– Nå har vi videreutviklet prosjektet i tett og godt samspill med Statsbygg, NTNU og andre brukere av bygget. Denne planleggingen og koordineringen har vært avgjørende for å identifisere utfordringer, finne gode løsninger og sikre at prosjektet gjennomføres på en optimal måte for alle parter. Vi takker så mye for tilliten og gleder oss til å sette i gang byggearbeidene, sier regiondirektør Torgeir Wiig i Veidekke Bygg Trøndelag.

Det nye bygget blir på 13 200 kvadratmeter fordelt over ti etasjer og skal huse i overkant av 200 NTNU-ansatte, SINTEF Industri, eksterne samarbeidspartnere og over 300 studenter fordelt på fem årstrinn. Bygget skal ha gode laboratorier og moderne infrastruktur som understøtter aktiviteten i forsknings- og undervisningsmiljøene til Institutt for materialteknologi og samarbeidspartnere. Prosjektet har definerte bærekraftmål innen klimagassutslipp, energi og effektutjevning, stedskvaliteter, sirkulærøkonomi og sosial bærekraft.

Byggearbeidene starter om noen uker med planlagt ferdigstillelse i desember 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal.

Hva gjør man når arkitekturen må speile et ikon? Å designe en ny butikk for et merke som Porsche innebærer ikke bare teknisk presisjon, men også en evne til å tolke og videreføre en etablert visuell identitet. Når bilprodusenten åpner nye lokasjoner, skal alt fra planløsning til materialvalg følge en grundig og detaljert designmanual – og ingenting overlates til tilfeldighetene.

– Det handler om å skape en destinasjon, ikke bare en butikk. Kunden skal føle seg velkommen som på et luksushotell. Designet skal ikke oppleves som påtrengende, men inviterende – og fremfor alt gjennomført og er en del av det globale designkonseptet Destination Porsche, sier Ullrich Mende, sivilarkitekt og partner i Pilot Arkitekter og fortsetter:

– Resultatet er et bygg som kombinerer showrom, lounge, kontorer og verksted – der helhetsopplevelsen står i sentrum.

Materialvalg som bygger tillit – og senker skuldrene

En viktig del av arkitekturen handler om materialer. I Porsches lokaler er det varme treslag, naturbaserte farger og store, rene flater som dominerer – men også akustiske kvaliteter som ofte først merkes etter at man har vært i rommet en stund.

– Vi ville ha et uttrykk som er naturlig og rolig, og som speiler det Porsche står for: kvalitet, varighet og presisjon. Ingenting er kunstig. Her skal både selgere og kunder føle seg komfortable – og det samme gjelder for verkstedet, sier Mende.

Akustikken er en del av dette. Ikke nødvendigvis det første man legger merke til, men avgjørende for hvordan det føles å være i rommene over tid.

– Dårlig akustikk merkes ikke med én gang, men over tid blir det slitsomt. Derfor er det viktig at også overflater og himlinger bidrar til ro. I showrommet ville vi ha store, sammenhengende flater, og der ble vi tipset om løsningen Mono Acoustic fra Rockfon som oppfylte både de estetiske og akustiske kravene. For oss som arkitekter er det en fryd å kunne jobbe med sømløse himlinger som også demper lyd, forteller Mende.

Selv om den nye butikkens arkitektur og design er imponerende, er det de som jobber der hver dag som virkelig kan sette pris på hvordan detaljene fungerer i praksis.

– Arbeidsplassen her er helt unik, både for kundene og oss som jobber her. Hver detalj er nøye gjennomtenkt, og akustikken er eksemplarisk. Akustikken er en viktig, men kanskje usynlig del av arbeidsdagen – når den er bra, legger man ikke merke til den, men hvis den var dårlig, ville det skape dårlige arbeidsforhold. Likevel har flere kunder kommentert på hvor imponerende akustikken er i showrommet, som har store flater og høyt tak. Når både kunder og kollegaer fra andre butikker legger merke til det, blir vi ekstra stolte av arbeidsplassen vår! forteller Tommy Johansen, salgskonsulent for Porsche, Fredrikstad.

