Oslo S er hovedstadens viktigste kollektivknutepunkt og et av byens mest besøkte steder. Hver dag passerer rundt 150 000 mennesker gjennom stasjonen, og antallet er ventet å dobles de neste 25 årene. Samtidig er store deler av stasjonen utviklet for en annen tid, og må oppgraderes. Behovet for kapasitet, bedre flyt og gode byrom vil øke i årene som kommer.

Nye Oslo S, visualisering fra øst. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter

– Oslo S har utviklet seg i takt med hovedstaden i over 150 år. Stasjonen ligger midt i sentrum, i et område i sterk utvikling, og står nå foran et nytt viktig løft. Oslo Sentralstasjon må fungere bedre for reisende, og være en stasjon byen kan være stolt av, sier Hanne Sophie Solhaug, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom.

Et løft for både stasjonen og byen

Planarbeidet for Nye Oslo S har pågått over mange år og bygger på omfattende analyser på hvordan Oslo S kan utvikles som stasjon og som byområde. Planforslaget viser hvordan Oslo S kan utvikles til en mer oversiktlig og attraktiv stasjon, med bedre kapasitet og flyt, samtidig som områdene rundt utvikles med inkluderende og gode byrom, flere møteplasser og aktivitet, og styrkede koblinger til byområdene rundt.

– Oslo S ligger midt i sentrum og et område i sterk utvikling. Planforslaget styrker koblingene mellom  Bjørvika, Grønland og Vaterland, og bidrar til en mer sammenhengende og tilgjengelig by, sier Solhaug.

Alle kan gi innspill på planforslaget

Planforslaget er ute til offentlig ettersyn fra 4. mai og høringsperioden varer i seks uker. Dette er en lovpålagt høringsperiode der alle som vil kan sette seg inn i planene og gi innspill før den videre behandlingen.

Etter høringsperioden vil innspillene bli vurdert før et revidert forslag sendes til politisk behandling.

Inviterer til bred medvirkning

I løpet av høringsperioden inviterer Bane NOR Eiendom til flere aktiviteter for medvirkning:

• Spørreundersøkelse om hvordan Oslo S brukes i dag og bør utvikles
• Gruppeintervjuer med folk som har vist tidlig interesse
• Dialogperrongen på Oslo S – bemannet informasjons- og medvirkningsarena
• Variert fagprogram på Dialogperrongen
• Folkemøte 12. mai i Østbanehallen
• Digital formidling på nyeoslos.no og sosiale medier

• I tillegg oppfordres alle til å sende inn et skriftlig høringsinnspill til Oslo kommune

–  Oslo S angår svært mange. Derfor er det viktig for oss å høre hva folk mener om hvordan stasjonen skal utvikles. Vi håper alle som bruker området vil engasjere seg og komme med innspill til hvordan både byområdet og stasjonen skal utvikles for fremtiden, sier Solhaug.

Et prosjekt utviklet over tid – for de neste 150 årene

Planarbeidet for Nye Oslo S har pågått over flere år og bygger på omfattende analyser av hvordan stasjonen og områdene rundt kan utvikles.

Nye Oslo S skal bli en sentralstasjon for de neste 150 årene – en stasjon som gir et godt møte med hovedstaden, og som Oslos innbyggere kan være stolte av. Denne delen av byen skal være enkel å bruke, og et godt sted å være – både i hverdagen og for de som besøker Oslo for første gang.

– Ved å utvikle Oslo S styrker vi både kollektivtilbudet og byen rundt. Dette er et prosjekt som skal bidra til en mer tilgjengelig, sammenhengende og bærekraftig hovedstad, sier Hanne Sophie Solhaug, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom.

