Hva er et miljøvennlig byggemateriale? Ifølge Jonas Holme, forskningssjef ved SINTEF Community, er det materialer som etterlater seg minst mulig klimagasser over hele livsløpet.

– Men miljøvennlige materialer handler også i større grad om dette med ombrukbarhet. Det å kunne bruke byggematerialet om igjen i en sirkulær økonomi, legger han til.

Trenger regelverk for gjenbruksmaterialer

Holme mener det er bra at bygg demonteres bit for bit, i stedet for å rives, selv om dette er dyrere. Hulldekker og kledning er eksempler på bygningselement som ofte kan få nytt liv. Han trekker også frem teglstein.

– Teglstein må renses, men er enkel å bruke om igjen. Den største utfordringen med ombruk, er å dokumentere at materialet er ombrukbart. Vi trenger regler og dokumentasjon for om- og gjenbrukbare materialer, sier han.

Samtidig utfordrer han byggebransjen.

– Fremtidens byggeri bør designes for ombruk helt fra starten av, slik at det blir enkelt å bruke materialene på nytt. Det er fortsatt ikke særlig vanlig å bygge for fremtidig gjenbruk men det blir stadig viktigere å tenke slik, sier han.

Bedre miljøprofil på tradisjonelle materialer

Tre vil ofte være det mest miljøvennlige byggematerialet, spesielt til mindre bygg, men Holme tror ikke tre skårer like høyt på miljøskalaen på de større byggverkene.

– Til store, høye trebygg trenger du mange kompenserende tiltak i forhold til krav for blant annet brann og lyd, sier han.

Det er også mange klimagevinster å hente i betong med alternative bindemidler til sement, og karbonfangst i sementproduksjonen.

– Man presser betongreseptene hele tiden, og bransjen er blitt mye bedre med tanke på klimagassutslipp. Utviklingen er spennende, sier forskningssjefen.

3D-print

En metode Holme tror har en fremtid, er å 3D-printe med betong. Det kan dreie seg om enkeltelement, eller hele bygg.

– Det er foreløpig utfordringer som må løses i forhold til styrke og bæreevne. Utviklingen går mot at man skal kunne 3D-printe hele bygg. Det perfekte hadde vært å 3D-printe med betong uten av man trengte tradisjonell stålarmering. Da kunne stålarmeringen kanskje erstattes med tynne fibre i selve betongen, enten stålfibre eller kompositter som fungerer som armering, sier han.

En fordel med 3D-print er at man kan optimalisere betongforbruket og kun produsere det man skal forbruke.

Fra søppel til nytt byggemateriale

Det er også mulig å tenke helt nytt. Bruke gamle materialer til å lage et nytt materiale.

– Det er oppfinnsomt, men også utfordrende, siden disse nye materialene må konkurrere med etablerte og velkjente materialer, sier Holme.

Det svenske selskapet Recoma i den lille byen Hässleholm i Skåne, er en slik bedrift. De bruker avfall til å skape et helt nytt byggemateriale. Deres produkt er konstruksjonsplater som produseres med basis i resirkulert materiale.

– Vi bruker komposittforpakninger, drikkekartonger, som råmateriale. Vi maler dette materialet opp til små fragmenter, varmer det opp og presser det sammen helt uten å bruke noen tilsetningsstoffer, forteller Max Rosenberg, daglig leder i Recoma.

Grunnen til at de har valgt å produsere slike konstruksjonsplater, er at de ville gi nytt liv til avfall som ellers ville blitt brent. Og de ønsket å tilby et sirkulært alternativ til ordinære konstruksjonsplater, som også har lavt karbonavtrykk.

Rent prosessmessig skiller denne produksjonen seg ikke særlig mye fra produksjon av ordinære konstruksjonsplater. Det Rosenberg opplever som mer utfordrende er at sertifisering og kvalitetskontroll av råmaterialet er mer komplisert når dette råmaterialet er avfall. Men den største utfordringen av dem alle, ligger i markedet.

– Nye produkter som våre trenger ikke nødvendigvis være dyrere, men det er vanskelig å konkurrere med storskalaproduksjon, og med den lange erfaringen med etablerte produsenter. Vår utfordring blir å skape trygghet til produktet gjennom dokumentasjon og referanseprosjekt, sier Rosenberg.

