Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Som Senior Advisor for UCR skal Harald Brynlund-Lima arbeide med en av Wavins kjernepunkter – overvannshåndtering. Engasjementet for komplekse klimaspørsmål ligger nært hjertet til Brynlund-Lima, både på et faglig og personlig plan.
– Jeg føler et ansvar, spesielt med min datter på sju år, som skal vokse opp i denne virkeligheten. Det handler om å bygge en by for fremtiden som kan håndtere de værforholdene vi vet kommer. Ved å ta dette på alvor, legger vi grunnlaget for en bærekraftig fremtid, der våre byer kan blomstre tross utfordringene som måtte komme. Bærekraft beskytter ikke bare bygninger, men det legger også et solid økonomisk grunnlag. Forsikringsselskaper og banker er allerede på ballen – de forstår at tilpasning er nøkkelen, både for privatpersoner og bedrifter, forteller Brynlund-Lima.
Fra byggeprosjekter til kommunal rådgivning har vann alltid vært en sentral del av Brynlund-Limas karriere, noe han ser frem til å jobbe mer konkret med.
Harald Brynlund-Lima. Foto: Wavin
– Jeg har omfattende erfaring med tidligfasevurdering og spesielt overvannshåndtering, med 14 års erfaring innen byplanlegging, særlig på Vestlandet. Hos Wavin går vi fra teori til praktiske løsninger, og det er svært tilfredsstillende å være en del av denne prosessen, forteller Brynlund-Lima og fortsetter:
– Jeg skal jobbe med å introdusere løsninger og muligheter knyttet til vann i utviklingsprosessen til alle mulige byggeprosjekter. Altfor ofte ser jeg at vann blir nedprioritert og skjøvet til senere i byggeprosessen, noe som får negative konsekvenser. Like ofte som vi fokuserer på strøm og energiforbruk når vi snakker om holdbarhet er det viktig at vi ikke glemmer vannets betydning og tilpasning til ekstremvær. Vann må vi alltid forholde oss til.
Ved siden av å arbeide med den forventende økning i nedbør i Norge, er det tilsvarende viktig for Brynlund-Lima å jobbe med vann som en viktig ressurs i seg selv. Han utdyper:
– Det er helt absurd å bruke drikkevann til å skylle do og vaske kjøretøy. Hele prosessen med å rense store mengder vann bare for å skylle det ut igjen er meningsløst. Vi står overfor store utfordringer med vannet, og vi ligger bakpå med å håndtere dem.
Når vi former og planlegger byer er det, ifølge Brynlund-Lima, viktig å ikke glemme realiteten i der vi er:
– Når vi planlegger byer, er det en tendens til å fokusere for mye på solfylte historier og de gode dagene. Det er selvfølgelig viktig, men vi må også planlegge og forberede byene for høst hele året, spesielt her i Norge med sin lange kystlinje! Alle som bor langs kysten vet at det ikke nytter å ha et tettsted som ikke kan håndtere regn, og vi ser at dette blir stadig viktigere på tvers av landet.
Å jobbe med store utfordringer som ekstremvær, klimaendringer og optimalisering av ressurser er noe ikke noe som demotiverer Brynlund-Lima, tvert om.
– Det er viktig å ta tak i problemene tidlig og bruke tid på å finne gode løsninger. Jeg trives med kompleksitet og utfordringer – det motiverer meg til å finne løsninger. Jo mer komplekst, jo bedre! forteller Brynlund-Lima.
Siden første dag i Wavin i januar har Brynlund-Lima hatt en god start, også på tvers av landegrensene.
– Etter en måned må jeg virkelig rose Wavin. Jeg føler meg svært godt ivaretatt, og vi har gode tekniske kommunikasjonsplattformer på tvers av landene. Det er en kultur som oppmuntrer til fordypning, og fokuset på resirkulert plast og fremtidig biologisk plast gjør det ekstra spennende å arbeide hos Wavin. Jeg ser virkelig frem til å fordype meg enda mer – både på det tekniske og samfunnsmessige plan! avslutter Brynlund-Lima.
Krangelen har gått høylytt i flere tiår om den såkalte Manglerudtunnelen, et gigantisk veiprosjekt som for noen år siden ble anslått å koste over 16 milliarder kroner.
– OBOS har alltid støttet planene om å ta grep for å redusere luft- og støyforurensing på Manglerud, men nå synes det som om eksisterende planer ikke vil kunne la seg realisere på grunn av manglende finansiering. Vi foreslår derfor en pragmatisk og rimelig løsning: et enkelt grønt lokk over E6. En slik byreparasjon vil gi forbedret livskvalitet og sårt tiltrengte boliger og grøntarealer i en del av byen som sliter med trafikkstøy og eksos fra en av Norges mest trafikkerte veier. Vi tror dette kan være en meget god – og ikke minst gjennomførbar – løsning for Manglerud og byen, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.
