Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
KORO (Kunst i offentlig rom) har kåret en vinner i kunstkonkurransen om bygulvet i regjeringskvartalet, og valget falt på den palestinske kunstnerens Jumana Mannas forslag «Substitute».
Helt sentralt i vinnerforslaget er å gjenbruke stein fra bygninger, infrastruktur, rekonstruksjoner og deponier i kommuner over hele landet. Stein er donert fra blant annet fortau, broer, gjerder, murer, demninger, kraftstasjoner, fabrikker, rådhus, skoler og kirker.
– Jeg liker ideen om at hele landet blir representert i et kunstverk for hele landets regjeringskvartal. Forslaget innbyr til engasjement og deltakelse og byr på gjenbruk i en kjempestor steincollage. Det blir spennende å se den ferdiglagte løsningen, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg.
Alle landets kommuner har fått invitasjon av KORO til å komme med bidrag til Jumana Mannas forslag. De ulike steinene vil tilføre bygulvet et innslag av uregelmessighet og variasjon i størrelse, farge og form. Plasseringen av kunstverket blir på Johan Nygaardsvolds plass – mellom A-blokken, Høyblokken, den gamle Lindealleen og Akersgata.
Jumana Manna er født i New Jersey og oppvokst i Jerusalem. Hun bor og arbeider i Berlin, men har en sterk tilknytning til Norge. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og har samarbeidet med Statsbygg og Prosjekt nytt regjeringskvartal tidligere.
I 2013 ga Statsbygg tilgang for kunstneren til den avstengte og terrorskadet Høyblokken. Der tok Jumana Manna avstøpninger i full størrelse av innendørssøylene. Verket «Government Quarter Study» ble utstilt på Henie Onstad Kunstsenters i 2014 og var en del av utstillingen i den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen i 2017.
Bygulvet med det integrerte kunstverket skal etter planen være ferdig i 2025. Når steinen er innhentet fra hele landet vil kunstverket bli videreutviklet og komponert i en større helhet av Jumana Manna i samarbeid med fagfolk fra Statsbygg og Agaia, som er entreprenør på utomhus- og byromsarbeidene for det nye regjeringskvartalet.
Byggingen av det nye regjeringskvartalet pågår for fullt. Byggetrinn 1 hadde oppstart i januar 2021 og inkluderer blant annet rehabilitering av Høyblokken og bygging av A-blokken, D-blokken og kjeller.
Byggetrinn 2 og 3 forutsetter Stortingets godkjenning. Byggetrinn 1 er det største og utgjør 101.000 kvadratmeter med nybygg og rehabilitering. Det er planlagt ferdig i slutten av 2025.
Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Av direktør Per-Arne Horne, Direktoratet på byggkvalitet.
En kortversjon av denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 18. mars 2023.
Mandag denne uken leste jeg 20 år gamle Marte Prestruds innlegg i Si;D på vei til jobb. Jeg ble trist av Martes fortelling om hvordan hun opplever å få avslag fra folkehøyskoler fordi hun sitter i rullestol.
Jeg leder Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og vi har blant annet ansvar for å veilede om det byggtekniske regelverket. Vi har helt klart en jobb å gjøre med å spre kunnskap om regelverket, men byggenæringen og de som bestiller byggene, må også strebe etter å bli bedre. Martes historie er nemlig langt fra unik.
I Direktoratet for byggkvalitet får vi med jevne mellomrom spørsmål fra pressen om tilgjengelighet, eller universell utforming. Da handler det alltid, uten unntak, om mangel på tilgjengelighet. Når vi får slike henvendelser, blir jeg både glad og oppgitt.
Jeg blir glad fordi lokal- og rikspressen tar tak i sakene. Løfter fram de utfordringene enkeltindividet støter på. Vaktbikkja er på vakt, og det er bra. Sakene handler om alt fra større institusjoner, som helt klart skal kunne besøkes av alle, til moderne leilighetsbygg.
Oppgittheten kommer fordi jeg synes mange av sakene burde vært helt unødvendige. Jeg innser at mange folkehøyskoler holder til i eldre bygninger og at tilrettelegging er komplekst. Likevel tror jeg mange byggeprosjekter kunne vært løst bedre. På vegne av Marte og andre personer med funksjonshemminger, oppfordrer jeg alle som er involvert i større bygge- og ombyggingsprosjekter til å ta en ekstra runde for å sikre seg at kravene til tilgjengelighet er oppfylt.
Tilgjengelighet handler om at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne delta i samfunnslivet. I dette tilfellet plikter den enkelte folkehøyskole å arbeide aktivt og tilrettelegge for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Dette står beskrevet i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering.
