Kontorbygget skal ferdigstilles i årsskiftet 2028–29 og legger til rette for over 1000 nye, attraktive arbeidsplasser midt i Oslo sentrum. Med en høyde på 108,4 meter ruver bygget nesten like høyt som naboen, Radisson Plaza Hotel Oslo, med eksepsjonell utsikt over hovedstaden.

– Vi er veldig fornøyde med å lande en totalentreprisekontrakt med HENT. Vi har jobbet med optimaliseringen av prosjektet over tid, og vi har samarbeidet godt om å finne optimale løsninger for å realisere planene. Høyhuset blir en attraktiv arbeidsplass i et moderne bygg, og en viktig del av det helhetlige områdeløftet, sier Ida Aall Gram, administrerende direktør i Aspelin Ramm.

Kontrakten med Hent omfatter også byggingen av en ny kongress- og kulturarena med kapasitet på over 3 000 personer. Avtalen er en totalentreprise med en kontraktssum på 2,55 MRD for hele utbyggingen.

Solid erfaring og kompetanse

Beliggenheten tett på Norges største kollektivknutepunkt gjør byggeprosjektet krevende, med lite plass til rigg. HENT imøtekommer prosjektets høye krav til erfaring og kompetanse

– HENT takker for tilliten og ser frem til å komme i gang med et spennende prosjekt på en utfordrende lokasjon. Dette både skal og vil bringe ut det beste av oss som prosjektutvikler og entreprenør. Vi har fra dag én rigget et sterkt team som skal håndtere oppgaven på en trygg måte, i samarbeide med både byggherre og alle andre som er viktige for å få dette til å bli et vellykket prosjekt, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT.

Planene for nye Oslo Spektrum ble vedtatt av Oslo bystyre våren 2023. Rivingen av det gamle kontorbygget, som er tilknyttet dagens Oslo Spektrum, har planlagt oppstart våren 2025. I forbindelse med byggearbeidet vil arrangementer i Oslo Spektrum settes på hold fra juni 2025 til august 2026. Trafikken vil gå som normalt.

– Trygg og sikker arrangementsgjennomføring går foran alt annet for oss, og vi må derfor dessverre gjennomføre en midlertidig arrangementspause i forbindelse med den første fasen av byggeprosjektet. Vi gleder oss allerede nå til å ønske alle tilbake til hele Oslos storstue i forbindelse med julekonserter og andre arrangementer neste høst, sier Gunn Helen Hagen, administrerende direktør i Stiftelsen NOVA Spektrum.

Nye Oslo Spektrum vil gjøre hovedstaden til et attraktivt førstevalg for mange av de store nasjonale og internasjonale arrangørene av kongresser, konferanser og andre arrangementer.  Samtidig etableres den mellomstore scenen som Oslo i dag mangler.

– Den nye kongress- og kulturarenaen midt i hjertet av Oslo vil skape store positive ringvirkninger for en samlet hovedstadsregion i form av mer aktivitet og flere arbeidsplasser. Samtidig vil nye Oslo Spektrum være med på å gi alle innbyggerne i regionen og resten av landet et enda bedre og bredere tilbud når det gjelder konsert- og kulturopplevelser, sier Gunn Helen Hagen i NOVA Spektrum.

– Vi har ventet tålmodig på at alle sider av prosjektet har blitt avklart, så nå gleder vi oss stort over at vi kan komme i gang med byggingen. Rådhuset vil gi både kommunen, innbyggere og besøkende et bedre tilbud, og prosjektet gir jobb til mer enn 70 av våre egne ansatte på det travleste pluss mange lokale samarbeidspartnere, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.

Det nye rådhuset får en sentral beliggenhet ved togstasjonen og er første brikke i en større langsiktig utvikling av området. Bygget på 5.950 m2 over fire etasjer er utviklet i henhold til miljøstandarden BREEAM-NOR Very Good med energiklasse A. Det er gjort miljøvennlige og bærekraftige valg som legger til rette for god utnyttelse av plass, smarte energiløsninger og tilrettelegging for gjenbruk slik at så lite som mulig må kastes eller byttes ut om det skulle bli endrede behov for bruken av bygget i fremtiden.

