Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Livsvitenskapsbygget vil bli Norges største universitetsbygg når det står ferdig i 2024. På byggetomta graver nå en 25 tonns Caterpillar 323. Åtte slike elektriske gravemaskiner er produsert og solgt i Norge, men Livsvitenskapsbygget er det første byggeprosjektet som tar det i bruk.
– Regjeringen sier i Granavolden-plattformen at vi, i samarbeid med bransjen, skal legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Statsbygg har et spesielt ansvar for at offentlige byggeplasser går foran, sa Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland da hun besøkte byggeplassen i sommer:
– Det er derfor gledelig å se at Statsbygg nå driver nybrottsarbeid og tar i bruk en elektrisk gravemaskin i det som skal bli det største enkeltstående universitetsbygget i Norge.
Gravemaskinen er bygget om fra tradisjonell dieseldrift til batterielektrisk, og egner seg godt for bruk i by og bynære strøk. Maskinen kan kjøre mellom fem til syv timer og fullades på under to timer.
Dette er heller ikke det eneste Statsbygg-prosjektet som leder an når det gjelder elektriske anleggsmaskiner. I sommer ble Campus Ås det første byggeprosjektet i Europa som tar i bruk en elektrisk trommel til betongbil.
Livsvitenskapsbygget er Statsbyggs største byggeprosjekt noensinne.
Det 66.700 kvadratmeter store bygget skal stå ferdig på øvre del av Blindern i 2024, og vil huse 1600 studenter og 1000 ansatte. Bygget skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom fag som kjemi, farmasi og andre livsvitenskaper ved Universitetet i Oslo.
– Statsbygg har som ambisjon å få flere utslipps- og fossilfrie byggeplasser. I Livsvitenskapsprosjektet har vi samarbeidet tett med entreprenøren HENT for å finne utslippsfrie løsninger. Vi er stolte av å være det første byggeprosjektet i verden som bruker elektrisk gravemaskin. Sånn kan vi bidra til en mer klimavennlig og fremtidsrettet byggebransje, sier prosjektdirektør Per Roger Johansen i Statsbygg.
Den elektriske gravemaskinen er en prototyp utviklet på Skedsmo av Pon Equipment.
Betonmast signerte for to år siden en 700 millioner kroner stor avtale med Vinterparken om bygging av landets første innendørs skianlegget SNØ på Lørenskog. Det 40.000 kvadratmeter store prosjektet er omtalt som verdens råeste helårsarena for snøopplevelser og ett av de mest innovative kommersielle prosjektene som er blitt gjort i Norge noensinne.
Anlegget, som skal stå ferdig i 2020, er første byggetrinn i det som skal bli en nye bydel på 200.000 kvadratmeter.
Arkitektselskapet Halvorsen & Reines visjon var en smeltende isbre, noe som blant annet resulterte et forholdsvis krevende fasadearbeid. Bentonmast valgte til slutt Lier-selskapet Eiqon som leverandør av det kompliserte tømrer- og fasadearbeidet.
Det ble inngått en avtale til en totalverdi på 40 millioner kroner, og arbeidene med de 6000 kvadratmeterne med fasade, som startet opp i oktober i fjor, forventes å være ferdigstilt tidlig i høst. På det meste har avdelingene Eiqon Nybygg AS og Eiqon Fasade AS hatt over 70 arbeidere i sving på gigantanlegget der de også har levert glass-rekkverkene.
– Det er både en spesiell, svært kompleks og påkostet fasade. Vi valgte Eiqon blant annet fordi vi har hatt gode erfaringer med deres tømreravdeling tidligere. Men det aller viktigeste var at Eiqon kunne tilby en samlet pakke for både tømrerarbeid og fasade i en og samme kontrakt. Med et så vanskelig grensesnitt, og mange overganger mellom ulike materialer som dette, var det en kjempefordel at en og samme leverandør løste oppdraget. Så langt er vi veldig fornøyd med de arbeidene som er gjort og de løsninger som er valgt, sier prosjektleder for Bentonmast, Erlend Nicolaisen.
Daglig leder for Eiqon Fasade AS, Sergejs Maksimenkovs, kan da også bekrefte at det har vært en utfordrende affære å få fasaden på plass.
