Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det nye navnet til det som tidligere var Optimera Byggsystemer ble fredag kveld lansert på byggevareaktørens årlige Opptur-arrangement.
– Selv om vi allerede er størst på prefab i Norge med våre åtte fabrikker i Byggsystemer-familien, skal navnendringen bidra til å skape en merkevare som gir oss en mer synlig identitet for å ta enda større markedsandeler fremover. Flere og flere kunder konverteres over fra plassbyggeri til kjøp av prefab. Vi rigger oss nå for alvor for oppturen som venter i 2025, sier direktør for Woodfab, Ståle Sagstuen.
Woodfab er heleid av Optimera og har i en årrekke vært markedsleder innenfor produksjon av elementer, takstoler og konstruksjonspakker (precut).
– Vi har allerede en stor og variert kundemasse som spenner fra enkeltpersonforetak til de nasjonale entreprenørene. Sammen med Norges største salgsapparat i Optimera, skal vi nå fortsette denne veksten under et nytt navn, og med en enda sterkere identitet. Det har skjedd svært mye med prefab de siste årene, og mye vil også bli enda bedre fremover. Dette er en utvikling som vi som den største aktøren, skal lede, sier Sagstuen.
Produksjonskapasiteten på Woodfabs 8 fabrikker tilsvarer årlig nærmere 1 milliard kroner. Nå skal denne forbedres ytterligere med en storstilt satsing på betydelig automatisering av produksjonen – alt for å dekke etterspørselsveksten.
– Det er en klar dreining i markedet mot det å kjøpe mer helt ferdige elementer – som for eksempel komplette fasader med vinduer. Blant de store nasjonale entreprenørene benyttes denne type løsninger svært ofte, blant annet til store signalbygg med Breem-klassifisering. Samtidig øker også etterspørselen til bruk i mindre byggeprosjekter.
De leverer også mer og mer forskalingsbukker og buer til tunneler og bruer til det Optimeraeide-selskapet Rencon – som er en leverandør av spesialprodukter til betongentreprenører.
Sagstuen tror hovedårsakene til den økte etterspørselen handler mye om både effektivitet, økonomi og miljø.
– Ved å kjøpe prefabrikkert kan en byggmester halvere tiden de bruker på byggeplassen. Det er rett og slett det økonomisk smarteste og mest effektive å gjøre. Rent miljømessig er det langt mer gunstig – både i forhold til avfallsmengde og håndtering, energiforbruket og mindre behov for transport. Innendørs industriell bygging av elementene gir også en enda høyere kvalitet. Prefab er en vinn-vinn-løsning som vil bli viktigere fremover.
Selv om navnet på prefab-delen av Optimera-organisasjonen nå er endret til Woodfab, medfører dette ingen andre store forandringer – hverken for eksisterende kunder, de ansatte eller den overordnede strategien.
– For å nå våre egne ambisiøse vekstmål, er det viktigste vi kan gjøre fremover å informere både nye og eksisterende kunder om det enorme potensialet som prefab innebærer. Da må vi være synlige og tydelig vise at vi er en langsiktig og sikker samarbeidspartner – også i usikre tider, sier direktør for Woodfab, Ståle Sagstuen.
For impregnert trelast øker det akkumulerte salget per oktober med 9,71 prosent målt i volum sammenlignet med samme periode i fjor.
Eksporten av trelast økte pr. oktober med 12,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 4,1 prosent sammenlignet med oktober i fjor, ifølge SSB.
Ifølge SSB faller igangsettingstillatelser for boliger med 26,8 prosent per oktober.
– Salget av trelast er langt under nivået i et normalår før pandemien, dette sammen med det dramatiske fallet i salget av nye boliger er i ferd med å gi store samfunnsutfordringer som vil vare over tid. Problemene i boligmarkedet eskalerer og blir langvarige både i bygd og by. Dette er også i ferd med å slå beina under ambisjonene om en grønn industriutvikling ved at arbeidsplasser nå går tapt, sier administrerende direktør i Treindustrien Heidi Finstad.
