I 2006 resulterte ei vurdering av dei ustabile fjellpartia Åknes og Hegguraksla på Sunnmøre til stans i utviklingsmoglegheitene i fleire kommunar langs Storfjorden. I 2009 blei byggereglane endra slik at det blei mogleg å bygge i slike område  der Noregs vassdrags- og energidirektorat har etablert system for overvaking, varsling og evakuering.

Kartlegginga av ustabile fjellparti har seinare avdekt fleire faresone for fjellskred, men der risikoen er langt lågare enn i Storfjorden. Det gjeld mellom anna for dei ustabile fjellpartia rundt Sørfjorden. Fram til no har det vore like strenge krav for dei som vil bygge i område med låg risiko, som for dei som vil bygge der risikoen er høgare.

– I dag er det kartlagt og etablert overvaking av fleire område som kan vere utsette for flodbølge som følgje av fjellskred, men der risikoen er låg. Gjeldande krav til sikkerheit mot fjellskred er ikkje tilpassa slike område, og det er derfor behov for eit meir differensiert regelverk, seier Gjelsvik.

Det er òg avdekt fleire område som kan bli ramma direkte av fjellskred, og ikkje berre indirekte gjennom flodbølga som følger skredet, som ved Mannen i Rauma kommune og Tussafoten i Eidfjord kommune. Dagens regelverk set ulike krav til bygging i område som er utsette for flodbølge og område som direkte er utsette for fjellskred, sjølv om personsikkerheita er like godt ivareteke.

Endringane, som var på høyring frå november til januar, inneber at område som kan bli ramma direkte av fjellskred, blir likestilte med område som kan bli ramma av flodbølge som følgje av fjellskred. Endringane legg også opp til at vilkåra for å opne for utbygging er meir tilpassa risikoen i området. I tillegg fjernar regjeringa koplinga mellom storulykkeforskrifta og TEK17 i krava til sikkerheit mot flaum.

Regjeringa har lytta til dei faglege råda til Noregs vassdrags- og energidirektorat  og Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap, og til kommunane som lever med naturfarar.

– Regelverket har skapt utfordringar for lokalsamfunn som har både behov og interesse for utvikling. Dette har vi no ordna opp i, og regelverket legg no til rette for vidare utvikling, samstundes som personsikkerheita er ivaretatt, seier Gjelsvik.

Endringane trer i kraft 15. mars 2023.

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)

Sweco har prosjektert Bybanens byggetrinn 4 i Bergen. Prosjektet er sammen med to andre prosjekter nominert til Årets anlegg 2022. Alle fagområder fra flere Sweco-kontor både i Norge og i utlandet har vært involvert i prosjektet som har vart i åtte år.

I tillegg er kontorbygget Gullhaug Torg 5 på Nydalen i Oslo, bygget VIA i Vika i Oslo og kulturbygget Saemeijen Sijte i Snåsa alle nominert til Årets bygg 2022. Her har Sweco samt Swecos datterselskap Arcasa vært inne med alt fra arkitekter, til rørfag, LARK og RIV, RIG, RIBr, RIBfy, RIAku, RIVA og RIVeg. Sweco er også nominert til Årets trebyggeri 2022 med Hasle Tre.

– Vi har vært totalrådgivere i de nominerte infrastruktur- og byggprosjektene Bybanen og Saemeijen Sijte. I tillegg har vi levert vår kompetanse inn i både VIA-bygget og Hasle Tre, og arkitektene våre har tegnet Gullhaug torg 5. Det gjør meg stolt at det er bredden av vår kompetanse som gjør at vi har hele fem nominasjoner, sier administrerende direktør i Sweco, Rasmus Nord.

Hvem som blir vinner av de tre prisene avgjøres på Byggedagene 22. mars i år.

Det var Statsbyggs administrerende direktør, Harald Nikolaisen, som overleverte nøkkelen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet. Overrekkelsen foregikk utendørs i strålende solskinn med over 800 gjester til stede.

– Dette er blitt et av Europas mest moderne anlegg innen veterinærmedisin, sa Harald Nikolaisen i sin overrekkelsestale, og trakk frem bygget som klimavennlig, fremtidsrettet og bærekraftig.

