Optimera vil i henhold til avtalen stå for om lag 80 prosent av leveransene til Veidekke i Norge. Kontrakten har en totalverdi på rundt 1 milliard kroner for to pluss to år, og gjør at Veidekke er byggevarekjedens største entreprenørkunde.

Møter strenge miljøkrav

Blant evalueringskriteriene har miljøhensyn gått fra å være «kjekt å ha med», til å være forretningskritisk når anbud skal leveres.

– Kravene til miljø og bærekraft blir strengere og strengere hver dag. Veidekke ønsker å være ledende på miljø i vår bransje, og sammen med våre leverandører har vi allerede kommet langt i å tilby miljøvennlige løsninger. Vi jobber for å kontinuerlig ligge i forkant av utviklingen, og ser at vårt standpunkt om å støtte Paris-avtalen har gitt oss konkurransekraft, sier Nes.

– Våre kunder etterspør i stadig større grad bygg og anlegg med høye miljøkvaliteter. Optimeras innsikt i BREEAM-krav, levering av produktdokumentasjon og salg av produkter som støtter opp under disse kravene er avgjørende for oss. At Optimeras sine lastebiler kjører på biodrivstoff og har elektriske kraner er en stor fordel da vi ønsker å tilby fossilfrie bygg- og anleggsprosjekter, fortsetter han.

Et langt og godt samarbeid

Flere leverandører var med i konkurransen om avtalen, og etter grundige og omfattende forhandlinger ble Veidekke og Optimera enige om en avtale som gjelder for Veidekke med datterselskaper i Norge. Avtalen som nå forlenges startet i 2011, og siden den gang har bygg og anlegg sett stadig økende etterspørsel etter produkter og tjenester som reduserer karbonfotavtrykket i prosjekter.

– Vi har et langt og vellykket samarbeid bak oss, hvor vi har vokst og utviklet oss sammen. Vi har opplevd en revolusjonerende utvikling, med gradvis innføring av strengere bransjekrav som har utfordret både Veidekke og Optimera. Vi satser bevisst på å være ledende byggevareleverandør på miljøkrav, og denne avtalen med en stor aktør som kjenner oss så godt er beviset på at vi gjør ting riktig, sier salgsdirektør i Optimera, Thomas Schøyen.

De som skal kjøpe produkter hos byggevareforhandlere, får nå raskere og enklere tilgang til oppdaterte SINTEF Teknisk Godkjenning og Produktsertifikat.

– Dette har vært intensjonen helt siden starten av samarbeidet i 2015, og vi er glade for at denne forenklingen for våre kunder nå er en realitet, sier adm.dir. Øyvind Skarholt i Byggtjeneste.

Hele verdikjeden er avhengig av tilgang til oppdatert og korrekt informasjon, noe denne løsningen vil bidra til. Informasjonen ligger tilgjengelig hos alle byggevarehusene og i tjenesten Åpen NOBB.

Sikrer oppdatert dokumentasjon

Fordelen med løsningen at man slipper å laste opp og vedlikeholde SINTEF-dokumentasjon i NOBB manuelt. Den nye løsningen sikrer oppdatert dokumentasjon i NOBB til enhver tid.

– Et eksempel på nytteverdien for kundene er at SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat kommer opp som dokumentasjon på nettsider hos byggevareforhandlere og i nettbutikker som bruker NOBB, sier forskningssjef Jan Olav Hjermann i SINTEF.

Fakta:

• EN SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) angir at en byggevare er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift (TEK) for de bruksområder og betingelser som er angitt i godkjenningsdokumentet. Godkjenningen angir også at byggevaren tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK).
• SINTEF Produktsertifisering er en frivillig, norsk sertifiseringsordning. SINTEF Produktsertifikat kan utstedes for byggevarer som ikke har krav om CE-merking og CPR-sertifikat, og angir at byggevaren er i samsvar med en nasjonal eller internasjonal produktstandard eller annen teknisk spesifikasjon, og at produksjonen er underlagt løpende kvalitetskontroll.
• Norsk Byggevarebase NOBB eies og driftes av Norsk Byggtjeneste AS. Byggtjeneste jobber for å tilgjengeliggjøre all produktdata og informasjon til byggenæringen gjennom en felles produkt- og informasjonsdatabase. Produkt- og informasjonsdatabasen NOBB inneholder mer enn 1million produkter med tilhørende dokumentasjon og produktdata. Åpen NOBB er en gratis tjeneste fra Byggtjeneste hvor man får tilgang til å gjøre oppslag og hente ut produktdata for byggenæringen.

– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel.

Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.

Bedrer bunnlinjen – på sikt

Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær.

– En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.

– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn.

 – Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær.

Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt.

– Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde.

Et nytt loppemarked

– Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid.

– Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.

– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde.

Arkitekter og bygningsingeniører ønsker i større grad å bruke tre som byggevare både på grunn av estetikk og miljøhensyn. Samtidig må brannsikring ivaretas. Med brannimpregnert tre har man straks flere valgmuligheter.

Det finnes to forskjellige typer brannimpregnering for tre på det skandinaviske markedet i dag. Den ene er miljøvennlig og den andre inneholder potensielt skadelige midler. EU har imidlertid strammet inn lovene, og den gamle typen brannimpregnering vil etter hvert bli ulovlig.

– Vi i Bare Tre har satset på den miljøvennlige løsningen. Valget vårt falt på Burnblock brannimpregneringen som er 100 prosent naturlig, giftfri, nedbrytbar og har ingen ingredienser på EU`s REACH liste, forteller Espen Nøkleby Rustestuen, partner og ansvarlig for salg og produkter hos Bare Tre As.

Et vakuum

– Det som er en liten utfordring i dagens marked er at bransjen har kommet lenger enn det myndighetene har, hevder Rustestuen, som føler at det er et vakuum når det gjelder lover og regler for tiden selv om det er utstedt ny standard på bestandighet i Europa.

– Problemet er at det ikke finnes et organ i Europa som kan utstede sertifisering og dokumentasjon.

Benytter man den nye testmetoden (EN 16755), er ironien at man ikke får dokumentasjon på det, men man kan heller ikke få sertifisering mot den gamle (TS/CEN 15912) da denne er trukket fra markedet.

Det stilles strenge krav til CE-sertifisering av brannimpregnert tre, og Rustestuen mener det er essensielt å teste og sertifisere opp mot bestandighetstest.

– Alle treslag har sin egen identitet og celle-struktur. Det hjelper ikke å sertifisere furuplank om man skal selge eik. Man må teste og sertifisere alle treslagene, understreker han.

– Det er viktig å kunne forelegge dokumentasjon slik at byggherre, entreprenør og arkitekt kan være trygge på at produktet overholder kravene.

Mange produkter

Det finnes mange forskjellige miljøvennlige brannimpregnerte produkter, både til kledning og innvendig bruk. Man får alle de vanlige kledningstypene inkludert naturkledning som er bestandighetstestet og kan brukes uten overflatebehandling.

Woodfac er et system for montasje av spiler. Woodfac Click er et åpent byggesystem med bæreskinner av gjenvunnet aluminium på baksiden. Det er raskt å montere og aluminiumet sørger for strøken montasje med rette spiler.

Woodfac Panel er et fasadesystem bygget opp som plater. Aluminiumsplater på baksiden fungerer som klimaskjerm. Det gir et tett system med skjult montasje som er raskt og enkelt å montere og kan brukes på store flater.

Innvendige spilemoduler fås i de fleste treslag og er klare til å henges på vegg eller tak med akustisk duk. Bredden kan tilpasses i dimensjon og avstand.

Interiørfinér kommer i flere varianter, inkludert overfinerte løsninger med møbelfinish. Kjernematerialet er bjørk overfinert med eik, ask, bjørk eller furu. Det finnes også interiørfinér av bjørk eller furu med litt mer strukturert overflate og overflatebehandling etter ønske.

Knauf Design er overfinert med heltre. Fibergips i kjernen gir stabilitet og gode brannegenskaper. Produktet er klassifisert som ubrennbart (A2-s1,d0) og kan brukes i rømningssoner og i himling med de strengeste brannkrav.

