Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi er stolte over at Maxbo nå velger å lagerføre våre kledningsprodukter, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dette blir et godt, langsiktig og lønnsomt samarbeid, sier Administrerende direktør Ole Dalsgård Nielsen.
– Norge er et marked med tradisjon for bruk av tre som byggemateriale. Vårt «DNA» er bærekraft og miljø, noe som passer godt sammen med det økte fokuset på en bærekraftig byggebransje, forsetter han. I tillegg til at alle produktene er dokumenterte og sertifiserte samt kommer med produktspesifikke EPDer, følger det med opplysninger om det faktiske CO2-opptaktet til hver eneste fasadeløsning. Alle standardprofiler og farger lever også opp til brannklassifisering D-s2, d0 og B-s2, d0.
I tillegg til Norge, har Superwood distribusjon både i Danmark, Tyskland og Sverige, og Superwood har de siste årene merket en økt etterspørsel etter deres premium kledning i samtlige markeder. I tillegg til produktenes tekniske egenskaper legges det mye ressurser i å utvikle unike profiler og farger i samarbeid med anerkjente designere og arkitekter.
– Dette tror vi er en del av nøkkelen til økt etterspørsel av våre produkter, avslutter Ole Dalsgård Nielsen.
Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.
– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.
Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt
En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.
– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.
Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».
– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.
Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.
Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.
– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han.
Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.
Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.
Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.
– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.
Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift.
– Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAM-excellent-sertifisering, sier han.
Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe.
– Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han.
Grønn Byggallianse har lenge ført bevis for hvordan utbyggere kan bygge med 20 prosent lavere klimagassutslipp uten at det medfører særlig merkostnader. Nå er eksempler på hvordan like typer bygg kan få ulikt klimaavtrykk samlet i en veileder. Dette kan skje kun som følge av at samme produkt (gipsplater eksempelvis) kan ha svært ulike klimagassutslipp. Veilederene er utviklet av EBA i samarbeid med Grønn Byggallianse, Klima Østfold Viken, KS og DFØ, og er ført i pennen av Rolf Hagen i Context. Den viser bestillere og utbyggere hvordan du kan kutte i utslipp, ved å tenke klimagassreduksjoner i hvert materialvalg, uten at det går på bekostning av løsning eller kvalitet.
Informasjon om produkters klimaavtrykk har også lenge vært tilgjengelig i Grønn Byggallianses «Grønn Materialguide», som hjelper alle involverte i et byggeprosjekt å velge de til enhver mest miljøvennlige produktene. Materialguiden er støttet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og utviklet av Grønn Byggallianse og Context AS. Grønn Byggallianse oppdaterer Grønn Materialguide jevnlig.
Her finner du veilederne:
Klimagassreduksjon for formålsbygg
Klimagassreduksjon for boligblokker
1. juli innføres altså kravet om alle produkter og komponenter levert til de fleste bygg må bidra i et klimagassregnskap.
I TEK 17, kapittel 17, § 17-1. Klimagassregnskap fra materialer, er det beskrevet at; Ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning skal det utarbeides et klimagassregnskap. I tillegg skal avfallet fra byggeplassen inngå i klimagassregnskapet.
Som dokumentasjon for klimagassregnskapet bør det benyttes tredjeparts godkjent, standardisert og livsløpsbasert dokumentasjon for klimagassutslipp, for eksempel en miljødeklarasjon (EPD).
Gjennom lang dialog og samarbeid med EPD Norge og leverandøren LCA.no er Glass og Fasadeforeningen nå i gang med å forberede verktøyet som skal gi medlemsbedriftene grunnlag for å levere prosjektspesifikke, tredjepartsverifiserte EPD’er for sine produkter og leveranser.
Modulvegger AS er en betydelig aktør innen systeminnredninger. På fabrikken i Modum produseres et vidt spekter av produkter, som består av flere typer råvarer og komponenter.
I moderne interiørarkitektur finner vi ofte dekorative spilevegger. Modulvegger produsere dette i stort volum.
– For først å komme i betraktning om leveranser må vi kunne levere EPD for våre produkter. Skal vi fortsatt vinne anbudskonkurranser må våre leveranser ha de minste miljøfotavtrykkene.
