Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Ambisjonen er å skape en ny bydel hvor godt naboskap, fellesskap på tvers av generasjoner, barnevennlige utearealer og nydelig naturlandskap står i sentrum. Viktige prinsipper vil være tetthet, grøntstruktur og lekeareal, lokalklima, overvannshåndtering og tjenestetilbud. Det legges til rette for barnehage, idrettsanlegg, mobilitetshus med fellesfunksjoner, og gode gang- og sykkelkoblinger mellom felt og mot kollektivknutepunkt.
– Stokkeland vil inneholde bærekraftige og fleksible løsninger som vil kunne tilpasse seg de stadig skiftende bolig- og mobilitetsløsningene i samfunnet, sier by- og områdeutviklerne i Multiconsult Gina Skogen og Espen Eek.
I planene har arkitektene tatt utgangspunkt i den eksisterende strukturen i landskapet, av stier, teiger og steingjerder, slik de fortsatt ligger i dag. Selv om mye vil endres for å lage en ny bydel, vil også mye av landskapets kvaliteter få bestå. Nye boligfelt vil legge seg mellom og inntil de gamle steingjerdene. Høydedrag, stier og skog vil videreføres og på kryss og tvers i landskapet oppstår det snarveier, rom for lek, og samlingssteder for nabolaget. Grøntområder for uteopphold binder sammen nabolagene langs den grønne aksen. Livet ved Stokkelandsvannet vil fortsette som før, samtidig som nye gater, bygg og beboere vil dukke opp.
– Utformingen legger rammer for at nye møter og fellesskap skal oppstå. Her kan man ta del i et godt naboskap i trygge tun og gater, og kunne trekke seg tilbake til egen private sfære. Dette kaller vi Stokkelandsbyen, forklarer arkitekt Jakob Pabst Skov i LINK Arkitektur.
– Vi skal skape et attraktivt sentrum med møteplasser for både beboere og besøkende. Videreutvikling av våre eiendommer vil være med å komplettere bydelsutviklingen, slik at det blir en god sammenheng fra Åsane Arena, kulturhuset, biblioteket, Horisont og sørover til bussterminalen. Tiden er moden for å igangsette utviklingen av Åsane Bydelssentrum, og vi i Thon har i flere år jobbet for en fremtidsrettet og helhetlig byutvikling, sier eiendomssjef Aurora Hatlestad.
Det er et meget stort prosjekt og vil derfor foregå i flere faser. Det er naturlig å begynne med torget, som vil fremstå som hjertet i sentrum, for så å bygge seg sørover mot Hesthaugvegen.
Sentrum tenkes å bli bilfritt og det bygges en helt ny by- og gatestruktur, hvor trivsel i et levende og bærekraftig sentrum er satt i fokus.
Mange mennesker i alle aldre besøker Åsane Storsenter. Enten de reiser kollektivt, med bil, kommer med sykkel eller til fots, vil adkomsten til nye Åsane sentrum være godt tilrettelagt. Åsane skal være et hyggelig og trygt sted for alle.
Under bakken kommer parkering med innkjøring både fra sør og nord, og varemottak for senterets butikker. Mot Hesthaugvegen planlegges et kontor- og parkeringshus med et grønt tårn som inneholder parkeringsrotunde med kontorer i øverste etasjer. Antall parkeringsplasser blir i henhold til parkeringsnorm i KPA 18.
Det er godt tilrettelagt for sykkel, med sykkelparkeringsplasser rundt om i hele planområdet både på bakkeplan og under bakken.
Visjonen for torget er at det skal fungere som Åsanes «storstue», møteplass for alle, og et knutepunkt for aktiviteter. Her vil det bli anledning til bespisning, rekreasjon, underholdning, marked, utekino m.m. Torget vil få trær og grøntområder, vannspeil, sittebenker, lekeapparater, uteservering og en varde med benker rundt som den naturlige møteplass.
Ved torget er det planlagt ny inngang til Åsane Storsenter, restauranter med pergolaer, boliger, butikker og diverse servicetilbud som f.eks. kino. Her er allerede kirken, kulturhuset og biblioteket.
Bybanestoppet ligger i tilknytning til torget, og herifra vil en enkelt komme seg videre til ønsket destinasjon til fots, enten en vil vandre i sentrum eller til områdene rundt. Traséen for Bybanen vil gå gjennom planområdet. Fra bybanetraséen vil det gå tverrgater med publikumsrettet virksomhet, og langs bybanetraséen vil det bli god plass for både gående og syklende, med sykkelparkeringer og sitteplasser.