Ønsker bærekraftige materialer som standard

Recomas daglige leder er overbevist om at fremtiden vil bestå av bærekraftige materialer og sirkulære prosesser. Det han skulle ønske det ble fokusert mer på, var å realisere dette i praksis.

– Det snakkes mye om bærekraft, men det kreves ytterligere trykk fra reguleringer og bestillere, slik at vi får en byggebransje som bruker bærekraftige materialer som standard, sier Rosenberg.

– Hvis det bygges nytt, er første trinn for å øke et byggs bærekraft å redusere mengden med materialer ved å designe en mer materialeffektiv form. Når unødvendige arkitektoniske krumspring tas bort, kan materialbruken med enkle grep ofte reduseres med 5–10 prosent. Opp mot 20 prosent er oppnådd i noen prosjekter, sier Eivind Selvig fra Civitas.

Det betyr ikke at Civitas kjemper for en kjedelig bygningsmasse.

– Det vil fortsatt være rom for å lage spennende arkitektur. Ikke minst gir ombruk av bygningselementer og materialer spennende muligheter, presiserer Selvig.

Unødvendig komplisert gjenbruk

Gjenbruk og ombruk av materialer og komponenter fra eksisterende bygg slår også positivt ut i et byggs klimaregnskap.

Ifølge Mario Obmascher, arkitekt og partner i arkitektbyrået embark i Oslo, omfatter mange av deres prosjekter transformasjon, ombygging og tilbygg. Til disse oppdragene forsøker de å gjenbruke så langt det lar seg gjøre, og begrense nybygg eller tilbygg til det strengt nødvendige. I konseptfasen gjøres derfor byggherrene oppmerksomme på verdiene og mulighetene som ligger i det eksisterende bygget.

Men byggherrer er ikke de eneste som må overbevises om at gjenbruk og ombruk er bra. Obmascher synes kommunal saksbehandling i saker med ombruk er unødvendig krevende og byråkratisk.

– Tekniske forskrifter er myntet på nybygg, og det er krevende, om ikke umulig, å fullt ut imøtekomme gjeldende krav ved gjenbruk av eksisterende bygg og bygningsdeler. Vi skulle gjerne sett at våre helhetlige vurderinger som arkitekter ble tillagt større vekt, særlig i forbindelse med søknader om unntak fra tekniske krav i tilfeller der hensikten er å gjenbruke for å begrense prosjektets klimafotavtrykk, sier han.

Grønne tak og vegger viktigere for estetikk enn for klima

Grønne tak kan redusere fordrøyning av overvann noe og dermed lette presset på ledningsnettet, samtidig som det er gunstig for det biologiske mangfoldet.

– Sånn sett er dette tiltak arkitekten med god samvittighet bør spille inn i prosjektene fordi fordelen veier godt opp den lille ekstra investeringen. Foruten det estetiske ser vi ingen særskilte miljømessige fordeler med grønne vegger, men vi har ikke så mye erfaring med slike løsninger, sier Obmascher.

Selvig fra Civitas ser ikke mange klimamessige fordeler med grønne tak, heller ikke når det gjelder fordrøyning, utenom at de er gunstige for lokalt bymiljø.

– Om taket er grønt eller ikke, betyr ikke så mye for fordrøyningen, for du kan etablere løsninger som samler vann og fordrøyer på takkonstruksjonen, sier han.

Velg resirkulert

Betong og stål er de store bidragsyterne til et byggs klimagassregnskap. Deres bidrag kan dempes blant annet ved å velge nye og mer klimavennlige betongtyper. Det går også an å bruke resirkulerte alternativ.

– Alle metaller med høy resirkuleringsgrad har lavere klimaavtrykk enn metall fra malm. For eksempel er fotavtrykket til resirkulert aluminium om lag en tidel av ny aluminium. Derfor er det spesielt viktig å legge til rette for bruk av resirkulerte metaller. Men også å velge betongtyper med tilslag av knust gammel betong, sier Selvig.

Velg tre

Obmascher synes det er vanskelig å trekke fram byggematerialer som er mer miljøvennlige enn andre, for i Norge er tilgangen på kortreiste materialer hovedsaklig begrenset til tre og stein, noe som sjeldent er sentrale komponenter i arkitekturen til store kommersielle byggeprosjekt.

– Tre og stein er rett og slett for dyrt, sammenlignet med tilgjengelige systemløsninger, sier han.

Bærende strukturer begrenses til betong, stål eller tre.