– En spilevegg inneholder eksempelvis tre hovedkomponenter; spiler i tre, dekorduk og små stålprofiler. Spileveggens totale EPD er blant annet summen av de tre komponentenes klimagassutslipp. For å kunne innfri alle krav, må altså våre underleverandører også levere med EPD på sine råvarer og komponenter. Det er krevende å samle inn data for alle de ulike materialer. Men skal vi være best på miljø er det strengt nødvendig, sier Rune Likværn.
Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EU og EØS-området. EU har satt i gang en prosess for revisjon av byggevareforordningen. Revisjonen skal sikre et velfungerende indre marked for byggevarer og sørge for at vi når målene for det grønne og digitale skiftet.
Parallelt med dette har EU også startet en prosess med å gjennomgå tekniske spesifikasjoner for byggevarer som omfattes av byggevareforordningen. Dette arbeidet gjøres parallelt, men uavhengig av revisjon om byggevareforordningen, og skal resultere i nye tekniske spesifikasjoner.
– Den norske byggenæringen importerer mye fra det indre markedet, samtidig som Europa er et stort marked for våre hjemlige produsenter. En revisjon av regelverket innebærer uansett endringer for oss i Norge. Akkurat nå har vi muligheten til å påvirke hvilke krav som skal stilles til byggevarene, og jeg håper at næringen deltar veldig aktivt i arbeidet, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Det er et omfattende arbeid å gjennomgå alle de tekniske spesifikasjoner og produktgruppene er derfor satt opp i prioritert rekkefølge.
– Vi ønsker å etablere et samarbeid med bransjen og andre interessenter i Norge for de ulike produktgruppene, og ha innledende møter i arbeidsgruppene allerede denne våren. Dette er ikke en fulltidsjobb, men innebærer å lese seg opp på enkelte områder og dele kunnskap og erfaring. Fordelen med å bidra er muligheten til å påvirke utforming av kravene i en tidlig fase og samtidig skaffe seg et nyttig nettverk i Norge og internasjonalt, sier Martin Schreck, sjefingeniør i DiBK.
Direktoratet ønsker nå personer som kan delta i de norske arbeidsgruppene for:
Akkumulert salg i volum pr. februar i år er 8,5 prosent lavere enn samme periode i fjor. Sammenligner vi dette med 2019 som var et normalår før pandemien, er nedgangen 11,8 prosent.
Eksporten av trelast øker kraftig også i februar med en økning på 35,3 prosent sammenlignet med samme periode i 2022, ifølge SSB. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 4,7 prosent i februar 2023 sammenlignet med samme periode i fjor.
Impregnert som produkt har 57 prosent lavere produksjon i februar sammenlignet med samme periode i fjor.
– Fallet i salget på trelast på hele 11,8 prosent sammenlignet med et normalt år, er svært bekymringsfullt. Stor kostnadsøkning på strøm og kraftig fall i salget av boliger og hytter på samme tid gir bekymring for utviklingen fremover, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Sterk oppgang i eksport av trelast viser stadig økende interesse for trebaserte bygningsmaterialer internasjonalt, sier Finstad.
Etter oppkjøpet av Cembrit i juni fjor, ble Swisspearl Group ledende i Europa på fibersementprodukter med flerbruksmuligheter.
– Dette oppkjøpet vil gi en rekke fordeler for våre kunder og partnere, som får et utvidet produktutvalg og økt satsing på innovasjon. På den måten kan vi yte enda bedre service og satse videre på bærekraft, som er så viktig for oss. Omprofileringen til Swisspearl vil også gi oss tilgang til nye markeder og muligheter, forklarer Anne-Berit Gjerdingen.
Som en del av en multinasjonal merkevarestrategi skal Cembrit, Eternit (i Sveits og Østerrike) og Swisspearl slås sammen til en enkelt internasjonal merkevare under merkenavnet Swisspearl. Navnebyttet vil offisielt finne sted 23. mars 2023.
– Å ha felles merkeidentiteten gir oss noen fordeler, særlig vil det forenkle internasjonalt samarbeid. Swisspearl er et også sterkt merkenavn som borger for sveitsisk kvalitet. Så jeg har tro på at dette bare vil styrke oss ytterligere, sier Gjerdingen.
– Arkitekter og entreprenører har latt seg inspirere av Cembrits produkter og materiale i et tiår. Det er derfor svært viktig at våre verdier og mål bevares. Vi skal ikke glemme våre røtter, selv om vi nå går inn i en både spennende og givende fremtid. Med vår mangeårige erfaring skal vi bygge videre på vårt prinsipp om å levere produkter av eksepsjonell høy kvalitet og fortsette å bidra til en mer bærekraftig byggebransje, sier Anne-Berit Gjerdingen.
