Prosjekt Wesselsløkka starter utbyggingen av området Brøset i Trondheim. Ferdig utbygget skal området inneholde rundt 2500 boliger, foruten skoler og variert næringsvirksomhet.

– Vi i Backe gleder oss stort over å få bidra til utviklingen av et nytt bydelssamfunn i Trondheim. Sammen med Heimdal Bolig og Byggteknikk Prosjekt realiserer vi et prosjekt vi har stor tro på – et godt og sosialt bomiljø, sier Terje Broli, daglig leder i Backe Trondheim, som står for gjennomføringen.

Prosjektet består av to bygg på 5 og 7 etasjer, som samlet inneholder 122 leiligheter. På Wesselsløkka legges det opp til gode sosiale treffsteder. Felles takterrasse, fellesvaskeri, forsamlingslokale og gjesterom er eksempler på dette. I tillegg får beboere tilgang til topp moderne sykkelfasiliteter med eget verksted, sykkelvaskestasjon og stor plass til å parkere sykler.

– Vi ser frem til å gjennomføre dette flotte prosjektet i samarbeid med oppdragsgiver. Det er ekstra gledelig at vi allerede er i gang med samspillet rundt neste byggetrinn – som blir dobbelt så stort, forteller Terje Broli.

Prosjektet bygges med fokus på energieffektivitet, smarte transportløsninger og gode bokvaliteter. Over halvparten av arealet på Brøset er satt av til grøntområder, med bilfrie sone og gang- og sykkelveier som skaper et trygt og trivelig nærmiljø.

– Vi er svært fornøyd med mottakelsen Wesselsløkka har fått i markedet. Prosjektet er årets mestselgende boligprosjekt i Trondheim. Prosjektet har mange kvaliteter vi er stolte av. Sammen med Backe er vi nå godt i gang med detaljprosjektering, og vi er svært fornøyde med også å være i gang med byggearbeidene på første delfelt på Brøset, forteller Natalie Helleberg Machin, prosjekleder for Heimdal Bolig.

Wesselsløkka vil være innflyttingsklar i 2027.

– Dette er et stort øyeblikk for oss i Ferd Eiendom. Vi kjøpte tomten i 2020, og etter flere år med grundig arbeid har vi endelig sendt inn planforslaget for Marienlyst, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom.

Ferd har en visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor, noe som har vært sentralt i arbeidet med prosjektet.

– Vi ønsker å bidra til en vakker og inkluderende by som passer inn i omgivelsene, åpner opp og inviterer alle inn. Vi mener at planen er et godt svar på Oslos bolig- og byutviklingsbehov, fortsetter Krogh.

Fra lukket institusjon til åpent nabolag

Planen legger til rette for rundt 1200 boliger, næring og kulturtilbud og åpner opp et område som tidligere har vært lukket. Utviklingen av området bygger på velkjente prinsipper for den gode byen: tydelig kvartalsstruktur, definerte gater og byrom med gode forbindelser som binder området sammen med resten av byen.

– Vi har valgt de klassiske grepene fordi de har vist seg å fungere over tid. De gir retning, trygghet og kvalitet i å skape den byen vi vil ha, sier Øyvind Svare Lorentzen, direktør for Marienlyst i Ferd Eiendom.

Ferd Eiendom ser et stort potensial i å utvikle Marienlyst til et lokalt sentrum.

– Planforslaget legger til rette for et variert tilbud, fra dagligvare og vinmonopol til trening, bibliotek, kafeer og restauranter. I tillegg kommer idretts- og aktivitetstilbud for barn og unge. På den måten blir det mulig å bo og være på Marienlyst uavhengig av hvilke behov man måtte ha, sier Lorentzen.

En stor bypark på størrelse med St. Hanshaugen blir det grønne hjertet i bydelen. Eksisterende natur bevares, nye trær plantes og nye forbindelser åpner området mot byen.

Radiohuset åpnes for alle

Et av hovedgrepene er å bevare og gi nytt liv til Radiohuset. Det skal gå fra å være et lukket bygg til å bli et åpent hus for kultur, formidling og opplevelser, og et sted der næring, kunnskap og kreativitet møtes.