Design som inviterer til dialog

I den nye butikken er det lagt vekt på å skape en atmosfære som oppleves uformell og tilgjengelig – snarere enn påtrengende. Her skal kundene kunne sette seg ned, utforske materialvalg, diskutere detaljer eller bare se seg om i ro og mak.

– Det er ikke et kontorlandskap eller en tradisjonell salgsarena. Rommene er åpne, lyse og designet for å invitere til uformelle samtaler. Også her har akustikken betydning. Det skal være mulig å snakke lavt – uten at samtalen forsvinner i støyen fra andre områder, sier Mende.

Showrommet preges av store, åpne flater, mens både kontorer, møterom og kundesoner er utstyrt med gjennomgående himlinger som understreker det helhetlige uttrykket.

– Jeg er veldig fornøyd med helheten vi har fått til. Det er et prosjekt som viser hvor langt man kan komme når alle fag jobber mot samme mål. Det handler om presisjon i alle ledd – og det synes jeg virkelig dette bygget bærer preg av, avslutter Mende.

– Vi er mest fornøyd med at vi har økt kapasiteten fra 200 til 2000 mennesker innenfor samme fotavtrykk midt i Oslo sentrum. Nå er ambassaden igjen en åpen og tilgjengelig møteplass for lokalbefolkningen og besøkende, sier Erlend Ellingsen, kommunikasjonssjef for investeringsselskapet Fredensborg som kjøpte og fikk rehabilitert den gamle amerikanske ambassaden.

Det som nylig lignet en utilgjengelig festning, er blitt en integrert del av bybildet med kontorplasser, inkludert til Fredensborgs egne selskap, serveringssteder, treningssenter, samt et atrium åpent for alle.

Nedslitt

Bygget, tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen, ble tatt i bruk som ambassade i 1959. De første årene var dette som et åpent amerikansk kulturhus også for nordmenn, blant annet med et offentlig bibliotek med flere tusen norske brukere. Men økt terrortrussel lukket bygget bak høye sikkerhetsgjerder, og fra 2001 ble det bestemt å flytte ambassaden ut av sentrum.

– I årene fram til 2017 fikk ikke bygget den omsorgen det fortjener. Det var betydelige utvendige og innvendige skader. Bygget var generelt i dårlig forfatning, sier Ellingsen.

De to arkitektkontorene Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo, fikk oppdraget med å planlegge rehabiliteringsarbeidet. Mens Svein Lund fra Lund Hagem var oppdragsansvarlig, og Jonas Norsted fra Atelier Oslo prosjektleder, ble arbeidet fordelt mellom de to kontorenes arkitekter.

– Siden ambassaden var amerikansk territorium i Norge, hadde den aldri hatt tilsyn fra hverken norske eller amerikanske myndigheter. Bygget var en brannfelle med mangelfulle rømningsveier. Ventilasjonsanlegget var underdimensjonert og romhøyden endret, sier Norsted.

Forholdene var ikke bra ute heller.

– Området utomhus var aldri blitt gjort ferdig slik det opprinnelig var tenkt. Det som var planlagt som park ble parkeringsplass. Så kom gjerdene og gjorde bygget om til en utilgjengelig borg, sier Lund.

Også fasaden var slitt. Overdekning på betongen hadde falt ned, med synlig armering som resultat.

Ny kjeller

Det viktigste grepet for å kunne oppgradere bygget, var å grave seg ned. 13 meter fast fjell ble sprengt ut. 256 midlertidige stålsøyler ble satt opp for å å stabilisere bygget.

Årsaken var at det ikke fantes store nok rom i det freda bygget til å huse et moderne ventilasjonssystem. Det fikk plass i kjelleren.

Utenom tekniske rom, er det treningssenter, konferansesenter og underjordisk parkeringsanlegg i kjelleren.

Det gamle tekniske rommet på taket ble bygget om til restaurant. Summen av dette var at byggets areal økte fra 6000 kvadratmeter til 9200 kvadratmeter, uten at det synes fra gaten.