Prosjekteringen er godt i gang og etter planen settes byggearbeidene i gang tidlig i mars med planlagt overlevering høsten 2026. Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for første kvartal 2025.

Det er en svært erfaren leder som tar over roret i den norske delen av virksomheten til Adapteo. Adapteo Group har hovedkontor i Sverige og har i tillegg virksomhet i Finland, Danmark, Tyskland, Belgia, Litauen, Estland og Nederland.

Foto: Adapteo i Norge

Forsvarsbygg er Norges største offentlige eiendomsaktør. Deres oppdrag er å etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg. Avtalene med GK innebærer service og vedlikehold, samt nyanskaffelser av automasjonssystemer, leveranse av ventilasjonsfilter, ventilasjons- og avfuktningsanlegg. Avtalene innen ventilasjon gjelder for Nord-Norge, Østlandet og Trøndelag, mens avtalene innen byggautomasjon gjelder for alle Forsvarets bygg i Norge utenom områdene på Rena og Jåtta.

– Dette er en betydelig tillitserklæring. Innen ventilasjon lander vi avtale på åtte av ti delkontrakter, mens på byggautomasjon vinner vi alle de fire avtalene som vi leverte tilbud på, og blir innstilt som nummer én av totalt tre tilbydere, sier divisjonsdirektør i GK, Per Arve Ekle.

Vinner på kompetanse og miljø

I tilbudsprosessen ble kvalitet, miljø og pris vektlagt. Salgs- og markedsleder i GK, Trond Anders Bjerkli, er stolt over at selskapet scoret best på samtlige av kriteriene innen byggautomasjon. Han legger til at GKs fagkompetanse og erfaring med Forsvarsbygg fra tidligere samarbeid kommer til å bli viktig.

– GK har Norges største fagmiljø innen byggautomasjon. Vi har kontorer og ansatte over hele landet noe som gjør at vi kan stille på kort varsel og unngå unødig reising. Mange av våre ansatte har også sikkerhetsklareringer og er vant til å jobbe i bygg med høye sikkerhetskrav, sier Bjerkli.

Avtalene med Forsvarsbygg ble inngått siste kvartal 2024 og første kvartal 2025.

– Innen ventilasjons- og avfuktingsanlegg har Forsvarsbygg inngått avtale med inntil tre leverandører per ti delkontrakter. På to av delkontraktene er GK eneste leverandør, men på seks andre er vi rangert som nummer to eller tre. I disse avtalene vil omsetningen bli fordelt etter fossefallmodellen ut fra rangeringen, sier avdelingsleder i GK Tore Eidissen.

Han legger til at GK også nylig har vunnet en landsdekkende rammeavtale som skal dekke Forsvarets behov for ventilasjonsfilter i tilknytning til drift, vedlikehold og andre utbedringer i bygg og anlegg.

Skal bidra til robuste løsninger og godt inneklima

Krig i Europa og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon gjorde at Stortinget i juni 2024 vedtok en historisk satsing på Forsvaret frem til 2036. I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen blant annet å øke bevilgningen med 2,3 milliarder til eiendom, bygg og anlegg.

Trond Brunstad, senior prosjektutvikler i GK, forklarer at det er et vedlikeholdsetterslep i mange av byggene til Forsvaret, og mener GKs leveranser vil bidra til mer robuste og bedre systemer, som i samarbeid med Forsvarsbygg understøtter styrking av Forsvarets operative evne i Norge. Leveransene skal også bidra å bedre bo- og arbeidsforholdene til ansatte.

–  Gjennom avtalene skal vi blant annet sikre at de ulike tekniske anleggene samhandler for å skape godt inneklima, optimal energiutnyttelse og lave driftskostnader. Dette gjør vi blant annet gjennom å levere gode systemer for overvåking og kontroll, sammen med vår fagekspertise, sier Brunstad.

GK har hatt ulike rammeavtaler med Forsvarsbygg i åtte år. Divisjonsdirektør i GK, Per Arve Ekle, ser frem til å fortsette det gode samarbeidet.

