Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Den 21. mars ble det kjent at bygg- og anleggskonsernet fikk i oppdrag av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) å bygge Nye UNN Åsgård. Nå er det klart at Norconsult og Nordic Office of Architecture, i samarbeid med sine partnere, skal levere komplette ingeniørrådgivningstjenester og arkitekttjenester til Consto og UNN, tjenester som dekker alle relevante disipliner for prosjektet.
– Vi er svært fornøyde med å vinne dette oppdraget. Vi ser frem til å samarbeide tett med UNN og Consto i dette viktige prosjektet og være en del av et svært kompetent team. Norconsult og Nordic Office of Architecture har solid kompetanse og omfattende erfaring innen sykehusbygg og vil tilby nødvendig ekspertise og kapasitet slik at prosjektet blir vellykket, sier Bård Sverre Hernes, konserndirektør Norge, Hovedkontor, i Norconsult.
Nye UNN Åsgård er et av de mest komplekse sykehusprosjektene i Norge i dag – en kombinasjon av nybygg, riving og rehabilitering i en eiendomsmasse som både er beskyttet som helhet og delvis bevart.
Norconsult og Nordic Office of Architecture, i samarbeid med Ratio arkitekter, har utviklet et forslag til en implementeringsplan som adresserer denne kompleksiteten. Teamet utgjør et sterkt fagmiljø og har en ledende portefølje innen psykiatri, inkludert flere prosjekter innen sikkerhetspsykiatri.
Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere psykiatriprosjekter, vil teamet sikre kontinuitet i arbeidet med å opprettholde funksjon og funksjonalitet, beskrevet gjennom deltakelse i konseptfasen for Nye UNN Åsgård.
Prosjektet er delt inn i tre byggetrinn, der oppstart for det første trinnet er satt til høsten 2025 og det siste trinnet er planlagt ferdigstilt høsten 2030. Norconsult anslår verdien av kontrakten til 80 millioner kroner i kontraktsperioden.
Norconsult har et sterkt rådgivningsmiljø i Nord-Norge med spisskompetanse innen helsebygg på flere kontorer i de store byene i regionen, inkludert konstruksjon, tekniske fag (elektro og VVS), landskapsarkitekt, sikkerhet, geoteknikk, bygningsfysikk samt vann og avløp.
Backe Entreprenør har inngått avtale om å kjøpe 55 prosent av aksjene i BundeBygg, en anerkjent byggentreprenør i Oslo. Dette oppkjøpet vil gi Backe en sterkere posisjon og større markedsandel i Oslo-området. BundeBygg hadde i 2024 en omsetning på 800 millioner kroner og har 150 ansatte.
Konsernsjef i Backe, Eirik Gjelsvik, er svært fornøyd med avtalen:
– Dette oppkjøpet styrker vår posisjon i Oslo og passer perfekt med vår vekststrategi. BundeBygg har en sterk posisjon inn mot private oppdragsgivere i Oslo, og opererer i en del av markedet hvor Backe tradisjonelt har lav markedsandel. Ved å inkludere BundeBygg i vår portefølje utfyller vi våre leveranser og tjenester i Oslo-området.
BundeBygg er, som Backe, et familieeid selskap med lange tradisjoner. Selskapene har sammenfallende verdier og driftsfilosofi, og Eirik Gjelsvik har stor respekt for det BundeBygg har bygget opp.
– Vi i Backe skal bidra til å utvikle selskapet videre for å sikre en god økonomisk utvikling og sunn drift til beste for ansatte, kunder, leverandører og samarbeidspartnere, forteller han.
Administrerende direktør i Backe Entreprenør, Asle Randen, legger til:
– BundeBygg er kjent for sin høye fagkompetanse, spesielt innen samspillsentrepriser. Vi skal utnytte hverandres styrker for å forbedre våre tjenester for kunder og samarbeidspartnere i Oslo.