– I de tilfellene det er aktuelt med bærende konstruksjoner i tre, forsøker vi å legge det til grunn, hovedsakelig av hensyn til inneklima, og støy og støv på byggeplassen, sier Obmascher.

Selvig oppfordrer også til mer bruk av tre innvendig, men gjerne nøysomt.

– Skog er også en betinget fornybar ressurs, så jeg argumenterer ofte for å bruke lettere trekonstruksjoner i stedet for massivtre. Det er for eksempel unødvendig med massivtre til alle innervegger, sier han.

En fordel med innervegger og etasjepåbygg i et lett materiale som tre, er at bygget blir lettere.

– Et lettere bygg reduserer materialmengden til grunn og fundamenter, dermed reduseres klimagassutslippene, sier han.

Hamp i veggen

Andrea Pinochet, grunnlegger av +groma arkitekter og universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, interesserer seg spesielt for «gamle» materialer som jord, halm og hamp, og hvordan disse materialene kan brukes på nye måter ved hjelp av ny teknologi.

Siden produksjon av materialer som betong og plast har negative klima- og miljøkonsekvenser, ønsker hun at materialer som kan høstes lokalt, som halm eller hamp, kan tas i bruk.

– Betong og plast er også fantastiske materialer som trengs til mange formål, så jeg vil ikke avfeie dem som dårlige materialer. Nøkkelen er å bruke disse kun når det virkelig er nødvendig, for vi trenger faktisk ikke disse materialene til det meste av det vi bygger i dag, poengterer hun.

Pinochet tror prefabrikerte halmelementer, trefiberisolasjon og hempcrete, har stort potensiale.

Når det gjelder «Hempcrete» forteller hun at dette komposittmaterialet laget av hamp og kalk, møter flere av betongens kvaliteter, selv om det er mye lettere.

– Hempcrete har utrolige fordeler, blant annet er den diffusjonsåpen, hypoallergen, karbonnegativ og brannsikker. Men måten du bygger det på er litt annerledes enn den typiske stenderverkkonstruksjonen, sier hun.

Ifølge Pinochet er slike nye materialer ikke alltid vel ansett av utførende, delvis fordi det ikke finnes lett tilgjengelige byggestandarder eller produkter i bransjen.

– Hempcrete er «The new kid in the block», som de fleste utførende ikke har blitt kjent med ennå. Det har blitt forsket mye på det de siste årene, og det blir raskt tatt i bruk over hele Europa. Jeg gleder meg veldig til å se noen hus som bygges med det her i Norge, sier Pinochet.

Daglig leder i ESSVE Norge AS, Håkon Eide, innrømmer at det tar tid å få underleverandørene til å møte utfordringene.

– Vi har lenge jobbet med våre leverandører med spørsmål rundt arbeidsforhold og menneskerettigheter, og har blant annet et eget team i Asia som følger opp leverandørene i den regionen, forteller Eide.

– Disse spørsmålene har vært lenge på agendaen og er blitt godt innarbeidet i vår forsyningskjede. Vi har ikke oppdaget brudd eller betydelige risiko for brudd på arbeidstakernes rettigheter, sier han.

– Når det gjelder bærekraft, er dette mer nytt for våre underleverandører, og vi opplever at det må jobbes med aktivt over tid for å skape endring, legger han til.

Klimaregnskap

Standarden for klimaregnskap har tre nivåer, Scope 1, 2 og 3 og angir henholdsvis direkte utslipp, elektrisitetsforbruk og indirekte utslipp.

– Scope 1 og 2 for vår del, er jo bare én prosent av utslippene, mens Scope 3 som ligger hos våre leverandører, er på 99 prosent, sier Håkon Eide.

Han merker imidlertid at temaet blir mer og mer aktuelt også hos underleverandørene.

– Når vi har valgt leverandører, har vi gjort fysiske besøk og sertifiseringer hos dem, og vi ser jo at det er stor forskjell på aktuelle underleverandører når det gjelder holdninger rundt miljø og arbeidsforhold, legger han til.

Ny pakkelinje

Eide mener bransjen samlet har vært gjennom en læringsprosess for å forstå at det er ganske komplekse prosesser som påvirker utviklingen. For ESSVE sin del har det gitt resultater å ta i bruk en ny pakkelinje.