Tilbakeført standard

– De to nye etasjene under bygget gjorde at vi kunne rehabilitere bygget over bakken og tilbakeføre det til slik det opprinnelig var tenkt. Vi hevet himlingene til originalt nivå, og bevarte elementer som lamper, ventilatorkasser og vindu. Det vi ikke kunne gjenbruke herfra, fikk vi fra andre steder, sier Norsted.

Det inkluderer noen konteinere med teak fra det gamle regjeringskvartalet.

Svein Lund skryter av byggherren som ønsket å tilbakeføre bygget til fordums glans.

– Som arkitekt møtes vi med krav om å kutte og gjøre kompromiss. Denne gangen var byggherrens ambisjon at dette skulle bli en perle med tekniske og arkitektoniske kvaliteter. Vårt oppdrag ble å videreføre, og egentlig ferdigstille, Saarinens verk, sier Lund.

Vinduene er oppgradert med glass byttet fra 2-lags til 3-lags med solavskjerming.

– Fasaden ble pusset for hånd for å få tilbake den opprinnelige fargen i betongen, sier Norsted.

Gjenvinner varme

Ambassaden er oppgradert til nivå med BREEAM «Very good», som blant annet stiller krav til energi og varmegjenvinning. Tog- og t-banetunnelene under Oslo sentrum, satte en stopper for planene om bergvarme. Derimot henter bygget varme fra dets mange brukere.

– Ventilasjonssystemet bruker byggets geometri, for atriet fungerer som et avtrekk. Luft utenfra kommer inn via kjelleren, fraktes oppover i etasjene i himlingene, før brukt og oppvarmet luft trekkes ut gjennom atriet via vindu i kontordørene. Varmen gjenvinnes i toppen av atriet, sier Norsted.

Spennende oppdrag

Atelier Oslo har gode erfaringer med tilsvarende rehabiliteringsprosjekt, deriblant Pressens hus og Sentralen i Oslo, men for Lund Hagem var dette deres første store rehabiliteringsprosjekt.

– Dette er veldig spennende. Ombygging, istandsetting og bevaring av gamle bygg, er kommet på agendaen, sier Lund.

Norsted anslår at 80 prosent av Atelier Oslos oppdrag er transformasjonsprosjekt. Også han synes dette representerer spennende utfordringer.

– Det ligger mange premisser i et gammelt bygg. Du kan ikke følge standardløsningene, men må hele tida tenke nytt. Dette krever mer av arkitekten enn i nye bygg med mange standardløsninger. Det å tilpasse, finne nye løsninger i dialog med det gamle, er spennende, sier Norsted.

Ljøstad Nilsen kommer fra Kvale Advokatfirma, hvor han de siste årene har jobbet som advokat med arbeidsrett, personvern og konfliktløsning. Han har også vært tilknyttet Juridisk avdeling i Nordre Follo kommune, hvor han blant annet har prosedert flere saker for domstolene.

Han er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen og har en LLM fra King’s College London.

– Vi er svært glade for å få Åge med på laget. Han har en solid juridisk bakgrunn og passer godt inn i vårt team. Med sin kompetanse og erfaring, særlig innenfor arbeidsrett og personvern, vil han bli en verdifull ressurs for våre medlemmer i en krevende tid, sier direktør for Arbeidsliv i NHO Byggenæringen, Iselin Bauer Seeberg.

– Jeg ser fram til å jobbe tett på næringen og bruke min kompetanse til å støtte medlemmene i både daglige og strategiske juridiske spørsmål. NHO Byggenæringen spiller en viktig rolle i å sikre ryddige forhold i en kompleks og samfunnskritisk næring, og jeg gleder meg til å bidra i dette arbeidet, sier Åge Ljøstad Nilsen.

Han tiltrådte stillingen 5. mai 2025.

Forsvarsbyggs årsrapport for 2024 er nå publisert. De totale kostnadene til Forsvarsbygg i 2024 var 15,1 milliarder kroner. Vare- og tjenestekjøp utgjorde 76 prosent av dette. 2,4 milliarder kroner gikk til kontrakter med regionalt og lokalt næringsliv i Nord-Norge.

– Forsvarsbygg skal etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Det krever et tett samarbeid med regionalt og lokalt næringsliv. Som vi pleier å si, Norges forsvarsevne bygges sammen med næringen, sier direktør i Forsvarsbygg, Thorbjørn Thoresen.