Odd-Erik Bunde, hovedeier i BundeBygg, er svært godt fornøyd med avtalen, og er trygge på at selskapet vil utvikle seg positivt som en del av Backe.
– Avtalen med Backe er en god avtale for både eiere og selskapet. Vi har funnet en strategisk partner som kan hjelpe oss å utvikle BundeBygg videre. Med Backe har vi fått alt det vi håpet på. For meg som eier er det betryggende.
BundeBygg vil fortsette under eget navn og ledelse, med Asle Randen som ny styreleder og Arne Nerstad som ny administrerende direktør. Sistnevnt er i dag prosjektdirektør i Backe Entreprenør.
Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra konkurransemyndighetene og forventes gjennomført i andre kvartal 2025.
Avtalen omfatter rørarbeid knyttet til ombygging, renovering og vedlikehold ved sykehusets mange lokasjoner – inkludert Rikshospitalet, Ullevål, Radiumhospitalet og Aker.
– Det med stor stolthet at vi kom i havn med denne rammeavtalen og jeg er imponert over teamet som har jobbet iherdig for å få landet denne. En stor takk OUS som gir oss denne tilliten og vi skal sørge for at vi leverer over forventning sier Øyvind Hagen, divisjonsdirektør for Østlandet, Bravida.
Kontrakten har en verdi på 200 millioner kr inkl. mva, med en maksimal verdi på 300 millioner kroner inkludert mva. Avtalens varighet er på 2 år med mulighet for forlengelse med ytterligere 2 år.
– Vi vinner på kompetanse, og det er nettopp slike avtaler som gir oss muligheten til å videreutvikle både fagmiljøene våre og organisasjonen som helhet, sier Dag Vidar Kvernbråten, regionsdirektør for Oslo Service, Bravida.
– Det er veldig bra at vi får en god leverandør som Bravida inn på rørsiden, sier Steinar Holm, leder for eiendom i Oslo universitetssykehus HF (OUS).
OUS er Norges og Skandinavias største sykehus, og gjennomfører over 1,2 millioner pasientbehandlinger årlig.
– Vi trenger en leverandør som utfordrer oss til å skape bedre løsninger og tenke smartere for å oppnå en mer bærekraftig drift, sier Holm.
– Det her er en svært viktig avtale både for avdelingen og for regionen, sier Jan Erik Herregarden, fagansvarlig for rør i Bravida sin rørserviceavdeling i Oslo & Sandvika. Sammen med Jan Roger Homme har han vært tett involvert i arbeidet med å sikre avtalen.
– Store offentlige avtaler som dette sikrer både sysselsettingen og omsetningen vår fremover, legger Herregarden til.
I tillegg til å stille med teknisk beredskap, vil Bravida stille med nøkkelpersonell som blir en del av sykehusenes egne driftsavdelinger. Disse fordeles på tre porteføljer, hvor hver portefølje bemannes med én fast BAS og én prosjektleder. Porteføljene er inndelt slik:
Dette blir én av tre rammeavtaler Bravida har med Oslo Universitetssykehus HF (OUS), i tillegg til elektro og medisinske gasser.
– Dette er en spennende kunde som stiller høye krav til oss som leverandør. Sykehus er blant de mest teknisk avanserte prosjektene innen rørfaget, og det gir oss både spennende utfordringer og muligheter. Det finnes alltid rom for forbedringer og mer effektiv utnyttelse av de tekniske anleggene, sier Herragarden og legger til:
– Nå skal vi vise kunden at vi kan levere det vi har forpliktet oss til.
– Det er flott at Haugesund no får ein splitter ny campus med flotte og moderne lokale. Ei god studietid blir endå betre med ein samlingsstad for alt ein gjer i studietida. Eg gler meg til å sjå det ferdige bygget neste år, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Statsbygg starta bygginga i januar i år, og 16. mai markerte vi at grunnsteinen vart lagd ned. Prosjekteigar Kjersti Sandvik er svært nøgd med den raske framdrifta.