– Radiohuset er selve juvelen i prosjektet. Den store verdien ligger i kombinasjonen av det historiske og det nye innholdet som skal skapes der, sier Lorentzen.

Det legges til rette for ny bruk av bygget, med plass til både den brede og spisse kulturen, og med muligheter for undervisning og samarbeid med kunnskapsmiljøene på Blindern og universitetet.

– Vi er i en spennende periode hvor vi jobber for at Radiohuset skal bli sitt beste jeg, både for byen og nabolaget. Marienlyst skal bli et kulturelt tyngdepunkt som er tilgjengelig for alle, forteller Lorentzen.

Bygger med ansvar og langsiktighet

Utviklingen av Marienlyst handler ikke bare om å bygge nytt, men også om å forvalte en del av norges kulturarv. Ferd Eiendom betrakter arbeidet som et stort samfunnsoppdrag.

– Marienlyst har historisk og kulturell verdi som skal forvaltes videre på en ansvarlig måte, samtidig som vi skaper rom for nye impulser, sier Krogh.

Planprosessen har vært preget av tett samarbeid med både Plan- og bygningsetaten og andre myndigheter.

– Vi har hatt en god prosess og fått verdifulle tilbakemeldinger som har bidratt til å gjøre prosjektet bedre. Marienlyst er et eksempel på hvordan vi tar ansvar som langsiktig byutvikler. Vi skal forvalte en viktig del av landets kulturarv og utvikle et sted som er attraktivt og relevant for generasjoner fremover, avslutter Krogh.

Gjennom nyskapende journalistikk- og forskningsformidling har NRK og NINA utviklet et digitalt atlas som gir unik innsikt i arealendringer over hele landet. Resultatet er et visuelt og brukervennlig verktøy som både opplyser, engasjerer og gir publikum mulighet til å følge naturens utvikling – og beskytte den. I sin begrunnelse understreker juryen følgende:
"NRK og NINA har satt et tidsskille – et før og etter – i hvordan planmyndigheter og beslutningstakere blir sett i kortene. I et land som ofte definerer seg selv gjennom sin rike natur, har dere minnet oss på at denne naturen ikke kan tas for gitt. Biologisk mangfoldig natur er grunnleggende for dyr- og menneskeliv og god helse, nå og i framtiden. 
Prosjektet har fått bred nasjonal gjennomslagskraft og fungerer allerede som et referansepunkt for politikere, planleggere og innbyggere.
Prisvinnere:

Hederlig omtale til andre "dilemmaer"

Årets pris retter søkelyset mot prosjekter som tør å ta tak i samfunnets komplekse dilemmaer – særlig der by- og boligplanlegging berører miljø, helse og fellesskap. Juryen har derfor i tillegg valgt å hedre prosjekter som tar dilemmaer på alvor for å fremme en mer reflektert og modig byplanlegging i hele Norge – en planlegging som både bygger trygghet og viser vei for fremtiden.

Den første omtalen gikk til Asker kommune og Tor Arne Midtbø.

Asker kommune og byplanlegger Tor Arne Midtbø får hederlig omtale for sitt fremragende arbeid med helhetlig og strategisk stedsutvikling. Juryen trekker særlig frem forbildeprosjekter som Heggedal Torg og Asker sentrum, som viser hvordan langsiktige prosesser, gode møtesteder og arkitektur av høy kvalitet kan bli strategiske redskaper i byutviklingen.
– Ved å gi heder både til kommunen og til en enkelt fagperson ønsker juryen å løfte frem verdien av de mange dyktige fagfolkene i norske kommuner, heter det i begrunnelsen.
Hederlig omtale får også Helgetun og «senioreksperimentet»
Det såkalte senioreksperimentet ved Helgetun i Bergen får også hederlig omtale. Prosjektet utfordrer tradisjonelle forestillinger om eldreboliger ved å legge vekt på fellesskap, sosial bærekraft og frivillighet.
– En god bolig er mer enn et tak over hodet – det er et fundament for mental helse, fellesskap og deltakelse, sier juryen.
Helgetun fremstår som et pilotprosjekt for nye boligformer som både forebygger ensomhet og legger til rette for at eldre kan bidra aktivt i lokalsamfunnet. Juryen fremhever forskningskomponenten som særlig verdifull og håper prosjektet inspirerer til videre nasjonal satsing.

