– Ski er en by vi ønsker å investere i, og byen ligger faktisk nærmere Oslo S enn Nydalen, om vi ser på tiden det tar å komme seg fra A til B, sier Line Havstein.

Hun er prosjektsjef i Skanska, og er medlem av Byutviklingsforumet for Regionbyen Ski.

Forumet ble stiftet i 2021, etter at bolig- og eiendomsutviklere med interesser i Ski så behovet for å samarbeide for å realisere en helhetlig visjon og god byutvikling i regionbyen. 3 år senere består Byutviklingsforumet av 13 selskaper.

Landets mest attraktive regionby

Store deler av Ski bygges på nytt i de kommende årene. Aktørene i forumet har et felles mål om å gjøre Ski til landets mest attraktive og fremtidsrettede regionby. Fram mot 2042 er det forventet en estimert en befolkningsvekst på 14 000 nye innbyggere i Nordre Follo, ifølge hovedalternativet i kommunens fremskrivninger.

Line Havstein. Foto: Skanska

– Vi har stor tro på Ski som et utviklingsområde, og har investert tungt i byen, sier Tom André Svenning-Gultvedt, administrerende direktør i Veslefrikk Eiendom.

For å sikre en bærekraftig byutvikling er medlemmene i Byutviklingsforumet klare på at det å ha et godt samarbeid med både administrasjon og politikere i kommunen er kritisk. De siste årene har det blitt investert stort i å skape et godt samarbeidsmiljø mellom offentlige og private aktører.

– Nordre Follo kommune er opptatt av å legge til rette for en bærekraftig og inkluderende byutvikling. Vi samarbeider tett med eiendomsutviklere for å skape en by som imøtekommer fremtidens behov og sikrer høy livskvalitet for alle våre innbyggere. Vårt mål er å utvikle Ski til en attraktiv regionby med fasiliteter av ypperste kvalitet og gode bomiljøer, sier Cecilie Pind, ordfører i Nordre Follo kommune.

Sammen jobber nå forumet og kommunen for å skape et sentrum med sosiale møteplasser og grøntområder som stimulerer til en fellesskapsfølelse i Ski.

– Vi ønsker å skape et variert tilbud til innbyggerne. Selv om mange av prosjektene skjer i og rundt Ski, ønsker vi at tilbudene skal komme hele Nordre Follo kommune til gode, supplerer Line Havstein.

Boligprisvekst etter tung periode

Ifølge Samfunnsøkonomisk Analyses ferske rapport «Norsk økonomi – boligmarkedet», ventes Akershus å ha å ha sterk boligprisvekst de neste årene. Prognosene viser at en boligprisøkning på hele 27,2 prosent fram mot 2027. Også befolkningsveksten ventes å øke, og det er i de omkringliggende områdene til Oslo det blir forespeilet størst vekst.

– Når fortettingen i Oslo blir for stor og prisene fortsetter å øke, vil regionbyene plutselig være enda mer aktuelt for mange. Mange ønsker å få både i pose og sekk. De vil bo sentralt, men ha god plass, og i tillegg ha nærhet til natur og friluft. Med den utviklingen som er i gang så blir regionbyen Ski et opplagt valg, sier Svenning-Gultvedt.

I en undersøkelse utført av YouGov på vegne av Byutviklingsforumet og Nordre Follo kommune, kommer det frem at unge voksne og de med barn kunne tenke seg å søke jobb i Ski. 60 prosent av de som ble spurt, og som holder til i hovedstaden kunne tenke seg å gi Ski en sjanse.

Konkurrenter med felles interesser

Til tross for at eiendomsutviklerne er konkurrenter, er både Havstein og Svenning-Gultvedt klare på at alle har noe å vinne på at Ski blir en best mulig by å bo og leve i.

– Selv om vi er konkurrenter har vi felles interesser. Vi er alle opptatt av at Ski blir et godt sted å bo, og det er mye mer effektivt om vi samarbeider mot et felles mål, heller enn at vi sitter på hver vår tue og jobber med de samme problemstillingene, sier Svenning-Gultvedt.

Det er Havstein enig i.

– Vi har jo faktisk et mål om å skape gode boliger som står seg over tid, og som folk trives i. Da er det viktig å ha et velfungerende nærmiljø og gode funksjoner som legger grunnlaget for høy livskvalitet, sier hun.