Etter overrekkelsen ble H.M. Dronning Sonja vist rundt i nybygget på Ås. Med rundt 63.000 kvadratmeter inneholder det blant annet laboratorier, dyrehospital, akvarier og andre spesialarealer. Gode bygningstekniske løsninger sørger for at de høye kravene til smittevern ivaretas, i tillegg til gode arbeidsforhold for de som skal jobbe, forske og studere her.

– Pia Kruse har en spennende og sammensatt bakgrunn som er svært relevant for det videre arbeidet med bærekraft i NCC og i vårt forretningsområde, sier Catarina Molén-Runnäs, leder for NCC Building Nordics.Sammen med et erfarent og dedikert team innen IT, innkjøp, strategi og forretningsutvikling vil Pia Kruse være en dedikert ressurs som vil styrke NCCs bærekraftarbeid.

– Vi har jobbet med bærekraft i våre prosjekter i nærmere 20 år og prosjektene våre leverer hver dag kvaliteter i verdensklasse. Med en dedikert ressurs for hele forretningsområdet skal vi skape økte synergier på tvers av landegrensene og ytterligere innlemme bærekraft i vår forretningsutvikling. Det tror vi markedet nå er klare for, sier Molén-Runnäs.

Pia Kruse kommer i dag fra stillingen som Environmental and HSE Manager i AF Gruppen og hun har tidligere hatt tilsvarende roller i Veidekke og Skanska.

– Jeg har over flere år fulgt NCC som en inspirerende konkurrent på bærekraft og ser frem til å kunne bidra med min kompetanse innen grønn vekst og bærekraft. Jeg gleder meg til å få være med å realisere NCC og NCC Building Nordics ambisiøse målsettinger.

Pia Kruse vil jobbe ut ifra Oslo og inngå i forretningsområdets enhet for strategi og forretningsutvikling med ansvar for Finland, Danmark og Norge. Hun vil starte opp i NCC 1. oktober.

– Vi takker så mye for tilliten og er stolte over å ha blitt valgt til å bygge et kulturbygg som kommer til å bety mye for kunstnere og kulturlivet i Trondheim, sier distriktsleder Ståle Brovold i Veidekke Bygg Trøndelag.

Det nye kunstsenteret i Kjøpmannsgata 36-38 blir på cirka 3.300 m². Det skal romme utstillingslokaler, kunstverksteder, magasiner, scene, serveringslokaler, egne kontorer og utleiekontorer samt en skulpturpark på taket. Bygget skal miljøsertifiseres etter standarden BREEAM-NOR Very Good.

Kjøpsmannsgata Ung Kunst er en raus og unik gave på 175 millioner kroner til Trondheim by fra billedkunstneren Kjell Erik Killi Olsen. Det skal bli et møtested for kulturinteresserte mennesker med et tverrfaglig tilbud som når både bredt og smalt. Det blir et variert utstillingsprogram med både etablerte og mindre etablerte kunstnere med et særlig fokus på yngre kunstnere.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Killi Olsen, Kjøpmannsgata Unge Kunstnere, HUS og arkitekter og Veidekke. Byggearbeidene starter i januar med planlagt ferdigstillelse i september 2021.

Byggherre Troms fylkeskommune har stilt strenge miljøkrav til både tilbygget og selve byggeprosjektet. Tilbygget skal oppføres som passivbygg i henhold til NS3701, og skal ha en kvalitet som gjør at det kan sertifiseres som minimum Breeam Very Good. Byggeprosjektet skal utvikles med energieffektive løsninger innenfor kostnadseffektive rammer. Entreprenøren skal også legge til rette for miljømessige løsninger knyttet til blant annet energi, avfallssortering, energitap og materialvalg i prosjektet.

− Vi ser svært positivt på at byggherren stiller strenge miljøkrav, og veldig glade for at vi fikk tildelt dette prosjektet. Peab Bjørn Bygg er en entreprenør med sterk lokal forankring i Tromsø, og våre medarbeidere er engasjerte i en klimavennlig samfunnsutvikling for byen vår, sier Gro Skaar Knutsen, administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg.