– Ett konkret tiltak er at vi har hatt bedre fyllingsgrad i våre konteinere som kommer fra Asia eller Europa. Vi har også laget en ny pakkelinje, der vi pakker store deler av vårt volum i Sverige, i stedet for å kjøpe ferdigpakkede varer og transportere dette i konteinere med masse luft i. Nå kjøper vi i bulk og pakker alt i Sverige og reduserer dermed CO2-avtrykket ganske mye, forklarer han.

Redusert svinn

Håkon Eide opplever «den plastløse diskusjonen» som lite nyansert. Det er skapt en sannhet om at papp er det beste bærekraftsvalget, men svaret er ikke alltid så enkelt.

ESSVE har valgt å fortsette med bokser av plast som gjør det enklere å beholde skruer som blir til overs i stedet for å trå dem ned i gjørma på byggeplassen.

– Vi opplever at effekten av papp i stedet for plast forsvinner og at det øker svinnet. Når pappeskene blir liggende, sørger vær og vind for at de blir våte og ikke tar godt nok vare på innholdet, påpeker Eide.

Han understreker at man tenker på hele livsløpet for skruene. Det er viktig å benytte hver produsert skrue for å redusere svinn. Vi mener plast tar bedre vare på det som blir igjen til neste prosjekt. Det lønner seg også økonomisk å være opptatt av å redusere svinn av festemidler under monteringsarbeidet.

– Vi arbeider for å benytte resirkulert plast i våre forpakninger. Da vi begynte å gå inn i denne problematikken for tre-fire år siden, var det vanskelig å få tak i resirkulert plast fordi det ikke var et marked for det. Men nå har markedet tatt seg opp og råvarene blitt lettere å få tak i, så vi er nå nærmere målet med å benytte resirkulert plast i våre forpakninger, forteller Håkon Eide.

Bærekraft

Ved siden av å senke CO2-utslipp fra transport og øke graden av gjenvinning av materialer og avfall, er det viktig for ESSVE å lansere produkter som gir en mer bærekraftig innfesting eller en mer ergonomisk riktig montering.

– Vi anbefaler å produsere festemidler av en slik kvalitet at de skal holde lenger enn materialene de skal feste samme. Festemidlene skal ikke være en begrensende faktor i monteringsarbeidet, presiserer Eide.

– Helt til slutt vil jeg trekke frem at vi har fått bærekraft med i vår nye strategi og visjon: «Fastening solutions for a better today and tomorrow.»

– I 2022 kom det inn 3 120 tonn ull til norske mottak. Drøyt 60 prosent av dette er rangert som førsteklasses ull, mens store mengder er nedklassifisert ull, som ikke anses som egnet for kles- eller tekstilindustrien. Det blir det ikke gensere av. I mange tilfeller tjener ikke bonden noe på å sende slik ull til mottak. Mye blir gravet ned på norske gårder, forteller arkitekt i Kaleidoscope Nordic, Tone Megrunn Berge.

Arkitektkontoret er blant medstifterne bak Bioregion Institute, som jobber med foredling av organisk restråstoff til nye biomaterialer.

– Nedklassifisert ull er en ressurs vi bør bruke. Vi har utviklet en akustisk veggflis, som heter Woolly Silent. Produktet er bygget på erfaringsbasert kunnskap om at ullfibre har veldig gode isolerende, lydabsorberende og brannhemmende egenskaper. Vi vet også at ullen er naturlig fuktregulerende og antiseptisk, og at den ikke må vaskes i samme grad som mange andre tekstiler. Ull kan erstatte produkter som i dag lages av plast.

Bioregion Institute lanserer Grøde, et program for biomaterialinnovasjon, der de inviterer flere aktører med for å utvikle flere materialer for fremtiden. Planen er å «kjøre et løp» på 12 måneder, med mål om å gå fra idé til forretningsmodell for nye biomaterialer.

– Restråstoffer fra treindustrien er et annet materiale vi ser på. Vi har blant annet ambisjoner om å bidra til å fase ut behovet for gummidekker på norske lekeplasser.

Gir umiddelbar effekt

For å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen, er materialbruken helt avgjørende, mener arkitekt og prosjektleder i FutureBuilt, Erlend Seilskjær. FutureBuilt er et innovasjonsprogram for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen:

– Materialer gir en umiddelbar klimaeffekt. Alle utslippene du sparer på transport og energibruk i driftsfasen – som utgjør de andre to hovedutslippskildene fra bygg – må fordeles utover hele byggets levetid, mens det du sparer på byggematerialer, og i selve byggefasen, gir umiddelbar effekt.