I formålsparagrafen til plan- og bygningsloven står det: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.»
Alle bygninger med et allment formål, hvor det er søkt om byggetillatelse i 2010 eller senere, skal være universelt utformet. Byggereglene har ikke tilbakevirkende kraft, men det er viktig å huske at de også gjelder for eksisterende bygninger når det gjøres større ombygginger.
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å støte på gjentatte hindringer når alt du vil er å delta i samfunnslivet. Som samfunn kan vi ikke tillate at de med funksjonsnedsettelser ikke får utvikle seg og delta på lik linje med funksjonsfriske.
Jeg er ingeniør, ikke samfunnsøkonom, men jeg kan heller ikke tro noe annet enn at vi som samfunn har alt å tjene på at arbeidsplasser, offentlige institusjoner, leilighetsbygg og infrastruktur er gjort tilgjengelig. Vi trenger alle gode hoder, i skolen og på arbeidsplasser.
Skjerpings, folkens. Dette får vi til. Vi har alle alt å vinne på det.
Vinneren av Årets trebyggeri 2022 er et byggeprosjekt der det er benyttet tre fra innerst til ytterst. Det er tatt i bruk nye løsninger og gjenbruk er førende i alle valg. Dette er et flott eksempel på hvordan byggeriet framover kan gi innhold til uttrykket sirkularitet.
Prisen ble delt ut på Byggedagene 22. mars, og de tre flotte trebyggene The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole var nominert.
– Det var en krevende jobb for juryen å velge ut de tre nominerte kandidatene, ettersom bredden i type bygg var spesielt stor i år. Alle de tre nominerte prosjektene ville vært verdige vinnere av prisen og er flotte representanter for det moderne trebyggeriet, forteller daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus.
Vinneren av Årets trebyggeri 2022 vant prisen for:
Bygget er et trebygg fra innerst til ytterst; bærekonstruksjon i massivtre og limtre, isolasjonsmaterialer av trefiber og fasadekledning av trespon. Hoveddelen av innvendige overflater er i tre, behandlet med en diffusjonsåpen naturlig olje. Hasle Tre er Norges første demonterbare og ombrukbare kontorbygg i tre. Bærekonstruksjonen er designet slik at det i størst mulig grad er benyttet store standard produksjonsformater og dimensjoner, med minst mulig hulltaking i elementene.
Årets trebyggeri gjelder byggeri som er realisert eller sluttført i løpet av 2022.
Prisen kan deles ut til ulike typer byggeri med utstrakt trebruk som boliger, skoler, næringsbygg, landbruksbygg, broer etc.
I bedømmelsen ble det lagt vekt på:
Juryen har bestått av:
Prosjektet omfatter sammenslåing og totalrehabilitering av eiendommene i Kvadraturen i Oslo, med et planlagt tilbygg i eksisterende bakgård. Etter sammenslåing og tilbygg vil kontorbygget være på over 15 000 m2 BTA, med utadrettet virksomhet på gateplan.
Fra venstre: Fabian Eggum (Prosjektsjef, AF Byggfornyelse), Gunnar Fredriksen (Prosjektdirektør, Linstow), Vegard Bjoland (Prosjektdirektør, AF Byggfornyelse), Runa Barli (Prosjektleder, Linstow), Birger Kristiansen (Direktør, AF Byggfornyelse). Foto: AF Gruppen
Kontrakten gjennomføres som en samspillsentreprise i to faser, hvor andre fase gjelder utførelse. Dersom endelig kontrakt for utførelse signeres, vil kontraktsverdien tas inn i ordrereserven. Forventet byggekostnad er på ca. MNOK 480.
Det planlegges større endringer i byggets fasade, med utvidelse av vinduer og god materialitet som vil løfte byggets uttrykk og gi det en sterk visuell identitet. Etter transformasjonen er målet at eiendommen skal oppleves som en attraksjon i byen. Arkitekt i prosjektet er Lund+Slaatto Arkitekter.
– Dette er et omfattende og komplekst prosjekt, og en god kombinasjon av nybygg og rehabilitering. Vi ser frem til et spennende samarbeid med Linstow, og gleder oss til å bidra med bærekraftig ombygging for å ta vare på det som allerede er bygget, sier Eirik Wraal, konserndirektør i AF Gruppen.
Bygget skal BREEAM-sertifiseres og har som mål å oppnå Energiklasse A. Det legges stor vekt på bærekraftig materialbruk og fleksible løsninger.
