Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– XL-BYGG Berge Sag kan vise til gode salgsresultater over tid og bidrar mye ved å dele kunnskap med andre i kjeden. De har lang fartstid i XL-BYGG, er profesjonelle, jordnære og har ekspandert med flere avdelinger. Gratulerer så mye med prisen, sier XL-BYGG kjededirektør Are Ellingsve.
Daglig leder Jan Berge er glad for utmerkelsen som ble delt ut under festmiddagen den siste kvelden av årskonferansen.
– Det er alltid kjekt å få priser som dette, og det viser at vi og XL-BYGG gjør mye rett i et krevende marked. Vi har flinke ansatte, trofaste kunder og gode leverandører. Vi kommer til å holde en markering for våre medarbeidere og da blir det kake. Tusen takk for denne prisen, det betyr mye for oss, sier daglig leder Jan Berge.
På årskonferansen ble det også delt ut priser til de andre regionvinnerne: XL-BYGG Knarvik (Vest), XL-BYGG Mathisen & co (Nord), XL-BYGG Kulkompaniet (Øst). BYGG1 ble kåret til Årets leverandør 2024 og prisen for Årets beste messestand 2025 ble Isola.
– Det var over 330 deltagere i år og vi er veldig fornøyd med arrangementet. Messen, det faglige innholdet og det sosiale ble verdsatt av forhandlerne og leverandørene våre, sier Anne Gro Homleid som er salgs- og markedssjef i XL-BYGG.
LISTE OVER VINNERE:
Regionvinnere og nominerte til årets forhandler:
ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION SØR 2024 & ÅRETS FORHANDLER 2024
XL-BYGG Berge Sag
ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION VEST 2024
XL-BYGG Knarvik
ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION NORD 2024
XL-BYGG Mathisen & Co
ÅRETS XL-BYGG FORHANDLER REGION ØST 2024
XL-BYGG Kulkompaniet
ÅRETS LEVERANDØR 2024
BYGG1
ÅRETS BESTE MESSESTAND 2025
Isola
Omsorgsboligene, som går under navnet Gillet 1, vil bestå av en boligblokk på fire etasjer med 72 ettromsleiligheter. Bygget inkluderer også felleskjøkken og oppholdsrom, personalrom samt en garasje. I tillegg vil det fellesarealene inneholde treningsrom, spa, storkjøkken og restaurant. En hyggelig indre gård med gangveier, sittegrupper og grillplass vil skape et attraktivt bomiljø for de eldre.
– Vi er glade for å bidra til samfunnsutviklingen i Eskilstuna ved å skape nye og moderne omsorgsboliger. Vi har lang og god erfaring med lignende prosjekter, sier Bård Frydenlund, konserndirektør Sverige i AF Gruppen.
Byggestart er planlagt til mars/april 2025, og prosjektet forventes å være ferdig i november 2026.
Eigedom, bygg og anlegg er ein viktig innsatsfaktor for å bygge forsvarsevne. Det gjeld utviklinga av eit sterkt nasjonalt forsvar, og det gjeld evne til å vere eit godt mottaksland i NATO-samanheng. Noreg, Sverige og Finland er alle ein del av den same regionale kommandoen i NATO. Trening og allierte øvingar kryssar landegrensene, og planlegging av alliert mottak sest i ein større samanheng.
For å ytterlegare styrke samarbeidet i regionen har dei tre etatane som har ansvar for infrastruktur, eigedom, bygg og anlegg i Noreg, Sverige og Finland signert ein intensjonsavtale om enda tettare samarbeid. Dei tre etatane skal dele ekspertise og arbeide saman i planprosessar for å legge til rette for betre vertslandstøtte i NATO. Avtalen inkluderer også mellom anna eit tettare samarbeid om utvikling av moderne infrastruktur for forsvarssektoren, samarbeid om miljø, energi og berekraft og om anskaffingsprosessar.
Avtalen blei signert av dei tre direktørane Matias Warsta, Maria Bredberg-Petterson og Thorbjørn Thoresen, på eit felles møte på Svalbard tidlegare i januar. På dette møtet var dei tre direktørane også i møte med Statsbygg på Svalbard, for å sjå nærmare på utvikling av infrastruktur og klimapåverknad i arktiske strøk.
Avtalen blir omgåande sett i verk.
Infrastruktur tar ikkje omsyn til landegrenser. Noreg, Sverige og Finland har mykje å hente på å arbeide som ein felles region. Det gjeld både i dei tre landa og i NATO–samanheng. Vi i Forsvarsbygg ser fram til å samarbeide enda tettare med våre svenske og finske kollegaer. Dette vil bidra til å bygge meir forsvarsevne både i Noreg og i regionen, seier Thorbjørn Thoresen, direktør Forsvarsbygg om avtalen.