– Fasaden skrår innover uten noen rette 90 graders vinkler, og i tillegg består den av fire ulike materialer som skal gli sammen, nærmere bestemt aluminium, polykarbonat, kompositt og emalit. Dette er komponenter som er levert fra ulike fabrikker i Italia, Lithauen og Polen. Så det har uten tvil vært litt av et puslespill med mye planlegging, design og koordinering for å få dette til å passe sammen og se bra ut til slutt, forteller Maksimenkovs. Og om ikke det var nok så måtte også Eiqons fasadebyggere ta hensyn til en høyspentlinje som passerte rett ved nybygget, en svært så kraftig versjon av sorten som forsyner halve Oslo med strøm.
Daglig leder og gründer bak Eiqon, Emil Eiternes, er naturlig nok stolt over at Lier-selskapet får anledning til å delta i prestisjeprosjekt som dette.
– Det viser at vi har den kompetansen som er nødvendig i forhold til kompliserte byggverk, og vi er også veldig fornøyd med å kunne levere en samlet pakkeløsning som gjør at oppdragsgiver ikke trenger å benytte seg av en rekke underleverandører, noe som ofte kan vise seg å bli en dyr erfaring, sier Eiternes.
Bygg- og anleggsentreprenøren Eiqon, som tidligere gikk under navnet Consolvo Overflate, ble startet av Eiternes i 2011. Selskapet eies i dag med over 60 prosent av AF Gruppen som i forrige måned for øvrig kjøpte opp Betonmast for to millarder kroner.
Eiqon-konsernet driver i dag med alt fra råbygg i betong, nybygg, bruer, fasader og tømrerentrepriser til rehabilitering av damanlegg.
Det er totalt 280 ansatte i selskapet fordelt på 200 på bygg og 80 på anlegg, og nylig ble også Trine Hastad ansatt som ny daglig leder for Eiqon Betongbygg. Hastad kom fra stillingen som daglig leder i Trysilhus Flerfamilie AS.
Byggenæringen er en mannsdominert næring med under to prosent kvinnelige fagarbeidere på byggeplasser og opp mot 9 prosent totalt.
– Fellesforbundet og BNL samarbeider om å få flere kvinner til å velge vår næring - både med å vise frem alle mulighetene, men også fjerne hindre på veien, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.
– Vi ønsker med disse kjørereglene å bidra til å bevisstgjøre både ledere og ansatte, som bidrar til at flere kvinner velger vår næring. Gjennom kjørereglene krever vi nulltoleranse mot trakassering og økt bevissthet rundt språkbruk, bilder, kalendere og annet, som kan oppleves støtende for ett kjønn, enten det er på arbeidsplassen eller i sosiale sammenhenger, sier Sandnes videre.
– Vi har fått tydelige signaler fra kvinner i næringen om at det er behov for en slik bevisstgjøring. Vi må røske opp i en ukultur som fortsatt dessverre er gjeldende på mange byggeplasser, sier Hege Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet.
Samtidig ønsker vi at bedriftene skal bidra til tilrettelegging for ansatte med omsorg for barn, både menn og kvinner, og sørge for tilfredsstillende garderobe- og toalettforhold.
– Et arbeidsmiljø som oppleves tøft for kvinner, vil oftest oppleves som tøft for menn også, sier Espe.
Marthe Andreassen fra Sandefjord er lærling i Backe Vestfold Telemark.
Marthe Andreassen, lærling i Backe Vestfold. Foto: BNL
– Jeg har alltid likt å skape ting og jobbe med trearbeid, og har hatt en god rollemodell i en bestemor som jobbet med tre i hele sitt yrkesliv på Fjerdingstad. Planen var egentlig å bli innredningsnekker, men etter endt fagbrev var det ikke lett å få jobb, sier hun.
Andreassen skal opp til fagprøven nå i september. Akkurat nå jobber hun på det store Jotunbygget som er i ferd med å ferdigstilles, og der er hun den eneste jenta som er tømrer.
– Jeg har aldri drømt å ha en kontorjobb, og bestemte meg da for å starte med tømrerfaget, sier hun, og trives veldig godt med det.
– Det er koselig å jobbe med gutta. Jeg har alltid blitt veldig godt mottatt, men det hadde ikke gjort noe om flere jenter får øynene opp for mulighetene i dette faget som er både spennende og lærerikt – faktisk noe utenom det vanlige, sier hun.
For å få flere inn så må også vi endre noen holdninger, påpeker hun.