OBOS har engasjert entreprenørselskapet NCC til å utrede bygging av et 400 meter langt og 70 meter bredt lokk over E6. NCC har landet på at den beste løsningen er å bygge et lokk i stål over motorveien.
Dette vil binde Manglerud og Høyenhall sammen og gi muligheter for en stor aktivitetspark. Det vil ikke kunne bygges boliger på lokket, men etableres en stor park med gangveier, idrettsbaner og lekeplasser.
Løsningen er å heise på plass seksjoner med ståltunneler som blir dekket med jord og vegetasjon. Prisen er estimert til mellom 500 og 700 millioner kroner. Og en vesentlig del av regningen kan betales av OBOS og de andre grunneierne langs motorveien. Byggetiden anslås til mellom to og tre år.
– Bidraget fra utbyggerne vil avhenge av hvor mye det kan bygges langs lokket. Vi har estimert at det kan være rom for å bygge opp mot 700 boliger på OBOS sine eiendommer langs motorveien. Da vil grunneierbidraget fra OBOS alene kunne dekke omtrent en tredjedel av regningen. Vår oppfordring er at politikerne tar med seg dette forslaget når samferdselsavtalen Oslopakke 3 skal reforhandles til våren. Dette er en rimelig og god løsning som ikke løser alt, men som gir flere boliger og et langt bedre bomiljø for flere tusen innbyggere, sier OBOS-sjefen.
Han tror tilsvarende løsning også kan brukes til byreparasjon andre steder med behov for grøntarealer og skjerming mot trafikk.
Ifølge NCC er den foreslåtte løsningen for lokk, i form av ståltunneler som heises på plass og dekkes med jordmasser, godt utprøvd. Metoden blir ofte brukt i forbindelse med bygging av broer, tunneler og underganger.
– Det er relativt rimelig, fleksibelt og enkelt å bygge på denne måten. Vi tror at lokket på Manglerud kan prosjekteres og bygges på under tre år. Det vil være nødvendig å legge om trafikken i perioder, men fordelene er langt større i forhold til alternative løsninger, på grunn av byggetiden og at det er mindre behov for inngripen i eksisterende infrastruktur, sier Per Jonsson, leder for NCC Infrastructure i Norge.
Borgersen har jobbet med digitalisering på store prosjekter som E39 Stord – Os, Bergen Bybane og E6 Moelv – Roterud.
Med en solid bakgrunn i digitalisering og samhandling, tar Kristine på seg utfordringen med entusiasme og en tydelig visjon COWIs fremtid.
Markedsdirektør Kirsti Engebretsen Larssen forteller at hun er glad over utnevnelsen av Kristine:
– Jeg er svært glad for at Kristine har takket ja til rollen som distriktssjef i Fredrikstad. I Kristine får vi en leder med et hjerte for utvikling – det være seg av mennesker, prosjektgjennomføring, eller kunder og marked.
I dag fungerer også Kristine som seksjonsleder for geomatikk og digital samhandling og har dermed flere strenger å spille på som leder. I sin nye rolle som distriktssjef vektlegger hun samhold, trivsel og utvikling av medarbeidere.
– Jeg vil at medarbeiderne på Fredrikstad-kontoret fortsetter å ta nøkkelroller i våre lokale, men også nasjonale prosjekter. Ved tett kundedialog og fokus på verdiskapning får vi muligheter til å utvikle oss og bransjen gjennom prosjektene våre.
I sin nye rolle vil Kristine blant annet arbeide med å forme selskapets digitale fremskritt og strategiske retning.
– Jeg har kjent på kroppen hvor gøy det er å være en del av store og komplekse prosjekter, som anvender det nyeste av verktøy og arbeidsmetodikk, og sett hvilke resultater vi kan få til om vi trekker i samme retning, forteller hun.
Et overordnet mål for Kristine er å skape et trivelig arbeidsmiljø hvor kollegaer føler stolthet over å tilhøre COWI.
– Vi legger godt til rette for aktiviteter som styrker lagånden og felleskapet på tvers av divisjonene. Jeg påtar meg denne rollen med entusiasme og spenning, og ser frem til å sette i gang.
Borgersen tiltrer rollen 1. februar. Hun ser nå frem til å diskutere utfordringer med teamet og erfaringer fra komplekse prosjekter gir håp om nye spennende utfordringer.
– Ny rolle, og nye spennende utfordringer, det er det som har drevet meg så langt i COWI og det som driver meg videre.