– Oslo skal være en trivelig, trygg og god by å bo i. Byrådets mål er en enklere plan for flere boliger og mer natur, der det blir lettere å få gjennomført gode ideer i hovedstaden og at flere skal få oppfylt boligdrømmen. Derfor legger vi frem en kortere, enklere og mer fleksibel plan for arealene i byen. Planen skal sikre flere arbeidsplasser og gode rammevilkår for næringslivet, samtidig som vi ivaretar byens natur- og uteområder, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Utviklingsområder. Illustrasjon: Oslo kommune

  – Vi ønsker tilbakemeldinger fra innbyggere, utbyggere og andre aktører, slik at vi har et godt faktagrunnlag før vi vedtar planen endelig. Det er viktig for oss å høre hva folk i byen vår mener før vi vedtar en plan med så store føringer, sier byråd for byutvikling Anita Leirvik North (H).

Byrådet legger vekt på økt boligbygging, vekst i arbeidsplasser og næringsliv, ivaretakelse av natur og grønnstruktur, sjø og vassdrag, samfunnssikkerhet og beredskap og å redusere klimagassutslipp.

– I planen foreslås en balanse mellom å ta vare på naturverdier og legge til rette for nok byutvikling, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

– Oslos innbyggertall er forventet å vokse i årene fremover, noe som legger press på kommunens boligmarked, infrastruktur, areal og investeringsbehov. Høye bolig- og leiepriser presser mange ut av byen eller inn i vanskelige boforhold, med en opphoping av levekårsutfordringer i enkelte områder av byen. Arealpress gir også utfordringer når vi skal skape en klimatilpasset naturvennlig og utslippsfri by. Kommuneplanens arealdel skal bidra til å løse denne floken, sier finansbyråden.

Flere boliger og bedre rammevilkår for næringslivet

Byrådet skal legge til rette for økt boligbygging i takt med befolkningsøkningen. Totalt legger planforslaget til rette for inntil 121 000 boliger. Frem til 2040 legger planen til rette for et sted mellom 63 000–90 000 boliger avhengig av fordelingen mellom bolig og næring. Det gir en buffer på 17 000–44 000 boliger mer enn anslått boligbehov for denne perioden.

– Det skal være trygt og godt å bo i Oslo. Folk er forskjellige og har ulike behov og dette må gjenspeiles i boligbyggingen. Vi skal bygge med kvalitet i både bygg og uteområder slik at vi skaper trivelige nabolag, sier Anita Leirvik North.

– Vi ønsker å sikre at næringslivet i Oslo kan vokse, legge til rette for flere arbeidsplasser og sikre langsiktig forutsigbarhet. Det betyr at næringsliv som er plasskrevende må ivaretas, samtidig som kommunen klarer å bevare næringsvirksomhet av mindre størrelse i byen. Vi skal også legge til rette for studenter og forskning i campusområder, sier byutviklingsbyråden.

I forslag til kommuneplanens arealdel legges det til rette for 163 000–216 000 arbeidsplasser i planperioden mot 2040. Totalt legger planen til rette for 270 000 arbeidsplasser på lang sikt.

Her kommer veksten

Selv om det bygges over hele byen, så kommer hovedtyngden av utviklingen i utviklingsområdene og prioriterte stasjonsnære områder. Byen deles inn i områdekategorier for å vise hva slags utvikling som forventes.

I Oslo er de prioriterte vekstområdene utviklingsområdene, prioriterte stasjonsnære områder og fortetting i indre by.

• I indre by er bebyggelsesstrukturen i stor grad etablert, og ny utvikling vil foregå som fortetting i den eksisterende strukturen.
• I utviklingsområdene åpnes det for en vesentlig endring av arealbruk og utnyttelse. Det er 70 utviklingsområder over hele byen og disse er delt i 6 kategorier med ulike føringer for arealbruk, høyde og utnyttelse.
• I prioriterte stasjonsnære områder, som er 14 utpekte holdeplasser langs banenettet, kan det vurderes noe høyere utnyttelse enn i dag innenfor en radius på 250 meter fra stasjonen. Her skal det bli flere boliger og mer nabolagsrelatert handel og tjenesteyting.

Ivareta natur, sjø og vassdrag – og redusere klimagassutslipp

Planforslaget tar vare på grøntområder og større trær i byggesonen. Det er viktig å ivareta naturen for trivsel, naturmangfold og klimaet.