Organiseringa av infrastruktur, eigedom, bygg og anlegg er forholdsvis lik i dei tre landa. Alle landa har eigne etatar som har fagansvar for både forvaltning av infrastruktur og investeringsprosessar for å skaffe ny infrastruktur. Finske Puolustuskiinteistöt (Defence Properties Finland), svenske Fortifiationsverket (Swedish Fortifications Agency) og norske Forsvarsbygg (Norwegian Defence Estate Agency) er allereie samarbeidspartnarar i eit meir omfattande nordisk/baltisk samarbeid der alle land i Norden og Baltikum inngår. Den nye trilaterale samarbeidsavtalen kjem i tillegg til dette, og utdjupar samarbeidet mellom desse tre landa.
Den siste av 584 prefabrikkerte steinkledde fasadeelementer er heist på plass og festet. Fasaden på den 11 etasjers høye D-blokken som skal huse Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet, er ferdigstilt.
– Ja, slik blir bygget seende ut. Vi har benyttet norsk, og ikke utenlandsk stein. Det er Iddefjordgranitt som er D-blokkens drakt, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg:
– Fasaden på D-blokken er en reise i norsk steinindustri. Her har mange dyktig fagfolk jobbet sammen for å gi D-blokken et vakkert, solid og representativt uttrykk.
Fasaden består av vindusfelter med en utenpåliggende, dyp innramming av naturstein. Den lys grå granitten fra Iddefjorden er flammet for å gi bygget en matt og lys overflate.
Gjenreisingen av det nye regjeringskvartalet pågår for fullt. Byggetrinn 1 er det største byggetrinnet og utgjør 101 000 kvadratmeter med nybygg og rehabilitering.
I Byggetrinn 1 ligger blant annet byggingen av A-blokken, D-blokken og kjeller, samt rehabilitering av Høyblokken og opparbeidelse av plasser og byrom. Byggetrinn 1 ble påbegynt i 2021 og skal ferdigstilles i løpet av 2025.
– Dette er en betydelig skjerping av dagens regelverk, der kravet er at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med kontrakten, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen
Det er imidlertid store bransjevise forskjeller i lærlingdekning i dag. Elektrikere, rørleggere og tømrere har for eksempel over 10 prosent andel lærlinger. I de mindre håndverksfagene strever imidlertid bedriftene mer med å få tak i nok lærlinger. - For å nå målet om økt antall lærlinger i de mindre fagene er vi derfor helt avhengig av at fylkeskommunene følger ny opplæringslov og oppretter utdanningstilbud i tråd med bedriftenes behov, fortsetter Solli.
– Tendensen vi har sett i fylkeskommunene med kutt av skoletilbud, samtidig som vi får økt krav til lærlinger i offentlige kontrakter gjør oss veldig bekymret. Her må regjeringen på banen og sikre rammer som muliggjør at også mindre fag som blikkenslager, anleggsgartner og betongfaget skal tilbys i skolene i framtiden. Dette arbeidet kan knyttes til Samfunnskontrakten for flere læreplasser, avslutter Solli.
§ 6.Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger
Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om
Plikten gjelder kun i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser. Særlig behov for læreplasser foreligger dersom underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.
Plikten gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
Plikten gjelder ikke når kravet må anses som uforholdsmessig etter kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev eller andre forhold.
Oppdragsgiver skal i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kravene som er stilt etter første ledd. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle vilkårene.
Någjeldende § 7 oppheves.
Proffmarkedet fortsatte en lang periode med nedgang, og i 3.tertial var denne 1,4 prosent. Privatmarkedet viste en mer positiv utvikling, med en vekst på 3,4 prosent.
Den tilbakelagte renteoppgangen, sammen med svakt nyboligsalg og høye byggekostnader, har bidratt til stor nedgang i byggeprosjekter som igangsettes.
– Proffmarkedet fortsetter å falle for syvende tertial på rad som følge av den kraftige nedgangen i boligbyggingen, sier Aslaug Koksvik, direktør for Virke Byggevarehandel.
Bedring i kjøpekraften, forventninger om snarlig rentenedgang, samt større aktivitet i bruktboligmarkedet, har bidratt til at vi nå ser noe verdivekst i privatmarkedet, etter en lang periode med nedgang.
– Trolig har vi lagt den største tilbakegangen i byggevarehandelen bak oss, men usikkerheten er særlig stor i proffmarkedet, der oppsvinget i boligbyggingen lar vente på seg, avslutter Koksvik.
Virke Byggevarehandel - 3. tertial 2024
Sjef FHS Krigsskolen, oberst Geir Pettersen, trosset i går snøværet da han tok det første spadetaket for det nye kontorbygget i Linderud leir.