Med inntreden av et nytt regelverk på vekting av bærekraft av offentlige anskaffelser i 2024, mener Kristine at COWI kan bli en sterk bidragsyter innen byggherrerådgiving og tilby miljøfaglig bistand og digitaliseringskompetanse.
– Som rådgivere kan vi dokumentere og understøtte prosessene med å finne optimale løsninger som fokuserer på utslippsreduksjon og redusert materialbruk. I det lokale markedet ser jeg også at vi med fordel kan hente mer inspirasjon rundt det vi har fått til med digitalisering og automatisering i de store nasjonale prosjektene våre, og bruke dette i tilbudsarbeidene våre, avslutter Borgersen.
– Jeg pleier å si at vi skal arbeide for å bli den mest fremtidsrettede energi- og teknologiparken i Norge. En slik ydmykhet tror jeg er viktig for at vi skal kunne lykkes med det, sier Alf Sognefest, daglig leder i Bjørnafjorden Utviklingsselskap.
Utviklingsselskapet Sognefest leder, er heleid av Bjørnafjorden kommune. Næringsområdet på 700 dekar ligger 3 kilometer nord for kommunesenteret Osøyri. 500 dekar er ferdig regulert. Etter siste avklaring fra Statsforvalteren, regner Sognefest med at anleggsarbeidene starter rundt årsskiftet, eller tidlig vår 2024.
– Før var E39 en kronglete vei. Etter åpning av ny E39 er vi nå svært sentralt plassert og bare noen minutter unna Flesland, og bussen går hvert 6. minutt inn til Bergen, sier han.
Utviklingsselskapet skal legge til rette for at Lyseparken får en miks med bedrifter med miljøvennlig og energieffektiv drift.
For å sikre Lyseparken en slik grønn og bærekraftig fremtid, er det ikke tilfeldig hvilke bedrifter som får slippe til. Bedriftene må ha høye miljøambisjoner for drift og produksjon. De må bidra til å skape et godt miljø for næringsutvikling. Derfor vektes mer enn betalingsevne per kvadratmeter når interesserte bedrifter skal siles ut. Innovasjon og konkurransekraft, og gevinst for Bjørnafjorden kommune, er blant kriteriene som legges til grunn for å passere gjennom nåløyet.
– Jeg har sett mange næringsparker som ikke ser ut. De har blitt ødelagt av hastverk. Det er tillatt etableringer som har brutt med den opprinnelige filosofien for næringsparken, sier Sognefest.
Grunnen til det kan være pengemangel, og usolgte tomter over lang tid.
Ifølge Sognefest mangler det ikke på bedrifter som vil til Lyseparken. Det er han glad for, for feil miks av bedrifter kan drepe det innovative og levende miljøet han ønsker å skape. Skal næringsparken tiltrekke seg attraktive bedrifter nå og senere, må utviklingsselskapet kunne tilby et næringsområde bedriftene vil være stolte av å bli del av.
– Det blir mindre og mindre jomfruelig areal å bruke til næringsområder. De eksisterende arealene må utnyttes på en så god måte som mulig. Derfor må vi være litt kresne med hvem vi slipper til, sier han.
Men hvordan få til denne miksen? En mulighet er å spørre bedriftene hvem de kunne tenkt seg til nabo. Svaret er ofte en underleverandør. Eller to. Samlokalisering av samarbeidene bedrifter kan gi økt konkurransekraft og verdiskaping, samt positive miljøeffekter og enklere logistikk.
Dropper energisentral
Opprinnelig var planen å bygge en stor energisentral der energioverskudd fra bedriftene skulle både samles og videreformidles til naboene i Lyseparken. For eksempel i form av et fjernvarmesystem. Men etter som Sognefest pratet med flere og flere potensielle bedrifter, skjønte han at det ikke hadde noen hensikt.
– De fleste bedriftene har nullvisjon for energiforbruket i byggene sine. Blant annet ønsker flere å bruke overskuddsvarmen selv, sier han.
Ifølge Sognefest ga det økonomisk gevinst for næringsparken da den store energisentralen ble skrinlagt. Man slipper kostnader med legging av fjernvarmerør, og unngår energitap i sirkulerende varmtvann.
Men nok energi, til overkommelig pris, er en vesentlig faktor for hvor en bedrift velger å etablere seg. Selv om den store energisentralen ikke blir noe av, legges det likevel til rette for deling av lokalt energioverskudd fra solceller og energibrønner. Lyseparken har inngått samarbeid med fornybarselskapet Eviny i Bergen for å bistå med denne energiproduksjonen.
– Alle solcellepanel i parken skal driftes av et lokalt, felles energiselskap for Lyseparken. De som etablerer seg her, får aksjer i dette energiselskapet. Bedrifter med solceller på tak eller fasade, får betalt for det, sier Sognefest.
