Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Byggforskseriens anvisning om dekker på plasser og mindre veier (517.112) er revidert. Anvisningen beskriver dekker for store plasser med trafikk, og den retter seg i hovedsak mot profesjonelle.
De ulike lagene over de stedegne massene, inklusive dekkematerialer med fuger og eventuelt settelag, blir grundig beskrevet.
Det er mange valgmuligheter når det gjelder settelag, fuger og bærelag.
For settelag med fuger skilles det mellom ubundet utførelse, det vil si at steinproduktene settes i og fuges med løsmasser, og bundet utførelse, det vil si at steinproduktene settes i og fuges med sementbasert materiale.
– Oppbygning og eventuelt behov for masseutskifting avhenger av grunnforholdene. Hvilken overbygning man velger, avhenger også av hvor mye belastning dekket skal tåle, sier seniorrådgiver Luise Schlunk.
Anvisningen beskriver også dimensjonering av plater av naturstein.
– Plater av naturstein har et stort spenn i styrke- og stivhetsegenskaper og mange ulike formater. Byggforskserien angir nå hvordan man kan beregne nødvendig tykkelse på natursteinsplater avhengig av format og forventet bruksbelastning, og gir anbefalinger til bruddlastklasser og sikkerhetsfaktorer som kan brukes ved dimensjonering, sier seniorforsker Lisbeth-Ingrid Alnæs.
Alnæs understreker også at det er viktig å avklare tidlig i prosessen om kommunen har spesielle krav til overvannshåndtering. Byggforskserien beskriver ulike tiltak for å lede overvannet bort fra dekket.
I tillegg til at dekket settes med fall og eventuelt har dreneringsmuligheter gjennom permeabel utforming, kan tiltak omfatte vannrenner og kummer samt tiltak for fordrøyning, infiltrasjon og vannrensning.
I dekker med naturstein, betong og tegl kan vann infiltreres gjennom fugene til stedegne masser dersom disse har gode infiltrasjonsegenskaper, eller via egne drensledninger langs traubunnen, eventuelt en kombinasjon.
Hvor mye vann som infiltreres, er blant annet avhengig av dekkeproduktets format, fallforhold og materiale i fuger og overbygning.
Med tanke på drenering av vann er det viktig at både fuger, settelag, bærelag og eventuelt forsterkningslag har en begrenset mengde finstoff. Produkter for permeable dekker med betongstein og teglstein har spesiell utforming, og man må følge anbefalingene med hensyn til finstoff i dekkeoppbygningen som sikrer god bortleding av vann.
Anvisningen i Byggforskserien er utarbeidet i samarbeid med René Kierstein, Veidekke Bygg og Anita Veiseth, Verte Landskap AS.
Nye anbefalinger blir også presentert på Park- og anleggsmessen 9. november.
Begrepet slake tak omfatter tak med takvinkel 10° eller lavere (men med et fall på minst på minst 1:40 både på både taktekning og undertak). Den nye anvisningen 525.104 Slake, luftede tretak med isolerte takflater og utvendig nedløp har vært etterspurt i byggenæringen.
– Slake luftede tretak vil i mange tilfeller kunne erstatte tradisjonelle kompakte tretak med taksperrene under dampsperra og isolasjonen. Løsningen er spesielt aktuell der hvor det er viktig å redusere takets byggehøyde, sier seniorforsker Stig Geving i SINTEF.
Slake, luftede tretak egner seg særlig i tilfeller hvor man har behov for tak med enkel geometri og lengde opptil 20 meter. Men denne taktypen kan være spesielt utsatt for inndrev av nedbør, som igjen øker risikoen for fuktskader. Det er derfor viktig med gode fuktsikringstiltak.
Eksempel på tiltak som er beskrevet i anvisningen:
Anvisningen beskriver hvilke steder slake, luftede tretak er best egnet for med hensyn til lokale værforhold.
På steder som er særlig utsatt for slagregn og snødrev, bør man unngå å bruke konstruksjonstypen. Tidvis mye snødrev og slagregn i kombinasjon med svært kraftig vind gir høy risiko for regelmessig inndrev i luftespalten under taktekningen. Det kan medføre vannlekkasjer ned i takkonstruksjonen.
SE BLADARKIV