Vaterland har et unikt utgangspunkt til å skape disse gjennom å bygge videre på det flerkulturelle og de forskjellige kvalitetene de fire tilgrensende bydelene til Vaterlandsparken har. Ambisjon med Lilletorget er å bidra til dette både i programmeringen av de utadrettede og offentlige arealene på gateplan og konseptualiseringen av kontorproduktet mot de internasjonale selskapene.
Den internasjonale tilstedeværelsen vil også bidra til økt aktivitet gjennom døgnet, som videre vil kunne bidra til økt trygghet og trivsel.
I 2019 begynte pågangen av nye byggesaker å stige til et nivå som gjorde at Plan- og bygningsetaten fikk utfordringer med å håndtere den totale mengden av saker. Sakene ble liggende lenge i kø og vente på å bli behandlet. Det gjorde saksbehandlingen lite effektiv og tidsbruken økte. Derfor ble det startet et forbedringsprosjekt, og gjennom målrettet arbeid har etaten fått god kontroll og nå vises resultatene.
Høsten 2020 innførte etaten nye arbeidsmetoder på byggesak, som raskt ga synlige resultater. Siden 2020 har utviklingen vært positiv:
– I arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden har jeg vært opptatt av at vår byggesaksbehandling oppfattes som forutsigbar, og at vi har god saksflyt, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland.
– Vi er avhengig av tillit ute blant folk og da er god dialog avgjørende. Kortere saksbehandlingstid for byggesaker er et viktig grunnlag for bedre kommunikasjon med brukerne og for å bygge en større grad av tillit til oss, sier Kielland.
For byggesaker med 12-ukers frist ligger Oslo lavere enn nabokommunene Asker og Bærum, men litt over andre sammenlignbare kommuner. For saker med tre ukers frist ligger Oslo på omtrent samme nivå som andre sammenlignbare kommuner.
– Dette er en utvikling som gleder meg og jeg håper at vi i det videre samarbeidet med søkere kan få saksbehandlingstiden ytterligere ned, sier byråd Marcussen.
Plan- og bygningsetaten har også startet et prosjekt der de, i samarbeid med bransjen, jobber for å få ned saksbehandlingstiden på reguleringsplaner.
Utvikling i saksbehandlingstid for byggesaker:
– Alternative boformer kan gjøre det billigere å komme inn på boligmarkedet, bidra til gode felleskap og blant annet motvirke ensomhet. Vi ønsker å legge til rette for at flere skal kunne komme inn på boligmarkedet og tilby en mer variert boligmiks. Det er viktig for en by som Oslo som har høye boligpriser, sier byråden.
Byrådet ønsker flere alternative boformer inn i byutviklingen som for eksempel bofellesskap, boliger med fellesrom, generasjonsboliger, selvbygging og byøkologiske prosjekter. Alternative boformer handler ikke bare om nye måter å bo sammen på, men også om nye måter å bygge byen på. Tilretteleggingen for alternative boformer har til hensikt å bidra til et større mangfold i byen av både boligtilbud og boligaktører.
– Slike prosjekter kan bidra med mange gode kvaliteter for de som ønsker seg det. For eksempel vil det å kunne å bo sammen med andre oppleves noe positivt for mange. Alternative boformer kan bidra til klimavennlige boformer gjennom deling og sambruk og til å bygge tettere nabofellesskap, sier byråden.
Byrådet igangsetter nå en utredning for å se hvordan kommunen kan legge til rette for ulike alternative boformer. Blant annet vil det bli vurdert type bygg og eiendommer, salgsmodeller, eventuelt leiemodeller og hva som skal til for at ulike aktører som kommersielle utviklere, byggfellesskap, beboergrupper og selvbyggere kan realisere prosjekter med alternative boformer. Byrådet ønsker også å se om alternative boformer kan være en driver av utvikling i markedssvake områder.
– Dette er absolutt en oppfordring til store utbyggerne om å vurdere ulike bo-konsepter i sine prosjekter. Vi vil også at mindre aktører skal se muligheter i dette og at selvbyggingsprosjekter skal kunne realiseres. Samtidig skal vi i kommunen skal se hvordan vi kan legge best til rette for ulike boformer, sier Marcussen.
Sammenlignet med andre land er det liten erfaring med alternative boformer i Norge. Men det kan likevel forventes at alternative boformer har kvaliteter som vil oppleves som attraktive når flere blir kjent med konseptene. Vindemøllebakken i Stavanger er et eksempel på dette.
En undersøkelse gjennomført av Prognosesenteret i 2020 viser at 4 prosent er interessert i å dele bolig med andre (kollektiv). Selv om dette er en liten andel, representerer dette ca. 12 500 husholdninger i Oslo.
Av de som er interessert i alternative boformer motiveres de yngste mest av økonomi, mens de eldste motiveres av sosiale fellesskap.
Mens byggfellesskap er relativt ukjent i Norge, er det flere aktører som har forsøkt å få i stand prosjekter i senere tid. Erfaringer fra Amsterdam viser at interessen for selvbygging øker når kommunen legger til rette for dette.