Nærmere en halv milliard kroner er brukt på vedlikehold av kaserner og bolig og kvarter, samt oppgradering av viktig infrastruktur. I tillegg er det brukt betydelige summer på å legge til rette for alliert mottak og trening, og på skyte- og øvingsfelt. På Evenes flystasjon og i Porsangmoen leir har Forsvarsbygg satt opp en rekke nye bygg som styrker vår beredskap og forsvarsevne.

Her kan du lese Forsvarsbyggs årsrapport for 2024

Store tall fra et viktig år

Forsvarsbygg forvaltet i 2024 over 12 900 bygg og anlegg fordelt over hele landet. Forsvarsbygg gjennomførte investeringsprosjekter for om lag 6,8 milliarder kroner i 2024 og overleverte 28 byggeprosjekt til Forsvaret. Med litt over 4 millioner kvadratmeter forvaltet bygningsmasse, er Forsvarsbygg den største offentlige eiendomsaktøren i landet.

4,1 millioner besøkte festningene. Populariteten til festningene som reise- og besøksmål er tilbake til de rekordhøye nivåene fra før pandemien.

Se nøkkeltallene for 2024

Eiendom og beredskap henger sammen

Eiendom, bygg og anlegg er en sentral innsatsfaktor for forsvaret av Norge i fred, krise og krig. Forsvarsbygg har i 2024 fortsatt arbeidet med å legge til rette for alliert mottak- og øvingsvirksomhet i Norge, i tråd med samfunnsoppdraget vårt, melder Forsvarsbygg.

– Dagens sikkerhetspolitiske bilde har gjort det klart hvor viktig det er at Norge har et sterkt forsvar på egen hånd, sammen med allierte og i totalforsvaret. Dette bidrar Forsvarsbygg til. Vi får på plass infrastrukturen våre soldater og allierte trenger for å forsvare Norge, sier Thoresen.

Forberedelse av storøvelsen Joint Viking 2025 var sentralt i 2024. Over 10 000 soldater fra syv land deltok på øvelsen, der Forsvarsbygg sammen med Forsvaret og våre allierte viste Norge og NATOs vilje, evne og styrke til å forsvare sitt territorium, opplyser Forsvarsbygg.

Oppussing av kaserner prioritert

Forsvarsbygg har i 2024 økt kvaliteten på boforholdene for 1300 menige og befal. Vi har hatt et godt og nært samarbeid med Forsvaret underveis i prosessen. Kombinasjonen av ekstra bevilgninger og planlagte vedlikeholdstiltak har samlet gitt et helhetlig løft i trivsel blant soldatene og tilstandsgraden til byggene. Dette er en bærekraftig og kostnadseffektiv måte å forlenge levetiden til bygningsmassen på, melder Forsvarsbygg.

I fjor la Statsbygg frem en videre utredning for Nationaltheatret, som beskrev tre mulige løsninger for teatret. Den ene løsningen foreslår å bygge scener under bakken på Tullinløkka i tillegg til å ta i bruk Nasjonalgalleriet. De to andre løsningene foreslår å etablere permanente biscener og en midlertidig hovedscene ved et knutepunkt rundt Ring 3. Alle alternativene forutsetter også rehabilitering av hovedscenen på Johanne Dybwads plass.

Statsbyggs utredning er for tiden til ekstern kvalitetssikring. Som en del av denne kvalitetssikringen har Kultur- og likestillingsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å avklare muligheten for å skaffe lokaler i markedet til Nationaltheatret, enten gjennom kjøp eller leie. Det er søkt i markedet etter tomter og lokaler til permanente biscener med nødvendig tilhørende funksjoner og midlertidig hovedscene med tilhørende funksjoner.

– For noen år siden gjorde vi en overordnet markedsanalyse av tilgjengelige tomter og lokaler. Nå har vi gjennomført en grundigere analyse, for å få et enda bedre beslutningsgrunnlag for de ulike løsningene, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

14 tilbud

Det er kommet inn 14 tilbud fra ulike tilbydere. Flere av de som tilbyr tomter for biscener åpner opp for at de kan tilby lokaler til midlertidig hovedscene. Markedsaktørene påpeker imidlertid at en midlertidig løsning vil være svært kostbar på grunn av den korte brukstiden på åtte år.

