Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
På Bygg Reis Deg i 2021 lanserte Glass og Fasadeforeningen paviljongen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER». I oktober skal suksessen følges opp.
– Materialene glass, aluminium og stål leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. Og de er 100 % gjenvinnbare! Vi har samlet de beste leverandører av innovative byggematerialer på vår paviljong «Verdens Beste Byggematerialer» i Hall B. På paviljongen vises store mulighetsbilder byggebransjen ikke vil gå glipp av, sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.
I samarbeid med Bygg Reis Deg har Glass og Fasadeforeningen inkludert en foredragsscene på paviljongen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER». Scenen blir en del av «Det Norske Byggemøtet», som er nasjonal møteplass for alle aktører innen arkitektur, design, bygg og anlegg, håndverkere, varehandel, og rådgivere.
– Foreningen og utstillernes bidrag vil handle mye om våre stadig mer klimanøytrale materialer, materialgjenvinning og ombruk og selvfølgelig energieffektivisering og fornybar energi. I tillegg utveksler foreningen kunnskap og inspirasjon med en rekke attraktive samarbeidspartnere. Blant annet er vi med som deltaker i forskningsprosjektet SuSolTech ved Institutt for energiteknikk. Prosjektet ledes av forskningssjef for solenergi Erik Stensrud Marstein. Han er invitert til å snakke om veien videre for utvikling, produksjon og bruk av solceller i Norge, sier Hansen.
| Utstillere på Verdens Beste Byggematerialer |
| Hydro Building System Sapa |
| Hydro Building System Wicona |
| Pilkington Norway |
| Purso Norge |
| Q-Railing Norge |
| Hunter Douglas/Vental |
| Schüco International KG |
| Lumon Norge AS |
| Onlevel Nordic |
| Veranda AS |
| Elverhøy Aluminium og Glass AS |
| CG Glass & Fasade AS |
| IDT Solutions AS
Ledig plass |
– Vi nærmer oss, konstaterer Eivind Selvig i Civitas.
Han var prosjektleder for www.klimagassregnskap.no – et forskningsprosjekt for Statsbygg. Målet var å utvikle en metode og modell for klimagassberegninger for hele livsløpet til en bygning. Den første modellversjonen ble lansert i 2007 og det kom hele fem versjoner som var fritt tilgjengelig for alle og som var i bruk frem til 2018-2019. Metoden og systematikken ble standardisert i 2018; Norsk Standard 3720 - et kommersielt verktøy i 2015. Statsbygg overlot videre vedlikehold ot utvikling til kommersielle aktører. Statsbyggs løsning finner man i dag programvaren One Click LCA.
Eivind Selvig. Foto: David Dundas for Fremtidens Byggenæring
– Allerede to-tre år etter starten av FoU-prosjektet, så vi at hvis vi gjorde de riktige valgene, var det mulig å redusere utslippene til det halve på materialsiden. Slik er det fortsatt, til tross for at de fleste bygningsmaterialer i dag produseres med vesentlig lavere utslipp enn for 20 år siden, forteller Eivind Selvig.
Den økte etterspørselen etter bygg med lave klimagassutslipp har ført til at produsentene har forbedret sine prosesser, noe de dokumenterer gjennom miljødeklarasjoner (EPD).
– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende, mener Selvig.
– Poenget er at når man skal rive, eller det vi kaller å demontere et bygg helt eller delvis, bør man ta vare på en del av de eksisterende bygningsdelene og bruke dem om igjen. Helst mer eller mindre direkte, etter en kvalitetssikring, men gjerne også med lettere bearbeiding og tilpasninger, forklarer han.
Ved riving/demontering skal det lages det man kaller en miljøsaneringsrapport og en ombrukskartlegging i henhold til teknisk forskrift (TEK17, rev. 2022). Rapporten dokumenterer om det er helse- eller miljøskadelige stoffer i materialene og hvilke materialer og bygningsdeler som kan brukes på nytt, enten ved en ombygging eller i et nytt bygg.
Oddbjørn Dahlstrøm Andvik i Asplan Viak, peker på at det er i kombinasjonen av ulike materialer vi kan finne svaret på om de egner seg i et nybygg. Han er energi- og miljørådgiver i rådgivningsselskapet.
– Alle materialer har gode og dårlig egenskaper når det gjelder styrke, levetid, utslipp, produksjonssted og transport.
Han mener det kan være utfordrende å legge alle eggene i én kurv, ved å bare satse på ett materiale.
– Den siste tiden har det blitt økt interesse for ombruk av eksisterende materialer fra bygg som demonteres slik at vi kan bruke dem om igjen i nye bygg. Det er som legoklosser. Vi kan og bør bruke eksisterende bygg og materialer på nytt, forklarer Dahlstrøm Andvik.