– Selv om Bybanen ikke har kommet ennå, ser Olav Thon Gruppen flere fordeler med å komme i gang tidlig, slik at Åsane sentrum er godt tilrettelagt når Bybanen kommer. Det er mange som ønsker Bybanen til Åsane, og for oss er det viktig å ha et godt samarbeid med Bybanen, sier Aurora Hatlestad, eiendomssjef i Olav Thon Gruppen.
I tillegg til at sentrum skal være innbydende og inkluderende, må tilbudet av varer, serveringssteder, service- og helsetjenester og underholdningstilbud være komplett. En plass der folk trives og finner det de har behov for, uten å måtte reise til andre steder, begrenser transportbehovet.
– En samling bygninger blir ikke et bysentrum av seg selv. Det er bylivet som skaper byen, og bylivet skapes av folk. Folk som vandrer, stopper opp, møtes og går videre nye veier.
Tomten ved Åsane VGS, som eies av kommunen og fylkeskommunen, er lagt inn i planområdet. Det er laget en mulighetsstudie, for bruk av eiendommen til Fysak, eldreboliger/hybelhus, næring, gjenbruksbutikk og bossug-anlegg. Her er det vurdert et anlegg som kan betjene opp til 10 000 husstander, og med en radius på 1,5 kilometer. Utvikling av denne tomten vil komplettere utviklingen av hele området.
I eksisterende bygg langs E39 er det ønskelig å utvide tilbudet innen helse- og familietjenester. Her kan det være mulig å huse legevakt. Bygget er lett synlig fra E39, og det kan lett tilrettelegges for ambulanse- og politimottak. Å samle helse- og familietjenester er et viktig bidrag for utviklingen av Åsane bydelssentum.
Bygningene i randsonen av planområdet tenkes å skjerme det indre området for støy. I nord tenkes det bygget en aktivitetsbakke som en grønn voll, som skjermer torget for støy. I sør er det planlagt et kombinert nærings- og parkeringshus, som vil fungere som støyskjerm for eksisterende boliger sørvest for senteret. Den indre kjernen vil dermed oppleves som skjermet for støy.
Olav Thon Gruppen ser det som både mulig og ønskelig å igangsette utviklingen av sentrum før Bybanen kommer i drift. Detaljregulering for hele prosjektet er nå klar for innsendelse til Byplan. Eksisterende områdeplan og plan- og bygningsloven åpner for parallell behandling. Olav Thon Gruppen ønsker en slik parallellbehandling, og at en byggestart rundt torget kan starte, så snart reguleringsvedtak foreligger.
Det tilrettelegges for:
Cirka 71 000 kvadratmeter arealer fordelt på:
Hele planområdet omfatter cirka 87 000 kvadratmeter reguleringsplanareal, hvorav cirka 15 000 kvadratmeter er på tomten eid av Bergen kommune og fylkeskommunen (BF-tomten)
Foreslått utnyttelse:
Bakerenga ligger ved Lodalen busstopp i Konows gate i Oslo. Her har Bakerenga hagelag fått tillatelse av kommunen til å skape en liten oase med spiselige vekster og prydplanter. Hagelaget har forvandlet noe som lenge kun var en gjennomfartsvei, til et sted folk nå går omveier for å gå gjennom, og hagelaget fikk Oslo kommunes hagepris i 2022. Bymiljøetaten har bidratt med rydding, etablering av gangvei gjennom området, og har satt ut benker og etablert en bålplass. I tillegg har Oslotrær plantet ut to nye trær.
En utfordring var at den flotte felleshagen ikke har hatt tilgang til vann, og derfor ønsket Bymiljøetaten å utarbeide en bærekraftig løsning med bruk av overvann fra området. Regnbedet ser ut som et tradisjonelt regnbed, men istedenfor å slippe vannet ut i grunnen under regnbedet, samles det i et tett magasin under bakken. Magasinet har en kapasitet på hele 17 kubikkmeter vann (tilsvarer 17 000 liter vann), som kan pumpes opp ved hjelp av en gammeldags gårdspumpe.