Vær oppmerksom

– Bare Tres brannimpregnerte produkter er CE-sertifisert og godkjent, vi har også testet i henhold til den nye bestandighetstesten EN 16755 for å kunne betrygge våre kunder om at en naturkledning i eksempelvis Thermo Furu brannimpregnert med Burnblock vil opprettholde brannmotstanden sin. Dette har vi dokumentasjon på at den gjør, men som sagt får man dessverre ingen sertifisering på dette enda, da vi fortsatt venter på at noen skal bli akkreditert til å utstede denne. Forventningen er at noen skal akkrediteres i løpet av 2019, sier Rustestuen, som synes det har gått sent.

– Alle ønsker sertifisering til den nye bestandighetsstandarden, men det er ingen som kan få det.

Ifølge Rustestuen finnes det aktører som utsteder sertifisering og godkjenning opp mot ny standard, selv om det ikke er mulig ennå. Derfor bør man være oppmerksom og få verifisert dokumentasjonen.

Typegodkjenning er ikke tilstrekkelig og henviser ikke til hvorvidt en kledning eller et produkt er bestandig mot brann. Blir man presentert en typegodkjenning er det også viktig å be om bakenforliggende dokumentasjon, selve branntesten som viser hva man faktisk har testet. Nå ventes det heldigvis ny veileder fra Treteknisk.

– Det er godt at myndighetene tar tak, avslutter han.

NITO sin egen faggruppe for bygg og anlegg drar altså i gang et kurs om dette over to dager i september, og blant andre Eirik Werner fra Multiconsult vil være en sentral foredragsholder. Fremtidens Byggenæring har spurt ham om hvorfor miljøriktig materialvalg blir stadig viktigere.

Eksperter

Eirik Werner er en av Norges fremste eksperter når det gjelder bygg- og anleggsavfall, og også miljøfarlige stoffer i både bygg og elektrisk/elektronisk avfall. Han har også lang fartstid når det gjelder miljøriktig prosjektering, som omfatter en rekke temaer som BREEAM, miljøriktige materialvalg, livsløpsanalyser, miljøplaner og miljøoppfølgingsprogram. Han har også svært god oversikt over lover og forskrifter om bygg og miljø, forteller NITO på sine hjemmesider. Han har dessuten lang erfaring med å holde kurs, blant annet i avfallsplaner, miljøkartlegging og lovverk rundt dette. Selv sier han til Fremtidens Byggenæring:

– Jeg arbeider til daglig med miljøkartlegging av bygninger, for å finne ut hvilke bygninger som eventuelt trenger miljøfjerning av avfall. Og dette er jo enkelt: Om vi unngår å fylle bygningene med stoffer som skaper slike problemer, blir det også mye enklere når de skal rives. En annen sak er at arbeidsmiljøet jo blir bedre om man er bevisst på dette.

– Hvorfor er det slik?

– Fordi disse stoffene lekker inn i bygget hele tiden. La oss ta et eksempel: Myknerne som finnes i vinyl. De vil avgi stoffer i hele produktets levetid, og likevel blir det behandlet som miljøavfall når et bygget skal rives. Det sier seg selv at om man ikke brukte materialer som avgir farlige stoffer, ville arbeidsmiljøet bli bedre, slår han fast.

– Tidligere har man vært svært opptatt av energi i nybygg. Men nå er det blitt mer fokus på byggematerialer og de miljøavtrykkene de har. Dette kommer altså i tillegg?

– Ja, det er viktig å tenke på også disse sidene ved et bygg. Jeg jobber som sagt med slik kartlegging til daglig, og oppdager stadig materialer i bygg som krever spesialhåndtering. Så dette kurset handler i stor grad om å unngå dette for fremtidige prosjekter, sier han i en kommentar til Fremtidens Byggenæring før han haster videre til sitt neste prosjekt.

Mye forskjellig

Kurset hos NITO innledes med en halv dag rettet mot alle fag som deltar i bygge- og anleggsprosjekter, og som dermed blir berørte av temaet. Innholdet på dag to er spisset i retning av de som jobber som miljørådgivere i prosjekter der miljøriktig materialvalg vil være et tema. De to kursdagene vil være uavhengig av hverandre, men miljørådgivere som vil ha en grundigere innføring i temaet, kan gjerne delta også på den første dagen, forteller NITO.