For at overskuddsenergi fra solcellene skal komme naboen til nytte, ser Sognefest for seg etablering av «mini-energisentraler» rundt om i de ulike byggene der solcellestrøm lagres i batteripakker.
– Vi skal eksempelvis bruke batteripakker fra Corvus Energy på Nesttun. De planlegger å flytte til Lyseparken og produsere batteripakkene sine hos oss, sier han.
Både Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Fagskulen Vestland er invitert til å etablere seg, men det tror ikke Sognefest blir noe av.
– Et område i Lyseparken er regulert inn som campus, men jeg tviler på at vi får undervisningsrom her. Derimot ønsker vi «undervisningsrom» i bedriftene som etablerer seg, og et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene om dette, sier han.
For å gjøre Lyseparken mer attraktivt, har Sognefest flere ganger tydd til arkitekter. Blant annet for å få kreative innspill til en ny energistasjon for fylling av alle typer drivstoff. Her er ønsket å få noe mer spenstig enn en ordinær bensinstasjon med vaskehaller og pølsedisk. Forslaget Sognefest falt for viser hvordan fremtidens «bensinstasjon» kan bli. Et sirkulært og fleksibelt bygg i 4 etasjer med skalerbare sektorer for fylling av diesel, bensin, og i stadig større grad hydrogen og elbillading. Solceller på taket sørger for lokalprodusert kraft til elbilene. Samtidig fylles bygget med et betydelig større servicetilbud enn grill eller wiener med ketchup og sennep.
– Lyseparken blir et logistikknutepunkt. På denne energistasjonen blir det påfyll til alle typer biler, men ikke minst påfyll for både sjåfør og passasjer, sier han.
Planforslaget innebærer en omregulering av Etterstadgata 2-6 fra barnehage, forretning og kontor til boliger og publikumsrettede formål. Prosjektet åpner for om lag 40 boliger i en boligblokk på 5-7 etasjer og bevaring av verneverdig bebyggelse, inklusiv den folkekjære Sotakiosken. Plassen mot Strømsveien foreslås som et åpent torgområde.
LINK står også for utarbeidelse av en landskapsplan med vekt på blågrønn faktor for utomhusanlegget, offentlig torg, offentlig lommepark med bevaring av en rekke trær og eksisterende vegetasjon.
– Vi gleder oss over at OBOS kan få gjennomført sine ambisjoner med å transformere området. Og vi gleder oss til å bidra til å omforme eksisterende bebyggelse til bedre utnyttelse og nye funksjoner. Her skal det skapes nye byrom i en grønnere kontekst og et levende miljø der det er trygt og attraktivt å ferdes, sier Camilla Aakre i LINK Arkitektur.
Planforslaget for Sotahjørnet på Vålerenga ble vedtatt av Oslo bystyret 22. november, og strekker seg tilbake til 2018 da denne ble sendt fra LINK Arkitektur til Plan og Bygningsetaten for førstegangsbehandling.
– Dette er et prosjekt som har skapt stort engasjement i lokalmiljøet, og Byantikvaren fremmet et eget alternativ. Nå kan vi endelig realisere dette prosjektet som vi mener blir veldig fint og som vil passe godt inn på Vålerenga. Sammen med kommunen, og etter innspill fra engasjerte beboere og lokale foreninger har vi landet på et prosjekt vi mener vil løfte området. Prosjektet har en god balanse mellom utvikling og vern. Her skal vi ta vare på historien og samtidig bidra til at bydelen får flere gode boliger, forteller utviklingssjef Adrian Finvold i OBOS Eiendom til Estate nyheter.
Rådet for byforming og arkitektur i Bergen har hatt ansvar for juryering av nominerte kandidater, mens en egen jury har avgjort vinnere.
– Nygaarden er et eksempel til etterfølgelse på et bærekraftig og klimavennlig nybygg som samtidig tilbyr høye estetiske kvaliteter og gode romopplevelser for både de som arbeider der og de besøkende. Det er et forbilledlig prosjekt som viser en ny tilnærming til byforming ved sin inkludering av nye byrom og gateforbindelser. Prosjektet tilfører stedet nye kvaliteter gjennom en helhetlig løsning av funksjon, form, romlige sammenhenger og materialbruk. Alle disse faktorene til sammen gjør prosjektet til vinneren av Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2023, heter det fra juryen.
Juryen har gjennomført en totalvurdering av ni kandidater og har lagt vekt på følgende kriterier i henhold til i Bergen kommunes arkitektur- og byformingsstrategi:
– Vi er stolte av prosjektet og takknemlige for det gode samarbeider med alle aktører involvert i prosjektet. Visjonen har vært å skape et bærekraftig prosjekt og gode kontorlokaler som står seg over tid, forklarer arkitekten bak prosjektet, Kristian Bekkenes i LINK Arkitektur.