Ett års byggetid

I Tannbygget ligger Institutt for klinisk odontologi, som utdanner tannpleiere, tannleger og spesialisttannleger. I samme bygg ligger også Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Universitetstannklinikken. Det nye tilbygget blir ca. 1400 kvadratmeter stort, og skal i all hovedsak inneholde kontorer og møterom, og et teknisk rom.

− Vi har oppstart på byggeplass i april 2020, og beregner om lag ett års byggetid. Vi er veldig motiverte for å komme i gang med prosjektet, sier anleggsleder Jan Inge Lilleng i Peab Bjørn Bygg.

Tradisjonelt har denne typen anlegg brukt mye energi, så det var en stor utfordring Orkdal kommune kom med til utbyggeren Skanska når det skulle gjøres så bærekraftig som mulig. kommunen er miljøfyrtårn-bedrift med fokus på energieffektivisering og redusert utslipp av klimagasser.

Sammen med Norconsult og andre samarbeidspartnere, ble det satt fokus på fire hovedkategorier av tiltak; reduksjon i utslipp tilknyttet produksjon av bygget, energieffektivisering under drift, utnyttelse av spillvarme og bygging av smart DC-mikronett for effektiv lokal utnyttelse av fornybar energi.

– Det har vært utrolig spennende å samarbeide med Skanska på dette prosjektet. Skanska har en svært kapabel energiavdeling som har drevet fram prosjektet. Vi har bidratt med kompetanse på passivhus, samt fagdisipliner som ARK, RIB og RIBfys, sier Mads Ulveseth, sivilarkitekt i Norconsult.

Utslippsreduksjonen ved selve bygget beregnes til 800 tonn CO2-ekvivalenter, blant annet ved hjelp av bruk av lavkarbonbetong. De største klimaeffektene kommer likevel fra daglig drift.

Spillvarme fra silisiumproduksjon

Energieffektiv oppvarming og belysning er én del. Det mest spennende er bruken av spillvarme fra nærliggende Elkem Thamshavn. Produksjon av silisium gir spillvann som holder 40 graders varme. Siden dette ikke utnyttes av noen, går vannet i dag rett i Trondheimsfjorden. I forbindelse med byggingen av folkehelsesenteret, blir det nå bygget en rørledning fra Elkem Thamshavn som gjør det mulig å utnytte gratis spillvarme i driften. I løsningen inngår også et termisk batteri med over 440 kubikkmeter vann. Dette kan lagre nok varme til å drive badeanlegget en hel uke uten at det tilføres varme utenfra.

Kortreist strøm og store klimaeffekter

På taket står et solcelleanlegg som forsynet anlegget med ren kraft, og kan gi kortreist strøm til ladepunkter for elektriske busser og elbiler. Dette reduserer senterets klimafotavtrykk enda mer. På dager der solanlegget produserer mer strøm enn anlegget bruker, kan overskuddskraft lagres i lokalt batterianlegg, eller brukes til å varme opp vannet i det termiske batteriet.

Den direkte virkingen av prosjektet, er at CO2-utslippene i drift reduseres tilsvarende total reduksjon i elforbruk i Orkdal, det vil si med 85 prosent. Dette utgjør en årlig utslippsreduksjon på 891 tonn CO2-ekvivalenter. Det kommer i tillegg til utslippsreduksjonen på 800 tonn ved bygging.

– Hvis kommunen velger å utvide solkraftanlegget til eksisterende Orklahallen rett ved, vil hele idrettsparken, inkludert folkehelsesenteret med badeanlegg, kunne bli et plussenergiprosjekt. Dette viser at denne typen anlegg kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klima- og energiutfordringene vi står ovenfor, sier Torgeir Tangvik, prosjektleder i Skanska.

Høy innovasjonsgrad og Enovastøtte

Enova har innvilget støtte til prosjektet. Forskningssenteret ZEN har besluttet å benytte Orkdal Folkehelse og Plussenergisenter som forskningscase. Hovedideen bak forskningsprosjektet ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities), er nettopp å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygg og områder.