Prisen, som har vært utdelt siden 1978, hedrer fremragende by- og stedsutvikling. I år ble det lagt vekt på prosjekter som belyser dilemmaer i planleggingen. Juryen for BOBYs Planpris 2025 besto av:

Samspillsentreprisen innebærer tett samarbeid mellom OBOS og AF Gruppen for å utvikle og gjennomføre et større bolig- og næringsprosjekt, som inkluderer 510 boliger med høye ambisjoner for kvalitet, bærekraft og arkitektur. Avtalen bygger videre på det gode samarbeidet mellom partene, blant annet fra Storøykilen-prosjektet.

Arbeidet med samspillsfase 1 starter umiddelbart. Oppstart for samspillsfase 2 (gjennomføring) er planlagt til første kvartal 2027. Kontraktsverdien anslås til MNOK 2 000 eksklusive mva., og vil tas inn i ordrereserven ved eventuell kontraktsinngåelse for samspillsfase 2.

– Det er gledelig at vi nå kan gå i gang for fullt å planlegge Fornebu Sør sammen med AF Gruppen, et selskap vi har samarbeidet veldig godt med i utviklingen av boligprosjektet Storøykilen. Målet er å inngå en totalentreprise med selskapet, slik at vi sammen kan utvikle dette nye byområdet på Fornebu og tilby flere boliger til medlemmene, sier konserndirektør Ingunn Andersen Randa i OBOS.

– Vi er stolte over å få være med på å utvikle Fornebu Sør sammen med OBOS. Dette er et viktig prosjekt for området og et godt eksempel på hvordan samspill kan bidra til å realisere komplekse byutviklingsprosjekter, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.

Planene for Bryn Sentrum omfatter etableringen av et levende og moderne bysentrum i Oslo øst, med 600 boliger og 5000 arbeidsplasser. I tillegg planlegges det et bredt tilbud av handel, service og kultur. Området er tenkt som et naturlig tyngdepunkt for de over 50 000 menneskene som bor i nærområdet, og skal bidra til å skape et levende og funksjonelt bymiljø.

– Bryn Sentrum skal styrkes som naturlig knutepunkt i denne delen av byen. 5000 arbeidsplasser med så sentral beliggenhet øker konkurransekraften i regionen. Dette skal bli et helhetlig og bærekraftig byområde, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

– Med 600 boliger blir dette et betydelig prosjekt for Oslo. Vi har lagt stor vekt på at boligene skal tilpasses ulike livsfaser og behov, fra førstegangskjøpere til barnefamilier og eldre. Her skal det være plass til alle, sier Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Norge.

Fra grått til grønt

Et sentralt element i planforslaget er etablering og sikring av 20 000 kvadratmeter tilgjengelige byrom. Deler av dagens asfaltflater skal vike til fordel for grønne parker, allmenninger og torg. En grønn korridor planlegges fra t-bane stasjonen, gjennom planområdet og opp til Østre gravlund, med mål om å knytte bydelen tettere til Svartdalens urskog og Alnaelva.

Det foreslåtte bymiljøet skal romme ulike typer møteplasser, med inkluderende byrom og arkitektur som speiler mangfoldet av dem som vil bo, arbeide og oppholde seg i området.

Porten til byen fra øst

Bryn er i dag et av Oslos best betjente kollektivknutepunkt, med tilgang til både tog og fire T -banelinjer. I tillegg etableres en bussterminal, slik at Bryn blir et regionalt kollektivknutepunkt øst i Oslo for å avlaste sentrum. Bryn har sentral lokaliseringen øst i Oslo ved siden av E6 og Ring 3, noe som gjør Bryn egnet for knutepunktutvikling.

Brynseng T-banestasjon ligger integrert i planområdet, og tar reisende til sentrum på under ti minutter. Togstasjonen Bryn ligger 500 meter unna og har fire minutters reisetid til Oslo S. Den sentrale beliggenheten fremheves som en nøkkelfaktor for utviklingen av et nytt urbant tyngdepunkt.

– Dette er et prosjekt som kombinerer bærekraft, bokvalitet og tilgjengelighet på en sjelden måte. Det er nettopp slike utviklingsprosjekter Oslo trenger, sier Vatne i JM.