– Det gjør materialbruk ekstra viktig, fordi vi vet at utslipp vi sparer i dag er viktigere enn utslipp vi sparer fremover i tid. Tidsfaktoren helt vesentlig, og sparte materialutslipp er utslipp som gir effekt med én gang.

Seilskjær mener det nå utvikles flere lovende betongtyper som bidrar til å redusere utslippene kraftig, sammenlignet med tradisjonell sement.

– Skur 38 er et eksempel på innovativ materialbruk, der Oslo Havn har brukt en betongresept som heter FutureCem. Den bruker brent leire som en innblanding i sementen og erstatter en del av det tradisjonelle bindeimiddelet, den såkalt klinkeren. Klinkeren er den viktigste CO2-driveren i vanlig betong.

Ivrer for bruk av leire

En annen stor fordel med leire er at det er en ressurs som vi finner i rikelig monn, i nesten hele verden. Det er ikke noe vi går tomt for, i hvert fall ikke på lenge ennå, mener Seilskjær.

– Det er et voldsomt fokus på de lokale materialene, og kanskje særlig ubrent leire. Den kan for eksempel stampes til skiver i vegger og dekker, eller vi kan mure eller pusse med den. Denne nye bruken av tradisjonelle byggeteknikker har vi nok bare sett begynnelsen av. Min påstand er at mange av de konvensjonelle materialene som vi bruker, kunne vært erstattet av lokale «masser» fra byggeplasser. Det kan være leire, eller naturstein.

– Jeg håper at vi kan utvikle en norsk industri, der vi kan bruke disse materialene til å lage nye produkter med normal produktdokumentasjon. I Sentral-Europa får du for eksempel kjøpt leireplater som et alternativ til gipsplater. Og vi har nylig fått en norsk produsent av leirepuss, altså en murpuss av leire som har veldig gode egenskaper, primært i interiører.

– Halm og hamp er også eksempler på veldig lovende materialer, fordi de har så kort levetid. De bruker kort tid på å vokse og binde karbon som kan lagres i byggevarene og komposteres ved endt levetid. For vi må huske på at byggene våre skal avhendes en dag.

Plantebasert bindemiddel

Hos Grønn byggallianse forteller daglig leder Katharina Bramslev at lokalt ombruk av hele bygg og bæresystem, det vil si å rehabilitere istedenfor å rive og bygge nytt, er det mest klimaeffektive vi kan gjøre.

– Ombruk av materialer fra et prosjekt i et annet er normalt også klimaeffektivt, men kan være krevende i dag på grunn av manglende markedsplasser for, og strenge regler for dokumentasjon av, ombrukte materialer.

Vi kan redusere klimagassutslipp med 20 prosent, sammenlignet med et standardprosjekt uten ekstrakostnader, gjennom kloke løsningsvalg og gjennom å etterspørre materialer og produkter med lave utslipp, mener Bramslev.

– Det skjer veldig mye spennende innen materialteknologi. Veidekke har utviklet noe de kaller miljøasfalt. Ved å erstatte bindemiddel basert på fossil råolje med et plantebasert alternativ, sier Veidekke at de kan redusere CO2-utslipp opp mot 80 prosent.

Produkter med høy andel av resirkulert innhold har lavere klimagassutslipp sammenlignet med produkter med kun nye råstoffer. Samtidig sparer vi på den måten råvareressurser. Det gjelder ikke minst gips, metaller, asfalt og betong.

– Jeg tror produkter med lave klimagassutslipp og høyt innhold av resirkulerte råvarer i fremtiden vil få et konkurransefortrinn. Nye bygningsprodukter må også fase ut miljøgifter, og de må kunne ombrukes eller materialgjenvinnes når de en gang skal skiftes ut.

For impregnert trelast øker det akkumulerte salget per oktober med 9,71 prosent målt i volum sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksporten av trelast økte pr. oktober med 12,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 4,1 prosent sammenlignet med oktober i fjor, ifølge SSB.

Ifølge SSB faller igangsettingstillatelser for boliger med 26,8 prosent per oktober.