Planområdet omfatter om lag 160.000 kvm og har flott beliggenhet på Tromsøyas vestside med gode solforhold og utsikt til Kvaløya. Det er umiddelbar nærhet til lysløypa og turområdene sentralt på øya, og kort vei til sentrum av Tromsø. Området skal utvikles og fortettes med nye boliger og tjenesteyting. Boligene foreslås organisert i nabolag sentrert i tun rundt fellesareal og uterom. Det kan være aktuelt med senior- og omsorgsboliger som del av prosjektet.

– Vi ønsker å skape et generasjonsnabolag der barn og eldre kan få glede av hverandre. En blanding av typologier og alternative boformer vil legge til rette for funksjonelle planløsninger og god funksjonalitet med tilpasningsmuligheter for ulike behov. Nærhet til natur står sentralt i utviklingen og det vil etableres nye parkområder og felles hager. Av hensyn til Åsgård sykehus, vil bebyggelsen nærmest sykehuset holdes avdempet i volum og høyde, forklarer Even Liahjell, administrerende direktør i Arnestedet Eiendom.

Sosial bærekraft står i fokus, og det vil anlegges fellesrom tilgjengelig for beboerne. Hobbyrom, gjesterom, treningsmuligheter og forsamlingslokaler vil gi mulighet for å utfolde seg i et vell av aktiviteter. Sentralt i området planlegges et større nabolagstorg med utadrettet virksomhet, matbutikk og treningssenter, i nærhet til den lokale bussholdeplassen. I tilknytning til torget foreslås det park og lekeplass hvor man kan gå tur, nyte grønne omgivelser og holde skirenn eller akekonkurranser. Det skal være lett å bevege seg rundt i Åsgårdmarka og en rekke gangveier vil forbinde tun, torg og parker, samt knytte området sammen med tilgrensende gater, nabolag og til lysløypa og turområdene sentralt på øya. Turveinettet kan benyttes til nærturer for de eldre og bilfrie snarveier for barna.

Oppdragsgiver Åsgårdmarka Eiendom AS inviterte fire prekvalifiserte tilbydere til å utforme en mulighetsstudie over potensial for utvikling og fortetting med primært boliger. LINK Arkitektur og Multiconsult Norge vant oppdraget med utforming av konsept og detaljregulering.

– Vi er stolte og glade over å få jobbe med boligutvikling i så flotte omgivelser som på Tromsøya. I løsningsforslaget har vi fokusert på at boligprosjektet skal samspille med stedet, og skape gode naboskap og møteplasser. Med bred tverrfaglig erfaring innenfor bærekraftig byutvikling og et tett samarbeid med Multiconsult i Tromsø, ser vi fram til å videreutvikle prosjektet, forteller Camilla Aakre, utviklingssjef for bolig i LINK Oslo.

Åsgårdmarka dekker et stort område, som må utvikles over tid i tråd med markedets behov. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, før senere deler blir bygget ut. Prosjektgruppen har hatt fokus på å skape gode synergier mellom stedets karakter og bebyggelsen som er tenkt etablert. Gjennom fokus på godt naboskap, aldersvennlig stedsutvikling, helsefremmende fritidsaktiviteter, variert beboergruppe og nærhet til naturen skapes det et variert tilbud.

Utbyggingen av Åsgårdmarka skal benytte løsninger som imøtegår framtidens klimautfordringer. Å bygge for å bo i nord handler om å ta vinteren på alvor. Milde vintre og korte perioder med ekstrem nedbør med påfølgende overvann er bare noen av utfordringene framtidens boligbygging må ta høyde for. I et subarktisk klima er disse problemstillingene stadig mer aktuelle.

Det er en overordnet målsetning at Åsgårdmarka har en klar helhetlig klima- og bærekraftprofil, som legger til rette for “det gode liv” og miljøvennlig bruk av bygg og området. Dette innebærer at det velges helhetlige løsninger, der bygningene, nabolag og området skal ha synlige og innarbeidede bærekraftkvaliteter både inne i bygningene, imellom og i områdets landskapsutforming.

KNår et gammelt industriområde skal transformeres til et nytt, blandet og naturbasert byområde i et av Münchens største og mest ambisiøse byutviklingsprosjekter, er det norske landskapsarkitekter som har tegnet helhetsplan og skal designe alle byrom, gater og parker. Arkitektkontoret bak planen er landskapsarkitektene i SLA Norge, som blant annet også er kjent for allmenningene i Bjørvika, Det Nye Regjeringskvartalet, Vikingtidsmuseet, VIA Vika og Sommerro.