Samarbeid for helhetlig utvikling

Bryn Sentrum er et samarbeid mellom Entra og JM Norge. Samarbeidet har ført til et meget godt planforslag for området og Oslo-regionen.

– Dette planforslaget er resultatet av bred kompetanse, godt samarbeid og langsiktig perspektiv. Vi utvikler ikke bare bygg, men en levende bystruktur som også skal fungere for kommende generasjoner, sier Horn i Entra.

Prosjektet er en viktig og sentral del av samarbeidet «Destinasjon Bryn», der grunneiere i området går sammen om å utvikle et nytt bysentrum på et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Målet er å legge til rette for boligbygging, næringsutvikling og sosiale møteplasser i et område med stort utviklingspotensial.

– Dette er et av de mest ambisiøse utviklingsprosjektene i regionen vår på mange år, og vi er stolte over å være en del av det, sier Andreas Haugom, prosjektleder og kontorleder for Rambøll i Innlandet. 

Unikt bygg ved kollektivknutepunkt

Innlandet Science Park Lillehammer blir på cirka 23 000 kvadratmeter og skal romme både nærings-, utdannings- og forskningsmiljøer ved kollektivknutepunktet midt i byen. Den skal fremme utviklingen av teknologimiljøer, og vil fra dag en huse solide lokale, regionale og nasjonale miljøer fra både energi, finans og media.  Science-parken vil bestå av flere bygninger som knyttes sammen med rom for innovasjon og samhandling.  Her skal ulike leietakere, de besøkene og byen kunne møtes.

– Dette er det største utviklingsprosjektet i Lillehammer siden OL, og i et regionalt perspektiv er hele Science Park-satsingen en av de mest omfattende utbyggingene i Innlandet, sier Haugom.

– Dette blir noe langt mer enn et tradisjonelt kontorbygg, fortsetter han.

– Byggene skal oppleves som åpne og tilgjengelige for alle og styrke byens konkurransekraft gjennom tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringslivet og offentlig sektor. 

Rambølls ekspertise i tidligfaseutvikling

Rambøll er valgt som totalrådgiver i tidligfasen av prosjektet. Selskapet utvikler forprosjektet i samarbeid med Bane NOR Eiendom, LIKE, Innlandet Science Park og DRMA arkitekter.

– En av våre styrker er å finne gode løsninger tidlig i prosessen, sier Haugom.

– Vi har et team med utrolig flinke fagfolk fra hele Rambøll som vi kombinerer med lokal forankring fra kontoret vårt her på Lillehammer, fortsetter han.

Haugom understreker at dette prosjektet byr på en rekke spennende og komplekse problemstillinger.

– Det er nettopp her, i planleggingsfasen sammen med en offensiv og ambisiøs byggherre, våre rådgivere får brukt sin kompetanse best. Vi jobber nå for å optimalisere både byggene som inngår i parken og tomten for å skape mest mulig verdi for utbygger, leietakerne, Innlandet Science Park og ikke minst byens befolkning.

– Vi synes det er givende å få være med på å tilpasse bygget til både nærmiljø og omgivelser, samt å legge til rette for hvordan et bygg faktisk kan bidra til vekst og skape mer samarbeid.

– Dette krever at vi er fleksible og har erfaring nok til å se fremtidsrettede løsninger. Vår omfattende erfaring med prosjekter i tidligfase og bærekraftige løsninger er helt avgjørende, avslutter Haugom.

– Vi har store ambisjoner for Lillehammer Science Park, sier Rune Lyngbø, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom.

– Dette er en del av et større samarbeidsprosjekt med stiftelsen Innlandet Sciencepark for å utvikle et nettverk av science-parker i flere byer på Innlandet. Formålet er å skape vekst i næringsliv og forskning ved å etablere attraktive og fremtidsrettede arbeidsplasser ved knutepunktene. Vi er glade for å ha med Rambøll i denne viktige første fasen på Lillehammer, avslutter han.

Innlandet Science Park – en motor for innovasjon

Innlandet Science Park er en teknologi- og innovasjonshub som kobler sammen utdanning, næringsliv og offentlig sektor. Målet er å styrke innovasjonsmiljøet, bidra til vekst i oppstartsselskaper og gi etablert næringsliv støtte i omstillingsprosesser.