– Selv om eksporten av trelast øker, er ikke dette nok for å kompensere for utfordringene i hjemmemarkedet.
– Fall i etterspørsel og kraftig oppbremsing i produksjonen gir en situasjon med langt lavere lagerbeholdning enn normalt for ferdigvarer på denne tiden av året. I tillegg er lagrene av råvarer som tømmer svært lave hos industrien, sier Finstad.
Bergene Holm har i flere år satset store ressurser på digitalisering i selskapet, og lagt ned et betydelig arbeid med å digitalisere all sin produktdata og tilgjengeliggjøre denne for kunder og samarbeidspartnere gjennom Norsk Byggevarebase (NOBB).
– Å bli kåret til «Årets Nobber» har vært et hårete mål og motivasjon i denne prosessen og på årets konferanse ble innsatsen hedret og beviset mottatt på at målet endelig er nådd.
Juryen hadde følgende begrunnelse: "Årets prisvinner leverer høykvalitets produktdata i NOBB, og har vært en aktiv deltaker siden 1995. Leverandøren har lagt ned betydelig arbeid over tid, med kontinuerlig forbedring av logistikkinformasjon, solid markedsinformasjon, og bred dekning av produktegenskaper. Det siste året har de utmerket seg som en ledende aktør innen miljødata i NOBB".
– En slik jobb gjøres ikke alene. Et kompetent lag med masterdataansvarlig, bærekraftsjef, produktsjefer og kommunikasjonsavdelingen har sørget for at gode miljødata, selgende og teknisk produktinformasjon, logistikkdata, dokumentasjon og produktbilder er på plass på samtlige av selskapets produkter.
De nominerte til Årets NOBBer var:
Konsernet omsatte for NOK 2774 millioner i tredje kvartal. Det er en nedgang på NOK 342 millioner sammenlignet med tilsvarende periode i 2022. Driftsresultatet i tredje kvartal endte på NOK 14 millioner mot NOK 229 millioner i tredje kvartal i fjor.
– Sett i lys av den krevende markedssituasjonen vi står i, så er resultatet tilfredsstillende. Men i det store og hele er ikke dette noe vi er fornøyde med. For å kunne fortsette å utvikle treindustrien på den måten vi ønsker, er vi avhengig av en bedre driftsmargin, sier konsernsjef Morten Kristiansen.
Han forteller at Moelven opplever tøffe tider nå.
– De økte kostnadene i samfunnet gir en lavere fortjeneste på produktene våre, som igjen gjør det vanskelig å tjene penger. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier Kristiansen.
Selskapene i Byggsystem-divisjonen, som produserer limtre, byggmoduler og kontorinnredninger, opplevde god aktivitet innen bygg, anlegg og infrastruktur, samt andre mindre prosjekter dette kvartalet. De har likevel måttet ta konsekvensene av de usikre fremtidsutsiktene.
– Vi hadde med oss store prosjekter inn i lavkonjunkturen, men etter hvert som de ferdigstilles og færre nye prosjekter settes i gang, har det spist av ordrereserven vår, sier konsernsjefen.
I tredje kvartal var det proffmarkedet i Skandinavia som gikk mest tilbake, som følge av at det settes i gang færre nye byggeprosjekter. Usikkerheten rundt den videre økonomiske utviklingen har ført til at konsernet i høst måtte varsle 87 medarbeidere i Moelven Byggmodul AB og 25 medarbeidere i Moelven Töreboda AB om oppsigelse.
– Det er vondt å måtte gi en sånn beskjed til dyktige medarbeidere, men vi vet rett og slett ikke om vi har nok jobb til alle folka våre fremover, sier Kristiansen.
På de internasjonale eksportmarkedene var etterspørselen etter sagede trevarer tilfredsstillende, men fallende i kvartalet. Det samme gjelder for rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsmarkedet.
Til tross for de tøffe tidene, har konsernsjefen tro på at fremtiden for trevarer er lys.
– Akkurat nå er det en brems i markedet, men før eller senere kommer det til å snu. Det store usikkerhetsmomentet er når det skjer. Vi er overbevist om at våre klimasmarte produkter og tjenester vil bli viktigere enn noen gang fremover, sier Kristiansen.