– Dette forslaget styrker ivaretagelsen av natur betydelig. Oslos befolkning vokser, og vårt mål er å bygge de boligene byen trenger uten å bygge ned natur. Ved å fortette og gjenbruke arealer som allerede er utbygd, de såkalte “grå arealene”, kan vi nå begge målene, sier Bjercke.

Byrådet foreslår at noen områder som opprinnelig var planlagt for utbygging nå sikres som grøntområder i fremtiden. Dette gjelder Bånkallia, områder ved Hauketo og ved Østensjøvannet, Tangerud og Strømsdammen og en lekeskog ved Ullern.

– Når vi nå sikrer disse naturområdene for fremtiden, handler det om å ta et ansvar for nærnaturen, trivsel og folkehelse. Alle skal ha tilgang på rekreasjonsarealer i nærheten av der de bor. Det kan være en liten park, lekeplass, en hundremetersskog eller fotballøkke, sier Bjercke.

Allmennhetens tilgang til Oslofjorden og strandsonen er en viktig kvalitet for Oslo. Det er lagt inn friluftsområder og naturområder i sjø.

Byrådet er opptatt av at sykkel, gange og kollektiv skal være førstevalget for fremkommelighet i Oslo. Derfor legger planen til rette for dette, ved at det bygges nær knutepunktene.

Bygge- og anleggsbransjen skal ta sin del av utslippsreduksjonen. Det foreslås at de skal gjennomføre en klimagassvurdering i en tidlig fase, hvor mulighetene er størst for å gjøre endringer og se på alternative løsninger. Her ønsker byrådet tilbakemelding på hvordan dette best kan gjøres.

Ber om innspill til planforslaget

Forslag til kommuneplanens arealdel er på høring frem til 24. august. Den endelige planen vedtas i bystyret.

De som blir særskilt berørt av planen vil få et eget brev om dette.

Det skal arrangeres folkemøter mandag 27. april og torsdag 21. mai klokken 18–20 i Plan- og bygningsetatens lokaler i Vahls gate 1 for de som er interessert.

Prosjektet omfatter bygging av ny barnehage, barneskole, flerbrukshall, fotballbaner og nærmiljøfasiliteter, som til sammen med ungdomsskolen vil utgjøre et moderne og fremtidsrettet oppvekstsenter for barn og unge i Gjerdrum. Oppvekstjordet erstatter dagens barnehage og barneskole, og prosjektet er planlagt med tanke på fremtidige utvidelser og fleksibilitet.

Pål Aglen, konserndirektør for byggvirksomheten i Skanska og Daniel Berg-Hansen, kommunedirektør i Gjerdrum kommune er svært fornøyde med vedtatt byggestart. Foto: Gjerdrum kommune

Samhandlingsfasen har pågått siden juli 2025 og har vært preget av tett samarbeid mellom kommunen, Skanska og nøye utvalgte rådgivere og leverandører.

– Utviklingsarbeidet har vært grundig, konstruktivt og løsningsorientert. Samspill gjør at vi virkelig får vist hva vi kan: vi utfordrer hverandre, tar bedre beslutninger og finner løsninger som står seg over tid. Vi er svært stolte av resultatet og av muligheten til å bygge et nytt tyngdepunkt for barn og unge i Gjerdrum. Nå ser vi frem til å sette spaden i jorda og levere et fremtidsrettet prosjekt med høye ambisjoner innen klima og miljø, sier Fredrik Dæhli, distriktssjef i Skanska.

Med kommunens tydelige klima- og miljøambisjoner skal byggene sertifiseres til BREEAM‑NOR “Very Good”-nivå, og bidra til å redusere energibruken for skole-, barnehage- og idrettsanlegg med 40 prosent. Dette oppnås gjennom å benytte flere innovative løsninger som opprinnelige er utviklet i Skanskas Powerhouse-prosjekter, men som nå er tilpasset mer standardiserte prosjekter med høye klima- og miljøambisjoner.

– Oppvekstjordet blir et løft for hele Gjerdrum og et sted der barn, ungdom og familier kan vokse, lære og møtes. Med byggestart markerer vi at den største investeringa i oppvekstområdet på mange tiår nå blir realisert. Vi er glade for det gode samarbeidet med Skanska og ser frem til å skape en møteplass som kommende generasjoner kan være stolte av, sier kommunedirektør Daniel Berg‑Hansen.