Store deler av Ski bygges på nytt. Flere enn 13 aktører har i den forbindelse slått seg sammen i Byutviklingsforumet for Regionbyen Ski. Målet er å gjøre Ski til landets mest attraktive og fremtidsrettede regionby. Intet mindre. Frem mot 2042 er det ventet en estimert en befolkningsvekst på 14 000 nye innbyggere i Nordre Follo, ifølge hovedalternativet i kommunens fremskrivninger.

– Det er interessant at aktørene går sammen på denne måten, for å sikre gode prosesser mot kommunen. Det er åpenbart at disse er konkurrenter, samtidig som de har felles interesser som gjør at de ønsker å trekke i samme retning, forteller seniorrådgiver med fortid hos COWI, Kristoffer Jakobsen, hos Släger.

Kommunikasjonsbyrået fasiliterer prosessene mellom kommunen og forumet.

– Aktørene i byutviklingsforumet sier at de opplever et kommunestyre som tar dem på alvor og at de har en god dialog, noe som er bevispunkter på at forumet fungerer etter hensikten, forklarer Jakobsen.

Får ting gjort raskere

Line Havstein er prosjektsjef i Skanska, og medlem i byutviklingsforumet:

– Det spesielle er at det er såpass mange store, tunge aktører som er involvert. Det er unikt. Skanska fikk en invitasjon fra Släger, i kraft av å være et sekretariat for byutviklingsforumet. Alle de største er med, for vi ser både felles- og egennytte gjennom å delta i dette. Skanska får enda større slagkraft når vi går inn i et felles samarbeid.

– Vi har en felles agenda, og dette blir enklere for eksempel når det gjelder revisjon av plandokumenter – som jo er særdeles viktige når det gjelder å vurdere investeringer i kommunen. Det overordnede rammeverket er svært viktig. Her har vi hatt muligheten til å gi et felles innspill til kommunen. Det tror jeg ikke er så vanlig.

– Dette handler også om hvordan kommunen møter oss. På en side er de en motpart, der vi ønsker å nå frem med våre interesser som utbyggere. På den andre siden er vi også en ressurs, som kommunen i dette tilfelle har visst å benytte seg av. Nå er de i gang med å vurdere tiltaks- og finansieringsplan for neste periode. Der har de brukt vår kompetanse.

Konstruktivt samarbeid

– Kommunen har også vært fremoverlent når det gjelder å se oss som den ressursen vi er. Det blir mer transparente prosesser og færre omkamper for begge parter, som en følge av dette samarbeidet. Kommunen har vært åpen og inviterende, og det er viktig. Dette har vært en suksesshistorie, både for oss og for dem, sier Havstein.

Foto: Julia Naglestad/Fremtidens Byggenæring

– Indirekte vil dette gavne innbyggerne i kommunen. Aktørene blir bedre kjent, og det samme gjelder kommunen. Dette gjør at vi kan tilpasse oss, og finne bedre løsninger i de ulike prosjektene. En detaljreguleringsplan er egentlig en byutviklingsplan i sin kontekst, på et bestemt sted. Jo bedre prosesser vi har, jo bedre blir prosjektene. Da blir også resultatet bedre for kjøper, og for omgivelsene rundt.

– I vårt prosjekt har dette blant annet resultert i en lekeplass, så gjennom planen får alle barn og unge i området et forbedret gratistilbud. Lekeplassen er et krav i de utfyllende bestemmelsene til områdeplan. Det koster penger å bygge, og kosten belastes prosjektet. Så har vi samarbeidet om programmeringen og funksjoner på lekeplassen. Dette for å hensynta barn og unges behov for fysisk lek og utfoldelse, og tenke gjennom plasseringen av areal til de mest støyende aktivitetene for å så langt mulig ta hensyn til naboer.

– Dette er en samarbeidsform jeg anbefaler, også til andre kommuner. Når det eksisterer et sekretariat blir dette koordinert og mer effektivt – også for kommunen. De snakker selvsagt med oss hver og én i det konkrete prosjektet, men i sum blir byplanleggingen mer effektiv. De ulike interessene er koordinert. Vi snakker som et samlet forum, og de som en samlet kommune. Det er svært tidsbesparende.