Han forteller at Moelven bruker tida i lavkonjunkturen på å ruste seg for fremtiden.
– Vi har en økonomisk situasjon i bunn som setter oss i stand til å gjennomføre de store investeringsprosjektene i Norge og Sverige som vi har besluttet. Når markedet snur, står vi klare for å bygge en bærekraftig framtid i tre, sier konsernsjefen.
– Vi er veldig stolte av denne nasjonale avtalen med HENT. Dette markerer med all tydelighet vår posisjon som en komplett leverandør av forbruksmateriell til betongentreprenører over hele landet, sier direktør i RenCon, Jarle Kristiansen.
Som en heleid og integrert del av Norges største byggevareaktør Optimera, har RenCon et unikt landsdekkende tilbud innenfor logistikk og lagerføring. De kan også tilby en rekke digitale tjenester og produkter fra Optimera som forenkler hverdagen for betongentreprenørene. HENT har gjennom en årrekke hatt ansvaret for mange store byggeprosjekter i Norge, både for det offentlige og det private.
– Vi er godt fornøyde med avtalen vi har signert med RenCon. De har gode priser og logistikkløsninger, og med Sika som hovedleverandør på vanntettingsløsninger, er vi trygge på at RenCon har kompetanse til å hjelpe oss i komplekse betongprosjekter, sier leder for rammeavtaler i HENT, Jens Ohlgren Østvik.
Avdelingsleder Knut Schawland hos RenCon Trondheim har hatt ansvaret for forhandlingene. Han beskriver prosessen frem til signering som grundig, tillitsbasert, åpen og ærlig, og er ydmyk i forhold til jobben som nå følger.
– Vi ser virkelig frem til å starte samarbeidet. Det er nå når avtalen er inngått den virkelige jobben starter for oss, sier Schawland.
Fra sine seks forskjellige avdelinger i Trondheim, Sandnes, Oslo, Trondheim, Kristiansand og Ilseng skal RenCon sørge for at HENT AS til enhver tid har det de trenger av armeringstilbehør og forbruksmateriell.
– Denne typen eksklusive rammeavtaler er sjeldne i vår bransje. Nå kan HENT konsentrere seg om produksjon av sine betongkonstruksjoner ute på prosjektene, og ha et fast kontaktpunkt hos oss i RenCon når de skal ha armeringstilbehør og annet forbruksmateriell til betong uansett hvor de befinner seg i landet, sier Knut Schawland.
– Det betyr mye for oss at produksjonen skjer i Norge, og jeg er veldig stolt av å jobbe for en norsk produsent i byggmarkedet, sier Hans Erik Smedsrud, salgssjef ved Gilje Tre AS.
– Du kan sikkert starte en fabrikk både her og der, men du greier ikke å få tak i den ekspertisen vi har sånn over natten. Vi kan konsentrere oss om å produsere eksklusivt for Norge og norske forhold. Det er her vi skal virke, og vi er tett på kundene, legger han til.
Det mest spennende for brukeren eller huseieren, er at vedkommende kan ha full oversikt over vinduer og dører i huset. Gilje produserer dørene og vinduene med sensorer som gir full oversikt. Så lenge du er koblet på internett, kan du til enhver tid følge med på om vinduer eller dører er åpne eller lukket og låst. All informasjon ligger i en egen app på mobiltelefonen.
Hans Erik Smedsrud. Foto: Gilje Tre AS
– Når vi lager vinduene, blir hvert emne merket med en RFID-brikke som inneholder data og som følget emnet hele veien gjennom produksjonen. Når det kommer til en stasjon, viser merket hvordan det skal freses eller kappes, forklarer Hans Erik Smedsrud.
– Dørene er merket på en annen måte, men for både vinduer og dører er det slik at vi til enhver tid kan skanne brikken og lese av tilstanden ved å sjekke brikken. Du kan følge med på tilstanden og trenger ikke vente i 20 år før du eventuelt ser at noe skjer med treet, forklarer han.