Byggearbeidene startet umiddelbart og planlegges ferdigstilt i 2028.

– Drammen er up-and-coming, og det skjer mye positivt. Dette «Elveløftet» som de kaller det, har gjort veldig mye for byen. Det blir også et nytt stort løft nå i årene som kommer, nå som ny by-bru og den nye stasjonen er på plass. Det siste grepet har også frigjort mye fine arealer, som nå kan transformeres til nye bydeler, mener prosjektsjef i Bane NOR Eiendom Joachim Hovestøl. Vestfoldbanen er lagt i tunnel og har frigjort masse areal som nå blir park og gang- og sykkelveier.

Bane NOR Eiendom ønsker å utvikle Skamarken, en tomt som tidligere var tog-parkering, til en ny bydel med hotell, konferanse, byrom og tilgjengelighet for publikum til elven. Arkitektteamet Snøhetta har levert et konsept der de legger vekt på bærekraft, ombruk, åpne byrom, naturkontakt og materialbruk med høy kvalitet.

– Drammen er allerede en av Norges beste «ti-minutters-byer», det er bare ikke så kjent. Sentrum er kompakt og innholdsrikt. Bor du i sentrum, kan du komme deg til det meste, ikke minst på en kort sykkeltur. Ting er i større grad i gangavstand, perfekt for de som ellers ville slite med tidsklemma i Oslo – der det fort tar en halvtime eller mer å komme seg til jobb med kollektivtrafikken. Her er fritidsaktiviteter for barna, marka, svømmehall, idrettshall, skoler og barnehager og ikke minst arbeidsplasser og stasjonen – alt i umiddelbar nærhet.

– Samtidig er Oslo så nær at det ikke er noen sak å ta toget inn en kveld, dersom du vil spise på en restaurant der eller gjøre noe annet en kveld. Det er lett å komme seg dit, og det er enkelt å komme seg tilbake.

By-reparatører

– Porteføljen som Bane NOR Eiendom sitter på, er utrolig sentrale områder i Drammen. Vi skal ikke bare bygge et enkeltstående bygg, men snarere bedrive bydelsutvikling. Vi liker å kalle oss byutvikler og byreparatør. Det er mange «grå» eiendommer som nå blir «reparert», altså innlemmet i byvevet. Bærekraft og grønt fotavtrykk blir viktig.

– Befolkningsveksten i Drammen kan fortsette i mange år på disse «grå» områdene, som nå transformeres. Vi tilfører både boliger, arbeidsplasser og grønne lunger. Arealene Bane NOR Eiendom har i dette området tilsvarer nærmere to Frognerparken i størrelse. Det er altså snakk om betydelig arealer, sier Hovestøl.

– Skamarken stammer fra forhandlingene for nesten ti år siden om dobbeltspor til Vestfold og den nye tunnelen og ny stasjon for jernbanen. Bane NOR og Drammen kommune ble da enige om at Skamarken skulle bli både en park og et område for næringsvirksomhet. Det ble veldig viktig i arkitektkonkurransen vi har hatt. Det ble avgjørende for hvilken type bygg vi skal ha der, og hvordan elveparken skulle se ut.

– I tillegg er det et viktig bygrep, som forsterker byvevet mellom Strømsø og Union på hver side av jernbanen. Statens hus ligger helt inntil Skamarken, og det er et relativt stort bygg på drøyt 7.000 kvadratmeter som vi også må se på om vi skal få til bygrepet.

– Hvor er dere i prosjektet?

– Det er mange ting som skal avklares. Juryen gjennomgår i disse dager forslagene som er kommet inn i arkitektkonkurransen. Den skal vi ha klar før jul. Vi kårer en vinner 17. desember. I 2026 kan detaljregulering av Skamarken starte. Det vil fort ta et år eller to. Dessuten har vi eksisterende leietakere i Statens hus, som vi også skal ivareta på best mulig måte, hvis noe realiseres før leieperiodene utgår. Så skal vi regne prosjektet hjem, for å si det slik. Vi har altså ikke alt 100 prosent klart for oss ennå, så det blir vanskelig å si noe eksakt om fremdriften på dette tidspunktet.

