– Den nye standarden gir en helhetlig regulering av kontraktsforhold der utleier ikke bare leier ut, men også planlegger, prosjekterer, oppfører, drifter og vedlikeholder bygget over en lengre periode. Dette gir større forutsigbarhet for begge parter, sier Hilde Marie Larmerud, prosjektleder i Standard Norge.

NS 8422 er delt inn i tre deler: utviklings- og byggefasen (NS 8422-1), leieperioden (NS 8422-2) og forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og serviceperioden (NS 8422-3). I tillegg er det utviklet en egen byggblankett (Byggblankett 8422) og en veiledning (P-830) for å støtte bruken av standarden.

På frokostmøtet vil aktører som har deltatt i arbeidet med standarden dele sine erfaringer og diskutere betydningen av den nye standarden.

– Vi er både glade og stolte over å ha vunnet konkurransen om oppdraget og vi takker så mye for tilliten. Det å bygge gode skoler er noe av det viktigste vi kan gjøre, og jeg er sikker på at nye Skram skole blir til stor glede for elever, lærere og andre brukere av bygget. Kinn kommune setter tydelige krav til klima, miljø og energi, og det setter vi særlig stor pris på, sier distriktsleder Ole Petter Henden i Veidekke Bygg Sogn og Fjordane.

Den nye skolen dimensjoneres for 250 elever fra første til syvende klasse med nærmere 30 ansatte. Den bygges etter standard for passivhus med minst 10 prosent reduksjon av klimagass­utslipp sammenlignet med referansenivå. Skolen får tradisjonell to-parallell klasseroms­inndeling med totalt areal på 5000 kvadratmeter over tre etasjer. I under­etasjen blir det gymsal med garderober som kan fungere separat utenom skoletid og som skal oppfylle krav for spillemidler. Opparbeidelse av utearealer inngår også i entreprisen.

– Vi er særs glad for at ein ny og viktig milepåle i prosjektet no er passert. Arbeidet med rivearbeidet har starta og har god framdrift. Ein er derfor no også glad for at ein snart kan starte bygginga av ein ny og moderne skule i Måløy. Den nye skulen vil gje eit viktig bidrag inn slik at kommunen kan tilby både tilsette og elevar gode fasilitetar med eit moderne pedagogiske læringsareal, uttalar kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen i Kinn kommune.

Dagens skole rives i disse dager, og den nye skal oppføres på samme tomt i sentrum av Måløy. Byggestart er planlagt til sommeren med ferdigstilling til skolestart i 2027.

Statsbygg bygger nytt regjeringskvartal midt i Oslo. Mange tusen kvadratmeter er under utvikling. Tre av bygningene nærmere seg ferdigstillelse, og vi er i gang med byggetrinn 2.

Her skal mange tusen departementsansatte ha sine arbeidsplasser, men også naboer og omgivelsene vil merke at en ny bydel trer frem. Hva ligger bak oppdraget? Hvilke muligheter åpner seg med denne nye bydelen midt i hovedstaden?

Program

10:30 Registrering og lunsj

11:30 Velkommen v/ konferansier og administrerende direktør Harald V. Nikolaisen, Statsbygg.

11:35 Innledning v/ konstituert statssekretær Anette Kristine Davidsen, Digitalisering- og forvaltningsdepartementet.

11:45 Et historisk blikk på gamle Hammersborg v/ avdelingsleder Lars Emil Hansen, Oslo Museum.

11:55 Endringer i trusselbildet og konsekvenser for forebyggingstiltak v/ professor Tore Bjørgo, UiO og Politihøgskolen.

12:10 Samtale om byreparasjon med hovedarkitekt Gudmund Stokke, Nordic Office of Architecture, spesialrådgiver Morten Haveraaen i Statsbygg og Harald V. Nikolaisen.

12:30 Statens kulturarv i aktiv bruk v/ riksantikvar Hanna Geiran.

12:50 Kunsten i det nye regjeringskvartalet v/ seksjonsleder Nora Ceciliedatter Nerdrum, KORO.

13:05 Pause – enkel servering.

13:35 Minne og læring etter 22. juli – å formidle i et regjeringskvartal v/ direktør Lena Fahre, 22. juli-senteret.

13:50 Nye Hammersborg, Deich, Hoxton Hotel og andre prosjekter som vil kunne bidra til revitalisering v/ markedsdirektør Pål Bøe, Møller Eiendom / Hammersborg Områdeforum.

14:05 Hva betyr den nye bydelen for Oslo v/ byråd for byutvikling James Stove Lorentzen, Oslo kommune.

14:20 Et internasjonalt perspektiv på byutvikling v/ partner og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen, Snøhetta.