– Menn må også ha tro på at jenter også kan jobbe i næringen. Jeg har nok opplevd at enkelte har vært engstelig for at det skulle bli for tøft for meg å jobbe rent fysisk. I starten var det slitsomt fysisk, men etter hvert så finner du din måte å løfte på så går det greit. Jeg har aldri bedt om tilrettelegging på arbeidsplassen. Det finnes noen praktiske hindre i veien – men jeg har tro på at de er løsbare.
Hun pusser også opp hjemme. Det er blitt en viktig hobby. – Det er så praktisk å kunne gjøre alt selv, også er hun også en rollemodell for sin egen datter.
– Jeg har allerede lært datteren min på 3 år at hun skal svare "snekker", når folk spør hva hun skal bli som stor, avslutter hun.
Ingrid Bolli, Didrik Berg Haltvik og Olav Aakhus er i finalen i konkurransen Norges Hyggeligste Håndverker. Kåringen skjer lørdag 14. september.
Konserndirektør i AF Gruppen, Geir Flåta, gratulerer alle tre.
– Gjennom nominasjoner og stemmer er det tydelig at dere har høy faglig kompetanse og at folk rundt dere setter stor pris på jobben dere gjør. Vi håper at dette gir inspirasjon til å bli værende i faget og utvikle dere videre.
Han synes det har vært moro å se det store antallet nominerte, som betyr at mange kjenner en dyktig og hyggelig lærling som fortjener ekstra oppmerksomhet.
– I AF Gruppen har vi oppfordret alle medarbeidere til å stemme frem sine favoritter. At den eksterne juryen har plukket ut to av våre dyktige og hyggelige lærlinger til finalen, er en ekstra bonus.
Elsker kjøretøy
Nordmøringen Ingrid Bolli (19) er maskinførerlæring, og jobber for AF Gruppen på E39 Kristiansand-Mandal. Hun er så blid at kollegene ikke var i tvil om at hun fortjener tittelen «Norges hyggeligste håndverker».
– Jeg er jo bare meg selv, men jeg liker ikke å se at folk har en dårlig dag og prøver å lyse opp dagen for andre. Ellers så er jeg egentlig alltid blid, smiler og flirer hele tiden. Det skal mye til for å gjøre meg sur, for å si det sånn, sier Bolli.
Ingrid gikk fra bilmekanikerlinja til å bli maskinførerlæring. Hun har aldri opplevd at det er et hinder å være kvinne, og sier hun alltid har vært opptatt av kjøretøy.
Hun sier det betyr mye at mange synes hun gjør en god jobb.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme så langt, og det er veldig motiverende.
Olav Aakhus (18) fra Setesdal er også maskinførerlærlingi AF Gruppen.
Han liker livet på anleggsplassen.
– Det fine med å være maskinfører er at man ser resultatet voldsomt fort. Og så er det veldig ordnende forold. Brakkene og maten er på stell. Det er som å bo på et 10 stjernes hotell!
Den tredje lærlingen i finalen er Didrik Berg Haltvik (24), som jobber i GK Rør AS Distrikt Trøndelag.
Didrik spilte faktisk i håndball i eliteserien før at bestemte seg for at det var lurt med en utdannelse. Det åpnet en helt ny verden for han, forteller han.
– Jeg måtte lære alt på nytt. Jeg visste ikke engang hva en skiftenøkkel var da jeg begynte.
I tett samarbeid med Boligprodusentene i Norge har Holte utviklet en komplett løsning som dekker hele søknadsprosessen. Holte ByggSøk er fremtidsrettet med tanke på digital samhandling, standardisering og utveksling av data. Dette muliggjør ytterligere forenklinger/automatiseringer og høsting av data fra informasjonsmodeller i årene fremover.
– Vårt mål er å tilby en komplett løsning slik at når søknaden sendes til kommunen inneholder den all informasjon som kommunen etterspør. Holte ByggSøk hjelper søker med å styre hele prosessen. Vi leverer et digitalt og dynamisk arbeidsverktøy, ikke kun en innsendingsplattform. Løsningen er derfor et godt administrasjonsverktøy fra første delsøknad og helt fram til ferdigattest er gitt, sier Frode Eek, produktdirektør i Holte.