– Vi satte rammebetingelsene for arkitektkonkurransen med høye ambisjoner på miljø og bærekraft. Betingelsene utarbeidet vi sammen med FutureBuilt. Så ble Snøhetta og fire andre arkitektteam invitert til en prekvalifisering. Snøhetta og Lundhagem/Atsite har så respondert på det.

Bygger en storstue

Anne Cecilie Haug er seniorarkitekt med 20 års fartstid i Snøhetta. I forbindelse med Skamarken har hun vært prosjektleder for deres bidrag i arkitektkonkurransen, som nå er gjennomført.

– Bane NOR gav oss en temmelig ambisiøs oppgave. De fortalte oss at de ønsker å bygge en storstue for Drammen, og Skamarken pekte seg ut som det beste alternativet – gitt at beliggenheten er så sentral som den er. De ønsket å bli utfordret, og de ønsket å bli overrasket. De har sagt hele veien at her vil de «kline til», forteller Haug.

– Området har i lang tid vært utilgjengelig for folk flest, og med den nye by-broen og den nye togstasjonen, samt omleggingen av Bane NORs beliggenheter, er dette en fantastisk mulighet. Langs elven, som jo er hjertet i Drammen, ser vi masse potensial for byutvikling. Vi har derfor gjort elven til premissleverandør for tomten. Vi trekker den inn på tomten, men samtidig fortsetter parken ut i elven. Vi ønsker at folk skal få muligheten til å nærme seg vannet, ikke bare gå langs en kant og se ned på det.

– Vi legger opp til interaksjon: Folk skal kunne bade i elven, fiske i den. Vi ønsker også bedre vekstviklår for habitatene under vannflaten. Vi ønsker oss blomstring; av fisk, planter og fugler. Vi ønsker å oppgradere også levevilkårene for dyre- og plantelivet. Vi ønsker å gjøre litt som vi gjorde med Operahuset i Oslo; skape et uterom som alle kan ta i bruk – selv om de ikke skal på teater, gå på restaurant eller bo på konferansehotell. Kort sagt ønsker vi å gi noe tilbake til byen, i form av en elvepark som et levende byrom.

Tilgjengelig for alle

– Det handler også om bevaring av Statens hus slik det er i dag. Vi lar i vårt forslag all konstruksjon stå, men vi endrer fasaden – slik at den bedre passer inn i byrommet. Vi legger også opp til både planlagte og ikke-planlagte hendelser i første etasje der, igjen slik at det kommer fellesskapet til gode. Det er café, servering og hotellresepsjon der, men også muligheter for å opprette et julemarked, øl-smaking eller Halloween-feiring. Vi ser for oss et åpent og attraktivt by-gulv, som kan være attraktivt for alle. Meningen skal være at du ikke trenger billett, det skal være åpent for alle.

– Dette er det første prosjektet av denne type her til lands hvor det er FutureBuilt-krav også til landskap. Vi har derfor gjort mye for å sørge for at vi har et landskap som er bærekraftig. Vi har massebalanse, mye gjenbruk av restmateriale fra der hvor vi graver noe opp. Vi bruker det vi kaller sirkulære jordblandinger, avslutter Haug.

– Saksbehandlingstiden må betydelig ned. Derfor innfører jeg nå et måltall for nye detaljreguleringsplaner. Det skal ikke ta mer enn tre år fra oppstart til planene sendes til politisk behandling, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen.

Plan- og bygningsetaten skal tilby utbyggere fremdriftsplaner som forplikter at begge parter leverer til fastsatte milepæler, slik at den totale tiden blir innenfor tre år.

– Hvert år med saksbehandlingstid fører til økte kostnader både for kommunen og for utbygger. Det er til slutt boligkjøperne som får denne kostnaden i et allerede presset boligmarked med høyt prisnivå. Det er viktig for alle å få saksbehandlingstiden ned, og derfor tar vi grep, sier byråden.