Illustrasjon: SLA Norge

Sugar Valley er et av Münchens største byutviklingsprosjekter med en erklært visjon om å skape ‘fremtidens byområde’ og samtidig et av Tysklands mest bæredyktige områder – blant annet ved at gjøre byområdet 100 prosent CO2-neutralt, forteller assosiert partner og prosjektansvarlig i SLA, Franziska Meisel.

– I Sugar Valley integrerer vi bygninger, infrastruktur, regnvannshåndtering, mikroklima og uterom i en stor samlet helhetsplan. Ved å transformere et tidligere industriområde og gjenbruke de eksisterende strukturene, samtidig som vi anlegger et stort, bilfritt bygulv får bydelen en helt ny identitet. Samtidig bevarer vi kvaliteter fra områdets industriarv, hvilket vil gjøre Sugar Valley til et helt eget sted, sier assosiert partner og prosjektansvarlig i SLA, Franziska Meisel.

Sugar Valley-området omfatter blant annet Siemens tidligere fabrikker, og utgjør et 47 daa stort industriområde i det sydvestlige München. Elleve bygninger transformeres for å tilrettelegge for variert bruk – fra arbeid til bolig, fra shopping til gastronomi til fritidsaktiviteter og arrangementssteder med til sammen 150 000 kvadratmeter bruksareal og 3 høyhus på 80m. Når bydelen står ferdig skal den etter planen inneholde over 20 000 kvadratmeter grønne og offentlig tilgjengelige uterom, herunder en 400 meter lang blågrønn naturakse som følger de tidligere fabrikkenes hovedferdelsåre.

Illustrasjon: SLA Norge

Nettopp byroms- og naturdesignet har vært sentralt arbeidet med planen, fordi det skal drive bynaturens viktige økosystemtjenester:

– Bynaturen i Sugar Valley er designet med utgangspunkt i Münchens omkringliggende dalfører og Alpene, hvilket sikrer at prosjektet understøtter en positiv utvikling for det lokale artsmangfoldet. Ved å plassere bygninger, byrom, grønne parkområder og trær på en optimal måte i forhold til hverandre, skaper vi et naturlig mikroklima som absorberer, renser og leder bort regnvann under styrtregn, skjermer mot den kalde vinden om vinteren og minimerer de urbane varmeøyene når sommerens hetebølger rammer – et problem som bare blir større og større i Syd-Tyskland. Videre skaper Sugar Valleys landskap og byrom også optimale rammer for et variert og aktivt byliv med uformelle møteplasser, prioriterte gang- og sykkelstier, uteservering og en stor mathall for lokale varer og produsenter» sier assosiert partner og prosjektansvarlig, Franziska Meisel.

Det er den tyske eiendomsutvikleren Salvis som står bak Sugar Valley-prosjektet. SLA har arbeidet på prosjektet siden 2019 som byplanlegger og naturbasert designer.

Helhetsplanen for Sugar Valley er designet av SLA i samarbeid med nederlandske KCAP og danske COBE. Landskapet og byrommene prosjekteres av SLA i samarbeid med den lokale tyske landskapsarkitekten MGK.

Etter flere år med fokus på byliv og byrom ønsker Sweco og Aspelin Ramm å adressere bolivet – selve hjertet i ethvert meningsfullt hverdagsliv. I løpet av sommeren skal fem studenter innen alt fra arkitektur til samfunnsvitenskap og ingeniørstudier forsøke å besvare følgende spørsmål: Hvordan kan man legge til rette for bedre boliger i fremtiden?

– Med «Livet inni husene» vil vi identifisere og utforske grunnstoffene i bokvalitet. Vi vil se dem gjennom vår tids mangfoldige behov, eksperimentere med nye kombinasjoner, og til slutt tilby en «eliksir» til alle med ambisjoner om å skape boliger som gir god livskvalitet, sier Johannes Goa Ludvigsen, leder for Sweco Architects i Norge.

Han har utarbeidet årets oppgave sammen med Kenneth Dahlgren, sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Ramm, og et knippe kjernekollegaer fra respektive selskap.

– Studentene får tett oppfølging fra oss i Aspelin Ramm og Sweco, samt støtte fra anerkjente fageksperter. Sammen skal de utfordre vår forståelse av hva et hjem egentlig er, sier Goa Ludvigsen.