Prosjektet er unikt, har høy innovasjonsgrad og bidrar til en helhetlig, lønnsom, driftssikker, robust, fleksibel og repeterbar løsning for effektiv utnyttelse av lavtemperaturvarme. Samarbeidspartnerne i prosjektet vil videreutvikle, tilpasse og implementere de nye løsningene i andre prosjekter. Samfunnsnytten av prosjektet vil bli langt viktigere enn den lokale gevinsten for Orkdal Kommune.

I løpet av de to dagene vil det være over 80 ulike foredrag som omhandler blant annet innovative energiforsyningsløsninger, energifleksibilitet, bygningsfysikk, simuleringsmetodikk, inneklima og mye mer.

Det vil bli omvisning på det splitter nye plusshuset Powerhouse Brattørkaia, og mulighet til å melde seg på ekskursjoner til andre innovative bygg i Trondheimsområdet.

Les mer her.

Å være miljøledende er en av Entras tre strategiske pilarer ved siden av lønnsomhet og kundetilfredshet.

– Vår erfaring etter hvert er at disse tre pilarene er gjensidig forsterkende og bygger på hverandre. Det å tenke miljø er for oss også god butikk, sier Entras CFO, Anders Olstad.

– Vi har institusjonalisert hvordan vi tenker rundt miljø. Det er ikke bare å føre opp et grønt bygg og så er du ferdig.

Entras cirka 90 næringsbygg i Norge har rundt 400 offentlige og private leietakere. Her har Entra redusert energiforbruket betydelig.

– Det vi har jobbet lengst med er energiforbruk i byggene våre. Vi har gått fra 211 kW/t i 2011 til 142 i 2018. Vi er blitt flinkere til å drifte byggene våre, fortsetter han.

Gjennom grønne fordelsavtaler gjør Entra byggene mer miljøvennlige og reduserer energiforbruket. Entra tar kostnaden up-front, så betaler leietakerne tilbake over to-tre år og får deretter hele gevinsten.

– Leietakerne sparer penger pluss at Entra har fått et bedre bygg, påpeker Olstad, som mener påvirkningen på den løpende driften er viktig.

Forsyner andre med strøm

– Alle nybygg skal være BRREAM-NOR Excellent eller bedre. Alle rehabiliteringer skal minimum være BRREAM-NOR Very Good, sier Olstad, noe som betyr at hele porteføljen etter hvert blir miljøbygg.

Men det tar tid. Rehabilitering skjer normalt først ved slutten på levetiden av et bygg.

Anders Olstad Entra. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Entra har fem rehabiliteringsprosjekt som de har gjort om til Powerhouse, definert som bygg som produserer mer energi enn de bruker. Nylig bygget de også et stort, state-of-the-art Powerhouse i Trondheim. Her har de også andre fremoverlente nybygg, inkludert et nytt skolebygg for BI.

– Det er stas at vi eier hele rekken med bygg langs sjøkanten. Powerhuset pluss BI-bygget forsyner de andre byggene med strøm, forteller han.

– Det har ikke vært lett å få dette til. Det er ikke alltid rammene rundt ligger til rette for å være miljøvennlig, sier han, siden dette eksempelvis krever registrering som kraftselskap.

Leietakere må sette krav

Ting begynner å skje, men for langsomt, ifølge Olstad.

– Det som vil drive skiftet videre er at også leietakere setter krav til de selskapene de leier av. Det hadde gått mye raskere dersom leietakerne hadde satt miljøkrav til byggene de sitter i.

Ifølge Olstad koster det rundt 3 – 5 % mer å bygge miljøvennlige bygg, derfor er leienivå viktig for lønnsomheten.

– Vi ser villighet blant noen til å betale litt mer. Vi tror at leieprisene komme til å være høyere på miljøbygg i fremtiden, men vi er ikke der ennå.

– 62 % av våre leietakere er offentlige. Offentlige leietakere fokuserer normalt mer på pris enn på miljø, og det synes vi er leit, sier Olstad.

Det offentlig er en såpass stor leietaker at hvis de krever miljøbygg, vil dette påvirke hele bransjen. Private velger miljø i større grad, fordi det er viktig for deres profil.

– Det vi derimot ser er at verdien av et miljøbygg nå er åpenbart høyere enn for ikke-miljøbygg. Verdien av våre bygg er viktig for oss. I transaksjonssammenheng blir vi nå priset høyere.