– Utbygger og kommunen må forplikte seg til en felles fremdriftsplan, sette av tid og begge parter må sørge for å følge tidsplanen, sier byråden.

Om noen ikke ønsker en forpliktende fremdriftsplan, vil de ikke være en del av dette nye standardiserte løpet, og da vil saksbehandlingen trolig ta lenger tid.

Flere boliger

Det er et vanskelig boligmarked for tiden, både for boligkjøpere og utbyggere. Vi trenger flere boliger i varierte størrelser over hele byen.

– Noe av det viktigste vi politikere kan bidra med er å øke antall regulerte boliger og å få ned saksbehandlingstiden, sier Stove Lorentzen.

I 2025 regulerte vi 4 228 nye boliger.

– Det at vi nå har økt antall regulerte boliger gjør at vi bygger opp boligreserven. Dette bidrar til å legge til rette for boligvekst når markedet er klar for det, sier byråden.

Byggene, som sto klare til innflytting i august 2025, omfatter 371 studentleiligheter fordelt på totalt 18 000 kvadratmeter. De er oppført i massivtre for å sikre godt innemiljø og redusert klimaavtrykk, og på taket er det installert et solcelleanlegg på 400 kvadratmeter. På bakkeplan finnes næringsarealer med kafé, treningssenter og matbutikk.

Ved tildelingen av årets byggepris i Kristiansand la juryen blant annet vekt på at byggene er nyskapende og bidrar til skape byliv og aktivitet i området.

– De nye studentboligene viser hvordan gode studentboliger kan være en drivkraft for byutvikling. Samtidig kombinerer boligene bærekraftige løsninger med høy kvalitet, og vi er fornøyde med å ha bidratt til å realisere prosjektet, sier Frode Larsen i Multiconsult i Kristiansand.

Det har vært utført omfattende grunn- og fundamenteringsarbeid i prosjektet og Multiconsult har bidratt med prosjektering innen geoteknikk, byggeteknikk, brann, akustikk, energi, bygningsfysikk og miljø.

Nuuk er midt i en omfattende byutvikling. Tilflytting og et ønske om å modernisere boligmassen skaper større etterspørsel etter bygg som kan oppfylle dagens krav og samtidig bevare den lokale identiteten.

Som en del av denne utviklingen er det oppført to nye boligprosjekter i Vandsøvej, som ligger i et område kalt Inussussuaq. Det ene prosjektet består av tre leilighetsbygg kledd med nøytrale nyanser av panelene Rockpanel Colours. Det andre er tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS og ligger rett i nærheten. Det består av tre høyhus med til sammen 120 boliger, der fasadene er kledd med en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater.

Ifølge Uluutannguaq R. Andersen, som er arkitekt hos Clement & Carlsen Arkitekter ApS, har materialvalget handlet om å forene estetikk og holdbarhet:

– Vi er veldig opptatt av modernisering i Grønland, og derfor har vi valgt en fasadekledning som både tåler det arktiske klimaet og gir et moderne og stilrent uttrykk, sier hun og legger til:

– Det er ikke første gang vi jobber med Rockpanel. I Grønland er vi vant til å bruke sterke farger som en del av den lokale byggeskikken, fordi fargene skaper liv i landskapet. Derfor velger vi ofte Rockpanel, som har et bredt utvalg av farger. Denne gangen måtte vi følge kravene i reguleringsplanen om et mer dempet uttrykk, så vi har jobbet med naturlige farger for å skape et harmonisk og moderne helhetsinntrykk.

Arkitektur med utsikt

De tre høyhusene tegnet av Clement & Carlsen Arkitekter ApS, ligger omtrent én kilometer fra sentrum og byr på en fantastisk utsikt. De er plassert øst for fjellryggen, hvor man har utsyn i alle retninger. Terrenget stuper bratt nedover mot sørøst, og ett av høyhusene står nesten helt ute ved kanten. Mot vest ser man ut over innsjøen Qallussuaq, og i vest ligger det ikoniske fjellet Sermitsiaq.