Det er ikke kommet inn tilbud på utleie av eksisterende teaterscener. Statsbygg har også mottatt en oversikt over mulige eiendommer fra Oslo kommune.

I tillegg til tilbudene som er kommet inn gjennom markedsundersøkelsen, har Statsbygg mottatt et forslag fra en privat gruppe, Ny framtid for Nationaltheatret. Dette forslaget vil vurderes i forbindelse med den eksterne kvalitetssikringen.

– Tilbudene vi har mottatt i markedsundersøkelsen har ulik modenhet, men undersøkelsen bidrar til at vi vurderer at det er mulig å finne tomter der det kan etableres permanente biscener enten gjennom bygging i statlig regi eller gjennom privat leie av scener som må bygges. Markedsundersøkelsen viser også en mulighet for å finne kombinasjonsløsninger for etablering av midlertidig hovedscene sammen med permanente biscener, sier Hege Njaa Aschim.

Viktig med samlet beslutning

Resultatet fra markedsundersøkelsen skal benyttes som del av beslutningsgrunnlaget for valg av løsning for Nationaltheatret, sammen med den eksterne kvalitetssikringen som utføres av Marstrand.

Statsbygg mener det er viktig at det tas en samlet beslutning om gjennomføring av alle delene av prosjektet, både permanente biscener, midlertidige lokaler og rehabilitering av Nationaltheaterbygningen. Hvis det besluttes å skaffe lokaler i markedet til Nationaltheatret gjennom kjøp eller leie, vil det gjennomføres en ny konkurranse.

Med en faglig sterk og bredt sammensatt jury, skal prisen igjen løfte frem de mest nyskapende prosjektene, løsningene og samarbeidene i bransjen – med mål om å styrke både verdiskaping og bærekraft i årene som kommer.

– Innovasjon er ikke et valg – det er en nødvendighet for byggenæringen fremover, sier Nicolai Riise, arkitekt mnal, partner & styreleder i Mad Arkitekter og jurymedlem.

– Derfor trenger vi å løfte frem de aktørene som viser vei, skaper nye løsninger og bidrar til at vi sammen tar forspranget inn i fremtiden.

Fristen for å sende inn bidrag er 1. juni 2025.

Synlighet og anerkjennelse i hele næringen

Å bli nominert til Byggenæringens Innovasjonspris gir god synlighet og er en unik mulighet til å presentere sitt arbeid for hele bransjen. Prisen ble etablert i 2011 og har utviklet seg til å bli en av de mest anerkjente utmerkelsene i næringen.

– Innovasjonsprisen skal kaste lys over det gode arbeidet som skjer i hele verdikjeden og løfte frem de beste eksemplene til inspirasjon, sier juryleder Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.
– Byggenæringen er en av Norges viktigste næringer – både for utvikling, sysselsetting og for å nå våre mål innen natur, klima og levekår. Da er innovasjon helt avgjørende.

En sterk og mangfoldig jury

Årets jury er satt sammen for å reflektere hele byggenæringens bredde – fra materialer og teknologi til arkitektur, rådgivning og næringsutvikling.

• Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community (juryleder)
• Andreas Fritzsonn, CEO i Glava og Saint-Gobain Byggevarer Norge
• Ari Soilammi, utviklingssjef hos Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
• Helene Friis, markedsdirektør i Innovasjon Norge
• Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen
• Nicolai Riise, arkitekt mnal, partner & styreleder i Mad Arkitekter

– Vi er stolte av å presentere en svært kompetent og erfaringsrik jury, sier Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør i Bygg Reis Deg.

– I år har vi lagt ekstra vekt på å få med ulike perspektiver og fagmiljøer, og vi er trygge på at juryen vil finne frem til de mest fremtidsrettede og inspirerende bidragene.