Strømsø er i dag preget av omfangsrike bygningsvolum for næring og storhandel omgitt av bilbaserte gaterom. LINK Arkitektur har i sitt konkurranseforslag hatt fokus på å knytte nye strukturer til omkringliggende bymessige og naturgitte kvaliteter, samt å bidra til god nabolagsutvikling ved å skape en variert bydel med handel, arbeidsplasser og gode bokvaliteter. Området har nærhet til parker, idrettsanlegg og rekreasjonsmuligheter, og ligger godt plassert for solrike og attraktive uterom. Historisk forankring ivaretas gjennom å bevare deler av eksisterende bygg. Mobilitetsløsninger, byrom og møteplasser, samt miljøriktig eiendom- og næringsutvikling er en viktig del av prosjektet.
– Prosjektgruppen vil jobbe målrettet med bydelens utforming. Området er stort. Det er forventet en utnyttelse på over 100.000 kvm utbygget gjennom flere utviklingstrinn, over flere år. Løsningene må derfor være fleksible for å kunne ivareta endringer og nye løsninger i fremtiden. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, inntil nye trinn er utviklet, forklarer Camilla Aakre, Utviklingssjef Bolig i LINK Arkitektur.
Konkurranseforslaget har fokusert spesielt på å forme gode møter mellom bygg og byrom, for å skape liv på gateplan. Handel og bomiljø gis prioritet i ulike soner. Ved å bringe naboer sammen skapes tilhørighet, trivsel og byliv. Området grenser i deg til etablert bolig- og næringsbebyggelse og vil forsterke og videreutvikles i denne konteksten. Områdene sør i planområdet vil naturlig inneholde mer bolig, da denne delen av planområdet grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse. Områdene nord i planområdet vil naturlig ha større innslag av næring. I samarbeid med Heime, et innovativt konsept for fellesskapsløsninger, er det foreslått grep for å aktivisere fellesarealene. Målet er å etablere Strømsø Park som et attraktivt bo-område med mange gode bokvaliteter, samtidig som handel og næringsaktivitet videreføres i deler av området. Fellesfunksjoner og dele-løsninger kan tilrettelegges for ulik bruk og for sambruk med næringsaktører som vil øke aktiviteten gjennom døgnet.
Første utviklingstrinn er Linveverstredet som grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse sør/øst i planområdet. Området er med denne plasseringen, hovedsakelig avsatt til bolig med noe innslag av næring. Det er lagt opp til en variasjon i boligtyper for å tiltrekke en bred beboergruppe. Fra rekkehus til leiligheter, med gode uterom på bakkeplan og tak. Området vil bli hovedsakelig bilfritt, med kjørbare gangveier til boligene. Utearealene bør gis et frodig, grønt uttrykk og deles i soner for felles, halvprivate og private oppholds- og rekreasjonsarealer for ulike aldre. Fellesareal etableres ute og inne med godt planlagt og drevet aktivitetstilbud. Et vellykket første utbyggingstrinn med et godt fungerende naboskap vil skape et godt fundament for den videre utviklingen av Strømsø Park.
Evalueringsgruppen anbefaler at det inngås en avtale på reguleringsplanarbeid med LINK. LINK har presentert et bredt, tverrfaglig solid team, de har god kapasitet og ansees å være sterke på å etablere større planer som dette. LINK har også levert en solid plan, som også må bearbeides noe, men vist god forståelse for oppgaven i å etablere og utvikle en attraktiv bydel.
Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.
Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.
Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.
Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.
Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.
– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.
Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.
Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.
– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.
Området rundt en ny T-banestasjon i Södra Hagalund utenfor Stockholm skal utvikles til en helt ny bydel med boliger, kontorer og handel. Ved den vestlige T-baneinngangen har LINK jobbet med planlegging og utforming av et større område.
Denne typen oppdrag med store, uutnyttede tomter i storbyene blir stadig mer komplekse. Potensialet for å bygge bærekraftig er stort, mange hensyn fra ulike aktører skal innfris og arbeidet må gå raskt. I samarbeid med Vasakronan har LINK satt høye bærekraftambisjoner gjennom hele prosjektforløpet, fra tidlig fase til implementering. For å møte krav til en optimal bærekraftig byutvikling har LINK jobbet aktivt med en rekke analyser hvor digitale verktøy har vært uvurderlige for å sikre en smidig tilnærming.
-Som byplanleggere kan vi bidra til å gjøre en reell forskjell. Et bærekraftig byplangrep kan utgjøre mye mer for miljøregnskapet enn hva valg av materialer i en senere utbyggingsfase kan utgjøre. Vi jobber integrert med alle dimensjoner av begrepet bærekraft og vi bruker innovative verktøy for å identifisere de høyeste miljøambisjoner i ethvert prosjekt, forklarer Kjetil Bakken-Engelsen, leder LINK Arkitektur Oslo.
Eierforholdene i områdets ulike utbyggingsetapper har alt annet enn rette avgrensninger. Kvartalet må likevel utformes uhindret på tvers av tomtegrenser. For å få komplett oversikt til enhver tid, er det derfor benyttet et dataskript i samme 3D-modell som arkitektene jobber med. 3D-modellen utvikles løpende og er alltid oppdatert med informasjon om hvilke kvadratmeter som tilhører hvilken tomt. Alle aktører har dermed hele tiden oversikt over hver enkelt eiers volumer og funksjoner.