Prosjektet er et pilotprosjekt, og det som særlig er interessant er å finne ut hvor godt vannet renses på vei gjennom jordlaget. Generelt er veivann forurenset på grunn av biltrafikk, men her bruker Bymiljøetaten en naturbasert løsning for å rense vannet. De skal ta en vannprøve i høst, og deretter i løpet av vekstsesongen i noen år fremover. I tillegg vil Bymiljøetaten ta prøver fra jorden i oppstart, og deretter med noen års mellomrom, for å se om det er en opphopning av forurensing i dette og hvilke næringsstoffer det inneholder.
Meierikvartalet skal utvikles til å bli et attraktivt nærings- og boområde i sentrum av Eina. Prosjektet omfatter bygging av 35–40 nye leiligheter i ulike størrelser, rehabilitering av eksisterende næringsbygg, samt oppføring av nye næringslokaler. I tillegg skal det etableres en p-kjeller. Samlet bygningsmasse på skisseprosjektet er på cirka 9700 kvadratmeter.
– Betonmast Innlandet er stolt lokal entreprenør, med røtter i lokalsamfunn som Eina. Det å få lov å være med å utvikle et helt nytt Eina sentrum, er midt i kjernen av det vi er kjent for; å bygge levende lokalsamfunn på Innlandet, sier Ståle Kværndal, daglig leder i Betonmast Innlandet.
Utbyggere er Per Arne og Monica Jakobsen gjennom deres felleseide investeringsselskap Cepa Holding as.
– Vår visjon er å skape et sentrum som det er trivelig å bo og leve i for gammel og ung. Med alt man trenger like i nærheten - som møteplasser, butikk, jernbanestasjon, treningssenter, frisør også videre, sier Per Arne Jakobsen, som har drevet næringsvirksomhet på Eina i 30 år.
Jakobsen sier valget av entreprenør henger sammen med Betonmast Innlandets lokale røtter og tilhørighet til Eina.
– Vi var i dialog med flere entreprenører, men valgte å gå med Betonmast Innlandet. Vi foretrekker å samarbeide med lokale aktører der det er mulig – det er liksom noe med folk som har tilhørighet til stedet, sier Jakobsen.
Prosjektet skal nå utvikles i samspill frem til første kvartal 2025. Om alt går etter planen, forventes byggestart på prosjektet våren 2025. Forventet byggetid er om lag 24 måneder.
Den 1. oktober annonserte PBE i en pressemelding at de ikke vil sende Hav Eiendoms planforslag for Grønlikaia på høring, med henvisning til høyhus som hovedgrunn for avslaget.
– Vi har hele tiden forholdt oss lojalt til politiske føringer om utnyttelsesgrad og ønsket om å bygge grønne flater på det som i dag er en asfaltert containerhavn sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.
Hav Eiendom sitt forslag er i tråd med områdeplanen fra Oslo bystyre Arealutnyttelsen i planen som Hav Eiendom har lagt frem, ligger innenfor rammene av den gjeldende områdeplanen, Bjørvikaplanen. PBE har imidlertid signalisert at de ønsker en langt lavere utnyttelse av området, noe som vil bety færre boliger og arbeidsplasser på Grønlikaia. PBE sin innfallsvinkel er dermed i strid med bystyrets vedtak.
Hav Eiendom understreker at Grønlikaia kan bli et av de mest attraktive stedene å bo og jobbe i hele landet.
– PBE virker uvillig til å følge opp politiske vedtak om volum og utnyttelse. Dette fremstår som en omkamp fra etatens side. Det inntrykket forsterket av at etaten nylig forsøkte å overstyre Bjørvikaplanen i forbindelse med fremleggingen av utkast til kommuneplanens arealdel, sier Kalland.
Sistnevnte møtte kraftig motstand fra både bransje og det politiske Oslo og utkastet måtte senere trekkes.
– Vi er derfor overrasket og skuffet at PBE med dette fortsetter å motsette seg det brede politiske forankringen i Bjørvikaplanen. At PBE i tillegg sender ut en pressemelding midt i høstferien, uten å informere eller inkludere oss på mottakerlisten, oppleves som et bakholdsangrep, sier Kalland.
Hav Eiendom mener at deres planforslag fortjener å komme på høring etter fem år i dialog med plan- og bygningsetaten. Hensikten med offentlig høring er å få innspill fra alle berørte parter, slik at prosjektet kan tilpasses innspillene. Offentlig ettersyn betyr ikke godkjenning, men gir innbyggerne mulighet til å uttale seg.