– Salget av trelast er langt under nivået i et normalår før pandemien, dette sammen med det dramatiske fallet i salget av nye boliger er i ferd med å gi store samfunnsutfordringer som vil vare over tid. Problemene i boligmarkedet eskalerer og blir langvarige både i bygd og by. Dette er også i ferd med å slå beina under ambisjonene om en grønn industriutvikling ved at arbeidsplasser nå går tapt, sier administrerende direktør i Treindustrien Heidi Finstad.

– Selv om eksporten av trelast øker, er ikke dette nok for å kompensere for utfordringene i hjemmemarkedet.

– Fall i etterspørsel og kraftig oppbremsing i produksjonen gir en situasjon med langt lavere lagerbeholdning enn normalt for ferdigvarer på denne tiden av året. I tillegg er lagrene av råvarer som tømmer svært lave hos industrien, sier Finstad.

 

Som første selskap bruker nå Peab fossilfritt stål i et byggeprosjekt. Bygningen (Tomaten 1) i Hasslanda i Lund er et industrianlegg på 6 000 kvadratmeter. Det fossilfrie SSAB-stålet er brukt i produksjonen av sandwichpaneler til deler av bygningens vegger som er produsert av Ruukki Construction i Finland. Bestiller og byggherre er eiendomseieren Wihlborgs og leietaker blir kontraktsprodusenten Inpac.

– Vi er veldig stolte over å være en del av en historisk forflytning for vår bransje. Bygningen er et startskudd for arbeidet på bred front med å minske klimapåvirkningen innenfor stålsegmentet. Det er samfunnsbygging på ordentlig og sammen med Ruukki og SSAB styrker Peab nå sin posisjon ytterligere for å oppfylle kundenes høye krav til mer bærekraftige materialvalg, sier Jesper Göransson, konsernsjef i Peab.

– Det er fantastisk å se hvor store steg fremover den bærekraftige utviklingen kan ta når man samarbeider med andre. Prosjektet med Peab og Ruukki viser hva som faktisk er mulig allerede nå. For SSAB handler det ikke bare om å få ned egne utslipp med det fossilfrie stålet, men også å få bidra til å redusere karbondioksidavtrykket i andre deler av verdikjeden, sier Christina Friborg, bærekraftssjef i SSAB.

– Dette prosjektet er et utmerket eksempel på hvordan vi kan revolusjonere fremtidens bygging sammen med våre kunder. Vi er stolte over å bidra til å drive byggebransjen fremover med våre produkter, som ikke bare er fremstilt med fossilfritt stål, men også utviklet med tanke på bærekraft og produktets totale livssykluspåvirkning, sier Sami Eronen, administrerende direktør i Ruukki Construction.

– Vi kan bare nå bransjens mål om klimanøytralitet hvis vi samarbeider og sammen utvikler produkter og bygninger som virkelig gjør en forskjell. Dette prosjektet er et viktig steg i den retningen og vi som bestiller har et stort ansvar for hele tiden å øke vårt eget kravnivå slik at hele kjeden preges av høye bærekraftsambisjoner, sier Ulrika Hallengren, administrerende direktør i Wihlborgs.

Bygg- og anleggsbransjen skal oppnå klimanøytralitet innen 2045, og for å oppnå det må man i utstrakt grad bruke nye materialer og produkter med lav klimapåvirkning. SSABs stål fremstilt med HYBRIT-teknologi kommer på markedet i 2026. Dermed vil selskaper i byggesektoren kunne redusere karbondioksidutslippene drastisk innenfor stålsegmentet. HYBRIT-teknologien innebærer at jernmalm direktereduseres med hydrogen og fossilfri strøm til forskjell fra kull og koks som brukes i en masovnsprosess. Restproduktet blir da vann i stedet for karbondioksid.

Både Peab, gjennom partnerskapet med SSAB, og Ruukki Construction, som datterselskap til SSAB, får tilgang til det fossilfrie stålet og har til hensikt å bruke det i kommende prosjekter fra og med 2026. Det nye stålet bidrar til en langsiktig bærekraftig vekst i sektoren og er en viktig del av hele Sveriges klimaomstilling.

Per i dag kommer cirka en femtedel av Sveriges innenlandske karbondioksidutslipp fra bygg- og eiendomssektoren. Innen nyproduksjon står fremstilling av materialer og produkter for den aller største andelen av klimapåvirkningen. Å bygge verdens første bygning med fossilfritt stål er dermed en milepæl for hele bransjen.