Samspillet starter umiddelbart etter signering og planlagt byggestart er i 1. kvartal 2024.
Prosjektet er i gang med å etablere spuntgrop for grovhullsboring av fjell. I flomtunnelen skal det legges rør som vil føre overvann og vann og glykol mellom museumstomten og Langviksbukta. Nede i bukta skal det etableres et prosessanlegg som regulerer temperaturen mellom sjøvannet fra Oslofjorden og vannet og glykolen som sendes opp til museet.
Statsbygg har identifisert muligheten for å kombinere en flomtunnel med etablering av sjøvannsenergi.
– Dette er et eksempel på en innovativ og bærekraftig løsning, som bidrar til å sikre vikingskipene og de andre gjenstandene, sier Statsbyggs prosjektsjef for byggeprosjekt Vikingtidsmuseet, Lars Christian Gomnæs:
– Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med Statsbygg, sier konserndirektør Eirik Wraal i AF Gruppen.
Byggestart var februar 2023 med ferdigstillelse i andre kvartal 2024.
Prosjektet er andre trinn i rehabiliteringen, og består av nye glasstak over eksisterende gårdsrom, ny innvendig fasade mot gårdsrom, innredning og nye konstruksjoner i gårdsrommet, samt innredningsarbeider. Et mål for prosjektet er også å knytte bygget i DMG15 sammen med Ingeniørenes Hus.
– Vi ser frem til videre samarbeid med Malling & Co, Sameiet og Nordea Liv, og takker for at vi får fornyet tillit i prosjektet. Bygget har allerede fått et skikkelig løft i første trinn av prosjektet, og vi gleder vi oss nå til å videreføre våre arbeider i bakgård og for innvendige arealer, sier Eirik Wraal, konserndirektør i AF Gruppen.
Byggestart er i mars 2023, med ferdigstillelse i første kvartal 2024.
Prosjektets entrepriseform er totalentreprise, der WK Entreprenør har detaljprosjekteringen og byggingen. Den nye brannstasjonen ligger i Bjørvika i Oslo, og byggeprosjektet startet i år 2021. Den nye brannstasjonen ble bygget ettersom den gamle hovedbrannstasjonen i regjeringskvartalet rives og sentrumsområdet trenger en ny brannstasjon.
Aase Prosjekt ved Lovise Schjerve har hatt rollen som SHA-koordinator for utførelsesfasen (KU) i prosjektet. Videre forteller hun om hvordan rollen hennes har vært i forbindelse med utbyggingen av den nye brannstasjonen.
Rollen som SHA-koordinator for utførelsesfasen (KU) startet i juni 2021 med en gjennomgang av risikomatrisen som SHA-koordinator for prosjektering hadde utarbeidet med hjelp fra de prosjekterende. Oppgavene ble påbegynt 6 uker før første spadetak på tomten ble tatt. Da var fokus på å bli kjent med entreprenøren, WK Entreprenør, og deres verktøy og planer, før utførelsen kom i gang. Det ble utarbeidet SHA-plan, forhåndsmelding og planlagt for en god struktur for utførelsesfasen.
Bilde fra innsiden av brannstasjonen. Foto: Tove Lauluten
– Risikomatrisen har vært et levende dokument gjennom hele utførelsesfasen, og har blitt gjennomgått i regelmessige møter hver 14. dag. Dette har vært viktig som følge av at prosjektet har hatt risikomomenter som stadig har tiltatt og avtatt i aktualitet, sier Lovise Schjerve, prosjektets KU.
Som KU har Schjerve besøkt byggeplassen i snitt 3 dager i uken. Hun informerer om at ansvaret som KU er knyttet til å påse at totalentreprenøren har ivaretatt koordineringen mot sine underentreprenører, og at alle utførende på plassen har ivaretatt de rammebetingelser som er satt, samt at de har hatt tilstrekkelig fokus på sikkerhet i utførelsen av sine arbeidsoppgaver. Det har vært et godt samarbeid uttrykker hun.
– Jeg har satt stor pris på å ha et godt samarbeid med både administrasjonen hos totalentreprenøren og de som har jobbet ute på plassen under tidvis krevende forhold. Det har vært en byggeplass hvor trafikken rundt alltid har vært travel, vind og vær har kjentes godt og hvor det ofte har vært knapt med plass til rigg og utstyr, men de utførende har håndtert dette godt, sier Schjerve.
Miljøkrav og ambisjonsnivå for prosjektet har vært høyt. Blant annet har prosjektet nesten klart å være en utslippsfri/fossilfri byggeplass. Sorteringsgrad og avfallsmengde har tilfredsstilt til Breeam-Nor Excellent sertifisering.