En modell for bokvalitet

Det norske boligmarkedet har sterke insentiver for investering, men å eie en bolig handler ikke bare om penger. Studentene skal blant annet undersøke hvordan vi kan bygge boliger som er økonomisk overkommelige og samtidig gir høy livskvalitet.

– Bolig, hus og hjem betyr forskjellige ting for ulike mennesker. En bolig skal dekke våre mest basale behov som tak over hodet og et bord å plassere maten på, men hjemmet vårt skal bidra til trygghet, tilhørighet, identitet og kanskje til og med selvrealisering. Dette er en oppgave bransjen har tatt skremmende lite på alvor de siste tiårene. Vi håper derfor studentene kan utfordre oss på nettopp dette. Vi har klart det før, men åpenbart er det seilet inn en hel rekke utfordringer for å få det til i dag, sier Kenneth Dahlgren.

– Vi ønsker å utforske, og gjerne utvikle, en modell for bokvalitet som kan påvirke debatten og bidra til forståelsen av hva som skal til for at folk trives der de bor. En modell, eller et perspektiv om du vil, som tar høyde for at folk ikke bare er «folk», men høyst forskjellige på veldig mange måter, understreker han.

Håp for fremtiden

Etter sommeren skal studentene presentere sine funn under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week. Hva formatet på presentasjonen blir er imidlertid en del av prosessen, og vil være både spennende å finne ut av og bli eksponert for.

– Vi håper at prosjektet kan bli en liten vekker til alle som er beskjeftiget innen bolig, og gi alle som jobber med boligutvikling fornyet engasjement og kunnskap om hva en god bolig kan og bør være. Målet er at studentene kan hjelpe oss med å trekke bransjen ett knepp i riktig retning, avslutter Goa Ludvigsen.

– Dette er spennende innovasjon. Jeg er veldig stolt over at Oslo kommune tar posisjonen som en ledende aktør for å redusere klimaavtrykk, og tør å utforske nye måter å bruke materialer på i egne byggeprosjekter, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring i Oslo.

Pådriver for grønn omstilling

Oslobygg er nå i full gang med å reise den nye flerbrukshallen på Løren, hvor stålkonstruksjonen på taket er et pilotprosjekt som potensielt kan bidra til revolusjonerende kutt i CO2-utslipp på byggeplasser. Allerede denne høsten vil bygget, som skal ligge i en 6 000 kvadratmeter stor aktivitetspark, være tett. Og i løpet av våren 2025 vil aktivitetsparken med beplantning og apparater komme på plass.

Illustrasjon: Pir II/Oslobygg KF

– Vi kan glede oss til åpning og bedre anleggsdekning for barn og unge høsten 2025, men kan allerede nå la oss inspirere over den fremtidsrettede måten prosjektet bygges på, sier North.

–Det er ingen hemmelighet at mange bygg har et stort klimaavtrykk. Som kommunens eget bygg- og eiendomsforetak, har vi høye ambisjoner om å ta et ekstra ansvar og være en pådriver for grønn omstilling. Vi bruker byggeprosjektene våre til å teste ut nye løsninger. Det er innovasjon i praksis, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg KF.

Gammelt skipsvrak blir miljøvennlig pergola

Pergolaen som nå bygges på taket av flerbrukshallen på Løren, har et tidligere liv som oljeproduksjonsskip. Curlew FPSO opererte i Nordsjøen i over 20 år før det ble pensjonert. Istedenfor å sende det utrangerte skipet til opphugging og omsmelting i en ressurskrevende resirkuleringsprosess, er stålet i dette tilfellet nøysomt skåret ut av skutesiden, renset og delt opp i riktig mål. Med bare små endringer, er det deretter sveiset sammen til et nytt, miljøvennlig liv som oppsirkulerte stålbjelker.

– Det er veldig spennende å være en del av denne utviklingen. Vi var først ute og tok de begynnende, små skrittene da vi banket ned en oppsirkulert spuntnål på Stovner bad for et år siden. Nå tar vi dette et steg videre ved å være først ute med å ta i bruk oppsirkulert maritimt stål som konstruksjonsstål i et aktivt byggeprosjekt, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg KF.

Bjelkene i pergolaen på Løren er utviklet av Nordic Circles og muliggjort av kommunale innovasjonsmidler, finansiert delvis av SmartOslo og delvis av Oslobygg.