14:40 Oppsummering v/ Harald V. Nikolaisen og prosjektdirektør Geir Rognlien Elgvin i Grape arkitekter.

15:00 Seminaret avsluttes.

– Ruiner er noen av de tydeligste sporene som står igjen fra middelalderen i Norge. Vi skal ta vare på dem for at fremtidens generasjoner også skal kunne oppleve dem og lære av dem, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Fortidsminner har alltid vært sårbare i møte med vær og vind. Klimaendringene kommer som en ekstra påkjenning, og truer ruiner både over og under bakken. Ruintilskuddene bidrar til å forebygge disse skadene, sier han.

Fylkene Innlandet, Møre- og Romsdal, Oslo, Telemark, Trøndelag, Vestland og Østfold har fått inn søknader på nesten 18 millioner til ruiner.

Til sammen fordeler Riksantikvaren 11,4 millioner i tilskudd for 2025, og gir samtidig løfte om tilsagn på nesten 3,1 millioner til flerårige prosjekter som strekker seg ut i 2026.

– Ruiner er spor etter levd liv. De forteller oss om livet i fortiden til stormenn, biskoper og munker, og gir oss kunnskap om samfunnet i middelalderen, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Men også i dag trenger vi å øke kompetanse på fortidens murer i kombinasjon med nåtidens forskning, slik at flere håndverkere og konservatorer kan ta på seg oppdrag på våre eldste murverk.  Her må vi tenke fremover for å styrke kunnskap og interesse, sier Geiran.

De største tilskuddene går til de fylkeskommunene som har søkt, men Riksantikvaren gir også mindre tilskudd til enkeltprosjekter som skal øke kunnskapen om metoder og teknikker.

Et samarbeid mellom håndverkere og elever ved Melsom videregående skole i Vestfold får 100 000 kroner. De skal brenne sin egen kalk, noe som gir stor verdi i form av kompetanseheving og formidling. Dette kan bidra med rekruttering til faget.

Ved Tanum kirke i Vestfold får også et kurs tilskudd på 345 000 kroner. Kurset knytter sammen murere over hele landet, og målet er å formidle og heve kunnskap innen tradisjonell konservering og skjøtsel av middelaldermurverk.

En masteroppgave om gjenskaping av tjærelim til bruk i steinrestaurering får støtte til gjennomføring av praktiske forsøk med 67 000 kroner.  Også et seminar om middelalderarkeologi i utmark får 10 000 kroner for å systematisere og samle mer informasjon om jordbruk, jakt og fiske i middelalderen, noe som i stor grad berører ruinene.

Dette har fylkene søkt om

Innlandet fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til blant annet Korskirkeruinen på Hamar, blant annet kompetanseheving knyttet til brenning av teglstein og produksjon av kalkmørtel for restaureringsarbeid.

Møre og Romsdal fylkeskommune har mottatt søknader om midler til skjøtsel på Margaretaruinen og et seminar knyttet til kunnskapsheving om kirkeruinene og maktsenteret på Herøy, Ulstein og Åheim. Her planlegger de også kjøring av georadar.

Byantikvaren i Oslo søker om tilskudd til å fortsette det gode konserveringsarbeidet på Hovedøya kloster, som startet i 2023. Klosterruinen var til dels i svært dårlig stand og behovet for videre arbeid er stort.

Telemark fylkeskommune har mottatt søknader om videreføring av konserveringsarbeidet på Kapittelberget-ruinene i Skien, og tilstandsvurdering av Bamble kirkeruin.

Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til flere pågående ruinkonserveringsprosjekter.

Vestland fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til i alt syv prosjekter, blant annet klosterruinene på Halsnøyog Selje. Dette er både konservering, kartlegging og georadar, tilrettelegging og formidling.

Østfold fylkeskommune har mottatt søknader om blant annet fortsettelse av arbeidet med St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg, som startet i 2024, og tilstandsvurderinger av Tenor kirkeruin og Værne kloster.

Årets tilskudd til fylkene

100 respondenter i bygg- og anleggsbransjen i Norden har deltatt i undersøkelsen, og funnene er oppsiktsvekkende:

Nesten halvparten oppgir at mellom 26 og 50 prosent av prosjektene deres sprekker når det kommer til tidsfrister og budsjett. Og halvparten oppgir at mellom 51 og 75 prosent av prosjektene deres leverer dårligere fortjeneste enn forventet.

En viktig årsak er at bedriftene har ulike IT-systemer som ikke snakker sammen. I snitt bruker selskapene hele syv forskjellige hovedsystemer for å styre virksomheten.