Tidligere vinnere som har gjort en forskjell

Siden 2011 har Byggenæringens Innovasjonspris fremhevet løsninger og metoder som har inspirert en hel næring. Her er noen av vinnerne:

• 2023: Kvist Solution – for «INIT», som effektiviserer arbeidet med miljøsertifikater og forbedrer beslutningsgrunnlaget i byggeprosesser.
• 2021: 7 Analytics– for «Flomkuben», et verktøy som hjelper kommuner og utbyggere med å håndtere økt flomfare i tettbygde strøk.
• 2019: Spacemaker– for et AI-basert verktøy som optimaliserer tomteutvikling i tidligfase. Selskapet ble senere kjøpt opp av Autodesk.
• 2017: Heat Work– for CliWi-produktserien som muliggjør utslippsfrie og energieffektive byggeplasser.
• 2015: Veidekke– for «Involverende planlegging», et LEAN-basert konsept for å redusere sløsing og øke produktivitet.
• 2013: NCC Construction – for snøsmeltelekteren «Terje».
• 2011: Moelven Industrier – for trestenderen Iso3, som kombinerer bærekraft og funksjonalitet.

Slik deltar man

For å delta må man sende inn en søknad med en beskrivelse av innovasjonen. Alle typer aktører i næringen – fra startups til etablerte selskaper og prosjektteam – kan delta. Hensikten er å fremheve innovative firmaer, organisasjoner eller team som bidrar til økt konkurransekraft og verdiskapning i norsk byggenæring.

Byggenæringens Innovasjonspris deles ut til et firma, organisasjon eller et team som har gjort en særlig innsats når det gjelder innovasjon knyttet til prosesser, produkter og tjenester samt bidratt til en mer bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring. Løsningen skal være i funksjon og kunne dokumentere økt konkurransekraft og verdiskapning.

– Dette er mye mer enn kontorbygg. Det er spesialbygg, som blir reist etter sikkerhetsloven. Det betyr blant annet økte kostnader, og mer enn 50 prosent av totalkostnaden kan tilskrives sikkerhet – altså bygging som ikke gjøres i forbindelse med ordinære kontorbygg. Vi får sikkerhet i form av veisperringer, og i selve byggene. Det gjelder både informasjonssikkerhet og sikring fysisk, forteller kommunikasjonsleder Pål Weiby hos Statsbygg.

Det nye regjeringskvartalet er regulert med fem nye bygg. Tre store bygninger rives, og to bygninger rehabiliteres. Byggetrinn 1 startet i 2021. I disse dager pågår også byggetrinn 2. Prosjektet er planlagt med tre byggetrinn totalt, men innholdet i det siste byggetrinnet er ennå ikke avklart.

50 meters pyramide

– Det er spesielt at vi bygger et kvartal fra bunnen av. G-blokken og H-blokken blir med videre og skal rehabiliteres, men ellers blir dette jevnt over nytt. Her kan vi altså planlegge helt fritt, noe som gjør det mulig å tenke på effektiviteten som skal råde i byggene.

– Vi kan legge opp til felles bruk; for eksempel av arkiv, kantiner, møterom og sosiale soner nede i byggene, med mer klassisk kontorarealer oppover i etasjene. Vi bygger og innreder for aktivitetsbasert arbeidsplasser med flere åpne, fellesbaserte løsninger.

– I A-blokken vil vi få en type skråvegg, som gir et rom som en pyramide. Skråveggen er støpt, og jeg vet at de som er bygningseksperter får vann i munnen av det arbeidet. Det kommer også kunstverk på denne skråveggen, som er 50 meter høy. KORO, altså fagorganet for kunst i offentlige rom, får ansvaret for utsmykningen. Det gleder vi oss til. Det vil gi en helt annen opplevelse av innerommet, sier Weiby.

Stykkevis og delt

Statsbygg tok ikke sjansen på å utlyse en entreprenørkonkurranse for hele regjeringskvartalet under ett. De fryktet begrenset respons, gitt prosjektets størrelse. Teoretisk ville kun én tilbyder gitt et utilstrekkelig behandlingsgrunnlag, forklarer Weiby:

– Derfor utlyste vi konkurranser for enkeltstående konstruksjoner; en egen kontrakt for høyblokken, en egen for kjeller, by-rom og de andre byggene og så videre. Med andre ord er det ulike entreprenører inne. De må ikke bare samarbeide med oss og andre, men også på tvers. Det gjelder rigg og drift, blant annet. Eksempelvis rehabiliterer Skanska høyblokka, mens Veidekke bygger kjeller.