–For oss er Oslobygg KF en viktig samarbeidspartner. De trodde på oss, og har vært med å løfte de første oppsirkulerte stålproduktene i verden. Og det er et stort løft. For globalt står byggindustrien for 40% av det globale co2-utslippet. Takket være dem kan byggebransjen nå bestille norskproduserte, CE-merkede bærekonstruksjoner som kan redusere miljøutslipp fra byggindustrien så det virkelig monner, sier John Jacobsen, daglig leder i Nordic Circles.

Fremtidsrettet byggeprosjekt

I tillegg til å være et pilotprosjekt på oppsirkulert stål, skal Løren aktivitetspark og flerbrukshall ombruke betongelementer fra Stig skole på fasaden. Samtidig vurderer prosjektet gjenbruk av granitt i parkområdet. Flerbrukshallen skal bygges etter passivhusstandard og oppnå energikarakter A. Ambisjonen er å redusere klimagassutslippet fra nybygget med 40 prosent sammenlignet med referansebygg.

Byggeplassen er fossilfri med stort innslag av utslippsfrie anleggsmaskiner. Fra og med 2025 skal prosjektet gjennomføres utelukkende utslippsfritt.

Frodig aktivitetsområde

Det nye anlegget på Løren vil bestå av en flerbrukshall over to plan med et bruksareal på 2 500 kvadratmeter. Spilleflaten på 16x24 meter er blant annet tilpasset, volleyball, badminton og treningsbaner for mini-håndball. I tillegg skal hallen romme treningsarealer som legger til rette for sambruk mellom dans, kampsport og styrketrening. Flerbrukshallen er delvis nedgravd med taket som en forlengelse av parkområdet. I tillegg til pergolaen, skal taket romme treplatting og gressplen med sittebenker og solsenger. Her legges det også til rette for sjakk, bordtennis og putting green for golf.

Aktivitetsparken på 6000 kvadratmeter vil bestå av grønnstruktur, gangforbindelser, samt varierte aktiviteter som for eksempel streetbasket, petanquebane, klatrevegger og balansekuler. I tillegg legger prosjektet til rette for sosiale møteplasser med bord, kaféstoler og solstoler. Alle gangveier og møteplasser vil ha universelt utformet dekke og helning.

Det ferdige anlegget vil bli et viktig aktivitetspunkt på Den grønne ringen, som er en planlagt gang- og rekreasjonstrase gjennom Hovinbyen.

Etter ombyggingen av Aker Brygge, Tjuvholmen og Bjørvika de seneste tiårene, er turen nå kommet til Filipstad og en av Oslos mest attraktive sjøfronttomter. Filipstad skal utvikles til en levende, ny fjordbydel med nærmere 3 000 nye boliger, attraktive næringslokaler og et rikt publikumstilbud.

Attraktiv sjøfront

De tre rådgiverne Norconsult, Nordic Office of Architecture og SLA er engasjert av Oslo kommune til Filipstad-oppdraget.

– Vi gleder oss til å finne gode, tverrfaglige løsninger på de mulighetene et så omfattende, sjønært og sentralt byutviklingsprosjekt byr på. Fageksperter i vår gruppering skal støtte Oslo kommune i deres ambisjon om å levere et prosjekt i tråd med FNs bærekraftsmål og FutureBuilts bærekraftskriterier, sier Bård Hernes, konserndirektør Hovedkontor i Norconsult.

FutureBuilt er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen, der blant annet klima og energi, sosial bærekraft, sirkulære bygg og bydeler står sentralt.

Filipstad er et komplekst område, noe som setter høye krav til godt samarbeid mellom Oslo kommune, rådgiverne og andre involverte. Det skal blant annet tilrettelegges for tidsriktig infrastruktur, samtidig som Filipstads historikk ivaretas, samt gode byplangrep og mobilitetsløsninger for fremtiden.

– Nå legges premissene for fremtidens Filipstad, der en bærekraftig infrastruktur vil legge grunnlaget for en mangfoldig bydel med et variert utvalg av boliger og opplevelser, sier Erik Urheim, partner og arkitekt i Nordic Office of Architecture.