– Hele tiden forskes og utvikles det på å gjøre dagens produkter stadig bedre og finne kombinasjoner av ulike materialer som gir best resultat; best mulig styrke og lavest mulig utslipp.
Det er innført krav i teknisk forskrift (TEK17 rev. 2022) om at det skal gjennomføres klimagassberegninger for alle bygg over 1000 kvadratmeter.
Oddbjørn Dahlstrøm Andvik. Foto: Asplan Viak
– Fra vi startet dette, tok det ti år før vi fikk utviklet en standard metode og så kom det ulike programvarer som tok i bruk metodeverket. Det grunnleggende prinsippet som ligger i bunnen her er livsløpsanalyser, forteller Eivind Selvig.
– Nå ønsker vi å få til at alle som jobber med byggene tar i bruk klimagassberegninger for alt fra design og arkitektur til prinsipper for bygningskonstruksjon og materialvalg. Da vil vi se at det fortsatt er ganske mye vi kan klare å oppnå, sier han.
Oddbjørn Dahlstrøm Andvik har for sin del arbeidet med klimagassberegninger siden han ble ansatt i Asplan Viak i 2011, året etter at programmet startet. De første årene var det ikke så stor interesse for klimagassberegninger og tiltak for å kutte utslipp, men så opplevde han at dette arbeidet fikk sterkt økende oppslutning i årene etter 2018-2019.
– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten, presiserer han.
Byggteknisk forskrift (TEK17) angir hvilke egenskaper et bygg minst må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften uttrykker hvilke regler som skal følges når man bygger et nytt bygg, alt fra isolasjonstykkelse i veggene til hva bygget skal tåle.
– Det er mange detaljer som skal på plass, og det kan være en utfordring både for oss fageksperter og de som skal reise byggene. Det er mange som har tanker og meninger om klima og CO2, men det å forstå hele faget er noe ganske annet, mener Dahlstrøm Andvik.
– Våre beregninger vil vise om man er innenfor eller utenfor kravene som stilles, om bygget kan reises eller ikke. Ikke minst kan klimaberegninger være et godt hjelpemiddel til å se nærmere på tiltak som kutter mest utslipp i det enkelte prosjekt, slår han fast.
– De siste årene har vi jobbet med ulike nullutslippsdefinisjoner og spørsmålet om det er mulig å få frem et nullutslippsbygg gjennom hele livsløpet, sier Eivind Selvig.
Han tror det blir vanskelig å komme helt ned til null, men mener det skal være mulig å komme nær null.
– Det vil si at fotavtrykket fra materialene er veldig lave og at bygningen bidrar til å produsere lokal, fornybar energi som kan erstatte annen energi.
Selvig forteller at det alt er bygget noen tilnærmet nullutslippsbygg som produserer mye elektrisitet fra solceller og varme fra geotermiske brønner knyttet til bygget samt ulike former for lagring av energi i og ved bygningene, for eksempel termisk sesonglager i bakken og uke- eller døgnlager i store «termoser», og batteripakker.
– Det er fortsatt slik at vi ikke kommer helt i null på en del bygninger, for eksempel høyhus, men på en del andre bygninger og for områder vil vi kunne klare dette.
– Det gjør vi faktisk allerede, konkluderer han.
Nordmenn er europamestre i oppussing, og over halvparten av norske forbrukere har kjøpt byggevarer de siste to årene, ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Svanemerket. I 2022 utgjorde privatmarkedet for kjøp av byggevarer 32 prosent av den totale byggevarehandelen.
– I Norge er privatmarkedet for byggevarer svært stort, og det vil ha en betydelig miljøeffekt dersom utvalget av miljømerkede byggevarer blir større og lettere tilgjengelig. For å få ned det totale klimafotavtrykket og presset på natur og miljø, må det bli enklere for forbrukere å finne frem til de mest bærekraftige alternativene, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.
Nesten samtlige norske forbrukere er opptatt av at byggevarer ikke skal inneholde helse- eller miljøskadelige stoffe. Likevel oppleves det som vanskelig å gjennomføre grønnere kjøp i praksis.
Fire av fem synes det er vanskelig å vite hvilke byggevarer som er bedre for miljøet, og sier at det krever en ekstra innsats å finne frem til dem. I tillegg mener nesten syv av ti at produsenter ofte overdriver hvor miljøvennlige byggevarene deres er.
To av fem norske forbrukere peker på at troverdige, offisielle miljømerker på byggevarer kan gjøre det enklere for dem å ta mer miljøvennlige valg. Flertallet mener at Svanemerket, som er Nordens offisielle miljømerke, hjelper dem i søken etter bedre produkter.
– Svanemerket stiller strenge krav, slik at forbrukere som velger miljømerkede byggevarer kan være trygge på at de har tatt det beste miljøvalget. På den måten blir det enklere å velge de beste produktene, uten at man trenger å være eksperter på klima og miljø selv, sier Lund.