Kurset kommer til å dekke en rekke forskjellige felter, og ta for seg hvordan man på byggeplass etter byggeplass kan gjøre de riktige miljøvalgene i forskjellige faser av byggeprosessen. Det vil bli egne innspill om miljøriktig materialvalg som en del av miljøstyringen, og verktøy og programvare. Deltagerne vil også få innblikk i miljøriktige anskaffelser og viktigheten av dette, samt ikke minst materialvalg med tanke på miljø-temaene: Klimagassutslipp, helse- og miljøfarlige stoffer og emisjoner i innemiljøet.

Det vil også trolig interessere mange at man setter fokus på forbedret prosjektøkonomi gjennom ressurseffektive løsninger og økt ombruk/gjenbruk.

Bredt sammensatt

Kursholderne favner meget bredt, i og med at Eirik Werner får med seg både Christopher Garmann fra Norconsult, Mikael af Ekenstam fra Sweco og Geir-André Thorstensen fra Rambøll.

– Materialer som er produsert mer miljøvennlig, og har høy livsløpsverdi, vil være mer bærekraftige. Men det er likevel mange aspekter som påvirker bærekraften til et materiale. Både lave utslipp, energieffektiv ressursbruk, resirkuleringsgrad, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og emisjon til inneklimaet. Men bærekraftige materialer i et videre begrep innbefatter jo også sosiale aspektene, med etisk produksjon av materialene, god nok lønn til de ansatte og lønnsomhet. Det er allerede gjort en del fra bransjen for å gjøre produksjonen av materialene mer bærekraftig, men jeg tror livstidsløpet til materialene i et bygg, vil blir viktigere fremover. Både det kortsiktige miljøperspektivet har en verdi, men også den langsiktige: Som del av et helhetlig bygg, Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggvareindustriens Forening. Bransjeforeningen er tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

På kun 5 år: Betongindustrien har halvert utslippene

Trine Dyrstad Pettersen sier at det i Norge trolig er betongindustrien som har tatt kraftigst miljøgrep på produksjonssiden av materialer.

– Dette har så klart å gjøre med at det er en industri som har sluppet ut mye CO2, og betong er et svært energikrevende produkt. Men i Norge slipper betongindustrien ut mindre og mindre, og har i dag rundt halvert sine karbonutslipp på fem år, sier hun.

Dyrstad Pettersen viser til et eksempel fra deres egen statistikk, som gjelder CO2-utslipp ved produksjon av et standard hulldekke. Her var bransjestandarden fra 2013 rundt 210 tonn CO2-utslipp til atmosfæren per hulldekke-element. Disse utslippsratene er ikke norsk betongindustri en gang i nærheten av i dag, sier hun.

– En miljøbevisst produksjon innen lavkarbon B, slipper ut omtrent 160 tonn CO2 per hulldekke, mens den enda mer miljøoptimaliserte lavkarbon A-produksjonen, vil slippe ut rundt 140 tonn CO2 per hulldekke. Når sementprodusenten Heidelberg har fått etablert karbonlagringen som de nå er i gang med å utvikle, vil man kunne få CO2-utslippet ned til et minimum, sier Dyrstad Pettersen.

Ingenting revolusjonerende har skjedd med sammensetningen av betong de siste årene: Men stegvise forbedringer har gjort betongproduksjon mer miljøvennlig, forteller Trine Dyrstad Pettersen.

– De gradvise forbedringene og de mindre, men viktige endringene av både betong-komponenter og betong-produksjonen, har gjort industrien mye mer miljøvennlig. Hverdagsinnovasjonen, der et allerede eksisterende produkt endres over tid, ser ut til å være det som gir best og flest resultater i bransjen. Byggenæringen er generelt skeptiske til å ta i bruk helt nye produkter, som de ikke kjenner til og som de kanskje ikke ser den kommersielle verdien av, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Flere material-produsenter i andre bransjer, endrer også produksjonsmetodene for å bli mer bærekraftige.

– Slik som Rockwool. De besluttet i 2018 at produksjonsmetoden av steinull-isolasjon fremover kun skal drives med elektrisitet i Norge, sier Dyrstad Pedersen.

Hun tror økt bevissthet i bransjen skyldes mange faktorer: Både politiske føringer og mer kommersiell etterspørsel etter miljøsertifiseringer som BREEAM Nor- klassifikasjonene og EDPer.