– At saksbehandlere ikke er enige i sentrale politiske vedtak om Grønlikaia og Bjørvikaplanen gir ikke etaten noen fullmakt til å kortslutte demokratiske prosesser eller overprøve politiske beslutninger, sier Kalland.
Hav Eiendom har allerede avdekket sentrale feil i PBEs pressemelding og enda flere i etatens avslagsbrev. Blant annet hevder PBE at planen omfatter ni høyhus. Men Høyhusplanen i Oslo definerer et høyhus som bygg over 42 meter, og det er kun fire slike bygg i planen. Hav Eiendom oppfatter det også som alvorlig at etaten underslår at det kun er tre hus som er merkbart over 42 meter, men at disse til gjengjeld er innenfor høyhusintervallet, 42–70 meter, som for sammenlignbare større byutviklingsområder i Strategi for høyhus i Oslo, som eksempel Nydalen og Bryn. Hav Eiendom viser også til konsekvensutredning gjennomført av Norsk institutt for kulturminneforskning, som fastslår at planforslaget fra Hav Eiendom er en forbedring for «Visuell fjernvirkning» og for «Tiltakets utforming», dette sammenlignet med den vedtatte Bjørvikaplanen. Landets ledende fagmiljø innenfor kulturminneforskning konkluderer altså motsatt av hva som er etterlatt inntrykk når man leser etatens pressemelding.
Byrådet har i Hammersborgerklæringen understreket viktigheten av å unngå forsinkelser og sikre raskere saksbehandling. De har også påpekt behovet for tidlige politiske avklaringer om volum, formål og høyder. Byrådserklæringen er eksplisitt om at man ønsker å gjennomføre Grønlikaia.
Hav Eiendom har opplevd bred støtte for planene fra det politiske Oslo. Også tidligere byråd, med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, var tydelig i sin støtte om Grønlikaia. Planforslaget legger til rette for 3000 nye arbeidsplasser og 1500 nye boliger på det som i dag er en asfaltert containerhavn. Forslaget inkluderer også forlengelsen av havnepromenaden med 1 kilometer og en 21 mål stor park mot syd. Finansieringen av fellesgodene langs sjøen er avhengig av bidrag fra utbyggingen. Hvordan infrastrukturen finansieres er avtalt i avtaler mellom staten, Oslo kommune og grunneierne allerede i 2003. Arealreduksjonene som PBE krever, vil redusere infrastrukturbidragene med omkring 400 millioner kroner, noe som vil kunne medføre stopp i bygging av parker og havnepromenaden også i resten av Bjørvika.
– Vi er klar til å bygge mer havnepromenade og nye møteplasser til glede for hele byens befolkning, helt uten kostnad for kommunen. Med færre boliger, møteplasser og arbeidsplasser veltes store deler av regningen over på kommunekassen og folk i Oslo, sier Kalland.
Hav Eiendom ser frem til videre dialog med folk i byen og politikerne om hvordan Grønlikaia kan bli en ny delbydel til glede for alle.
– Byen trenger boliger og møteplasser for alle. Vi opplever god støtte for planene for Grønlikaia og kommer til å stå på videre sammen med alle gode krefter for å utvikle Grønlikaia til det beste for byen og menneskene som bor her, avslutter Kalland.
Tirsdag 24. september lanserte Aspelin Ramm Big Talk under Oslo Urban Week, konseptet som løfter blikket over landegrensen for å se hvilke konsekvenser verdensbildet har for byutviklingen i Norge.
Foran en fullsatt storsal på Pressens hus innledet TV2s USA-kommentator Eirik Bergesen med en fersk analyse fra det amerikanske valget. Han ga grunn for optimisme ved å konstatere at Kamela Harris, som den første kvinnen i amerikansk presidenthistorie, ligger an til å vinne valget mot mannen som fratok en tredjedel av amerikanske kvinner retten til abort.
Statsviter, tidligere stortingsrepresentant og forfatter Jette F. Christiensen takket for at hun fikk komme å «dra ned stemningen litt», og leverte følgende bekymringsmelding: Kun åtte prosent av verdens befolkning bor i et demokrati som likner på det norske. Og selv om Norge ligger øverst på den demokratiske indeksen, viser Innbyggerundersøkelsen 2024 en nedgang i tillit og tilfredshet: Seks av ti tror at det pågår korrupsjon i staten eller kommunen de bor i.