– Gjennom Fellestjenester BYGG legger Direktoratet for byggkvalitet til rette for at kommersielle IT-leverandører kan tilby skreddersydde løsninger for ulike brukere av byggesøknader. Holte er en stor aktør og vi er glade for at Holte nå lanserer en god søknadsløsning. Det vil bli lettere å utarbeide komplette byggesøknader, noe som vil gi gevinster i form av kortere saksbehandlingstid, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet.
– Holte ByggSøk vil ikke bare kunne erstatte den eksisterende løsningen. Vi vil gå mye lengre i å digitalisere hele prosessen, samt bringe inn en mer reell samhandling mellom aktørene i et byggeprosjekt og mellom ansvarlig søker, privatpersoner og myndighetene, sier produktdirektør Frode Eek.
Holte legger stor vekt på å utnytte muligheten i Fellestjenester BYGG mest mulig for å gi søkerne støtte i å lage byggesøknader med god kvalitet. Hver gang naboer og foretak har gjennomført oppgaver i Altinn, blir søker varslet. Dette gir søker full kontroll over fremdriften i byggesøknadsprosjektet og muligheten til å spare mye tid.
– Holte er markedsledende innen leveranse av programvare til bedrifter i bygg og anleggssektoren i Norge. Vi er derfor en betydelig "influencer" og endringsagent i å implementere nyutviklede digitale standarder og arbeidsmåter som "Nye ByggSøk" medfører. Holte er i posisjon til å levere dette inn i systemene som entreprenører og byggmestere benytter hver dag. Dette gjør at løsningen genererer direkte merverdi for det konkrete byggeprosjektet, sier produktdirektør i Holte Frode Eek.
Holte vurderer også å legge ut en løsning for privatpersoner som ikke behøver å erklære ansvarsrett (mindre tiltak på egen eiendom).
– Vår hovedprioritet har hele tiden vært å lage den beste løsningen for proff-brukerne i søknadssegmentet. Etter at mange av disse har testet Holte ByggSøk, ønsker de også å kunne håndtere enklere søknadstyper på vegne av privatpersoner. Dette vil åpne for at også du og jeg som privatpersoner kan få tilgang til den samme enkle søknadsløsningen, sier Eek i en avsluttende kommentar.
Per Jæger, som er administrerende direktør hos Boligprodusentene, er tydelig i sin tale – i motsetning til det han mener politikerne er. Og han ønsker seg både at politikerne blir mer tydelige, og at de samtidig viser at de er i stand til å følge opp sine egne strategier.
Knutepunkt
– Hva sikter du rent konkret til da?
– Jeg snakker om den såkalte knutepunktstrategien, nemlig at man skal ta sikte på å bygge sterkere i sentrale strøk. Dette er vel og bra, dersom man hadde vært i stand til å følge opp dette fra politisk hold. Men dette skjer dessverre i alt for liten grad. På noen områder virker det på meg som om de er redde for å bruke den vedtatte strategien. Dette gjelder spesielt i sentrale strøk. Mens man til gjengjeld bruker strategien der det er mer grisgrendt. Dette betyr i praksis at det ikke blir bygget noen av stedene – eller i alle fall alt for lite, slår Jæger fast.
– Hva kommer dette av tror du?
– Nei, det er denne litt rare sammenblandingen av strategier: Når strategien sier at man ikke skal bygge særlig mye i distriktene, følger man dette. Mens når den samme strategien legger opp til en økt boligbygging i sentrene, så følger man det ikke opp. Dette får som konsekvens at man får en langt lavere boligbygging enn man naturlig burde hatt – og som det er behov for.
Lang tid
– Dermed er det bare for politikerne å endre sin praksis?
– Problemet er jo at det er i ferd med å bli for sent. Vi vet at det tar fra frem til ti år fra man begynner å arbeide med et tomteområde og til folk kan flytte inn der. Utfordringene vi nå ser på, er at behovet for nye boliger vil øke i sentrale strøk de nærmeste tre til fem årene. Dermed er knutepunktstrategien ganske god, om man da altså hadde fulgt den. Når man ikke gjør det, får vi en underdekning på boligbygging som skaper et økt prispress: Altså at de boligene som tross alt er tilgjengelige, blir priset høyere enn de ville vært, dersom man hadde fulgt opp den nevnte strategien, og dermed sørget for at det var nok boliger tilgjengelig. Dette er en manglende konsekvenstenking som jeg ikke forstår meg helt på, sier Jæger ettertenksomt.