– Siden Forsvarets bygg er i kontinuerlig drift, krever mye av arbeidet at vi er løsningsorienterte, fleksible og effektive, avslutter Ekle.

Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer. Søknadssummen for å sikre husene mot brann er rekordstor, og nå deler Riksantikvaren ut tilskudd.

– Den gamle trehusbebyggelsen er en viktig del av historien vår. Klimaendringer fører til mer krevende vær og vind.  Brann er den største trusselen mot fredede og verneverdige bygg.  Derfor er jeg glad for at så mange kommuner og eiere tar brannsikring på alvor, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Hvert år går verdifulle bygninger tapt i brann, men det er mye vi kan forhindre med gode brannsikringstiltak.

–  Hvert eneste trehus som brenner er et tap. Dette er tragisk for eieren, men samfunnet mister også kulturskatter i våre vakre og helhetlige trehusmiljøer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren gir hvert år tilskudd til brannsikring av tette trehusområder. Pengene blir fordelt via fylkeskommunene. Kommuner, eiere og forvaltere kan søke om penger, og i år kom det inn en rekordstor søknadssum.

I 2025 fordeler Riksantikvaren 15 friske millioner. I tillegg fikk flere fylker i fjor tilsagn om midler for 2025, slik at utbetalingen i år er på til sammen 19 millioner til brannsikring.

Tette trehus brenner lett

De tette trehusmiljøene har helt spesielle brannutfordringer. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står trehusene så tett at brannen lett kan smitte over til flere bygg.

Eldre trebygninger er oppført i tider med en annen bygningslovgivning, og brannsikkerheten er svært varierende i den tette trehusbebyggelsen. I verste fall kan en ødeleggende bybrann utvikle seg, og liv og uerstattelige kulturminner gå tapt.

De største søknadssummene handler om konkrete brannsikringstiltak. Dette kan være alt fra enkle tiltak som eierne kan gjøre selv, og til større tiltak fra kommunen som varmesøkende kameraer og detaljerte planer for slukkearbeid.

–  Med en brannsikringsplan kan eiere og brannvesen gjøre de riktige tiltakene for å forebygge brann. Derfor er brannsikringsplaner er helt avgjørende, og vi innvilger derfor alle søknader om tilskudd til nye og reviderte planer, sier Hanna Geiran.

– Samtidig er oppfølging av brannsikringsplaner helt vesentlig. Derfor innvilger vi alle brannsikringstiltak som også er forankret i en brannsikringsplan.

Som et eksempel på god planlegging har Eigersund kommune hatt en eldre brannsikringsplan for deler av det tette trehusområdet. Med tilskuddsmidler har kommunen nylig igangsatt arbeidet med å oppdatere denne planen samt utvide område. Parallelt igangsetter de tiltak som termisk overvåkning over trehusområdet

–  Det er sjelden at alle får det de har bedt om, men brannsikring er så viktig at det har vært enkelt å prioritere disse tilskuddene høyt, sier Geiran.

Trøndelag og Akershus skiller seg ut med de aller største søknadene på henholdsvis 8,6 og 7,9 millioner, mens fylkene Telemark, Finnmark og Østfold ikke har fått inn søknader om brannsikringstilskudd i det hele tatt.

Tabell over tilskudd til brannsikring

– Regjeringa syner at dei meiner alvor med å satse på kyrkjene ved å sette av 300 millionar i tilskot for 2025, seier Oddbjørn Eide, dagleg leiar i kyrkjefondet.

Det er varsla ei gradvis opptrapping til 500 millionar etter at startskotet gjekk i 2024, slik skal det sikrast at det er tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse for å gjennomføre prosjekt som er planlagt.

– Det er veldig godt å sjå at kyrkjebevaringsfondet er oppe og står, seier riksantikvar Hanna Geiran

I samband med tildelinga besøkte Geiran og Eide Johanneskirken i Bergen. Kyrkja er bygd i teglstein og er ein av få kyrkjer av denne typen i landet. For bergensrarar og besøkande i byen er ho eit landemerke, og står no føre ei omfattande restaurering. Kyrkja har fått 11,2 millionar i tilskot, og tilsagn for 58,5 millionar i 2025 frå Kyrkjefondet.