– Forskningssenteret som SINTEF og NTNU står bak; Zero Emission Buildings (ZEB), er med på å bevisstgjøre bransjen på bærekraften i å utvikle bygg og bygningsløsninger som er energieffektive og som ikke belaster klimaet. Bærekraftig utvikling blir sett på som en lønnsom forretningsstrategi, og i Oslo i dag bygges det så godt som kun nybygg med BREEAM-sertifiseringer, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Byggebransjen genererer mye avfall – men gjenvinner lite

Selv om bransjen produserer mer bærekraftig, og stort sett tar i bruk lite forurensende materialer: Ofte er det materialer som kan resirkuleres eller deponeres, så er det fortsatt en lang vei å gå på resirkulerings-mengden.

Kun 34 prosent av alt bygg-avfall i Norge ble materialgjenvunnet i 2017. Det er 8 prosent mindre enn året før, viser nye tall fra SSB.

SSBs tall viser også at nybygging, rehabilitering og rivning genererte rundt 1, 90 millioner tonn avfall i 2017, som er nær 1 prosent mer avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet enn i 2016.

– At en mindre materialandel ble gjenvunnet i 2017 enn året før, er nok fordi næringen i flere år har fokusert på Krom 6 som finnes i en del betongavfall. For å være på den sikre siden har byggebransjen derfor sendt en større andel av betongavfallet på deponi - i stedet for å gjenvinne, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Statistikken viser at kun 2 prosent av total avfallsmengde fra byggeaktivitet i Norge er kategorisert som farlig avfall, men 71 prosent av dette kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter.

SSB-tallene viser at byggebransjen nå likevel genererer mer farlig avfall: Farlig avfallsmengde var på rundt 37 000 tonn i 2016. Økningen er på hele 12 00 tonn fra 2015. Den største delen av farlig avfall fra bransjen var impregnert trevirke og slagg, støv og flygeaske.

– Gjennom NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og avfall) jobber byggebransjen med blant annet å bidra til forsvarlig håndtering av alt farlig bygg- og anleggsavfall. I tillegg ønsker næringen å redusere bruken av skadelige stoffer i nye produkter for å redusere fremtidige farlig avfall, sier hun.

Bruker mer bærekraftig tre

Trine Dyrstad Pettersen forteller mer norsk tre nå brukes og etterspørres av bransjen enn tidligere. Som konsekvens har flere nye foretak innen treproduksjon startet opp i Norge.

– Markedet i Norge var ikke så stort for massivtre og trefiberisolasjon tidligere, men nå vil byggebransjen ha mer tre-baserte produkter. Nylig åpnet Hunton ny fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon, og Splitcon en ny fabrikk for massivtre-produksjon. Dette er gode nyheter. Bruken av kortreiste produkter bidrar dermed til å redusere utslippene knyttet til transport - i tillegg til flere norske arbeidsplasser, sier Dyrstad Pettersen.

– For å tilrettelegge for fremtidig gjenbruk er det viktig å unngå å bruke materialer med farlige stoffer, understreker Julie Lyslo Skullestad, sivilingeniør LCA og miljørådgiver for energi og miljø hos Asplan Viak AS.

På 50-60-70-tallet eksperimenterte man en del med materialer og tilsetninger. Asbest var vanlig og ble flittig brukt der det krevdes varige og spesielt varmebestandige materialer. Asbestmaterialer kan ikke gjenbrukes, og må fjernes av godkjente saneringsfirmaer.

Overflatematerialer som vinylbelegg inneholder ofte mykgjørende ftalater eller klorparafiner, og er ikke aktuelle til gjenbruk.

PCB har også vært brukt en del, blant annet i isolerglassruter, betong, mørtel, fugemasse og maling. Viser det seg å være PCB i maling på betong, kan man fjerne malingen og gjenbruke betongen hvis selve betongen er ren.

– PCB er kanskje noe av det farligste man kan finne i betong, advarer Skullestad.

Seksverdig krom

Lavforurenset betong kan imidlertid brukes på ny. Hittil har den vært mest aktuell som fyllmasse på tomter og til veibygging. Her må grenseverdiene overholdes så det ikke lekker ut giftstoffer.

Andre utfordringer med betong er tungmetaller og CR(VI), seksverdig krom, som det har vært fokus på de siste årene.