– Vi har ingen utløpsdato for dette forumet. Det vil eksistere så lenge det er behov for det. Vi har også delt det opp i ulike arbeidsgrupper, som jobber med ulik tematikk: Profilering, plan og prosess. Alt det vi til en hver tid opplever som relevant. Det er litt til og fra hvor aktive vi er, det handler om hvor stort behovet til enhver tid er.

Skyter fart

Ordfører Cecilie Pind mener Nordre Follo drar stor nytte av byutviklingsforumet:

– Det er gøy å være ordfører når vi ser at det skjer noe. Akkurat nå jobber vi med utvikling av Ski sentrum, og det er det største området som skal transformeres. Dette arbeidet startet tilbake i 2016, så det er klart at dette er ting som tar tid. Nå begynner det imidlertid å skyte fart. Det er kjempegøy. Vi er en uttalt vekstkommune. Det er også vedtatt at Ski skal bli større. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg gleder meg til å se flere byggeplasser rundt omkring. Vi skal vokse, og vi er egentlig litt på helene. Vi må bare komme i gang.

– Hvorfor er dette smart, sett med kommunale øyne?

– Vi legger opp til en dialog med utbyggerne på et helt annet nivå. Det blir en mye bedre samhandling. Vi jobber også veldig tema- og oppgavebasert, som for eksempel digital bylab og forskjønningsprosjekter. Vi har våre oppgaver, og de har deres. I tillegg har vi en felles styringsgruppe. Det var også kun én stemme samlet, i forbindelse med behandlig av kommuneplanen. Det kom ett, felles innspill til den – fra forumet. Det er selvsagt mye enklere å forholde seg til.

– Samtidig tror jeg det er svært viktig med relasjonsbygging mellom administrasjonen og utbyggerne. Tidligere har vi tidvis opplevet at slike prosjekter har vært litt konfliktfyllt. Vi har ikke alltid vært helt enige i forståelsen av ting, eller i forbindelse av fremdrift. Det oppsto gnisninger. Nå opplever jeg at det er mye mer forståelse for rammer og perspektiver. Tryggere relasjoner gir bedre samhandling og samarbeid.

– Vi snakker med like mange aktører som før, men fra Byutiklingsforum snakker med en stemme i overordnede spørsmål. Det er mye enklere for oss. I enkeltsaker går selvsagt dialogen mellom aktuell virksomhet i kommunen og den enkelte utbygger. Samtidig er det viktig at kommunen er oppmerksom på samhandling også med utbyggere som ikke deltar i byutviklingsforum.

– Det er mye enklere for oss å nå ut og frem med våre overordnede ambisjoner. Dette har vært så vellykket at jeg også anbefaler det til andre kommuner. Dette fungerer veldig godt, forteller Pind.

Ambisjonen er å skape en ny bydel hvor godt naboskap, fellesskap på tvers av generasjoner, barnevennlige utearealer og nydelig naturlandskap står i sentrum. Viktige prinsipper vil være tetthet, grøntstruktur og lekeareal, lokalklima, overvannshåndtering og tjenestetilbud. Det legges til rette for barnehage, idrettsanlegg, mobilitetshus med fellesfunksjoner, og gode gang- og sykkelkoblinger mellom felt og mot kollektivknutepunkt.

– Stokkeland vil inneholde bærekraftige og fleksible løsninger som vil kunne tilpasse seg de stadig skiftende bolig- og mobilitetsløsningene i samfunnet, sier By- og områdeutviklerne i Multiconsult Gina Skogen og Espen Eek.

I planene har arkitektene tatt utgangspunkt i den eksisterende strukturen i landskapet, av stier, teiger og steingjerder, slik de fortsatt ligger i dag. Selv om mye vil endres for å lage en ny bydel, vil også mye av landskapets kvaliteter få bestå. Nye boligfelt vil legge seg mellom og inntil de gamle steingjerdene. Høydedrag, stier og skog vil videreføres og på kryss og tvers i landskapet oppstår det snarveier, rom for lek, og samlingssteder for nabolaget. Grøntområder for uteopphold binder sammen nabolagene langs den grønne aksen. Livet ved Stokkelandsvannet vil fortsette som før, samtidig som nye gater, bygg og beboere vil dukke opp.