– Så langt har vi rydda tomta og flytta Haugesunds eldste hus – eit heilt lite tun – ut til Vibransøy, og er ferdige med både byggegrop og kjellar, fortel ho.
Nybygget skal stå klart til studiestart i august 2026. Det inneheld mellom anna ein ny simulator for sjukepleiarstudentane, eit oppgradert maritimt simulatorsenter, moderne undervisnings- og seminarrom, fleire arbeidsplassar, auditorium og fellesareal.
I tillegg startar ombygginga av eit eksisterande bygg på 1000 kvadratmeter i 2026, som ferdigstilles i 2027. Dette vil mellom anna innehalde ein ny studentbar med inngang mot Rådhusplassen.
– Bygget er etterlengta og vil utan tvil spele ei viktig rolle både for studentane våre, for fagmiljøa våre, men òg for samfunns- og arbeidslivet i regionen, fortel rektor Gunnar Yttri ved HVL.
Statsbygg har alltid ei høgtideleg markering når grunnsteinen blir lagd ned ved bygging av nye bygg. I dag er ikkje grunnsteinen ein stein, men eit skrin som fungerer som ei tidskapsel. I skrinet har HVL valt å leggje strategien sin, universitetsøknaden deira og ein resolusjon frå Studenttinget, samt ein stilpassar og eit sjøkart.
– Nå har vi videreutviklet prosjektet i tett og godt samspill med Statsbygg, NTNU og andre brukere av bygget. Denne planleggingen og koordineringen har vært avgjørende for å identifisere utfordringer, finne gode løsninger og sikre at prosjektet gjennomføres på en optimal måte for alle parter. Vi takker så mye for tilliten og gleder oss til å sette i gang byggearbeidene, sier regiondirektør Torgeir Wiig i Veidekke Bygg Trøndelag.
Det nye bygget blir på 13 200 kvadratmeter fordelt over ti etasjer og skal huse i overkant av 200 NTNU-ansatte, SINTEF Industri, eksterne samarbeidspartnere og over 300 studenter fordelt på fem årstrinn. Bygget skal ha gode laboratorier og moderne infrastruktur som understøtter aktiviteten i forsknings- og undervisningsmiljøene til Institutt for materialteknologi og samarbeidspartnere. Prosjektet har definerte bærekraftmål innen klimagassutslipp, energi og effektutjevning, stedskvaliteter, sirkulærøkonomi og sosial bærekraft.
Byggearbeidene starter om noen uker med planlagt ferdigstillelse i desember 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal.
– Universell utforming er bra for alle, slår assisterande riksantikvar Audun Skeidsvoll fast.
– Kulturarven skal være for alle, og derfor har vi laget en ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse verna bygningar og anlegg.
Veilederen skal være til hjelp for eiere og myndigheter, og er utarbeidet sammen med blant annet Statsbygg, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fortidsminneforeningen, Kulturdirektoratet og Akershus fylkeskommune . Til veilederen er det laget gode eksempler til inspirasjon, som viser hvordan det er mulig å få til universell utforming på fredede eller vernede bygninger.
– For samfunnet har universell utforming og tilgjengelighet for kulturminner og kulturmiljø svært mye å si
– universell utforming handler om selvstendighet i hverdagen for alle, sier Skeidsvoll.
– Universell utforming handler både om å møte spesifikke behov og å skape løsinger som er gode for alle.
Samtidig, i fredede anlegg er det ikke alltid mulig å tilfredsstille alle krav til universell utforming etter plan- og bygningslova og teknisk forskrift. En løsning som blir opplevd som god et sted, kan gi uheldige konsekvenser et annet sted.
– Derfor er det viktig med både samarbeid med flere parter og skreddersøm til det aktuelle anlegget, sier Skeidsvoll. - Gode eksempler på universell utforming har vi over hele landet, men vi trenger flere, fordi behovet er reelt.