Smedsrud tror ikke «intelligente» vinduer og dører er så langt unna; at de sier fra når de trenger service eller snart må byttes.
– Jeg tror det kommer, men jeg tør ikke si når, smiler han.
– Vi har sterkt fokus på at ting skal vare og ikke minst hvordan vi skal få ord over til handling. Det valget gjorde vi for mange år siden, det er først nå vi ser at vi får kreds for det, sier Smedsrud.
– En av grunnen til at vi gjorde det, var at vi forsto at vi kjøpte for dårlige råvarer, vi ble styrt på pris. Når vi fikk konkurranse fra Polen og andre land i nærheten, begynte alle å kjøpe samme virke. Mye av det vi produserte måtte vi levere om igjen, fordi råvarene hadde for dårlig kvalitet, forteller han.
– Vi bestemte oss for kun å bruke trelast med høy andel av kjerneved for flere år siden, og har en målsetting om at utvendig side av våre produkter skal være 100 prosent kjerneved, det er den eneste måten å overleve på, mener Smedsrud.
Han forteller at Gilje nå kjøper råvarer fra Estland, Sverige og Finland. Trelast fra skog som er mellom 90 og 100 år gammel.
– Når du tenker på at bedriften er 75 år, så er det vi holder på med eldre enn oss, sier han litt tankefull.
Han eier selv litt skog og er fascinert av verdiskapningen som skjer i skogen. Gilje Tre bruker 6100 kubikkmeter trelast i året, noe som tilsvarer rundt 300 mål skog. Han reflekterer litt over dette:
– Vi kjenner jo til mange fine råvarer i Norge, spesielt i det store skogene øst i landet, i nærheten av Svenskegrensen. Vi får ikke tak i den trelastkvaliteten vi ønsker i Norge, men jeg håper det snur en gang.
Produksjonsprosessen av dører og vinduer har hatt en rivende utvikling hos Gilje Tre. Nå «skreddersyr» de produkter på fem timer – for få år siden tok det 15 dager å gjøre dette.
Hans Erik Smedsrud er sikkert på at den lokale arbeidskraften er mye av grunnen til at man lykkes.
– Vi har muligheten til å lære opp folk helt fra de begynner som ferievikarer. Det er mange som kunne gått il andre jobber utenfor bygden, men de blir her. Vi er heldige som har tilgang på bra folk, egne folk, sier han.
– Vi er liksom motsatt av bygdenorge eller, vi er fifty-fifty damer og menn i et ganske blandet miljø, flere unge enn eldre. Spesielt de unge stiller krav, de vil vite helt klart hva slags miljøprofil vi har. Vi blir målt nøye på alt vi gjør, understreker han.
En annen side av samme sak er at bedriften er lett tilgjengelig, lett å få tak i om det skulle være noe.
Smedsrud er opptatt av deling, at hele bransjen bør jobbe for å gjøre hverandre gode. Samtidig vil ha være klar på at Gilje skal være først i løypen:
– Den plassen er vår. Vi skal være innovative, topp på design og jobber med at hver eneste ansatte skal ha dette i ryggmargen: verdiskapningen skjer på gulvet, sier salgssjef Hans Erik Smedsrud ved Gilje Tre AS.
For impregnert trelast øker det akkumulerte salget pr. september med 8,08 prosent målt i volum sammenlignet med samme periode i fjor.
Eksporten av trelast økte per september med 14,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 5,4 prosent sammenlignet med september i fjor, ifølge SSB.
Ifølge SSB faller igangsettingstillatelser for boliger med 26,1 prosent per september.
– Stopp i salget av nye boliger og stor usikkerhet preger industrielt trebyggeri og elementprodusentene i Treindustrien, ordrebøkene nå er i ferd med å gå tomme, sier administrerende direktør Heidi Finstad.
– For trelastprodusentene øker eksporten, mens etterspørselen innenlands faller. Samtidig går produksjonen av trelast og impregnert ned både i Norge og resten av Norden. Fall i etterspørsel og kraftig oppbremsing i produksjonen gir en situasjon med langt lavere lagerbeholdning enn normalt, sier Finstad.