Tilgjengeliggjør fjorden

Utformingen av Filipstad har lenge vært diskutert, og debatten handler blant annet om flytting av dagens utenriksfergeterminal, utforming av et nytt lokk over E18, tilknytningen til Frogner samt hvordan Oslos befolkning gjennom utviklingen av Filipstad skal sikres tilgang til Oslofjorden. Landskapsarkitektteamet på Filipstad er rigget med fageksperter fra både Norconsult og SLA.

– Å skape den nye samordnede planen for Filipstad er en landskapsarkitektonisk drømmeoppgave. På Filipstad vil vi sette naturen først ved å skape en ustrakt blågrønn struktur som sikrer bydelen mot flom og styrtregn, og som samtidig optimerer den i forhold til mikroklima, luftforurensning, urbane varmeøyer og biodiversitet, sier Kjersti Wikstrøm, daglig leder i SLA Norge.

Kjersti Wikstrøm peker også på at naturbasert design vil skape en lang rekke varierte byrom, parker og havnepromenader, som vil gjøre Filipstad til et spesielt område i Oslo med tett kontakt til fjorden, et aktivt byliv, sterke sosiale fellesskap og økt livskvalitet.

Bane NOR Eiendom satser stort i Drammen og skal bidra til en langsiktig og spennende byutvikling. Med Helle-Stine Høvås på laget skal vi sørge for at Drammen opprettholder sin egenart.

– Å utvikle Drammen er ingen enkel oppgave. Dette gjør vi med stor ydmykhet, nysgjerrighet og respekt. Vi ønsker å være tett på byen og menneskene som skaper den, og det gjør vi ved å knytte til oss folkene som virkelig kjenner byen og gjennom det forstår hvordan vi best kan bidra, sier Connie Nyhaven som er prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.

Helle-Stine Høvås kjenner Drammen godt. Etter 12 år i stillingen som Sentrumsleder i Byen Vår Drammen, som er Drammens sted- og bylivsutviklingsselskap, og en av de viktigste premissleverandørene for byliv i sentrum, har hun gjort seg bemerket i bybildet. I stillingen som Sentrumsleder har hun opparbeidet seg et enormt nettverk, jobbet med aktivisering, arrangementer, markedsføring, nettverksgrupper og bylivstiltak for Drammen sentrum.

Helle-Stine er født og oppvokst i Drammen, med et hjerte som banker for både folkene og byen.

– Med denne bakgrunnen er vi trygge på at vi nå har styrket vårt team i Drammen med den rette kompetansen, kjennskapen og driven vi trenger, sier Nyhaven.

Bane NOR Eiendom gleder seg til veien videre og ønsker Helle-Stine velkommen som en del av Drammens-teamet.

Kulturlandskapet på Folkestad i Våler kommune er omringet av åker og skog. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål samt bolig, med hensynssone for omforming for sentrumsformål.

Planforslaget har latt seg inspirere av Våler kommunes opprinnelige identitet med spredte gårder i et mykt, bølgende landskap. Nærsenteret er planlagt med et felles torg og parkeringsplasser mot Folkestadveien/ Kirkeveien. Bebyggelsen er planlagt med arkitektonisk utforming og materialbruk som harmonerer godt med nærområdets karakter.

De fire lamellene har alle saltak med låvekledning i tradisjonelle farger; rødt, sort og grått. Det ene bygget som skal huse Våler kommune har fått fargen hvit, som ofte ble brukt i kårboliger. I detaljering av fasadene har låvedørens særpregede kryss blitt hentet inn som et dekorativt element. Boligene grenser mot jordbruket som ellers preger regionen. Byggene skal bygges i tre og betong. De moderne leilighetene vil ha egen parkeringskjeller. Vei og trafikkarealer i området skal oppgraderes.

I første byggetrinn skal det bygges 32 av totalt 93 leiligheter, i tillegg til 2500 kvadratmeter næring. Om alt går etter planen, vil de første leilighetene være innflytningsklare 31. desember 2025.

– I tråd med kommuneplanens målsettinger om å skape et levende og attraktivt bysentrum i Våler, er forslaget å tilrettelegge for bærekraftige boliger og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å gi bebyggelsen en arkitektonisk utforming med materialbruk som passer inn i nærområdets karakter og skape gode soner mellom byggene. Slik kan vi tilby et attraktivt tilbud for de som bor i Våler, forteller leder for Fredrikstadkontoret, Emil Gran Andersson.