– Det har vært en del utslipp siden 50-årene. Hovedkilden har vært kobberimpregnering på treverk. Så er det også naturlig krom i sement og betong. Krom er i seg selv ikke farlig, men den kan oksidere, forklarer Skullestad.

Ulike målemetoder gir ulike resultater så her kreves det mer kunnskap. Noen undersøkelser tyder på at konsentrasjonen av CR(VI) øker med årene mens relativt ny betong ikke inneholder noe særlig. Dagens grenseverdi er ofte overskredet ved måling av betong i gamle bygg.

– Det hindrer jo mye gjenbruk av store mengder betong, påpeker hun.

Forskjellige grenseverdier kan være aktuelle alt etter bruksområde. Foreløpig oppfordres man å rapportere inn hvor mye CR(VI) man kartlegger.

Fortsatt farlige stoffer

I dag eksperimenteres det også med nye materialer og tilsetningsstoffer, blant annet nanomaterialer.

– Noen er sikkert harmløse, men vi vet ikke langtidskonsekvensene for helse og miljø.

Det finnes fortsatt materialer med farlige stoffer på markedet; noen produseres også i Norge. Her kan sjekklister og byggevaredatabaser være til hjelp.

– Det er egentlig substitusjonsplikt, det vil si man skal alltid prøve å unngå farlige stoffer. Hvis man ser at man må bruke noe, så skal man redegjøre for det, understreker Skullestad.

Bygg for gjenbruk

Verdens sementproduksjon utgjør 8 % av globale klimagassutslipp. Sement lages av kalkstein, som finnes i begrensede mengder. Ved å blande inn andre tilsetninger reduseres sementinnhold og utslipp, så betongen blir mer klimavennlig. Flyveaske fra kullkraftverk blir brukt som tilsetning i lavkarbonbetong, men også flyveaske er en begrenset ressurs.

– Stålindustrien genererer også mye utslipp, cirka 7 %. Det er mangel på skrapstål i markedet, så ved bruk av skrap ett sted fører det til ny produksjon et annet sted, påpeker Skullestad.

Gjenbruk av de store tunge byggematerialene gir aller størst klimagassbesparelse. Skullestad anbefaler å starte med betong og stål der det er mulig. Uansett må materialer som gjenbrukes overholde dagens tekniske krav.

– Vi har jo jobbet ganske mange år med å få ned energibruken i bygg. I dag kan produksjon av materialer stå for 50 – 60 % av byggets klimagassutslipp. Det er viktig å redusere produksjon av materialer så mye som mulig, presiserer hun.

Derfor er det viktig å ta vare på eksisterende bygg og unngå unødvendig rivning og ombygging. Når man bygger nytt er det viktig å bygge fleksible bygg og å bygge for gjenbruk. Mekanisk festing, heller enn kjemisk, gjør det lettere å demontere elementer. Ved å bygge smart kan man også lettere gjøre om på planløsningen.

– Vi må bruke materialer på en smartere måte, avslutter Skullestad.

Sivilingeniør og leder for Team Bærekraft hos LINK arkitekter, Arne Førland-Larsen er opptatt av helheten i tenkingen vår om fremtiden, og er overbevist om at dersom vi skal ha noen sjanse til å nå de nasjonale målene som er satt for 2050, nemlig å bli et nullutslippssamfunn, haster det med tiltakene. Det er dessuten mange tiltak som ikke vil gi utslag før på lengre sikt.

Strakstiltak

– Mange mener vel at det er nå – akkurat nå – man trenger at tiltakene virker, ikke om 4-50 år?

– Det er jeg avgjort enig i, men det ene utelukker ikke det andre. Det er for eksempel vel og bra at det bygges energisparende hus som gir oss besparelser i klimagassutslipp på sikt, men saken er at det er for lenge til. Vi er nødt til å fokusere mer på tiltak som gir raskere utslag. Likevel er det viktig at vi altså har øye for helheten, og at vi ikke uten videre kaster oss på en effektiviseringsbølge innenfor energisektoren for eksempel, bare fordi det ser tiltalende ut. Jeg understreker altså at jeg ikke er uenig i en slik satsing, men den kan ikke komme alene.

– Hva bør gjøres etter ditt syn?