– Den følelsen er veldig viktig å avskaffe umiddelbart, sa Christiensen, og avsluttet med en oppfordring til arkitekter, by- og eiendomsutviklere:
– Det er verdt å minne de som skal fatte beslutninger om å ha langsiktighet, transparens og troverdighet, og at de som skriker høyest på vegne av seg selv og sin egen personlige smak ikke må trumfe de som er organisert eller representerer noe som er flere enn seg selv. Det tror jeg er viktig.
Samfunnsviter Erling Fossen og Maren Bjerkeng, direktør for byutvikling og arkitektur i Aspelin Ramm, trakk samtalen ned til en nasjonal byutviklingskontekst i en live-versjon av podkasten Bysnakk. Sammen med samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen og samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen diskuterte de hvordan fokus på trygghet i amerikansk byutvikling har funnet veien til oss, medvirkning i prat og praksis, og tillit som viktig grunnkapital i samfunnet.
Tillit ble også trukket frem av byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) som et viktig utgangspunkt for å sikre kreative og gode løsninger i byutviklingspolitikken.
I samtale med tidligere byrådsleder for Høyre, Stian Berger Røsland, forklarte han hvordan han skal gjøre Oslo til verdens beste by, slik det står i Oslo byråds politiske plattform. Et viktig steg mot det hårete målet er å legge bedre til rette for nye boliger, sa Lae Solberg.
– Hvis folk opplever at de ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig i den delen av byen eller landet de ønsker å bo i, så skaper det mye frustrasjon. Jeg tror vi er avhengige av at unge mennesker skal tro og føle på at de kan bo her og at det skal være den beste byen de kan bo i, sa Lae Solberg, og oppga barn og unge som et barometer på om visjonen hans har lykkes.
– Hvis barn og unge lykkes, tar en utdanning, får seg jobb og er aktive i samfunnet, så er det ingen grenser for hva vi kan få til.
– Det er et mål for oss å redusere bilbruk og klimagassutslipp, og det skal også parkeringsnormen gjenspeile. Samtidig må vi ha en parkeringsnorm som legger til rette for en enkel hverdag for de som trenger det, sier byråden. I Hammersborgerklæringen sier byrådet at vi vil myke opp parkeringsnormens retningslinjer for noen type store boligprosjekter i ytre by, slik at det ikke oppstår trafikkfarlige situasjoner i gatene rundt pga. uoversiktlig gateparkering. Det er også viktig for byrådet at det er tilstrekkelig parkeringsplasser for brukere og pårørende ved kommunens institusjoner og helsetilbud.
– Dette er noe av det vi ønsker at skal inngå i evalueringen, slik at vi får et godt kunnskapsgrunnlag når vi skal vurdere behov for endringer i normen, sier byråden. Evalueringen skal blant annet bygge på kommunens egne erfaringer fra kommunale bygg, og utbyggeres og brukeres erfaringer knyttet til bolig og andre bygg. Byrådet ønsker at etaten vurderer om parkeringsdekning påvirker rekrutteringen for skoler og sykehjem, at de vurderer ulike parkeringsforhold i ytre by og om økt krav til sykkelparkering har ført økt bruk av sykkel med mer.
Spesielle formålsbygg som politi, brannstasjoner og sykehus skal ikke skal omfattes av normen. Parkeringsdekning for disse skal behandles individuelt i det enkelte forslag til reguleringsplan.
Når evalueringen er gjennomført og det er utarbeidet forslag til endringer, vil forslag til en ny parkeringsnorm legges til høring. Planen er at ulike aktører og publikum skal få komme med tilbakemeldinger på forslag til ny parkeringsnorm i løpet av 2025.
– Midlertidige tiltak som dette kan bidra til å aktivisere et område som ellers ville ha stått tomt, som her ved siden av Ski stasjon. Dette gjør at vi får et attraktivt sted for besøkende og beboere, der man kan finne på mange ulike aktiviteter. Det som tidligere har vært ansett som en skamplett i bybildet, blir nå til en appetittvekkende «ventepølse», sier Benjamin Winnem, prosjektleder i Bane NOR Eiendom.