Fylkesplanen bekrefter at området kan ta imot en forholdsvis større vekst som vil avlaste presset på verdifulle landbruksarealer rundt tettstedene langs E6 og bidra til å styrke sentrumsfunksjoner i Våler.

Planområdet på 25 dekar omfattes delvis av eldre reguleringsplaner. LINK har jobbet med prosjektet siden reguleringsfase og planforslag, og detaljregulering for prosjektet ble vedtatt før jul. Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Folkestadveien eiendomsutvikling AS og Eiendomsutvikler EVR skal stå for videre utvikling og utbygging.

– Bystrukturen er nøkkelen til å skape trygge omgivelser og bærekraftige nabolag. Folk som tar eierskap til bygulvet forebygger kriminalitet og gjør at byen oppleves tryggere. Vi er helt avhengig av deres erfaring for å kunne forebygge, for det er dere som kan deres fag best, sier Christina Thomassen Rooth fra Oslo Politiet til de oppmøtte.

Rooth fortalte om de utfordringene de særlig er opptatt av i forbindelse med byutviklingen og hvilke grep som bør gjøres for å unngå å bygge åsteder. Dette krever økt kompetanse hos alle parter. Politiet skal ikke diktere, men ønsker å samarbeide med bransjen ved å dele sin kunnskap, erfaring og den forskningen de sitter på.

Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm fulgte opp tematikken med betraktninger rundt «Crime Prevention through Environmental Design» (CPTED), og hvilke dilemmaer som kan oppstå.

Louise Fiil Hansen fra SLA delte erfaringer og konkrete eksempler på hvordan bevissthet og involvering i utforming av byrom er utslagsgivende for å skape trygge steder.

Byutvikling for mennesker

Den politiske samtalen mellom Tamina Sheriffdeen Rauf (Byutviklingsutvalget, AP) og James Stove Lorentzen (Byråd for Byutvikling, Høyre) fremmet konkrete tiltak for å inkludere mennesker, fellesarealer og vekstområder for å skape sosiale, trygge og bærekraftige nabolag.

– Vekstområder til sosial og bærekraftig nabolagsutvikling er en del av pakken i tilbudet utviklere kommer med til byen. Det må være praktiske ting som fyller byen og møter innbyggerne med meningsfylt innhold, sier Lorentzen.

Rauf trekker blant annet frem at kvinner kan føle på utrygghet grunnet manglende eierskap til byrommet, som mange føler at ikke er skapt for dem, som en av flere utfordringer.

– Kanskje politikere kan bidra til den mer menneskesentrerte delen av byutviklingen, og inkludere hele lokalbefolkningen i større grad. Det er viktig å forstå lokale kulturer når vi skal transformere et område, og medvirkning kan kanskje få en ny dimensjon, forteller Rauf.

Forskning fremfor synsing

Paneldebattens deltakere var Sissel Engblom (Urbaniq), Louise Fiil Hansen (SLA Architects), Joakim Prytz Frivoll (Oslo Politiet), Andreas Vaa Bermann (PBE), og Kenneth Dahlgren (Aspelin Ramm). Det er bred enighet om at kriminalitetsforebygging er viktig, men hvordan gjøre det i praksis?

Involvering av politiet i byutviklingen har vært et hett tema, og paneldebatten belyste at tverrfaglig samarbeid og eierskap til utfordringene, samt inkludering av lokal kunnskap og medvirkning fra beboere tidlig i byutviklingsprosesser, er avgjørende for å forebygge kriminalitet.

– Det er få fag i Norge hvor det er så mye synsing. Det er viktigere å se på kunnskapen til land som ligger foran oss i både byutvikling og kriminalitet, som Sverige og Danmark. All forskning viser at det er sammenheng mellom fysiske omgivelser og kriminalitet, forklarte Engblom.

Det var bred enighet om at uformell sosial kontroll i form av tidlig medvirkning fra befolkningen, sosiale bygulv, grøntområder og fellesskap er viktige faktorer som forebygger kriminalitet.

– Selv om det ikke er så inntektsbringende, er det viktig å sette av areal til fellesområder, slik som Fontenehus eller Kirkens bymisjon, som er verdifullt for både kvinner, ungdom og barn, sier Bermann.

– Vi trenger bedre samarbeid for å skape steder med mangfold, kultur, respekt og en bykultur som fremmer positivitet og trygghet. Skal man løse dette er det mange instanser som må kobles på og eie problemstillingen for å kunne løse den, sier Dahlgren.