– Kyrkjene er både prakt- og bruksbygg, og vi treng fleire dyktige handverkarar til å utføre vedlikehalds- og restaureringsarbeid i tida som kjem, seier riksantikvar Hanna Geiran, fungerande styreleiar for kyrkjebevaringsfondet.

– Difor arbeider vi parallelt med tiltak i vår eigen handverksstrategi. No er tida verkeleg moden for dei som ønskjer å satse på restaurering og tradisjonelle handverk, seier Geiran.

Første tilskotsrunde frå Trondheim

Fondet har tre program, fordelt på kyrkjene si alder, og fire innsatsområde innanfor desse programma.

Programma er: Mellomalderkyrkjer, kyrkjer frå 1537-1850 og kyrkjer bygd etter 1850.

Under kvart av desse programma har ein følgjande innsatsområde:

• Bevaring: Istandsetting, sikring og konservering.
• Kunnskap og kompetanse: Utvikling av kunnskap og kompetanse hjå handverkarar, rådgjevarar og kyrkjeforvaltarar.
• Opplevingar og formidling: Tilrettelegging for opplevingar og formidling av kyrkjas historie til ulike målgrupper.
• Engasjement og deltaking: Mobilisering av lokalsamfunn og frivillige til å delta i bevaringsarbeidet.

I år er det også for første gong delt ut tilskot til prosjekt under det andre innsatsområdet “Kunnskap og kompetanse”:

– I år deler vi også ut tilskot og tilsegn til prosjekt der utvikling av kunnskap og kompetanse er føremålet, seier Oddbjørn Eide, dagleg leiar av programsekretariatet for kyrkjebevaringsfondet.

– Dette er tilskot som både skal sikre og heve kvaliteten på arbeidet som gjerast på kyrkjene. Difor ønskjer vi at handverkarar, rådgjevarar og dei som forvaltar kyrkjene søkjer gjennom ordninga, slik at kunnskapen blir betre og utviklast i alle ledd, seier Eide.

Fleire ulike prosjekt og problemstillinga

Kyrkjene er sårbare kulturminne og det er mange ulike problemstillingar knytt til restaureringa av dei. Dette speglar seg også i søknadane som er komne inn til kyrkjefondet.

– Det skal bli spanande å følgje prosjekta framover. Fleire har lagt opp til formidling og deltaking med virtuelle omvisingar, formidling gjennom sosiale medium og opne dagar i prosjektperioden, seier Eide.

I år er det mellom anna gitt tilskot til store malingsprosjekt som inkluderer vasking og skraping. Nokon skal restaurere grunnmur og berande konstruksjonar. Det skal takast ned skifer frå tak, tekkast med kobbar og fugast på nytt. Og, ikkje minst, er det gitt tilskot til viktige tiltak som brannsikring og universell utforming.

– Vi gler oss saman med kyrkjene som har fått tilskot, og er trygge på at kyrkjeløftet byggjast på fjell og ikkje sand, seier Eide.

Administrerende direktør i NHO Byggenæringen, Nina Solli, påpeker at byggenæringen spiller en avgjørende rolle for samfunnsutviklingen, og ser frem til å samarbeide med regjeringen for å løse de store utfordringene det norske samfunnet står overfor.

Boligbygging må økes

– Arbeiderpartiet har gjort bolig til en av sine viktigste saker i valgkampen. Vi har derfor store forventninger til den nye kommunalministeren, Kjersti Stenseng. Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå, og dette er spesielt alvorlig for dem som står utenfor boligmarkedet. Skal vi løse boligkrisen, må vi bygge langt flere boliger, sier Nina Solli.

Hun viser til at Husbanken har vært et effektivt virkemiddel for å øke aktiviteten i byggenæringen.

– Det kan ikke være mangel på penger i Husbanken som stopper viktige boligprosjekter. Regjeringen må sikre at Husbankens utlånsrammer er tilstrekkelige, understreker hun.

Raskere plan- og byggesaksbehandling

En av de store hindringene for boligbygging og god byutvikling er lang behandlingstid på plan- og byggesaker.