– Kan du nevne et slikt område?
– Ja, for eksempel ser vi dette klart i bydel Gamle Oslo. Her burde man ha kommet mye lengre med sin planlegging av nye boliger. Man skulle tro at det ville ha preget samfunnsdebatten betydelig at vi kan peke på flere slike områder. Men det gjør det av en eller annen grunn ikke. Jeg mener at vi er nødt til å begynne å diskutere dette, for det virker som vi er i ferd med å få en slags holdning om at det er mulig man bør bygge flere boliger – men ikke i min bakgård. Slike holdninger vil uten tvil kunne føre til et økt prispress som følge av boligproblemene som oppstår.
Distriktene
– Kan ikke folk bosette seg i distriktene, og slik sett unngå de økte boligprisene?
– Ser man på bygging av infrastruktur, legges det jo i alle fall delvis opp til dette i tiden som kommer. Men vi ser liten flytting fra stor byer og ut i distriktene. Flyttestrømmen går i stedet motsatt vei. Og isteden for en økt boligbygging som følge av bygging av stasjoner på Sollihøgda eller Åsland – slik man kanskje kunne ha tenkt seg hadde vært logisk, så bygges det ikke stasjoner på de nevnte stedene. Dette er bare ett av mange eksempler jeg kunne ha pekt på når det gjelder den manglende konsekvenstenkningen jeg er i opposisjon til, understreker Jæger.
– Hva må gjøres etter din mening?
– Vel, vi må i alle fall begynne å diskutere dette. Problemstillingene om en viss overordnet tenking på dette feltet – en tenking som tar mål av seg til å løse de oppgavene som ligger foran oss på boligsektoren i de nærmeste 10-15 årene, må på dagsorden. I dagens situasjon, der vi altså i alle fall delvis har vedtatte strategier som ikke følges opp, og som i alle fall til en viss grad strider mot hverandre, er vi i ferd med å legge grunnlaget for en kombinasjon av boligmangel og derpå følgende prisvekst som ikke er ønskelig. Jeg er rimelig sikker på at dersom man spør politikerne om dette, vil alle som en være enige med meg på det punktet. Dermed står det bare igjen å få gjort noe med det, sier en offensiv Per Jæger hos Boligprodusentene AS.
I dag er det slitne bygg som preger Ulven-området, der det ligger litt i skyggen fra det forfalne Økernbygget. Her er Oslo kommunes inntauingsanlegg, godt kjent for mange bilister i hovedstaden. Ved siden av ligger noen triste industribygg.
Men her skal nye bygg reises og om få år skal området være et utstillingsvindu mot verden for innovasjon og vekst. Her kommer Construction City, Norges første klynge for eiendom, bygg og anlegg. Her skal 80.000 kvadratmeter bygges og 5.000 mennesker ha sin arbeidsplass fra 2023-2024.
Prosjektet består av to deler: Selve bygningsmassen, Construction City Eiendom (CCE), som skal eies av OBOS, AF Gruppen og Betonmast. Her skal selskapene flytte inn i nye hovedkontorer.
Resten av arealet skal leies ut til andre klyngedeltagere. Her kommer del to av prosjektet inn: Klyngekonseptet, Construction City Cluster (CCC).
Det var AF Gruppen som sammen med OBOS tok initiativ til Construction City i 2018.
Bakgrunnen var et ønske om tettere samarbeid innad i bransjen. En rekke internasjonale studier viser at samlokalisering av store og små virksomheter løfter deltakernes innovasjons- og konkurransekraft. Interessen har vært stor fra start. Nå har 34 selskap signert, blant annet store aktører som Statsbygg, Microsoft og Telenor. Benedicte Økland er daglig leder av klyngen. Hun har klokketro på at prosjektet blir en suksess.
– For å få til endring i bygg- og anleggsbransjen må vi bygge en kultur som stimulerer innovasjon. Vi må bygge opp tillit mellom aktørene som gjør at de tør å satse sammen. Og det tror vi forutsetter at man blir kjent, møtes og samarbeider på felles arenaer. Det betyr ikke at du må legge hovedkontoret ditt til Ulven, slik noen har valgt å gjøre, men for eksempel at du investerer tid i coworkingarealene vi etablerer.