Grønn finansiering

Når eiere og aksjonærer fokuserer på miljø, tvinges selskapene til å fokusere på miljø. I 2017 merket Entra at finansmarkedet begynte å bry seg om miljø.

– Når vi snakker med investorer i dag, er miljø tema på over 60 % av møtene. Som miljøleder er Entra da en attraktiv investering, sier han.

– Det er som en flodbølge som kommer nå. I 2014 var det ikke ett spørsmål om miljø, bare finans. Det har skjedd de siste to årene. Det er fantastisk spennende å være med på en sånn total endring.

Og med grønn finansiering kan man finansiere grønne bygg til betydelig lavere kostnad enn med vanlig banklån og obligasjoner.

Det er også viktig for omdømmet, noe som gir utslag i økt rekruttering av flinke mennesker som ønsker å jobbe i et selskap med miljøfokus.

– Samfunnet rundt oss er opptatt av dette, investorer og banker verdsetter det og det er svært viktig for våre nåværende og fremtidige ansatte. Vi forventer økt bevissthet også blant leietakerne våre fremover så vi er på god vei, avslutter Olstad, som mener det åpenbart er riktig og at det lønner seg.

– Parkeringshuset ligger ved en av to hovedadkomster til Bodø sentrum og byggets utforming og fasade blir derfor en viktig del av bybildet. Bygget følger terrenget for området og omkringliggende bebyggelse, og er designet med buede vegger som følger etablert gatetrasé for å utnytte tomten fullt ut. I tillegg gir det bygget en mer organisk og myk utforming, sier prosjekteringsgruppeleder Ernst Magnar Eberg i Norconsult.

I tillegg har Norconsult valgt å benytte bakgrunnsbelyste polykarbonatplater til fasadekledningen. Etter mørkets frembrudd belyses hele fasaden med RGB LED-armaturer, som gjør at bygget kan endre utrykk via forskjellige lysscenarioer med farget- og tilnærmet hvitt lys.

– Den gjennomlyste fasaden gir bygget et spektakulært utrykk som vi ikke har sett i Norge i denne skalaen. Belysningen vil gi en flott effekt i den nord-norske mørketiden og vil fargesette denne delen av Bodø sentrum på ny og innovativ måte, sier arkitekt Geir Magne Lied i Norconsult.

Knyttes sammen med havnen

Anleggsarbeidet startet i april i fjor. Parkeringshuset er på cirka 10 500 kvadratmeter, fordelt på to plan, og har en kapasitet på 345 romslige parkeringsplasser, med 10 HC-plasser og 20 ladestasjoner for elbil.

Parkeringshuset er universelt utformet med lett tilgjengelighet for både myke trafikanter og kjøretøy, med inn- og utkjøring fra Prinsensgate og innkjøring fra Hålogalandsgata. Bygget har tre trappehus, hvorav to er utstyrt med heis. En underjordisk gangkulvert knytter nederste plan av parkeringsanlegget sammen med havneområdet, som er et kjært turmål for byens innbyggere og besøkende. Fortau har fått is-smelteanlegg med miljøvennlig vannbåren varme, tilknyttet Keiseren fjernvarmeanlegg. Anlegget har også et sømløst betalingssystem med skiltgjenkjenning, og avansert parkeringsteknologi med biltelling med tilhørende innvendig og utvendig skilting.

Skøytebane på taket

– I tillegg skal Bodø kommune etablere en aktivitetspark på taket, som blant annet skal inneholde en skøytebane med isvannsanlegg. Her er også Norconsult engasjert for å utarbeide konkurransegrunnlaget, sier Eberg.

Parkanlegget er tenkt ferdigstilt i 2020, og parkeringshuset og aktivitetsparken har tilsammen en total kostnadsramme på cirka 250 millioner kroner.

Norconsult har bistått byggherren med alle rådgiverfag, trafikkfaglige vurderinger, prosjekteringsgruppeledelse og arkitekttjenester frem til og med konkurransegrunnlag og kontrahering av totalentreprenør. Norconsult har også bistått byggherre med utarbeidelse av kravspesifikasjon og innkjøp av parkeringstekniske anlegg og betalingsløsninger.