– De som bor øverst mot sør, har utsikt helt til Davisstredet. Plasseringen var bevisst, for vi ønsket å utnytte den naturlige helningen og gi beboerne mulighet til å oppleve naturen på nært hold. Her får man både nærheten til byen og roen fra landskapet, sier Andersen.

Plasseringen utnytter terrenget optimalt og skaper en naturlig forbindelse mellom det moderne bygget og den grønlandske naturen. Likeledes er fasadene utført i en kombinasjon av Rockpanel Woods og Colours med kremfargede sinusplater som gjenspeiler landskapet.

– Vi har valgt en gjennomgående hvit, kremet farge til sinusplatene og kombinert dem med Rockpanel Woods for å trekke fargene fra naturen inn i bygget. Trestrukturen i platene tilfører noe lett og skaper balanse i uttrykket. Fargevalget er inspirert av granitten og jorden som preger landskapet rundt, sier Andersen.

Det estetiske uttrykket går hånd i hånd med de tekniske løsningene. I det barske grønlandske klimaet er materialenes yteevne avgjørende, og både arkitektene og leverandørene har lagt stor vekt på holdbarhet, stabilitet og værbestandighet.

Unike krav til fasadekledning

De ekstreme værforholdene i Grønland stiller unike krav til fasadekledning, og materialets styrke er avgjørende for at løsningen skal kunne holde over tid.

– Klimaet i Grønland stiller helt spesielle krav til fasadekledning. De store temperatursvingningene krever materialer med høy dimensjonsstabilitet. Samtidig er UV-strålingen mye kraftigere, og derfor er det viktig at fargene bevarer intensiteten og motstandskraften over tid, sier Harald Helland, norsk Business Manager i Rockpanel.

Denne stabiliteten og motstandskraften gjør Rockpanel velegnet i hele Norden, hvor fukt, frost og temperatursvingninger forutsetter bruk av solide materialer. I tillegg hjelper det at materialene er naturlige og kan gjenvinnes etter bruk.

– Vi har veldig god erfaring med Rockpanels fasadeplater. Fargene holder seg utrolig godt og krever minimalt med vedlikehold. Det betyr mye i et klima som vårt, med ekstreme værforhold. Samtidig er materialene Cradle to Cradle-sertifiserte, som vil si at de er sirkulære, og det passer godt inn i måten vi tenker langsiktig bygging på, avslutter Andersen.

Arbeidet starter opp nå i desember og lekeparken vil være ferdigstilt sommeren 2026.

– Lekeplasser er viktige, først og fremst for ungene som vokser opp i byen. Men også som trygge sosiale møteplasser for hele familien. Christian Frederiks plass er en av de mest brukte lekeplassene i sentrum, og derfor er jeg glad for at vi nå kan gi den et løft. I sentrum er det langt mellom lekeplassene. Det vi får til her gir både barna bedre lekemuligheter og folk som kommer ut av Oslo S et hyggelig første møte med hovedstaden, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel.

Området skal utvikles som en destinasjonslekepark med en tydelig stedsidentitet. Lekeområdet får et spennende innhold og der tårn, sklier, lekehus og balanselek tilrettelegges i soner for barn i ulike aldre. Formene på innholdet er tilpasset og inspirert av arkitekturen på bygningene i nærheten.

Lekeparken og oppholdsarealet på over 1000 kvadratmeter blir innrammet med trær, busker og blomster for å skape en grønn oase med attraktive soner for både opphold og rekreasjon. Det skal plantes 50–60 nye trær og uttrykket skal balanseres mot innholdet i Paléhaven slik at området vil fremstå mer helhetlig og ryddig.

Endringer i dagens innhold for å utvikle byrommet

Antallet Bysykler reduseres til ti og de øvrige får nye plasseringer rundt i byen. Det blir etablert sykkelparkering ved Paléhaven og reklameskiltene som står ved dagens lekeplass tas ned 31. mars neste år. Mot Dronning Eufemias gate blir det tilrettelagt for plassering av fire foodtrucks, som får plantekasser på hver side av seg for å ramme inn området.