Construction City skal gi plass for inkubatorvirksomheter, utdanningsinstitusjoner, rådgivningsfirmaer, arkitektkontorer, eiendomsutviklere og entreprenørvirksomheter. Målet er å skape en kunnskapspark og et læringssenter for de fremste kompetansevirksomhetene innen næringen, og at alle medlemmer vil tjene på å delta.
Nå i perioden før lokalene står klare, har initiativtagerne brukt tid på å se hvordan klynger fungerer andre steder i Norge og internasjonalt. Det avholdes også workshoper og seminarer hvor bransjens største utfordringer er tema.
I strategien er det utpekt fire hovedområder klyngen skal arbeide for, 1. Bærekraft 2. Innovasjon 3. Samhandling 4. Kompetansebygging. Arbeidsgrupper har jobbet videre med de tre første områdene for å å finne frem til innovasjonspotensiale og gi anbefalinger for bygget som skal huse Construction City på Ulven. Klyngens medlemmer har forpliktet seg til både dugnadsinnsats for klyngearbeid og «fysisk tilstedeværelse» i Construction City når dette er klar til innflytting.
Benedicte Økland sier hun vil følge byggeprosessen tett, at klyngen ønsker å bruke byggeprosessen til å kunne teste nye løsninger, og forsikrer at dette ikke blir et tradisjonelt kontorbygg.
– Vi har en unik mulighet her på Ulven, og vi vil legge vekt på fleksible løsninger tilpasset fremtidens arbeidsmetoder. Vi jobber også å få inn elementer som gjør at bygget ikke er tomt og dødt når arbeidsdagen er over.
Allerede 16. september åpner CoLab, som er en testarena for nye løsninger som kan skaleres opp i Construction City. Dette blir en prøvesmak på fremtidens arbeidsplass, som fokuserer på bærekraft, innovasjon og kompetansedeling. Her vil det blant annet være fasilieter for klyngens medlemmer med blant annet VR-lab, IoT-plattform for testing og makerspace med 3D-printer.
Jenssen sier det er fullt mulig å realisere sirkulære husprosjekter som lønner seg.
– Både biogass og næringsstoffer i form av kalium, fosfor, svovel og nitrogen kan utvinnes av urin, avføring og matavfall. Dette er mye smartere og mye mer lønnsomt enn at uforløst energi og næring skylles ned i toalettene eller kastes fra hvert eneste bygg i hele Norge. All kunnskapen og velkjent teknologi er tilgjengelig for å kommersialisere utbyggingen av sirkulære boligprosjekter. Skal Norge henge med på den bærekraftige utviklingen og skape nye arbeidsplasser, må vi faktisk våge å satse på noe som mange opplever som udelikat. Dette er kanskje ikke så sexy som elbiler og vindkraft. De systemene vann- og avløpsbransjen bruker nå er ressurskrevende og de er forurensende. Så mye som 13 til 14 prosent av alt CO2-utslippet i kommunal sektor, står vann-, avløps- og renovasjonssektoren for, sier Petter D. Jenssen, professor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
I 2017 mottok professoren den svenske «Avlopp & Kretsloppspriset» for hans over 30-årige, innovative arbeid med utviklingen av bærekraftige avløps- og gjenvinningssystemer til boliger.
Sirkulære bygg er bygg hvor løsninger basert på sirkulær økonomi, også kalt kretsløpsteknologi, benyttes. I disse byggene er bruken av ressurser som vann og energi redusert til et minimum, og alle ressurser fra alt organisk avfall gjenbrukes.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Løsningene gir mindre forurensning og lavere utslipp av klimagasser. Befolkningsvekst og flere mennesker bosatt i byene, med knappere tilgang på vann- og energiressurser, krever nytenkning. Fremtidens byer trenger sirkulære bygg, sier Jenssen.
Slike bygg muliggjør urban fortetting uten å øke belastningen på kloakknettet:
– Sirkulære bygninger sørger for at den urbane veksten ikke gjør at man går tom for ressurser: Ressurser gjenbrukes og energi går ikke tapt på samme måte, sier han.
Merkostnaden ved å bygge hus med sirkulære løsninger er ikke veldig stor, ifølge professoren ved NMBU. Det kan gi innsparinger i påkoblingsavgifter og i driftsutgifter.