– Vårt hovedområde innen bærekraftig miljø er å fremme bruken av gips i byggeteknikken, sier Christian Stålem, administrerende direktør i Norgips AS. Han påpeker at gips generelt er det eneste produktet som kan konkurrere på lyd- og brannkrav mot produkter med et helt annet CO2-avtrykk, for eksempel betong.
Stålem tror ikke folk flest vet hva gips er; at det er et rent naturprodukt fra mineraler i naturen. Mineralet er et vannholdig kalsiumsulfat, og det er nettopp evnen til å binde vann som gir de gode brannegenskapene i gipsplater. Det brukes også industrigips, som er et bi-produkt fra europeisk kraftproduksjon, samt resirkulert gips fra norske byggeplasser. Dette gjøre for å begrense uttak av jomfruelige naturressurser, forklarer han.
Christian Stålem. Foto: Norgips AS
– Vi jobber for å bruke mest mulig resirkulert gips i produksjonen, 20 prosent av alt vi produserer nå kommer fra resirkulerte materialer. Det fine med gips er at den er 100 prosent resirkulerbar. Så lenge gipsen ikke blir lagt i avfallsdeponi, kommer den rett tilbake til oss og blir brukt som kortreist, prima råvare i ny produksjon, forklarer Stålem.
– Dette kan vi gjøre igjen og igjen og igjen, legger han til.
Bransjen har snakket med Klima- og miljødepartementet om et deponiforbud når det gjelder gips, men foreløpig uten ønsket respons, forteller Stålem.
– Jeg synes vi får for lite hjelp, sier han.
– Vi har brukt store ressurser de siste fem-seks årene på å bygge en sirkulær verdikjede: Med partnere som henter og sorterer avfallet, og på en fabrikk i Holmestrand, bare noen kilometer fra oss, resirkuleres dette gipsavfallet til prima råvare som vi lager nye plater av, forteller Stålem.
Han synes det er provoserende at en betydelig andel av gipsavfallet fortsatt graves ned i bakken. Hvis ikke det kommer et deponiforbud, bør satsene endres slik at det blir langt dyrere å levere gipsen til deponi enn til sortering.
– Det har vært en reise, og vi har nå en sirkulær verdikjede som vi har bevist fungerer. Investeringene er gjort, og vi betaler for avfallet. Men så lenge det er billigere for kundene å levere til deponi, så fortsetter de med det, sukker han.
Norgips har utviklet produksjonen av gipsplater slik at de nå produserer gipsplatene og stålstenderne (profilene) på nøyaktige mål. Det har det holdt på med over tid. Men nå klarer de å produsere platene på en smartere måte:
– Før måtte vi ta oss godt betalt for dette, fordi det krevde en stor ekstraprosess, men nå har vi automatisert prosessen, slik at vi kan gjøre det oftere og enklere og til en annen kostnad for kunden, forklarer Stålem.
– Det fine med dette er at det blir null avfall når det kuttes direkte på produksjonslinjen, legger han til.
– Hvis vi kutter platene på fabrikken, men etter produksjonslinjen, har vi avfallet hos oss og kan sende det rett i resirkuleringsprosessen. Avfallet er vårt, og vi har kontroll på det. På denne måten slipper man å frakte avfallet rundt, noe som ofte ender med at noe havner på fyllingen.
– Vi jobber nå med prosessen for utskjæringer av plater rundt dører og vinduer. I nye bygg blir det atskillig mer glass enn tidligere, og det betyr at mange flater må kappes til. Vårt mål er å kunne tilby en mer detaljert utskjæring, men det krever større investeringer på maskinlinjen, forteller Stålem.
Han mener at det fremover vil bli mer av industrialisering av byggeprosessen i byggebransjen. Stålem peker på behov for produktivitetsforbedring:
– Vi kan industrialisere mer av byggeprosessen enn å bygge alt ute på byggeplassene, noe som har skjedd med betongelementer, takstoler og veggeelementer. Jeg tror mye kommer til å gå i denne retningen i årene som kommer, konkluderer Christian Stålem.