Parken består blant annet av en multibane med basketkurv, sitteplasser, bordtennisbord og petanque. Delen av parken lengst mot Ski stasjon har en stor trapp som former et lite amfi, hvor det kan avholdes konserter og andre typer show.
Bane NOR Eiendom har gjennom et medvirkningsprosjekt inkludert organisasjonen Nordre Follo gatekunst til å utsmykke parken. Innspill fra beboerne i Ski har også vært en viktig del av prosessen.16. september sparket Bane NOR i gang aktivitetene på den nye møteplassen.
– Det å bruke midlertidige tiltak aktivt i byutviklingen for å teste ut ideer, skape dialog og involvere lokalsamfunnet på en mer direkte og konkret måte enn tradisjonelle planprosesser bidrar til å skape verdi for innbyggerne. Det er godt å se at eiendomsaktører tar ekstra ansvar i utviklingen av Ski og sørger for at innbyggerne våre har tilgang på levende byrom, sier Cecilie Pind, ordfører i Nordre Follo kommune.
Eiendommen hvor den midlertidige parken åpnes inngår i Bane NORs planer om Ski Stasjonsby, som er et utviklingsområde med hele 100 000 kvadratmeter utviklingspotensial vest for jernbanesporene. Elementer fra den midlertidige parken vil bli videreført i de permanente løsningene.
I påvente av reguleringsprosesser og permanent eiendomsutvikling er midlertidige tiltak noe flere eiendomsaktører i Nordre Follo har gjennomført. Det bekrefter Lars Eirik Heramb Fjeld, som er medlem av Byutviklingsforumet i Ski, som består av 13 eiendomsaktører med interesser i regionen. I 2022 åpnet Stor-Oslo eiendom en midlertidig sykkelbane på en gammel bensinstasjonstomt i Ski sentrum som raskt har ble svært populær. I tillegg har Stor-Oslo Eiendom gitt Nordre Follo Gatekunst kostnadsfri tilgang til et bygg frem til permanent utvikling av tomten.
– Ved å skape denne typen midlertidige parker og møteplasser, kan vi som utbyggere stå for sosiale samlingspunkter som legger til rette for fellesskap blant beboere og besøkende. Å ha tilgang på aktiviteter og rekreasjonsmuligheter i områdene man oppholder seg kan forbedre livskvaliteten, og gi en følelse av tilhørighet, sier Fjeld.
I dag ligger fylkeshuset til Akershus i Oslo, og Nordre Follo ønsker å være vertskommune for et nytt fylkeshus. Om Bane NOR Eiendom får det som de vil, blir møteplassen en nær nabo av det nye fylkeshuset. De har nemlig planer om å bygge et 50 meter høyt bygg ved stasjonen i Ski, fordelt over 12 etasjer, med et gulvflateareal på 13 500 kvadratmeter.
– Med tanke på den korte reiseveien til og fra Oslo med Follobanen gir det mening at det nye fylkeshuset ligger i Ski. Vi tror at dette kan bli en del av en fantastisk transformasjon for hele området, men nå starter vi altså med åpningen av parken, sier Rune Breivik, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom.
Roads?! Where we’re going, we don’t need roads!”, Back to the Future, 1985
Byplanlegging har alltid vært inspirert av utopiske visjoner. Visjoner som har hatt til hensikt å løse samtidens urbane utfordringer. Slik sitatet fra filmen «Back to the Future» så tydelig understreker; i en fremtid med flyvende biler trenger vi jo ikke veier!
Alle ønsker en åpen, inkluderende, trygg og tilgjengelig by. Likevel oppstår det stadig endringer som påvirker vår oppfatning og bruk av områder. I jakten på den perfekte løsningen skaper vi nye fysiske og sosiale barrierer. Er barrierene en slags følgefeil fra fortidens utopiske visjoner? Og har vi som byutviklere egentlig verktøyene vi trenger når målet hele tiden forandrer seg?, skriver LINK Arkitektur.
LINK Arkitektur ønsker velkommen til spennende gjester; Christina Thomassen Rooth fra Politiet, Eyvind Brox fra Blå / Halogen og Christian Skjelbakken fra Heime som forteller om hvordan de jobber konkret for å bryte barrierer i byutviklingen.
Sted: Kirkegata 4, Oslo
Tid: Torsdag 26. september klokken 14.00
Velkommen! Påmeldingen finner du her.
SE BLADARKIV