– Med utvikling og større produksjonsvolumer kan denne typen løsninger være rimeligere å bygge ut – i alle fall på sikt. Dessuten gir byggene et konkurransefortrinn. Mange velger i dag mer miljøvennlige løsninger hvis de kan, sier han.
– Hva med masseproduksjon av sirkulære boliger? Med vakuumtoaletter og biogass-anlegg? Er det mulig?
– Ja, det er fullt mulig å kommersialisere slike boligprosjekter i Norge. Dessverre er det slik, enn så lenge, at kun noen få aktører innen bygg- og eiendomsbransjen, samt kommunene, er genuint interesserte i å satse på bedre utnyttelse av disse ressursene, sier han.
Men noe er i ferd med å skje også i Norge. I regi SiEUGreen, bygges nå gamle Fredrikstad-sykehus om til et sirkulært leilighetsprosjekt. Hver eneste av de 68 leilighetene i første byggetrinn skal være utstyrt med vakuumtoaletter og kvern til husholdningsavfall.
Alt vann skal resirkuleres: Regnvann skal høstes, dusjvann skal renses og gjøres om til drikkevann.
– På Fredrikstad-prosjektet skal vi kun demonstrere muligheten for å lage drikkevann av dusjvann, siden rensing av dette såkalte gråvannet er en mer aktuell løsning for områder med stor knapphet på vann. Slik som Kina og Afrika, sier han.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Kloakken og matavfallet i Fredrikstad-prosjektet går til et biogassanlegg, som sammen med solenergi bidrar til at leilighetene blir nær selvforsynte med energi til oppvarming og strøm.
– Energien fra biogassanlegget er kun en liten del av totalenergien som produseres, men anlegget er viktig for renseprosessene. Vannet som er del av kloakken skilles ut og renses, slik at det kan gå direkte ut til overvannssystemet. Solvarme skal lagres under bakken og brukes til vinteren, sier Petter D. Jenssen.
Jula 2019 vil de første 14 av de 68 leilighetene være innflytningsklare.
– Hele utbyggingsprosjektet er på mellom 500 og 700 leiligheter. Vi bruker i hovedsak kjent teknologi, på en ny måte på dette prosjektet, sier Jenssen.
Sirkulære hus kan i tillegg til energiproduksjon, være direkte produsenter av nyttige produkter som gjødsel og jordforbedringsmidler.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Med hensyn til viktige næringsstoffer som det er kommersiell interesse for i landbruket, så er det kun nitrogen som det finnes mye av naturlig. Fosfor, svovel og kalium er det knapphet på, sier han.
Jenssen sier fremtidens byer vil kunne produsere mye grønnsaker selv: I veksthus som er del av bygningsmassen til privatboliger og næringsbygg.
– Det er veldig få byer i dag som produserer noe egen mat, ei heller produserer de mye energi. Med våre SiEUGreen- prosjekter vil vi bevise at byer kan dyrke grønnsaker året rundt, i stor skala, sier Petter D. Jenssen.
Anett Andreassen, fungerende digitaliseringsdirektør hos Statsbygg, sier smarthusteknologi i fremtiden vil kunne bidra til bedre administrasjon av alle ressurssystemene i et sirkulært bygg.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Blant annet vil teknologien gjøre det mulig å optimalisere bruken av energi, vann, materialer og arealer. Smarthus-teknologi kan bidra til energioptimalisering og flere energikilder og funksjoner kan styres ut ifra behov og produksjon. Inneklimaet kan forbedres gjennom behovsstyrt luft og varme. Teknologien vil også kunne beregne når det er behov for vedlikehold og drift, sier hun.
Digitaliseringsdirektøren sier den største utfordringen for videreutviklingen av smarthus-teknologi i Norge i dag, er å få byggebransjen til å benytte seg mer av det: Og på flere områder.
– Smarthus-teknologi er på vei inn i bransjen, men det er fortsatt et godt stykke å gå. En av utfordringene ligger i konvertering av eldre analoge bygg til smarte bygg. Brukere og byggeiere må bli klar over verdiene og gevinstene ved ny teknologi. Det er viktig med mer kompetanse på smarthusteknologi, så viljen blir større etter å etterspørre nye løsninger – en teknologi som også kan brukes til å gjøre sirkulære bygg enda mer effektive, sier hun.