Swisspearl har 2400 ansatte og ni produksjonssteder i Europa, og tilbyr byggeprodukter som kan brukes til design og konstruksjon av bygningskledninger, og til dekorasjon i boarealer.
Swisspearl-gruppens historie og selskapsarv går tilbake til slutten av det 19. århundre. Opprinnelig grunnlagt av den østerrikske oppfinneren og entreprenøren Ludwig Hatschek. På grunn av sin anerkjente sveitsiske kvalitet, har det familieeide sveitsiske selskapet klart å tiltrekke seg solid kompetanse på en rekke områder. – Det vil sikre videre utvikling og en solid fremtid for Cembrit, avslutter Gjerdingen.
Optimera vil i henhold til avtalen stå for om lag 80 prosent av leveransene til Veidekke i Norge. Kontrakten har en totalverdi på rundt 1 milliard kroner for to pluss to år, og gjør at Veidekke er byggevarekjedens største entreprenørkunde.
Blant evalueringskriteriene har miljøhensyn gått fra å være «kjekt å ha med», til å være forretningskritisk når anbud skal leveres.
– Kravene til miljø og bærekraft blir strengere og strengere hver dag. Veidekke ønsker å være ledende på miljø i vår bransje, og sammen med våre leverandører har vi allerede kommet langt i å tilby miljøvennlige løsninger. Vi jobber for å kontinuerlig ligge i forkant av utviklingen, og ser at vårt standpunkt om å støtte Paris-avtalen har gitt oss konkurransekraft, sier Nes.
– Våre kunder etterspør i stadig større grad bygg og anlegg med høye miljøkvaliteter. Optimeras innsikt i BREEAM-krav, levering av produktdokumentasjon og salg av produkter som støtter opp under disse kravene er avgjørende for oss. At Optimeras sine lastebiler kjører på biodrivstoff og har elektriske kraner er en stor fordel da vi ønsker å tilby fossilfrie bygg- og anleggsprosjekter, fortsetter han.
Flere leverandører var med i konkurransen om avtalen, og etter grundige og omfattende forhandlinger ble Veidekke og Optimera enige om en avtale som gjelder for Veidekke med datterselskaper i Norge. Avtalen som nå forlenges startet i 2011, og siden den gang har bygg og anlegg sett stadig økende etterspørsel etter produkter og tjenester som reduserer karbonfotavtrykket i prosjekter.
– Vi har et langt og vellykket samarbeid bak oss, hvor vi har vokst og utviklet oss sammen. Vi har opplevd en revolusjonerende utvikling, med gradvis innføring av strengere bransjekrav som har utfordret både Veidekke og Optimera. Vi satser bevisst på å være ledende byggevareleverandør på miljøkrav, og denne avtalen med en stor aktør som kjenner oss så godt er beviset på at vi gjør ting riktig, sier salgsdirektør i Optimera, Thomas Schøyen.
De som skal kjøpe produkter hos byggevareforhandlere, får nå raskere og enklere tilgang til oppdaterte SINTEF Teknisk Godkjenning og Produktsertifikat.
– Dette har vært intensjonen helt siden starten av samarbeidet i 2015, og vi er glade for at denne forenklingen for våre kunder nå er en realitet, sier adm.dir. Øyvind Skarholt i Byggtjeneste.
Hele verdikjeden er avhengig av tilgang til oppdatert og korrekt informasjon, noe denne løsningen vil bidra til. Informasjonen ligger tilgjengelig hos alle byggevarehusene og i tjenesten Åpen NOBB.
Fordelen med løsningen at man slipper å laste opp og vedlikeholde SINTEF-dokumentasjon i NOBB manuelt. Den nye løsningen sikrer oppdatert dokumentasjon i NOBB til enhver tid.
– Et eksempel på nytteverdien for kundene er at SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat kommer opp som dokumentasjon på nettsider hos byggevareforhandlere og i nettbutikker som bruker NOBB, sier forskningssjef Jan Olav Hjermann i SINTEF.
Fakta:
– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel.
Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.
Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær.
Foto: Resirqel
– En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.
– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn.
– Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær.
Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt.
– Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde.
– Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid.
– Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.
– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde.
SE BLADARKIV