Fredag 27. oktober klokken 15:00 inviterer AHO, Resirqel, Ombygg og Betongfokus til Agora Økern, et splitter nytt møtested for alle som jobber med eller vil lære om materialbevissthet i byggenæringen.

Betongen som er brukt i prosjektet er den mest miljøvennlige betongbedriftene som er med kan tilby per nå. AHO-studentene har også brukt prosjektet til å eksperimentere med nye oppskrifter.

Arrangementet er åpent for alle. Grillen fyres opp og det blir servert varm drikke. Stedet er Økern Torgvei 6 i Oslo, rett utenfor Ombyggs hvite telt.

Prosjektet er viktig praksisnært kurs for studentene på første studieår ved AHO. På førsteåret møter studentene arkitekturfaget gjennom oppgaver som er nettopp praksisrettet og prosjektbasert.

Et prosjekt som det på Økern gir lærerstaben anledning til å gi opplæring i både metoder, verktøy og material- og konstruksjonslære.

På Bygg Reis Deg i 2021 lanserte Glass og Fasadeforeningen paviljongen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER». I oktober skal suksessen følges opp.

– Materialene glass, aluminium og stål leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. Og de er 100 % gjenvinnbare! Vi har samlet de beste leverandører av innovative byggematerialer på vår paviljong «Verdens Beste Byggematerialer» i Hall B. På paviljongen vises store mulighetsbilder byggebransjen ikke vil gå glipp av, sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.

Foredrag og guidet omvisning

I samarbeid med Bygg Reis Deg har Glass og Fasadeforeningen inkludert en foredragsscene på paviljongen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER». Scenen blir en del av «Det Norske Byggemøtet», som er nasjonal møteplass for alle aktører innen arkitektur, design, bygg og anlegg, håndverkere, varehandel, og rådgivere.

– Foreningen og utstillernes bidrag vil handle mye om våre stadig mer klimanøytrale materialer, materialgjenvinning og ombruk og selvfølgelig energieffektivisering og fornybar energi. I tillegg utveksler foreningen kunnskap og inspirasjon med en rekke attraktive samarbeidspartnere. Blant annet er vi med som deltaker i forskningsprosjektet SuSolTech ved Institutt for energiteknikk. Prosjektet ledes av forskningssjef for solenergi Erik Stensrud Marstein. Han er invitert til å snakke om veien videre for utvikling, produksjon og bruk av solceller i Norge, sier Hansen.

Utstillere på Verdens Beste Byggematerialer

Hydro Building System Sapa

Hydro Building System Wicona

Pilkington Norway

Purso Norge

Q-Railing Norge

Hunter Douglas/Vental

Schüco International KG

Lumon Norge AS

Onlevel Nordic

Veranda AS

Elverhøy Aluminium og Glass AS

CG Glass & Fasade AS

IDT Solutions AS Ledig plass

– Vi nærmer oss, konstaterer Eivind Selvig i Civitas.

Han var prosjektleder for www.klimagassregnskap.no – et forskningsprosjekt for Statsbygg. Målet var å utvikle en metode og modell for klimagassberegninger for hele livsløpet til en bygning. Den første modellversjonen ble lansert i 2007 og det kom hele fem versjoner som var fritt tilgjengelig for alle og som var i bruk frem til 2018-2019. Metoden og systematikken ble standardisert i 2018; Norsk Standard 3720 - et kommersielt verktøy i 2015. Statsbygg overlot videre vedlikehold ot utvikling til kommersielle aktører. Statsbyggs løsning finner man i dag programvaren One Click LCA.

– Allerede to-tre år etter starten av FoU-prosjektet, så vi at hvis vi gjorde de riktige valgene, var det mulig å redusere utslippene til det halve på materialsiden. Slik er det fortsatt, til tross for at de fleste bygningsmaterialer i dag produseres med vesentlig lavere utslipp enn for 20 år siden, forteller Eivind Selvig.

Den økte etterspørselen etter bygg med lave klimagassutslipp har ført til at produsentene har forbedret sine prosesser, noe de dokumenterer gjennom miljødeklarasjoner (EPD).

Materialvalg

– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende, mener Selvig.

– Poenget er at når man skal rive, eller det vi kaller å demontere et bygg helt eller delvis, bør man ta vare på en del av de eksisterende bygningsdelene og bruke dem om igjen. Helst mer eller mindre direkte, etter en kvalitetssikring, men gjerne også med lettere bearbeiding og tilpasninger, forklarer han.