«Store blå» skulle bli «et banebrytende nytt signalbygg for havet» og «et verdensledende senter for å løse miljøutfordringene i havet, et samlingspunkt for internasjonale havaktører og et nav for utvikling av nye, globale løsninger», ifølge utbyggerne FP Eiendom og REV Ocean.
Bygget skulle med sine cirka 22.000 m² romme blant annet kontorer, laboratorier, klasserom, showroom for ny teknologi og miljøløsninger, 3D-printing og metallverksted, konferansefasiliteter og hotell – med utkikkspunkt med amfi på toppen.
Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13
Men etter at et flertall i Bærum kommunestyre stemte nei til planene i vinter, strandet det såkalte «Verdenshavets Hovedkontor» i prosjektmappen. Det er synd, mener fagsjef for bransjeutvikling hos Norsk Eiendom Carl Henrik Borchsenius.
– Debatten om Røkkes skyskraper har i stor grad handlet om høyde. Vi mener debatten burde handlet mer om hvilke behov, ønsker og visjoner både utbygger, naboer og myndighetene har for Fornebu. Hvilken utvikling er ønsket i området? Skal Fornebu bli et godt område å bo, jobbe, handle, spise, leke og må utviklingsprosjektene bidra til dette.
– Dette prosjektet ville kunne bidra til en positiv utvikling på Fornebu. Det ville også gitt en eierskapsfølelse i området, tror jeg. Men det ble helt borte i debatten. Jeg sier ikke at politikerne har misforstått. De må få gjøre sin jobb. Men det er ikke sikkert alle har sett saken i sin helhet, eller har diskutert den i sin fulle bredde.
Norsk Eiendom er en bransjeforening for eiendomsselskaper i Norge, både de som utvikler og selger eiendom, men også de som eier og leier ut næringsbygg. Foreningen jobber for forutsigbare rammevilkår betingelser, men også med bransjeutvikling.
– Vår jobb er å hjelpe våre medlemmer til å se det samfunnsansvaret de har. Når de skal bestille en rehabilitering eller en boligutbygging, må de vite hvordan de best mulig tar ansvaret sitt innen for eksempel miljø og klima, kontraktsbestemmelser og HMS. Videre er det viktig at de skaper positive bidrag i nærmiljøet, at de bidrar også mellom husene. Det handler altså om mer enn en mulig kontantstrøm.
– Vårt slagord er «Mitt prosjekt – vår by». Vi er nødt til å se stort på tingene: Eiendommene vi eier utgjør deler av en by vi alle skal ha glede av, inkludert leietaker, nabo, kunde på stedet eller hva det måtte være.
– I de store kontorområdene skrur de lyset av klokken 16.00, hvis jeg skal skyte fra hofta. Etter det, skjer det fint lite i det området før neste morgen. Sammenligner vi det med utviklingen for eksempel på Vulkan eller i Nydalen, ser du forskjellen. I Nydalen hadde de det samme problemet. Nå er det studenter i området, et yrende badeliv, folk går på café og konserter, de handler og barn leker i parken.
Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13
– Dette har de ikke lykkes med på Fornebu. Det er flere årsaker til det, inkludert politikk og markedskonjunkturer. Fornebu er så langt ikke blitt den yrende bydelen vi hadde håpet på. Det kan endre seg, med en bane til Fornebu og fremvekst av spennende boligprosjekter. I det kunne «Store blå» fått fart på utviklingen. Prosjektet kunne bidratt til at flere selskaper som nå vurderer Bjørvika og andre steder, heller ville valgt Fornebu.
– Et hvert prosjekt må tilpasset området der det skal realiseres. Vi kan ikke bare kopiere planene for Fornebu, og realisere dem hvor som helst. Ideen om å bygge et spennende innovasjonsmiljø med spenstig arkitektur kan selvsagt bidra med mye også i Bergen, både for næringslivet som får et nytt innovasjonsmiljø – men også for byen generelt, som ville få en ny slags katalysator for utviklingen av et byområde.
Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.
– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.
Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.
Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.
– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk. På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager. Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo. Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.
– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg. De betaler seg selv tilbake innen 10 år. Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.
Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.
– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.
– Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?
– Det er nok mange årsaker til dette. Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning. Ved marginalt å øke investeringen på bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.
Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.
– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.
Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.
– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp - fuktes opp i stedet.
– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor kunne føre til vannskader i nye bygg. Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.
Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.
– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen. Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.
Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.
– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.
«Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.
– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.
På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter.