– Maxbo er opptatt av å unngå svinn i verdikjeden, og opplever som andre som driver innen handel at enkelte varer er vanskeligere å selge enn andre. Det kan dreie seg om alt fra returer og feilbestillinger til sesongvarer og restlager, sier Trond Bentestuen.
Nå tar byggevarekjeden ytterligere grep og inngår samarbeid med Tørn, en norsk markedsplass som kobler sammen bedrifter som har varer de ikke får solgt med forbrukere som er på jakt etter gode tilbud. Det vil inkluderer alt fra driller til parkett.
Tar ansvar for overskuddsvarene
– Vi har store ambisjoner for miljøarbeidet vårt. Å ta ansvar for varene vi selv ikke greier å selge på en bærekraftig måte er en naturlig del av dette arbeidet. Varer det er få igjen av er vanskelige å selge i vanlige kanaler, og det skal bli spennende å se hva vi kan oppnå ved å selge dem et sted hvor det bugner av nettopp slike ukurante varer. Så langt er erfaringen veldig god. Vi har sett byggevarer som har ligget i hyllene hos oss lenge, bli solgt med det samme de ble lagt ut på Tørn, sier Bentestuen.
Ifølge gründer og daglig leder, Anjali Bhatnagar, er årsaken til at Tørn får solgt unna disse vanskelig solgte varene nettopp utvalget.
– Helt i starten da vi bare hadde én byggevarekjede på plattformen, gikk det ganske trått. Først da flere kom på begynte salget å ta seg opp. I dag selger ca 300 butikker i Norge hos oss, og halvparten av alt som legges ut er solgt innen måneden er omme. Vi er enormt glade for å ha Maxbo med på laget. De jobber seriøst med å løse utfordringen med overskuddsvarer og er en viktig partner for oss, sier Bhatnagar.
Mer sirkulære
Med samarbeidsavtalen med Tørn håper Maxbo at tiden da overskuddsvarer skaper hodebry for en organisasjon som brenner for å redusere både lagerbeholdningen og miljøbelastningen er forbi.
– Nå får kundene våre enklere tilgang på de virkelige gode kjøpene og vi i Maxbo tar et viktig skritt i retning av å bli mer sirkulære og redusere samtidig svinnet i verdikjeden vår. Det må jo kunne kalles vinn-vinn-vinn, sier Bentestuen.
– Byggtorget Kristiansund har god vekst og jobber aktivt med proffsalg – noe som er viktig både for kjeden og for Mestergruppen. Vi ønsker å støtte lokale drivere og denne lokasjonen er også strategisk viktig for oss. Vi ønsker å være til stede i markedet og ta et større fotavtrykk i Møre og Romsdal, sier kjededirektør i Byggtorget, Morten Furseth.
Anlegget i Kristiansund er 2700 kvadratmeter stort, og hadde en omsetning på 53 millioner kroner i 2022. Hittil i år har byggevarehuset hatt en vekst på cirka 15 prosent.
Den lokale eieren, Frank Eriksen, er fortsatt med på laget og vil drifte byggevarehuset som før. I tillegg er Per Olav Maridal med videre som eier. I tillegg kommer proffselger Marius Eriksen inn på eiersiden som en del av transaksjonen.
– Frank har vært med fra begynnelsen og var med å starte selskapet. Han har gjort en svært god jobb og det var naturlig for oss å fortsette det gode samarbeidet. Vi har de beste forutsetningene for videre vekst og ser frem til å integrere byggevarehuset i Mestergruppen-familien, sier Furseth.
– Vi har vært en del av Byggtorget siden 2016 og har hatt et godt og nært partnerskap med både Mestergruppen og kjedekontoret til Byggtorget. Vi ser nå frem til å videreutvikle byggevarehuset sammen og fortsette å ta markedsandeler i proffsegmentet, forteller Frank Eriksen.
Alle de åtte medarbeiderne på Byggtorget Kristiansund fortsetter i sine stillinger.
SE BLADARKIV