Som eksempel har de fredede bygningene Edvard Munch videregåande i Oslo, NBMU, Haugesund Folkebibliotek, Rådhuset i Sortland, Kongsvoll fjellstue og fartøyet Hestmanden fått til gode løsninger.
Veilederen gir råd som kan bidra til en god prosess for å planlegge tiltak.
– Med en grundig og inkluderende prosess med relevante parter, vil det i de aller fleste tilfeller være mulig å få til gode løsninger som både forbedrer tilgjengelighet og tar vare på de kulturhistoriske verdiene.
Prosessen handler om å sette mål, kartlegge både kulturminnet og behovet for tilpasning, og gjøre forventninger og ønsker fra både eiere og brukere tydelig, slik at behovene kan bli realitetsvurdert.
– Som kulturminnemyndighet har vi ansvar for å legge særlig vekt på tiltak som har vesentlig betydning for samfunnet. Dette gjelder i høyeste grad universell utforming, sier Skeidsvoll.
Det er nødvendig å vurdere tiltak for blant annet nedsatt bevegelsesfunksjon, hørsel eller nedsatt syn og orienteringsevne.
Eksempler på tilpasning kan være trinnfrie adkomst, heiser og ramper, kontraster i farger og materiale, eller teleslynge som kan forbedre lydkvaliteten ved samtaler. Videre kan strategisk belysning tydeliggjøre visuell kommunikasjon, for eksempel viktig skilting. Informasjon bør være tilgjengelig både skriftlig og visuelt, og brannalarmsystem bør være både synlige og hørbare for alle.
Prosjektet er ein del av arbeidet med å styrke tilrettelegginga for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med nye fasilitetar i Blåtind skytefelt vil tilgjengelegheita og kapasiteten auke for både norske og allierte styrkar.
– Det blir bygd forsvarsevne kvar dag. På Akkasæter blir det tilrette lagt for gode arenaer og fasilitetar for militært personell som skal øve, trene og bu. Dette bidrar til å bygge forsvarsevne, seier Stine Fjærli Sjøthun, avdelingsdirektør i Forsvarsbygg.
Den nye garnisonshallen skal gi auka kapasitet innan forlegning, forpleiing og lager. Dette er nødvendig for å gjennomføre trening og samvirke mellom allierte og norske styrkar.
Camp Akkasæter er ein viktig del av Forsvarets operative struktur, og utbygginga skjer i tråd med den gjeldande langtidsplanen for forsvarssektoren.
Dagleg leiar Eivind Olsen i Storegga Entreprenør er svært fornøgd med oppdraget.
– Vi har gjennomført liknande prosjekt både på Setermoen og i Rusta leir, og har solid kompetanse og erfaring for å løyse dette. Det gir høg aktivitet for både oss og samarbeidspartnarane våre, seier han.
Olsen legg også vekt på rolla til bedrifta som lærebedrift:
– Vi tar med oss framtidas fagarbeidarar ut på byggeplassen. Det er viktig for oss å bidra til rekruttering og fagleg utvikling. Vi har alltid hatt eit godt samarbeid med Forsvarsbygg, og ser fram til framhaldet.
Leiren på Akkasæter har allereie etablert infrastruktur med vegar, plassar, vass- og avløpssystem, og dessutan eit fjernvarmeanlegg med titals energibrønnar. Vassforsyning til brannvern er sikra, og eit nytt reinseanlegg er planlagt ferdigstilt i løpet av sommaren.
Kontrakten ble signert 15. mai og har en verdi på rundt 30 millioner kroner inkludert mva. Arbeidene skal starte 1. august.
Fjordparken består av friområdet mellom det nye sykehuset og Drammensfjorden, og er også en forlengelse av Elveparken i Drammen.