Prosjektet er klassifisert som BREEAM Excellent, energiklasse A, passivhustandard og sjøvannskjøling. Det er også tatt stilling til hvordan bygget kan demonteres og hvordan enkeltelementer kan gjenbrukes.
Byutviklingen vil fortsette på Bryn og Helsfyr rett øst for Oslo sentrum. En rekke nye utviklingsprosjekter som, hvis alle realiseres, på sikt vil kunne utgjøre over 2 000 nye boliger og 200 000 kvadratmeter nytt kontor- og serviceareal, er under planlegging eller regulering i de to naboområdene. For tiden pågår byggearbeidene på tre eiendommer på Bryn og tre eiendommer på Helsfyr.
Byggearbeidene i boligprosjektet Fyrstikkbakken 14 i åssiden ved Bryn er nå i sluttfasen, og det jobbes for tiden med ferdigstillelse av alle fire leilighetsbygg og uteområder. Tre av byggene er planlagt overlevert i løpet av november og desember 2023, mens et bygg skal være ferdigstilt i januar 2024. Per starten av november er cirka 140 av 159 leiligheter solgt.
Maya er i gang med grunnarbeidene for et nybygg med 26 leiligheter for korttidsleie i Surstoffveien 4 på Bryn. Bygget på 2 575 kvadratmeter fordelt på seks etasjer over bakkeplan og 900 kvadratmeter under bakken planlegges ferdigstilt i august 2024.
I Nils Hansens vei 27 like ved kollektivknutepunktet Bryn er Pecunia i gang med grunnarbeidene for et nytt kontorbygg på totalt cirka 19 250 kvadratmeter. Det er i starten av november ca 4 500 kvm ledig areal i nybygget, som etter planen vil stå ferdig i august 2025.
På Helsfyr har Nordr nylig revet den gamle næringsbebyggelsen i Grenseveien 97 og klargjort for bygging av første trinn i storprosjektet Grønvollkvartalet. Byggetrinn 1 består av 109 leiligheter, hvorav 80 er solgt per starten av november. Totalt er det planlagt 412 boliger i prosjektet, der det også planlegges publikumsrettede tilbud i deler av førsteetasjene.
Samtidig pågår byggingen av BundeEiendoms kontoreiendom, Helsfyret, i Grenseveien 82. Bygget på totalt cirka 13 000 kvadratmeter skal etter planen stå ferdig i tredje kvartal 2024, og ca 10 000 kvm er allerede leid ut til Oslobygg KF.
Byggearbeidene ved Union Eiendomkapitals nybygg, Valle Vision, er i sluttfasen. Kontorbygget på cirka 22 000 er det tredje av fire trinn i selskapets storprosjekt på Valle ved Helsfyr. Valle Vision ferdigstilles etter planen i januar 2024, og har ifølge prosjektsiden cirka 5 300 kvadratmeter ledig areal .
– Både Bryn og Helsfyr har viktige fordeler som nærhet til sentrum, et av byens beste kollektivtilbud og tilgang til store grøntområder. De mange utviklingsplanene og tettere samarbeid mellom utviklerne tyder på at byutviklingen vil fortsette i begge områdene, sier Stig Jensen i Bryn-Helsfyr-samarbeidet.
Bryn skal bli en viktig møteplass med godt kulturtilbud, lekne byrom, inkluderende arkitektur, attraktive næringer og spennende butikk- og serveringstilbud på gateplan.
Planforslaget er et viktig steg for å skape en ny destinasjon øst i Oslo, som skal utvikles sammen med øvrige grunneiere. Bryn ligger ved et av Oslos aller beste kollektivknutepunkt. Her er togstasjon, fire t-banelinjer, ny planlagt bussterminal og Oslo S ligger få minutter unna. I tillegg har Bryn flere særpregede kvaliteter som Alnaelva og urskogen i Svartdalen. Sammen gjør det at transformasjonen mellom Østensjøveien og Brynseng stasjon har alle forutsetninger for å bli et byprosjekt som ikke bare skal være et boligområde og arbeidsplass, men en destinasjon til glede for mer enn 50 000 mennesker som bor i omlandet.
– Med planforslaget skal vi skape noe nytt og spennende gjennom å etablere gode byrom med høy kvalitet, trekke det grønne inn i byen og gjennom å bygge attraktive nabolag og arbeidsplasser, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.