– Utformingen legger rammer for at nye møter og fellesskap skal oppstå. Her kan man ta del i et godt naboskap i trygge tun og gater, og kunne trekke seg tilbake til egen private sfære. Dette kaller vi Stokkelandsbyen, forklarer arkitekt Jakob Pabst Skov i LINK Arkitektur.

Forslaget er utarbeidet sammen med Multiconsult, og viser hvordan Åsane ønskes utviklet til en urban, inkluderende og attraktiv bydel. Prosjektet er et eksempel på hvordan moderne byutvikling kan kombinere bærekraftige løsninger med urbane kvaliteter. Et helt bilfritt sentrum vil gi rom for et grønnere og mer inkluderende lokalmiljø, med stor vekt på sosiale møteplasser og rekreasjonsområder. Planforslaget skal sendes til kommunen i november. Planprosessen vil pågå i første halvår av 2025, før den skal videre ut på høring samme år.

Planområdet dekker hele 86 000 kvadratmeter, og de første boligene kan stå klare om fem år. Prosjektet er omfattende og vil foregå i flere faser. Tanken er å begynne med torget, som vil fremstå som hjertet i sentrum, for så å bygge sørover mot Hesthaugvegen.

Torget som sentrumshjerte

Visjonen for det nye torget er å skape Åsanes «storstue - et sted for rekreasjon, underholdning, og sosiale møteplasser. Det vil legges til rette for bespisning, markeder, utekino og grøntområder med en naturlig møteplass rundt en varde sentralt på torget.

– Det er bylivet som skaper byen, og bylivet skapes av folk. Folk som vandrer, stopper opp, møtes og går videre nye veier, forteller interiørarkitekt Ingebjørg Berg Holm, LINK Bergen.

Landskapsutformingen spiller en sentral rolle i prosjektet, der grønne omgivelser, vannspeil, varde og skulpturer for barn skaper en innbydende atmosfære. Området vil inneholde vannspeil, sittebenker og elementer som inviterer til lek og avslapning. Målet er å fremme et sosialt uterom hvor naturen smelter sammen med bylivet.

Bybanen skaper tilgjengelighet og liv i området

Bybanen er en sentral del av prosjektet, med stopp plassert ved torget. Dette gjør det enkelt for både beboere og besøkende å komme til og fra Åsane sentrum. Traséen for Bybanen vil gå gjennom planområdet. Langs bybanetraséen vil det bli anlagt gater i flere retninger som skal invitere besøkene til å bruke tilbudene i området, både som fotgjenger og syklist.

– Etter flere år med planlegging kan vi endelig vise frem visjonen for Åsane. Denne transformasjonen fra et trafikkert område til et pulserende, grønt og bærekraftig bysentrum vil ha en betydelig innvirkning på hele regionen. Vi gleder oss til de videre oppgavene i samarbeid med Thon Eiendom, sier Håkon Iversen, leder for LINK Bergen.

Lilletorget og Vaterlandsparken ligger rett ved landets viktigste kollektivknutepunkt. Området har i mange år båret preg av midlertidighet og gjennomfartstrafikk. Planforslaget foreslår varige sosiale og fysiske tiltak som svarer til de behov som er uttalt gjennom mange års dialog.

– Siden plansaken startet opp i 2016, har Entra jobbet med hele Vaterland og utvikling av flere av våre eiendommer i området. Brukerinvolvering og innsiktsarbeid har gitt en god forståelse for områdets behov, og med flere eiendommer i nabolaget har vi mulighet for å bidra til en mer helhetlig byutvikling av området, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

To av tre sektormyndigheter positive til planene

Politiet, Statens vegvesen og Riksantikvar belyser ulike temaer og som sektormyndighet har de mulighet for å komme med innsigelse på et planforslag sett fra en sektors ståsted.

Politiet skriver i sin høringsuttalelse til prosjektet at «området bærer preg av dårlig byplanlegging». Videre uttaler de at:

«Politiet er positive til en utbygging på Lilletorget, da området trenger et bygg som i større grad knytter Brugata med Grønland. Aktiviteten idet som utgjør "byhuset" har potensiale til å bli et nabolagshus for hele området om utbygger er villig til det.»