Foto: Agaia
Anlegget skal ha en parkmessig opparbeidelse, med vekt på universell utforming og god tilgjengelighet. Fjordparken blir en grønn lunge og et viktig rekreasjonsområde for pasienter, ansatte og byens befolkning, og inngår som en sentral del av byutviklingen på Brakerøya.
Prosjektet omfatter opparbeidelse av grøntområder, stier, sitteplasser, vegetasjon og naturbaserte løsninger langs fjorden, og vil bli et viktig møtepunkt mellom sykehuset, byen og fjorden.
Entreprisen på Fjordparken kommer i tillegg til Agaias eksisterende kontrakt på hele utomhusdelen på Nytt sykehus Drammen (NSD), som entreprenøren har jobbet med siden 2022.
Arbeidene skal koordineres med ferdigstillelsen av sykehuset.
– Dette er en viktig milepæl for oss. Fjordparken er ikke bare et grønt prosjekt, men et prosjekt med tydelig helsefremmende og sosial verdi. Det passer godt med våre ambisjoner om å bygge bærekraftige og inkluderende uterom som betyr noe for folk, sier administrerende direktør Petter A. Vistnes i Agaia.
Samtidig peker han på betydningen av å være med videre i utviklingen av det nye sykehusområdet:
– Vi er stolte av å ha fått fornyet tillit til å levere også denne delen av det nye sykehusprosjektet. Sammen med våre ihuga medarbeidere og samarbeidspartnere skal vi sørge for at Drammen får et nytt og fremtidsrettet byrom – for både helse, rekreasjon og livskvalitet, sier Vistnes.
Fjordparken skal ferdigstilles og overleveres innen 1. juni 2026.
– Vi er glad for at regjeringen øker utlånsrammene til Husbanken med en milliard og dermed legger til rette for økt boligbygging. Dette er imidlertid langt unna behovet, når regjeringen har et mål om å bygge 130 000 boliger. Vi har derfor forventninger til budsjettforhandlingene på Stortinget, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
Regjeringens grep med betydning for byggenæringen:
Byggenæringen tar imot flere tusen lærlinger hvert år. I tillegg er det flere bedrifter i byggenæringen som har hatt gode prosjekter for integrering av ungdom i arbeidslivet. Eksempler er Hæhres prosjekt "Fremtidens Skole og Veidekkes "Skole på byggeplass". Nå har regjeringen bevilget 20 millioner til et nytt ungdomsprogram.
– Vi er opptatt av at de gode eksemplene fra våre bedrifter skaleres, slik at enda flere ungdommer kan få denne muligheten. Noe av midlene til ungdomsprogrammet bør gå til dette. Vi trenger et sekretariat som er tett på bedriftene, og vi er klare til å ta den jobben, avslutter Solli.
– Nå har vi videreutviklet prosjektet i tett og godt samspill med Statsbygg, NTNU og andre brukere av bygget. Denne planleggingen og koordineringen har vært avgjørende for å identifisere utfordringer, finne gode løsninger og sikre at prosjektet gjennomføres på en optimal måte for alle parter. Vi takker så mye for tilliten og gleder oss til å sette i gang byggearbeidene, sier regiondirektør Torgeir Wiig i Veidekke Bygg Trøndelag.
Det nye bygget blir på 13 200 kvadratmeter fordelt over ti etasjer og skal huse i overkant av 200 NTNU-ansatte, SINTEF Industri, eksterne samarbeidspartnere og over 300 studenter fordelt på fem årstrinn. Bygget skal ha gode laboratorier og moderne infrastruktur som understøtter aktiviteten i forsknings- og undervisningsmiljøene til Institutt for materialteknologi og samarbeidspartnere. Prosjektet har definerte bærekraftmål innen klimagassutslipp, energi og effektutjevning, stedskvaliteter, sirkulærøkonomi og sosial bærekraft.
Byggearbeidene starter om noen uker med planlagt ferdigstillelse i desember 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal.
SE BLADARKIV