JM og Entra vil kombinere kvartalsstruktur, gode plasser og allmenninger, med tre høyhus på inntil 70 meter. Kombinasjonen av lav og høy bebyggelse bidrar til å skape gode byrom og gi lys og luft inn i de sentrale byrommene.
– Skal vi lykkes med å gjøre Bryn til et levende bysentrum, trenger vi et tilstrekkelig antall mennesker, aktivitet og kvalitet i byrommene. Dette oppnår vi ved å bygge med bymessig tetthet og med variasjon, sier Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Norge.
Destinasjon Bryn tilfører aktiviteter som legger til rette for en trygg oppvekst, sosial tilhørighet og fellesskap.
Prosjektet har Alnaelva og Svartdalen som nærmeste naboer. Den planlagte grønt-korridoren opp til Østre gravlund vil trekke naturen inn i byen, og samtidig gi nærområdet god tilgang til turområder og naturkvaliteter.
– Vi ønsker å samarbeide tett med interessenter i nærområdet, offentlige aktører og fremtidige leietagere slik at vi sammen kan skape gode vilkår for oppvekst, arbeidsliv samt skape et godt kulturtilbud på Bryn. Vi ser frem til å jobbe med utviklingen av dette spennende byområdet, sier Horn.
Med seg i utviklingen har JM og Entra et sterkt lag av rådgivere: Timon Linderud i Rodeo arkitekter er prosessleder og fagkyndig for planforslaget. For å sikre variasjon i utforming og arkitektur er i tillegg ulike arkitektselskaper trukket inn. MAD og Helen og Hard har utviklet kontor i kombinasjon med kultur tett på stasjonen. Nils Torp, Hille Melbye og 4B har bidratt til at det etableres en god variasjon av boformer, bl.a. «bokaler» som er en kombinasjon av atelier og leilighet.
– Oslo trenger flere boliger, og Bryn-området skal bli et godt sted å bo for flere tusen nye beboere. Forslaget er i tråd med politiske føringer om grønn byutvikling ved knutepunkt. Med denne planen bidrar vil til viktig utvikling av Oslo, avslutter Vatne i JM.
– Til sammen fikk vi inn 84 tilbud til de fem kommunene. Tilbudene kom fra både små lokale bedrifter, nasjonale designbyråer og arkitektkontorer, store konsulentselskaper og spreke nykommere. Mange har inngått samarbeid spesielt for denne prosessen, og denne tverrfagligheten reflekteres i tilbudene. Jeg er mektig imponert over nivået, sier prosjektleder for Gnist, Ingeborg Apall-Olsen, rådgiver i DOGA.
I år er det Andøy, Averøy, Grue, Kragerø og Sarpsborg som deltar i Gnist, som er Nordic Edge og DOGAs innovasjonsprogram for bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Gnist-kommunene har nå plukket ut sine team etter en omfattende utvelgelsesprosess.
Andøy har valgt Team Lala Tøyen og Travers. Andøy landet på Team Natural State. Grue skal jobbe sammen med Team Pir 2. Kragerø kommune har fått med seg Team Lokalt byrå og Sarpsborg vil få bistand fra Team Growlab
Hvert av de utvalgte teamene mottar nå 400 000 kroner for å gjennomføre en innovasjonsprosess sammen med kommunen og andre lokale aktører. I Gnist-prosessen skal en definert utfordring i lokalsamfunnet utforskes. Målet er å bidra til utvikling av innovative løsninger som hjelper kommunene med å bli bærekraftige, attraktive og inkluderende lokalsamfunn.
– I år deltar både små distriktskommuner og mellomstore byer i Gnist, og utfordringsbildet er veldig variert. Vi kommer til å jobbe med alt fra medvirkning, lokaldemokrati, arealforvaltning og industriutvikling til transformasjon av ulike typer bygningsmasse og aktivisering av tilgjengelige ressurser i et levekårsutsatt område. Her er det mye å lære for andre norske kommuner også, sier Apall-Olsen.
Andøy: Fra forsvar til rakettutskytinger
Kommunen Andøy står midt i en brytningstid. Snart trapper Forsvaret ned mye av sin virksomhet på øya. Samtidig er mye omtalte Andøy Spaceport snart på plass, med alle mulighetene det gir til lokalsamfunnet.
Dette potensialet vil kommunen nå utforske. Ikke minst ønsker de gode forslag til hvordan de strukturene Forsvaret etterlater seg kan transformeres til boliger for nye arbeidere i romfartsindustrien.
Vinnerprosjektet til Lala Tøyen og Travers skisserer en designdrevet innovasjonsprosess som samler og mobiliserer lokale krefter i Andenes. Ved hjelp av befaringer, møter og intervjuer skal prosjektet opparbeide seg oversikt og innsikt i ressurser, behov og muligheter. Resultatet skal gjøre kommunen bedre rustet til å tette boliggapet og skape gode møteplasser på øya.