– Det nye kontorbygget er et resultat av godt samarbeid mellom Forsvarets høgskole sentralt, Forsvarsbygg og oss her på Krigsskolen. Bygget vil gi de ansatte på FHS Krigsskolen moderne og tidsriktige lokaler. FHS som utdanningsinstitusjon vokser med flere kadetter og ansatte i årene som kommer, og dette bygget er et viktig bidrag i veksten fremover. Linderud leir har et stort potensiale for videre utvikling av infrastruktur for hele forsvarssektoren, sa Pettersen.
– Tidsriktig og funksjonell eiendom, bygg og anlegg er en forutsetning for å bygge opp Forsvaret. Det nye kontorbygget svarer ut behovet for flere kontorplasser etter hvert som antall kadetter og ansatte ved Krigsskolen øker, sa Mari Ålerud, prosjektleder i Forsvarsbygg.
Bygget vil romme 87 kontorarbeidsplasser, med tilhørende fellesfunksjoner som møte- og grupperom. Verdien på kontrakten for kontorbygget er 79 millioner kroner. Entreprenør er AF-gruppen.
Totalt har Forsvarsbygg så langt inngått kontrakter for prosjekter i Linderud leir til en samlet verdi på over 200 millioner kroner. I tillegg til kontrakten for nytt kontorbygg omfatter disse:
– Klima- og miljøarbeid er et satsningsområde i ny langtidsplan, og er også stadfestet i forsvarssektorens felles klima- og miljøstrategi. På Linderud har vi aktivt brukt tildelingskriteriene for å premiere ulike former for tiltak som vil være bra for klima og miljø. Vi er glade for å se at dette har gitt resultater, sier Marit Kristiansen, avdelingsdirektør anskaffelser i Forsvarsbygg.
Dette har blant annet ført til at entreprenørene på Linderud er forpliktet til å levere svært høy sorteringsgrad på byggavfall og en betydelig reduksjon i utslipp fra materialer i byggeprosjektene. Det vil også være økt grad av gjenbruk av materialer, for eksempel skal teglsten til fasaden på det nye kontorbygget gjenbrukes. I tillegg vil det i ett av prosjektene bli brukt utslippsfrie- og fossilfrie maskiner.
Dokken Utvikling AS foreslo i utgangpunktet, på vegne av Bergen kommune, Dokken Sør som aktuell, men de har nå trukket sitt forslag.
Til gjengjeld har tilbudet om Minde allé 39 nå blitt aktuelt, etter at tilbyderen har økt størrelsen på den tilbudte tomten.
De tre aktuelle tomtene for Bergen politihus, som nå er med til vurderingen, er:
Tomteforslagene blir vurdert i samarbeid med Politiets fellestjenester og Vest Politidistrikt. Statsbygg fikk opprinnelig inn ni tomteforslag for det nye Politihuset i Bergen. Valg av tomt er viktig for det videre arbeidet med å etablere et nytt politihus så raskt som mulig.
Etter planen skal anbefalingen på tomtevalg skje sammen med Statsbyggs oversendelse av sin rapport for oppstart av forprosjektet for Politihuset (OFP-rapport). Denne vil foreligge i månedsskiftet mai 2025.
Det ble i utgangspunktet søkt etter tomter i Bergen som:
Sentral godkjenning er ei frivillig ordning frå Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som stadfestar at eit føretak oppfyller krava satt i byggesaksforskrifta til fagleg kompetanse, kvalitetssikringsrutinar og at dei har betalt skattar og avgifter.
Overgangsordninga for Sentral godkjenning for ansvarsrett blei innført i 2016 og har blitt forlenga fleire gonger. Den blei sist forlenga fram til 1. juli 2025, for å sikre føresegelege rammevilkår fram til nye reglar i plan- og bygningslova er på plass. Det blei den gong varsla at ytterlegare forlenging ville bli vurdert om det var behov for det.
– Direktoratet for byggkvalitet arbeidar med å utgreie og foreslå endringar i kvalifikasjonskrav og reglane om kommunalt tilsyn og uavhengig kontroll. Det er framleis viktig å sikra føreseielege rammevilkår for næringa fram til nye reglar er på plass. Derfor forlenger vi no ordninga i ytterlegare eitt år.
Overgangsordninga inneber at føretak som fekk Sentral godkjenning før 1. januar 2016, kan vere trygge på at tidlegare gitt godkjenning kan fornyast utan endringar. Ved søknad om endra godkjenningsområde eller tiltaksklassar, må derimot kvalifikasjonskrava framleis oppfyllast fullt ut.
– Dersom ikkje overgangsordninga blei forlenga, kunne det ført til svekka kapasitet på område som er viktige for samfunnet. Dette kan vere prisdrivande, og verke inn på prosjekta si framdrift. Derfor meiner eg det var viktig å forlenge overgangsordninga ytterlegare, seier Sande.
SE BLADARKIV