– Jeg er som nevnt opptatt av at vi tenker helhetlig. For skal vi få til en enighet om satsingen, og dette nye og viktige fokuset på en mer bærekraftig byggestil skal ha suksess, nytter det ikke bare å se ensidig på energi og miljø. Vi må vinne modeller som virker – på svært mange områder. Vi må altså se på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft – alt på samme tid.

– Hvordan kan man få til det da?

– Jeg tror blant annet at man må starte innefra i huset: Man må se på muligheten for rehabilitering, skape bygg med lang levetid, se på lokalisering / transport , se på hvem som skal bo i bygningene, og så videre. Altså hele tiden være bevisst på dette helhetsperspektivet jeg snakker om – og som vil kunne være avgjørende for hvilken grad av suksess vi skal kunne ha.

Bruk fornuft

– Likevel er det vel et faktum at satsingen på energisparing har vært en suksess?

– Joda, alt sammen er vel og bra. Men om vi skal gå får et nullutslipps-samfunn i 2050, hjelper det jo lite med tiltak som først vil ha virkning i perioden frem mot 2080? I en del tilfeller er det kanskje ikke så interessant – eller engang klokt – å gå etter den aller siste innsparte krona. Kanskje vi skal vise en viss fleksibilitet, og heller satse på tiltak som i sum vil bidra sterkere? Og så er det jo en annen ting vi må ha klart for oss: Om det ikke finnes økonomi eller er sosialt mulig å gå for de absolutt optimale løsningene, så er det kanskje slik at man i alle fall kan gjøre NOE? Litt er bedre enn ingenting, og litt mer er enda bedre, smiler han. For han er svært opptatt av at det er summen av alle tiltak som vil komme til å få utslippene ned, ikke at man har verdens beste prosjekter her og der.

– Kan BIM være et bra hjelpemiddel for de tiltak som må gjøres?

– Ja, det vil jeg absolutt mene. Gjennom å bruke BIM og 3-D modeller kan vi så tidlig som mulig i prosessene få fram kvalifiserte beslutninger, slik at det blir enklere å få på plass løsninger som kan skape miljømessig langt bedre bygninger enn vi ellers hadde klart.

– Men de perfekte løsningene finnes ikke, slik du ser det?

– Å joda, det finnes mange supre byggeløsninger, men jeg er ganske usikker på om det er lurt å gå etter dem hele tiden. Kanskje vi er tjent med å være fornøyd med 80%-løsningene, ganske enkelt fordi at de er praktisk gjennomførlige, i motsetning til en del av de løsningene som vi kan si ville ha fungert i teorien, men som er vanskeligere å realisere?

Ombruk

– Hvordan skal vi så finne disse prosjektene?

– En av mange muligheter er ombruk av bygninger: Det finnes massevis av bygninger i bruk i dag som er dårlig isolert for eksempel, og som fører til et energiforbruk som er både unødvendig og dyrt. Dersom vi hadde greid å forbedre disse bygningene gjennom aktive og passive tiltak , ville vi både ha skapt økonomisk bærekraftige løsninger, sosialt akseptable, og miljømessig bærekraftige i en langt større grad enn hvis vi velger å rive å bygge nytt. Så er det riktig at vi pådrar oss miljøutslipp ved nybygg på grunn av byggematerialene, men her kunne man kanskje se for seg ombruk av dette også til en viss grad. Hele tiden må vi altså være på jakt etter de løsningene som gir oss positive effekter, ikke bare lete etter det som rent teoretisk ville ha vært perfekt.

– Her kommer også fasadene inn kanskje?

– Ja, det utvikles stadig nye systemer som er bedre enn de gamle, og jeg er sikker på at det vil komme enda bedre systemer i fremtiden. Systemer for rehabilitering av fasaden, systemer for aktiv energiproduksjon på fasaden og systemer for dynamisk tilpasning av fasaden etter bygget behov, vil være sentrale når vi skal ombruka alle eksisterende bygg. Ombruk trenger vi, for kun med ombruk og ikke med nybygg , som gir oss lavere utslipp om 40-50 år får vi de lavere utslipp vi trenger NÅ, og det er det vi må sikte oss inn mot. Produkter som har fokus på hvordan vi kan gjenbruke både boliger og andre bygg fremfor å bygge nytt, hilser jeg velkommen. Derfor skulle jeg gjerne sett for eksempel materialkataloger – digitale og fysiske – som viser hvilke ressurser det er å hente i et gitt eksisterende bygg. Først da kan vi virkelig få fart på å hente fram de løsningene som faktisk vil fungere – både økonomisk, sosialt og miljømessig.