Ved riving/demontering skal det lages det man kaller en miljøsaneringsrapport og en ombrukskartlegging i henhold til teknisk forskrift (TEK17, rev. 2022). Rapporten dokumenterer om det er helse- eller miljøskadelige stoffer i materialene og hvilke materialer og bygningsdeler som kan brukes på nytt, enten ved en ombygging eller i et nytt bygg. 

Har gode og dårlig egenskaper

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik i Asplan Viak, peker på at det er i kombinasjonen av ulike materialer vi kan finne svaret på om de egner seg i et nybygg. Han er energi- og miljørådgiver i rådgivningsselskapet.

– Alle materialer har gode og dårlig egenskaper når det gjelder styrke, levetid, utslipp, produksjonssted og transport.

Han mener det kan være utfordrende å legge alle eggene i én kurv, ved å bare satse på ett materiale.

– Den siste tiden har det blitt økt interesse for ombruk av eksisterende materialer fra bygg som demonteres slik at vi kan bruke dem om igjen i nye bygg. Det er som legoklosser. Vi kan og bør bruke eksisterende bygg og materialer på nytt, forklarer Dahlstrøm Andvik.

– Hele tiden forskes og utvikles det på å gjøre dagens produkter stadig bedre og finne kombinasjoner av ulike materialer som gir best resultat; best mulig styrke og lavest mulig utslipp.

Klimagassberegninger

Det er innført krav i teknisk forskrift (TEK17 rev. 2022) om at det skal gjennomføres klimagassberegninger for alle bygg over 1000 kvadratmeter.

– Fra vi startet dette, tok det ti år før vi fikk utviklet en standard metode og så kom det ulike programvarer som tok i bruk metodeverket. Det grunnleggende prinsippet som ligger i bunnen her er livsløpsanalyser, forteller Eivind Selvig.

– Nå ønsker vi å få til at alle som jobber med byggene tar i bruk klimagassberegninger for alt fra design og arkitektur til prinsipper for bygningskonstruksjon og materialvalg. Da vil vi se at det fortsatt er ganske mye vi kan klare å oppnå, sier han.

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik har for sin del arbeidet med klimagassberegninger siden han ble ansatt i Asplan Viak i 2011, året etter at programmet startet. De første årene var det ikke så stor interesse for klimagassberegninger og tiltak for å kutte utslipp, men så opplevde han at dette arbeidet fikk sterkt økende oppslutning i årene etter 2018-2019.

– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten, presiserer han.

Byggteknisk forskrift (TEK17) angir hvilke egenskaper et bygg minst må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften uttrykker hvilke regler som skal følges når man bygger et nytt bygg, alt fra isolasjonstykkelse i veggene til hva bygget skal tåle.

– Det er mange detaljer som skal på plass, og det kan være en utfordring både for oss fageksperter og de som skal reise byggene. Det er mange som har tanker og meninger om klima og CO2, men det å forstå hele faget er noe ganske annet, mener Dahlstrøm Andvik.

– Våre beregninger vil vise om man er innenfor eller utenfor kravene som stilles, om bygget kan reises eller ikke. Ikke minst kan klimaberegninger være et godt hjelpemiddel til å se nærmere på tiltak som kutter mest utslipp i det enkelte prosjekt, slår han fast.

På vei mot null?

– De siste årene har vi jobbet med ulike nullutslippsdefinisjoner og spørsmålet om det er mulig å få frem et nullutslippsbygg gjennom hele livsløpet, sier Eivind Selvig.

Han tror det blir vanskelig å komme helt ned til null, men mener det skal være mulig å komme nær null.

– Det vil si at fotavtrykket fra materialene er veldig lave og at bygningen bidrar til å produsere lokal, fornybar energi som kan erstatte annen energi.

Selvig forteller at det alt er bygget noen tilnærmet nullutslippsbygg som produserer mye elektrisitet fra solceller og varme fra geotermiske brønner knyttet til bygget samt ulike former for lagring av energi i og ved bygningene, for eksempel termisk sesonglager i bakken og uke- eller døgnlager i store «termoser», og batteripakker.

– Det er fortsatt slik at vi ikke kommer helt i null på en del bygninger, for eksempel høyhus, men på en del andre bygninger og for områder vil vi kunne klare dette.

– Det gjør vi faktisk allerede, konkluderer han.