– Vi er glade for at politiet i sitt høringssvar gir støtte til prosjektet. Vi har gjort et omfattende arbeid når det kommer til innsikt og medvirkning i området, og mener at det nye bygget kan skape en stor positiv endring for denne delen av byen. Forslaget gir positiv tilstedeværelse ved hjelp av arbeidsplasser og gode tilbud i området, sier Inger Aas, prosjektsjef i Entra.

Statens vegvesen mener i sitt høringssvar at det er særlig viktig med høy arealtetthet tett på nasjonalt viktig knutepunkt. Merknaden til Statens vegvesen blir underbygget av merknader fra Bane NOR, Ruter og Sporveien som forvalter det lokale- og regionale kollektivtilbudet.

Riksantikvaren har reist innsigelse mot forslaget, med bakgrunn i at høydene er i konflikt med nasjonale og vesentlige, regionale kulturmiljøinteresser.

Byutvikling på Vaterland krever prioritering av tiltak som legger til rette for gode oppvekst- og levekår, hensyn til kulturmiljø, trygghetsskapende tiltak som forebygger kriminalitet og høy arealtetthet tett på nasjonalt viktige knutepunkt for å ivareta nullvekstmålet.

– Vi har arbeidet inngående med å svare ut de ulike hensynene, og mener at den planen vi sender inn vekter interesser og prioriteringer til det beste for Vaterland. Nå håper vi på en videre god behandling hos Plan og bygningsetaten og politikerne, der vi sammen kan bidra til å tilføre denne delen av byen mer trygghet og grønne kvaliteter, sier Aas.

Høye ambisjoner for sosial bærekraft

Lilletorget skal tilføre området aktiviteter som legger til rette for en trygg oppvekst, sosial tilhørighet og fellesskap. Det er et uttalt behov at flere unge fra de nærliggende bydelene må gis tilgang og muligheter innenfor arbeidslivet. Med utviklingen av Lilletorget ønsker Entra at næringslivet skal komme tettere på, slik at unge ikke rekrutteres til uønskede aktiviteter.

– Vi har høye ambisjoner når det gjelder sosial bærekraft. Vi har en ambisjon om å forplikte og utfordre våre fremtidige leietakere gjennom leieavtalene, slik at vi sammen kan jobbe med tiltak som bidrar til at flere unge fra området får mestringsopplevelser, jobbtrening og erfaring som gjør det enklere å komme inn i arbeidslivet. Av de 6000 kvadratmeterne til utadretta formål er halvparten avsatt til tilbud for barn og unge, forteller Horn.

Entra har i mange år hatt et tett samarbeid med Kirkens Bymisjon, og for å bidra til å løse opp i utfordringer i Grønland-Vaterlands området er det også inngått samarbeidsavtaler med blant annet Bymiljøetaten og Ung i jobb i regi av bydel Gamle Oslo.

Entra er også initiativtaker for Grønland-Vaterlandssamarbeidet, en forening som samler grunneiere, offentlige myndigheter, lokale aktører og beboere for å skape positive aktiviteter i området gjennom hele året.

Vil gi Vaterlandsparken et løft

Planforslaget for Lilletorget har også til hensikt å løse parkeringssituasjonen i området med et underjordisk garasjeanlegg for lastebiler og busser. Tiltaket bedrer logistikken og frigjør bygulvet til blant annet torg og park.

– Området vil bli enda mer attraktivt når kjøretøyene ikke lenger trenger å benytte seg av overflateparkering. Dette vil komme innbyggere, konsertpublikum og folk som ferdes i området til gode, sier Aas

I det endelige planforslaget er Vaterlandsparken inkludert i planområdet, og omforming av Vaterlandsparken er en viktig del av forslaget. Gjennom å definere soner med varierte aktiviteter gjennom døgnet legges det til rette for at flere målgrupper kan oppholde seg her side om side og over tid.

–  Parken får ny profil som styrker kontakten med Akerselva. Formålet er å skape en helhetlig utvikling av området, hvor bygget, torget og parken fungerer sammen for et inkluderende og mangfoldig byrom, sier Aas.

Det endelige planforslaget ligger nå til behandling hos Plan- og bygningsetaten.

Logg inn