– Det er i alles interesse å redusere saksbehandlingstiden. Vi forventer at den nye ministeren tar tak i dette, og vi vil gjerne bidra til å finne løsninger, fortsetter Solli.

Mer rehabilitering og transformasjon av grå arealer

Fremover vil det være et stort behov for rehabilitering av eksisterende bygg og transformasjon av grå arealer til gode byrom.

– I dag er det dyrest og vanskeligst å bygge på grå arealer. La oss gå sammen for å endre dette, oppfordrer Solli.

Byggenæringen er en viktig jobbskaper

NHO Byggenæringen har også forventninger til den nye finansministeren.

– Byggenæringen sysselsetter folk over hele landet, men opplever nå en kraftig markedssvikt, med nedbemanninger og permitteringer som konsekvens. Myndighetene bør nå bruke ledige kapasitet i næringen til å få i gang prosjekter som samfunnet uansett trenger. Det er for eksempel å investere i trygghetsboliger og tilpasninger av boliger slik at folk kan bo lenger hjemme, det kan være å energieffektivisering boliger og bygg, slik at vi unngår for stort kraftunderskudd om få år, og vedlikeholde bygningsmassen, for å unngå større kostnader på sikt, understreker hun. På denne måten vil vi klare å beholde nok kapasitet og kompetanse i næringen til å bygge nok boliger og formålsbygg når markedet snur. Det er god samfunnsøkonomi, noe jeg antar også Jens Stoltenberg er enig i, sier Solli.

Energieffektivisering og det grønne skiftet

Regjeringen har lansert fastpris på strøm på 40 øre, noe som gir et enda større behov for å energieffektivisere bygningsmassen.

– Energieffektivisering bidrar til å løse kraftkrisen og sikre energi til det grønne skiftet. Vi ser frem til rask implementering av bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nå må myndigheter og næringsliv jobbe tett sammen for å utløse sparepotensialet som ligger i bygningsmassen, avslutter Nina Solli.

– Norge har en unik samling av tømmerbygninger fra middelalderen. Men klimaendringene gjør at det blir stadig mer krevende å ta vare på disse bygningene. Derfor er jeg glad for at så mange ønsker å sette i stand middelalderhusene sine, slik at også generasjonene etter oss kan oppleve denne viktige delen av norsk kulturarv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

De fleste middelalderbygningene i Norge ligger i Agder, Buskerud, Innlandet, Møre og Romsdal, Rogaland, Vestfold og Vestland. Et våtere og varmere klima skaper problemer for gamle trehus gjennom både ekstremvær og økt fukt og råte.

– De eldste trehusene har overlevd regn, vind og uvær i århundrer. Sammen med steinkirkene og stavkirkene er det de beste husene som står igjen fra middelalderen i dag: De er bygningenes svar på «survival of the fittest», men vi må ruste dem for framtidas klima med mer regn og ekstremvær, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Håndverkstradisjoner tar vare på middelalderarven

Eiere av middelalderbygg kan søke Riksantikvaren om støtte til å vedlikeholde og sette bygningene i stand. Rekordmange har søkt Riksantikvaren om tilskudd.

Riksantikvaren deler i år ut 11,7 millioner kroner. Det er nesten en dobling fra året før.  700 000 kroner er tilsagn for 2026, som støtte for flerårige prosjekter.

– Å øke kompetanse og kapasitet hos nye håndverkere for å bruke gamle metoder og materialer er et viktig satsingsområde for oss. Flere må både kunne og ville arbeide med de eldste bygningene våre, sier Geiran.

Pengene går via fylkeskommunene som fordeler pengene til den enkelte søker.  Søkerne kan be om penger til å sette i stand middelalderbygninger, tiltak som styrker håndverkstradisjoner og kunnskapsutvikling som for eksempel datering av tømmer med dendrokronologi.

– De fleste søker om penger til å sette i stand loft og stabbur, men noen søker også om penger til å sette i stand hus som er i bruk som bolig den dag i dag. Aktiv bruk er det beste vern, og eiernes engasjement for å ta vare på husene lover godt for at middelalderhusene skal være med oss fremover i hundrevis av nye år, sier Geiran.

Tabell for tilskudd til middelalder