– Resultatet blir mer rot, dårligere oversikt og unødvendige forsinkelser, sier Carl Magnus Adamsson som er bygg- og anleggsekspert i IFS.

Behov for fleksible løsninger

Mange i bransjen ser behovet for endring. Hele 48 prosent av de spurte planlegger å oppgradere sine systemer og det er særlig fleksible skyløsninger de ser etter. Det største vekstpotensialet ligger i digital transformasjon og skyløsninger.

32 prosent av respondentene mener vekst og økt markedsverdi er den viktigste langsiktige prioriteringen, mens 21 prosent ser digital modenhet og bedre utnyttelse av data som fremtidige behov.

– Fremtidens bygg- og anleggsbransje handler om mer enn bare tradisjonell byggevirksomhet. Ved å satse på for eksempel industrialisert bygging – hvor mer av arbeidet gjøres off-site og prosessene blir mer standardiserte – kan prosjektene bli både mer lønnsomme og raskere gjennomført, fortsetter Adamsson i IFS.

Prosjektet omfatter oppføring av nytt skole- og helsesenter som vil ha en bygningsmasse på totalt 12 630 kvadratmeter. Dette inkluderer et moderne skolebygg, nærmiljø- og helsesenter.

Inngang til det nye skolebygget
Illustrasjon: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Skolebygget/nærmiljøsenteret skal huse 240 elever fra 1. til 10. trinn, spesialpedagogisk avdeling, undervisningskjøkken, duodji-avdeling, volleyballhall, bibliotek og språksenter i tilknytning til eksisterende basseng bygget i 2007.

Det nye helsesenteret skal dekke flere viktige funksjoner. Blant disse er akuttmottak, helsestasjon, legesenter, kortids- og langtidsplasser, hjemmetjeneste, skjermet enhet, omsorgsboliger og produksjonskjøkken.

Kontrakten ble signert 13. februar, og prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Byggestart er planlagt i mai 2025 med forventet ferdigstillelse høsten 2027.

Bærekraft og energieffektivitet

– Vi er svært glade for å ha blitt tildelt dette spennende oppdraget og ser fram til et tett samarbeid med Karasjok kommune. Det nye skole- og helsesenteret vil bli et smykke av et byggverk som ivaretar samisk kultur både i arkitektur og funksjonalitet, sier Roy Gunnar Berg, prosjektleder i Peab Bygg.

Byggene oppføres med U-verdier tilsvarende passivhus for å sikre god isolasjonsevne og redusert energiforbruk. Det benyttes også byggematerialer med lav miljøpåvirkning og effektive systemer for avfallsminimering og resirkulering. I tillegg etableres det grøntområder rundt bygningene for å fremme biologisk mangfold og skape et trivelig miljø for brukerne.

– Det nye skole- og helsesenteret knyttes direkte til endrings- og omstillingsprosjektet «Fremtidens Karasjok». De nye formålsbyggene vil gi økt effektivitet og et fremtidsrettet tjenestetilbud innenfor helse, oppvekst og kultur. I tillegg vil et godt organisert bygg øke ressursutnyttelsen, samhandling og gi bedre arbeids- og læringsmiljø, sier ordfører i Karasjok, Svein Somby.

– Dette prosjektet vil ikke bare forbedre kultur-, utdannings- og helsetilbudet, men også styrke vår samiske identitet. Vi er trygge på at Peab vil levere et funksjonelt og flott bygg som vil dekke innbyggernes behov i mange år fremover, legger han til.

Moderne fasiliteter med lokal forankring

Helsehuset blir utformet som en sol med et stort, åpent atrium i midten. Arkitektur og materialvalg vil gjenspeile samisk kultur og tradisjon, inkludert bruk av tradisjonelle mønstre og farger.

– Det er viktig for oss at den samiske kulturen blir en integrert del av byggeprosessen. Dette prosjektet samsvarer også med våre verdier om å bidra til utviklingen av moderne fasiliteter for helse og utdanning, sier Arild Østgård, administrerende direktør i Peab Bygg.

Peab har lang erfaring med å bygge skole- og helsebygg, og har tidligere gjennomført lignende prosjekter som Alta Omsorgssenter og Kautokeino skole.

– Vi er stolte over å ha blitt tildelt kontrakten for dette omfattende og komplekse prosjektet. Vi ser frem til å bruke vår erfaring og kompetanse til å bygge infrastruktur som skaper varige verdier for lokalsamfunnet, avslutter Østgård.

For å redusere antall vannskader på kjøkken innfører Säker Vatten nye regler i Sverige fra 1. juli. Samtidig er det norske Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) på vei til å stramme inn regelverket.