Undersøkelsen ble gjennomført av YouGov for Svanemerket i 2023 for å kartlegge hva som er viktig for nordiske forbrukere når de skal kjøpe byggevarer. Totalt 4048 personer fra Norge, Sverige, Danmark deltok i undersøkelsen.
Flere funn:
– Vi er stolte over at Maxbo nå velger å lagerføre våre kledningsprodukter, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dette blir et godt, langsiktig og lønnsomt samarbeid, sier Administrerende direktør Ole Dalsgård Nielsen.
– Norge er et marked med tradisjon for bruk av tre som byggemateriale. Vårt «DNA» er bærekraft og miljø, noe som passer godt sammen med det økte fokuset på en bærekraftig byggebransje, forsetter han. I tillegg til at alle produktene er dokumenterte og sertifiserte samt kommer med produktspesifikke EPDer, følger det med opplysninger om det faktiske CO2-opptaktet til hver eneste fasadeløsning. Alle standardprofiler og farger lever også opp til brannklassifisering D-s2, d0 og B-s2, d0.
I tillegg til Norge, har Superwood distribusjon både i Danmark, Tyskland og Sverige, og Superwood har de siste årene merket en økt etterspørsel etter deres premium kledning i samtlige markeder. I tillegg til produktenes tekniske egenskaper legges det mye ressurser i å utvikle unike profiler og farger i samarbeid med anerkjente designere og arkitekter.
– Dette tror vi er en del av nøkkelen til økt etterspørsel av våre produkter, avslutter Ole Dalsgård Nielsen.
Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.
– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.
Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt
En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.
– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.
Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».
– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.
Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.
Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.
– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han.
Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.
Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.
Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.
– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.
Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift.
– Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAM-excellent-sertifisering, sier han.
Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe.
– Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han.
Grønn Byggallianse har lenge ført bevis for hvordan utbyggere kan bygge med 20 prosent lavere klimagassutslipp uten at det medfører særlig merkostnader. Nå er eksempler på hvordan like typer bygg kan få ulikt klimaavtrykk samlet i en veileder. Dette kan skje kun som følge av at samme produkt (gipsplater eksempelvis) kan ha svært ulike klimagassutslipp. Veilederene er utviklet av EBA i samarbeid med Grønn Byggallianse, Klima Østfold Viken, KS og DFØ, og er ført i pennen av Rolf Hagen i Context. Den viser bestillere og utbyggere hvordan du kan kutte i utslipp, ved å tenke klimagassreduksjoner i hvert materialvalg, uten at det går på bekostning av løsning eller kvalitet.
Informasjon om produkters klimaavtrykk har også lenge vært tilgjengelig i Grønn Byggallianses «Grønn Materialguide», som hjelper alle involverte i et byggeprosjekt å velge de til enhver mest miljøvennlige produktene. Materialguiden er støttet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og utviklet av Grønn Byggallianse og Context AS. Grønn Byggallianse oppdaterer Grønn Materialguide jevnlig.
Her finner du veilederne:
Klimagassreduksjon for formålsbygg
Klimagassreduksjon for boligblokker
1. juli innføres altså kravet om alle produkter og komponenter levert til de fleste bygg må bidra i et klimagassregnskap.
I TEK 17, kapittel 17, § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer, er det beskrevet at; Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.
Som dokumentasjon for klimagassregnskapet bør det benyttes tredjeparts godkjent, standardisert og livsløpsbasert dokumentasjon for klimagassutslipp, for eksempel en miljødeklarasjon (EPD).
Gjennom lang dialog og samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no er Glass og Fasadeforeningen nå i gang med å forberede verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD’er for sine produkter og leveranser.
Modulvegger AS er en betydelig aktør innen systeminnredninger. På fabrikken i Modum produseres et vidt spekter av produkter, som består av flere typer råvarer og komponenter.
I moderne interiørarkitektur finner vi ofte dekorative spilevegger. Modulvegger produsere dette i stort volum.
– For først å komme i betraktning om leveranser må vi kunne levere EPD for våre produkter. Skal vi fortsatt vinne anbudskonkurranser må våre leveranser ha de minste miljøfotavtrykkene.
– En spilevegg inneholder eksempelvis tre hovedkomponenter; spiler i tre, dekorduk og små stålprofiler. Spileveggens totale EPD er blant annet summen av de tre komponentenes klimagassutslipp. For å kunne innfri alle krav, må altså våre underleverandører også levere med EPD på sine råvarer og komponenter. Det er krevende å samle inn data for alle de ulike materialer. Men skal vi være best på miljø er det strengt nødvendig, sier Rune Likværn.
Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EU og EØS-området. EU har satt i gang en prosess for revisjon av byggevareforordningen. Revisjonen skal sikre et velfungerende indre marked for byggevarer og sørge for at vi når målene for det grønne og digitale skiftet.