LINK har tatt i bruk arbeidsmetoden «The Augmented Architect» i prosjektet. Ved å bruke egenutviklede parametriske verktøy, tilpasset byutviklingsprosjekter, styrkes arkitekturen med løpende analyser og oppfølging av nøkkeltall. Det er arkitektene som selv utfører analysene – en kritisk suksessfaktor for å utnytte synergier og sikre at alle data skal komme prosjektet til gode. Ved å selv eie prosessene med å analysere data i sanntid, har de kontroll over alle parametere som er avgjørende for et godt utformet byutviklingsprosjekt.
I prosjektet har arkitektteamet jobbet på et balansert detaljnivå. Med riktig modelleringsprogram er riktige analyser gjennomført til rett tid og ressursene er brukt effektivt.
Automatiserte beregninger av overflater, dagslys og sollys gjøres kontinuerlig for å optimalisere bygningsvolumer. De mest bærekraftige kvadratmeterne er de som ikke behøver å bygges. Derfor er ambisjonen å bevare så mye som mulig og at all nybygging gjøres i tre. De digitale verktøy brukes som et skisseverktøy, slik at området kan utformes med de beste forutsetningene for en bærekraftig byutvikling.
For å sikre et best mulig komfortabelt miljø har LINK gjennomført avanserte vindanalyser i prosjektet. Siden arkitektene selv utfører disse analysene, bidrar resultatene til å forsterke designprinsippet, som består i å bryte opp skalaen innenfor kvartalet. Store bygningskomplekser viker til fordel for åpne strukturer. Forbindelsesårer mellom det eksisterende og det nye fremmes. Småskala beskyttes.
Södra Hagalund skal være et sted hvor folk trives og en destinasjon som tiltrekker folk utenfra området. Arbeidet med den nye bydelen gjennomføres i flere etapper over en lengre periode. T-banestasjonen Södra Hagalund innvies i 2028-2029.
Stavanger utvikling, kommunens eiendomsselskap, har valgt partner for videreutvikling og utbygging av fase to i Jåttåvågen.
Selskapet som er valgt er H2O Eiendom AS, eid av Entra ASA, Camar Eiendom AS og OBOS Nye Hjem AS.
Det skal i årene framover investeres over 10 milliarder kroner i området.
I salg fra 2021: Illustrasjon av området som nå skal utvikles. Boliger ved skråtårnet kommer for salg allerede i 2021. Illustrasjon: Obos
– Dette er langsiktige, solide partnere med kapital, kompetanse og gjennomføringskraft som vil bidra til å løfte denne bydelen til Nordens beste bydel både for folk og bedrifter, sier Hans Kjetil Aas, daglig leder i Stavanger utvikling.
Å få fart på utbyggingen av Jåttåvågen fase to har vært et av Stavanger utviklings viktigste satsingsområder siden selskapet ble opprettet i 2016.
– Utbyggingsområdet for fase to i Jåttåvågen er et svært sentralt og attraktivt byutviklingsprosjekt. På grunn av sin størrelse vil det trolig ta minst 20 år før det er ferdig utbygget. Det har derfor vært svært viktig for Stavanger utvikling å finne seriøse og solide partnere med godt omdømme med referanser og erfaring fra andre store utbyggingsprosjekter, uttaler Ørjan Berven, prosjektutvikler i Stavanger utvikling.
Det er Hadrian Eiendom AS som gjennom en bred og omfattende prosess har bistått ved partnersøket.
Ferdig utbygd vil fase to omfatte 6000 arbeidsplasser og 1500 boliger. Totalt vil hele området bestå av 14 000 arbeidsplasser og over 2500 boliger.
Bussveien gjennom området med forbindelse til universitetet og det nye sykehuset, sammen med det regionale jernbanestoppet, vil gjøre Jåttåvågen med Hinna Park til et sentralt knutepunkt i regionen.
– For oss er dette en strategisk, langsiktig investering som viser hvor tungt vi satser i regionen. For oss er livet mellom husene viktig. Derfor er Jåttåvågen helt perfekt med sine grønne områder og nærhet til sjøen, kombinert med supre kollektivforbindelser, sier Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i OBOS.
– Vi er en lokalt forankret partner som ønsker å bygge videre på erfaring og kunnskap fra Hinna Park. Fase to som vi nå starter på, vil gjøre Hinna Park til en komplett bydel med nok folk til det bylivet og den aktiviteten vi drømmer om, sier Øyvind Mikalsen, daglig leder i Camar Eiendom AS, som kjøpte Hinna Park tilbake til Stavanger i 2011.
– Det har vært gledelig å se hvordan Hinna Park har utviklet seg til å bli et attraktivt sted med urbane kvaliteter som verdsettes av de som jobber og bor i området. Med Stavanger utvikling, OBOS og Camar har vi et sterkt lag som sammen går løs på neste etappe med en felles ambisjon om å videreutvikle området til en pulserende og levende bydel, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra ASA.
SE BLADARKIV