– Dette er en ganske uvanlig situasjon, og det er selvsagt utfordrende. Samtidig er det et godt samspill, også mellom parter som i andre sammenhenger konkurrerer om de samme oppdragene. Slik må det bli, for at dette skal gå opp.

– Er balansen mellom sikkerhet og tilgjengelighet vanskelig?

– Området blir på mange måter mer tilgjengelig enn hva det var før. Ikke for bilister, men for de som går og sykler. Det kommer en park, og arkitekt Gudmund Stokke snakker om å ivareta «byens puls». Det er viktig for oss å tilrettelegge også for de som ellers ferdes i området. Kanskje er de på vei til jobb eller hjem, eller bare der for å oppleve stedet.

Kvitt en «propp»

Gudmund Stokke er ansvarlig arkitekt for regjeringskvartalet og grunnlegger av Nordic Office of Architecture, som med Team Urbis vant prosjekteringskontrakten med løsningsforslaget «Adapt».

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan vi utformet byrommene, med de bygningene som omgir dem. Publikumsplassen – Johan Nygaardsvolds plass – dannes av tre ikoniske bygninger fra hver sin epoke. Det er G-blokken (1906), som representerer unionsoppløsningen, Høyblokken (1958) – gjenoppbyggingen etter krigen, og den nye A-blokken (2025), som representerer det moderne Norge.

– Det gamle regjeringskvartalet var egentlig en stor propp i byen, som hindret naturlig øst-vest bevegelse. Fordi Y-blokken måtte rives, åpnet det seg helt nye muligheter. Blant annet kunne vi etablere en stor park, som går fra Møllergata til Akersgata. Det kommer også helt nye gater «på tvers», samt at vi forbedrer eksisterende gateforbindelser.

– Bydelen blir mer åpen, og den blir bilfri. Det blir et attraktivt område i byen vår. Dette grepet – med de byrommene, og med Einar Gerhardsens plass i hjertet av kvartalet – er jeg veldig fornøyd med, medgir Stokke.

Skal være tidløst

– «Regjeringskvartalet er en eneste stor beslutningsmaskin», ble jeg en gang fortalt av departementenes prosjektsjef Jon Blaalid. Det synes jeg er veldig godt oppsummert. De tar titusenvis av beslutninger som hver berører mange departementer. For oss ble det derfor viktig å legge til rette for bedre samhandling departementene imellom. Det vil kunne gi bedre beslutninger, og et langt mer effektivt regjeringsapparat.

– Vi har plassert alle fellesfunksjoner i første- og andreetasje gjennom bebyggelsen. Det inkluderer kantiner, kaffebarer, auditorier, bibliotek, samt presse- og konferansesentre. Dette er møteplasser hvor de ansatte i alle departementene møtes, og finner hverandre. Vi kan derfor si at funksjonelt er hele regjeringskvartalet ett hus, fordelt på syv bygninger.

– Bygningene er forbundet med broer i andre etasje, hvor vi kan gå gjennom alle disse fellesarealene. Det danner en slags ring, som vi kaller «samhandlingsstrøket». Kjelleren fungerer som maskinrom for anlegget, og over fellesarealene ligger kontorene.

– Vi arkitekter har en tendens til å bli preget av tidsånden. I dette prosjektet har vi jobbet med å lage noe som er tidløst, som tåler å stå i flere hundre år. Det er en enkel, varig arkitektur, som skal uttrykke symbolverdi for styringsverket gjennom en stillfaren monumentalitet.

– Jeg er tilhenger av det gyldne snitt, men det er også mye teknisk krevende ting. Dette prosjektet kommer med veldig mange krav, på veldig mange områder. Dette er noe helt annet enn et vanlig kontorkompleks. Jeg liker å kalle det «nasjonal infrastruktur». Det er laget for å ivareta vårt regjeringsapparat, og egentlig vårt demokrati.