Parallelt med dette har EU også startet en prosess med å gjennomgå tekniske spesifikasjoner for byggevarer som omfattes av byggevareforordningen. Dette arbeidet gjøres parallelt, men uavhengig av revisjon om byggevareforordningen, og skal resultere i nye tekniske spesifikasjoner.
– Den norske byggenæringen importerer mye fra det indre markedet, samtidig som Europa er et stort marked for våre hjemlige produsenter. En revisjon av regelverket innebærer uansett endringer for oss i Norge. Akkurat nå har vi muligheten til å påvirke hvilke krav som skal stilles til byggevarene, og jeg håper at næringen deltar veldig aktivt i arbeidet, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Det er et omfattende arbeid å gjennomgå alle de tekniske spesifikasjoner og produktgruppene er derfor satt opp i prioritert rekkefølge.
– Vi ønsker å etablere et samarbeid med bransjen og andre interessenter i Norge for de ulike produktgruppene, og ha innledende møter i arbeidsgruppene allerede denne våren. Dette er ikke en fulltidsjobb, men innebærer å lese seg opp på enkelte områder og dele kunnskap og erfaring. Fordelen med å bidra er muligheten til å påvirke utforming av kravene i en tidlig fase og samtidig skaffe seg et nyttig nettverk i Norge og internasjonalt, sier Martin Schreck, sjefingeniør i DiBK.
Direktoratet ønsker nå personer som kan delta i de norske arbeidsgruppene for:
Akkumulert salg i volum pr. februar i år er 8,5 prosent lavere enn samme periode i fjor. Sammenligner vi dette med 2019 som var et normalår før pandemien, er nedgangen 11,8 prosent.
Eksporten av trelast øker kraftig også i februar med en økning på 35,3 prosent sammenlignet med samme periode i 2022, ifølge SSB. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 4,7 prosent i februar 2023 sammenlignet med samme periode i fjor.
Impregnert som produkt har 57 prosent lavere produksjon i februar sammenlignet med samme periode i fjor.
– Fallet i salget på trelast på hele 11,8 prosent sammenlignet med et normalt år, er svært bekymringsfullt. Stor kostnadsøkning på strøm og kraftig fall i salget av boliger og hytter på samme tid gir bekymring for utviklingen fremover, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Sterk oppgang i eksport av trelast viser stadig økende interesse for trebaserte bygningsmaterialer internasjonalt, sier Finstad.
Etter oppkjøpet av Cembrit i juni fjor, ble Swisspearl Group ledende i Europa på fibersementprodukter med flerbruksmuligheter.
– Dette oppkjøpet vil gi en rekke fordeler for våre kunder og partnere, som får et utvidet produktutvalg og økt satsing på innovasjon. På den måten kan vi yte enda bedre service og satse videre på bærekraft, som er så viktig for oss. Omprofileringen til Swisspearl vil også gi oss tilgang til nye markeder og muligheter, forklarer Anne-Berit Gjerdingen.
Som en del av en multinasjonal merkevarestrategi skal Cembrit, Eternit (i Sveits og Østerrike) og Swisspearl slås sammen til en enkelt internasjonal merkevare under merkenavnet Swisspearl. Navnebyttet vil offisielt finne sted 23. mars 2023.
– Å ha felles merkeidentiteten gir oss noen fordeler, særlig vil det forenkle internasjonalt samarbeid. Swisspearl er et også sterkt merkenavn som borger for sveitsisk kvalitet. Så jeg har tro på at dette bare vil styrke oss ytterligere, sier Gjerdingen.
– Arkitekter og entreprenører har latt seg inspirere av Cembrits produkter og materiale i et tiår. Det er derfor svært viktig at våre verdier og mål bevares. Vi skal ikke glemme våre røtter, selv om vi nå går inn i en både spennende og givende fremtid. Med vår mangeårige erfaring skal vi bygge videre på vårt prinsipp om å levere produkter av eksepsjonell høy kvalitet og fortsette å bidra til en mer bærekraftig byggebransje, sier Anne-Berit Gjerdingen.
Swisspearl har 2400 ansatte og ni produksjonssteder i Europa, og tilbyr byggeprodukter som kan brukes til design og konstruksjon av bygningskledninger, og til dekorasjon i boarealer.
Swisspearl-gruppens historie og selskapsarv går tilbake til slutten av det 19. århundre. Opprinnelig grunnlagt av den østerrikske oppfinneren og entreprenøren Ludwig Hatschek. På grunn av sin anerkjente sveitsiske kvalitet, har det familieeide sveitsiske selskapet klart å tiltrekke seg solid kompetanse på en rekke områder. – Det vil sikre videre utvikling og en solid fremtid for Cembrit, avslutter Gjerdingen.
SE BLADARKIV