 

 

Direktør Jon Karlsen i Glava er avgjort optimist i forhold til det nyutviklede isolasjonssystemet, men han er industrimann nok til også å være realist. For skal man industrialisere spennende oppfinnelser, må utbygging og markedsføring gå hånd i hånd. Få ting kan være verre for en industrigigant enn at man ikke er i stand til å levere et produkt som blir lansert med brask og bram.

Spennende

– Likevel er dette både et spennende og et overbevisende produkt?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Og for oss er det jo også gledelig at så mange lar seg overbevise om både effekt og mulighet. Våre produkter er imidlertid spesielle på den måten at det vil gå mange år før vi virkelig kan slå fast om det er så bra som det ser ut som i dag. Det er først når det har gjort jobben sin i årevis at det vil vise seg om vi hadde grunn til vår optimisme. Men alle målinger og absolutt alt av tester så langt peker i den retningen.

– Hvem har dere med på laget så langt?

– Du mener hvem vi har fått støtte av? For det første var vi både glade for og stolte av å ha fått støtte fra Innovasjon Norge. Det har gitt oss et uvurderlig push fremover, og har bidratt kraftig til at produktutviklingen kunne skje så raskt som vi nå har fått til. For denne støtten sammen med vår egen kompetanse har drevet dette prosjektet fremover. Men det er også veldig gledelig at vi nylig fikk vite at vi også får støtte fra Enova. Dette er en ny milepæl som ikke akkurat er så enkel å passere, det kan mange som har forsøkt, skrive under på. Så vi er svært glade for denne støtten også.

Piloter

– Det betyr likevel ikke at dere er klare for markedet?

– Nei, vi har kjørt to piloter så langt, et bolighus og vårt eget hovedkontor. Hele tanken bak det nye systemet er å kunne løfte eldre bygningsmasse fra en standard fra den-gang-da til å imøtekomme TEK 17 kravene. At vi har greid dette, har potensiale i seg til å bidra til rehabilitering av store mengder bygg. Både forretningseiendommer og boliger vil kunne dra nytte av den nye teknologien, og nå er tiden inne for å kjøre en test i litt større skala. Vi har svært mange interessenter, og er nå i ferd me4d å plukke ut 10 boliger for å kunne teste ut systemet på disse. Det blir en utrolig spennende prosess som vi venter oss mye av.

– Har produktet vekket interesse ut over dette?

– Vi må vel nesten få lov til å si at vi er litt overveldet over den enorme interessen vi er blitt til del. Til stadighet kommer det folk innom oss fra forskjellige interesserte parter. Det kan dreie seg om utbyggere, entreprenører eller arkitekter og andre som er utrolig interesserte i å sjekke ut muligheten for å rehabilitere på en bedre og ressurssparende måte. Nå har vi som sagt «tatt vår egen medisin» og rehabilitert vårt eget hovedkontor, og jeg må få lov til å si at vi er både stolte og glade for det resultatet vi har fått. Fra å være en aldrende industribygning med alt det medfører, har vi fått et topp moderne hovedkontor med en helt ny look – utenfra, smiler han. For innendørs er kontorene den samme, om enn kanskje noe enklere å klimastyre enn tidligere.

– Hvor store volumer kommer det til å bli av dette?

– Det vet vi rimelig nok ikke enda. Men selv er jeg mer enn overbevist om det kan dreie seg om store volumer. Bruktboligmarkedet alene er jo et enormt marked, og dessuten er dette – som vi har testet ut på oss selv – og så et system som kan gi massevis av industribygg i Norge en «new look». Derfor er vi forventningsfulle og ivrige etter å komme i gang med industrialiseringen. Når man utvikler noe helt nytt som dette, har man ofte bare noen enkle maskiner til å hjelpe seg med. Skal man bygge en eller flere moderne industrilinjer, slik vi er nødt til om vi skal få på plass en skikkelig industrialisering, er det helt andre ressurser og utstyr som må på plass. Så dette blir en viktig oppgave fremover, slår han fast.