– Gjennom både oppgaveforståelse og prosessbeskrivelse viser dette tilbudet at koblingen designmetodikk og arkitekturkompetanse gir grobunn for veldig spennende innovasjonsprosesser, slår kommunen fast.
Averøy: Fra ruin til veiviser
Varde er navnet på en stor, gul trebygning som ruver over Bruhagen, kommunesenteret i Averøy. Et viktig kulturminne som dessverre har sett sine bedre dager, trass flere velmente redningsforsøk.
Averøy kommune og byggets lokale eier ønsker derfor en mer metodisk tilnærming for å revitalisere Varde. De vil dessuten gjøre den gamle bygdeskolen til en veiviser i arbeidet med å utvikle Bruhagen som et bærekraftige lokalsamfunn.
Innovasjonskonkurransen ble vunnet av Natural State, AN:NA design, Growlab og Sol-is arkitekter. Ved hjelp av omfattende innsiktsarbeid skal de utforske Vardes egenverdi og tilknytning til samfunn, natur, kultur, mennesker og marked. Gjennom en samskapende prosess skal prosjektet koble på lokale krefter og bygge en positiv stedsidentitet.
– Med denne teamsammensetningen har man sikret fokus på både prosess og på utviklingsarbeid som hensyntar kulturminneperspektivet, de lokale behovene, koblingen til Bruhagen, de økonomiske rammene og eiers realiseringsbehov, uttaler kommunens prosjektleder, Ragnhild Berthinussen.
Grue: Trenger en rød innovasjonstråd
Kirkenær har mange muligheter, og mange utfordringer. Kommunesenteret er omkranset av naturskjønne områder, ekspansjonsvillige industribedrifter, verdifulle jordbruksarealer, en riksvei og jernbanen. Hvordan skal et slikt tettsted utvikles når man også vet at befolkningsprognosene er dystre?
Kommunen ønsker derfor en innovasjonsprosess som kan fremme samspill mellom lokalsamfunnet og næringslivet. Målet er at Kirkenær skal bli et forbilde for innovativ, bærekraftig og helhetlig sentrumsutvikling.
I sin vinnerbesvarelse understreker Pir2, Etyde, Prosser Projects og NTNU Wood at Kirkenær trenger en felles visjon som bygger på dagens forutsetninger og behov. Ved hjelp av lokal innsikt og tverrfaglig kompetanse skal prosjektet utvikle fremtidsrettete konsepter som styrker samarbeid og synergier mellom innbyggere og regionalt næringsliv i Kirkenær.
– De har virkelig jobbet med å forstå Kirkenær og de utfordringene vi står i, og har satt sammen et team som reflekterer utfordringsbildet på en imponerende måte, konkluderer kommunen.
Kragerø: Vil bygge med innbyggerne
Kragerø har et bysentrum mange småbyer bare kan drømme om, men sliter likevel med byutviklingen. Høyt utbyggerpress og lav innbyggermedvirkning har skapt dårlig stemning i kystidyllen.
Kommunen ønsker å tilrettelegge for samskapende utviklingsprosesser som reduserer konfliktnivået og bygger tillit mellom ulike aktører i byen. Håpet er at åpne, innovative og tverrgående prosesser kan bidra til felles retning, eierskap og engasjement for utviklingen av Kragerø. Til å hjelpe dem med dette har de valgt Lokalt Byrå.
I sin besvarelse understreker designerne behovet for å gå fra ord til handling i dialogen med lokalsamfunnet. Gjennom utvikling og testing av nye prosesser, verktøy og metoder skal kommunen lære å skape meningsfull medvirkning med innbyggere.
– Vår vurdering er at Lokalt Byrå er de som best beskriver en innovasjonsprosess som dekker kompleksiteten, bidrar til samskaping og tillitsbygging på tvers av lokalsamfunnet og fremmer innovativ nærings- og stedsutvikling. Dette gir oss tro på at vi kan få til varige endringer i kommunens arbeidsprosesser, og ikke minst at vi rigges til å jobbe sammen med hele Kragerø-samfunnet, uttaler prosjektleder Geir Helge Lia i Kragerø kommune.
Sarpsborg: Kan kultur løfte en bydel?
Østre bydel er Sarpsborgs arnested, og mange av byens kulturtilbud og kulturinstitusjoner holder til her. Dessverre strever bydelen også med fattigdom, høy ungdomsledighet, dårlige boforhold og lite stabile bomiljøer.
Derfor er kommunen i gang med en omfattende områdesatsning for å løfte bydelen, bedre levekårene og skape positive, varige endringer. Nå ønsker de å utforske om områdets kulturkvaliteter og etablerte ressurser kan brukes som en inngang til dette arbeidet.