Christian Frost Røine. Foto: Fell Tech

– I Sverige blir det nå et krav å kombinere tradisjonelle oppsamlingskar med en lekkasjestopper som automatisk stenger vanntilførselen ved lekkasje. Fell Techs lekkasjestopper Waterguard er den beste på markedet, og nå kan vi tilby den i Sverige – noe vi er veldig stolte av, sier Clas Crafoord Olsson, administrerende direktør i Tollco.

I Norge har lekkasjestopper vært et krav i lang tid. Waterguard er derfor installert i over en halv million norske kjøkken, og Fell Tech leverer årlig rundt 70 000 nye enheter. Samtidig er vannbestandige skapbunner, som hindrer at vann sprer seg ved lekkasjer, på vei til å bli et krav i Norge. Kravene til oppsamlingskar under kjøkkenbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap er også relativt nye.

– Tollco er Europas ledende selskap innen oppsamlingskar for benkeskap, kjøleskap, frysere, oppvaskmaskiner og annet vannkoblet utstyr. Produktene deres er tilpasset alle typer hvitevarer og finnes i en rekke størrelser. Det er derfor en perfekt match at vi nå kan tilby Tollcos produkter sammen med Waterguard, sier Christian Frost Røine, administrerende direktør i Fell Tech.

Bransjen ser positivt på den økte innsatsen for å forhindre vannskader:

– SINTEF ønsker dette velkommen og synes det er bra at det blir mer fokus og sterkere kompetanse rundt lekkasjesikring, sier Lars-Erik Fiskum, forskningsleder i SINTEF.

Avtalen mellom Tollco og Fell Tech er løpende og anslås å ha en verdi på mellom 30 og 50 millioner.

– Ideen til Anbudsportalen.no oppstod fra frustrasjonen i egen hverdag. I bygge- og anleggsbransjen er vi avhengige av underentreprenører, men systemene som var tilgjengelig var dyre, tunge og ineffektive. Vi druknet rett og slett i en papirmølle. Vi ønsket noe enklere og mer tilgjengelig – et verktøy alle kan bruke, fra små bedrifter til store aktører, forteller Jonathan Steinsvik.

Steinsvik så seg lei av den daglige frustrasjonen, og istedenfor å vente på at noe bedre dukket opp, tok han saken i egne hender og startet arbeidet med Anbudsportalen.no.

Den nye portalen retter seg primært mot B2B-markedet, altså mellom bedrifter, med fokus på å koble sammen de som har behov for å få utført arbeid i et prosjekt, med de som kan levere tjenestene.

Et lavterskel-alternativ til tunge systemer

Dagens løsninger som Doffin og Mercell dominerer markedet, men de er, ifølge gründerne av Anbudsportalen, både komplekse og kostbare, noe som fort ekskluderer mindre aktører. Anbudsportalen.no ønsker derfor å utfordre dette ved å tilby et mer inkluderende alternativ.

– Vi tror på å gjøre anbudsprosesser tilgjengelige for alle. De beste håndverkerne er ikke alltid de som er best på datasystemer, og erfarne fagfolk vegrer seg gjerne for slike systemer. Målet vårt er at dette skal være så effektivt og enkelt å bruke at ingen faller utenfor, forteller Emilie Søyland Steinsvik.

Et verktøy for fremtiden – og for investorer

Plattformen ble lansert denne uken, og responsen har så langt vært god.

– Vi ser et enormt potensial her. Dette kan bli en gamechanger for bransjen, og vi er åpne for å gå i dialog med både finansielle investorer og bedrifter som ønsker å bli med på eiersiden eller i videreutviklingen av plattformen.

Stort potensiale

Jonathan og Emilie forteller at den første tanken var at systemet skulle lages til eget bruk internt i deres firma, men de så raskt at det lå et langt større behov utenfor Steinsøy Gruppen.

– Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra entreprenørene vi har fortalt dette om. Det er helt klart at vi ikke var alene om frustrasjonen rundt håndtering av anbudsprosessene, sier Emilie Søyland Steinsvik.

De ser også et betydelig inntjeningspotensial i løsningen, og legger ikke skjul på at videreutvikling av tjenesten allerede er i tankene.

– Hvem vet, kanskje vi en dag velger å eskalere tjenesten til å også inkludere aktører som leverer tjenester til privatmarkedet og tar opp konkurransen mot aktører som Mitt Anbud, forteller Jonathan engasjert før han avslutter:

– Vi har lagt ned mye arbeid for å komme hit, og vi i Steinsøy Gruppen har gledet oss lenge til å endelig ta systemet i bruk for fullt. Vi har stor tro på at Anbudsportalen.no kan bli en viktig brikke i å gjøre anbudsprosesser enklere og mer effektive for oss som entreprenør.