Denne jobben går til Growlab, Nedenfra, Assata, Pir2 og Prosser Projects.
Dette tverrfaglige temaet skal nå i gang med å kartlegge eksisterende innsikt og utforske rotårsakene til dagens situasjon. De vil basert på det utarbeide konkrete forslag til kulturbaserte tiltak og lage prototyper som skal testes på aktuelle målgrupper.
– For et team! Her er det både spennende metodiske innganger, haugevis av erfaring fra tilsvarende områder og en imponerende oppgaveforståelse, sier prosjektleder i Sarpsborg kommune, Guro Elise Berg.
Gnist er et innovasjonsprogram for kommuner som vil jobbe på nye måter med steds- og næringsutvikling. Kommunene kobles sammen med innovasjonsteam, som har design- og arkitekturkompetanse, for å håndtere en konkret utfordring i sitt lokalsamfunn. Ved å ta utgangspunkt i eksisterende kvaliteter og ressurser og nye samarbeidskonstellasjoner med et bredt spekter av lokale aktører, kan innovative og bærekraftige muligheter åpne seg. På denne måten får kommunene ny kompetanse, metoder og verktøy til å ta tak i sine utfordringer, og snu dem til muligheter og nyskaping. Gnist-programmets mål er å bidra til mer attraktive og bærekraftige lokalsamfunn i hele landet.
DOGA og Nordic Edge står bak Gnist. Fylkeskommunene er sentrale støttespillere og bidrar til gjennomføring av programmet sammen med OsloMet, Futurebuilt, Distriktssenteret og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).
Årets Gnist-kommuner er Andøy i Nordland, Averøy i Møre og Romsdal, Grue i Innlandet, Kragerø i Vestfold og Telemark og Sarpsborg i Viken.
Programmet har også fem følgekommuner; Trysil, Kvam, Kvæfjord, Beiarn og Risør. Disse deltar i deler av programmet og hver av dem følger arbeidet til én av de fem Gnist-kommunene.
– Lokale energiløsninger kan gi oss en doblet kapasitet for industriområdet. Vi får plass til mange flere arbeidsplasser enn om vi bare skulle basert oss på strøm fra nettet. Lokalprodusert og rimelig energi vil dessuten bidra til å gjøre bedriftene i Lyseparken mer konkurransedyktige, sier Alf Sognefest, daglig leder i BUS.
– Vi samarbeider med Eviny fordi selskapet har viktig kompetanse på denne type energiløsninger, og de kan tilføre oss konkurransekraft og ressurser både på kort og lang sikt, tilføyer Sognefest.
BUS skal på vegne av Bjørnafjorden kommune utvikle Lyseparken til Norges mest framtidsrettede energi- og teknologipark og næringsområde. Området vil særlig legge vekt på klimavennlig og bærekraftig bruk av lokale energiressurser, samt sirkulær økonomi.
Han anslår at rundt 40 bedrifter vil etablere seg i Lyseparken i første omgang. Det totale antallet vil være avhengig av størrelsen på hver enkelt bedrift. Byggevirksomheten vil etter gjeldende planer starte våren 2024.
– Det vil være ulike typer produksjons- og logistikkbedrifter. Totalt snakker vi om flere hundre arbeidsplasser, sier Sognefest.
Lyseparken har tilgang på 20 MW fra BKK. I tillegg legger energikonseptet for Lyseparken opp til en kapasitet på 20 MW fra lokal energiproduksjon gjennom sol og termisk energi.
– Dette er en ny måte å bygge ut næringsareal på. Vi legger opp til en industriell symbiose der spillvarme fra en aktør kan utnyttes av andre. Alle aktørene i Lyseparken vil være tilknyttet en termisk løsning, og alle vil ha solceller på taket, sier Kjell Svellingen, prosjekt- og forretningsutvikler i Eviny.
Lyseparken Energi skal bygge og drifte infrastrukturen for de lokale energiløsningene. For å legge til rette på en god måte skal alle aktører melde inn sitt eget energiforbruk og behov før de etablerer seg i parken.
Norge er på vei mot et kraftunderskudd og har stort behov for å bygge mer fornybar energi. For Eviny er lokal energi en del av løsningen.
– Som et av Norges største fornybarselskap har vi et ansvar for å bidra til økt tempo i utbygging av ny fornybar energi. I Lyseparken legger vi til rette for en kollektiv lokal, fornybar energiløsning som frigjør kapasitet i nettet og bidrar til å skape flere arbeidsplasser i dette området, sier konserndirektør Øystein Fossen Thorud i Eviny.
SE BLADARKIV