– Det at prosjektet har hatt ambisjoner om å være en mest mulig utslippsfri byggeplass med Breeam-Nor Excellent standard har medført et stort fokus på orden og ryddighet gjennom prosjektet. Det er noe som også har vært helt nødvendig på en slik knapp byggetomt midt i Oslos havnepromenade, sier Schjerve.
Videre forteller hun at samarbeidet mellom Oslobygg og WK Entreprenør rundt de problemstillinger som har oppstått underveis har vært veldig god.
– Vi har også hatt andre tiltakshavere som har jobbet veldig tett på vår byggetomt, som vi har vært nødt til å koordinere oss regelmessig imot. Tross tidvis vanskelige forutsetninger har alle vært løsningsorienterte i prosessen. Med flinke folk på laget blir det fint å være KU. Bygget har blitt til noe vi alle kan være stolt av, sier Schjerve.
– Å oppgradere en fredet bygning til en standard som innfrir dagens krav til universell utforming og funksjonalitet, er svært krevende. Moderniseringsprosjektet er derfor avhengig av å samarbeide med de beste fagfolkene fra flere områder. COWIs akustikere holder en høy standard og har i tidligere prosjekter vist at de kan løse utfordrende oppgaver av denne typen på en utmerket måte. Vi ser frem til å kunne tilby teaterpublikummet og de ansatte moderne akustiske forhold og gode lydopplevelser, sier prosjektleder Jørn Eirik Pettersen.
COWI vil være en sentral bidragsyter i moderniseringen av Den Nationale Scene i Bergen, en viktig kulturinstitusjon som tiltrekker seg rundt 120-140 000 besøkende hvert år. Rehabiliteringen er nødvendig for å sikre at bygget og tekniske anlegg kan møte dagens og fremtidens krav til teaterproduksjon. COWIs rolle er å ivareta de akustiske forholdene i både publikumsarealer og ansattområder i den fredede teaterbygningen, samt å modernisere lyd- og bildeanleggene tilpasset dagens krav. Dette vil bidra til å sikre høy kvalitet og god funksjonalitet for de produksjonstekniske løsningene i teatret, og dermed bidra til en bedre kulturopplevelse for alle besøkende som strømmer til Den Nationale Scene hvert år. Arbeidene med modernisering av lyd- og bildeanleggene vil utføres i samarbeid med AIX Arkitekter i Stockholm.
COWI har et av landets fremste fagmiljøer innenfor akustikk. Fra før jobber vi blant annet med rehabiliteringen av Nationaltheatret i Oslo, i tillegg til en rekke kultur- og utdanningsbygg over hele landet.
Arbeidet med Den Nationale Scene er det andre lydoppdraget COWI har fått i Bergen på kort tid. For en måneds tid ble COWI valgt som rådgiver innen akustikk på Griegkvartalet, det nye musikkteatret i Bergen.
– Det er en stor annerkjennelse å bli valgt som rådgiver for to prestisjefylte oppdrag på Vestlandet, som bidrar til et enda bedre kulturtilbud for innbyggerne i Bergen og omegn. Som en ledende leverandør av rådgivning på akustikk i Norge, er vi godt forberedt på å håndtere den tekniske utfordringen dette prosjektet representerer. Vi ser frem til å arbeide med Den Nationale Scene og prosjektteamet for å sikre at lydforholdene blir best mulig innenfor rammene gitt av vernebestemmelsene, og at teatret blir utstyrt med lyd- og bildeløsninger av høyeste kvalitet og funksjonalitet, sier prosjektleder i COWI, Bård Støfringsdal.
Rehabiliteringen av Den Nationale Scene er viktig for kulturtilbudet i Bergen og Vestlandet, og også fordi den historiske bygningen har spilt en viktig rolle i Bergen og Norges kulturliv i over hundre år. COWI er stolt av å bidra til å bevare og modernisere denne bygningen, og sikre at den fortsatt blir et viktig samlingspunkt for kulturinteresserte i mange år fremover.
I området som utvikles av Nystad for utdannings- og idrettsformål, bygger Veidekke også ny barneskole for om lag 1 000 elever.
– Vi er glade for å ha signert en entreprenøravtale med Veidekke og dermed starte byggingen av tre nye idrettshaller med Stockholms bys idrettsetat som leietaker. Anlegget er primært til for byens barn og unge og blir Stockholms fineste idrettsanlegg, sier Niklas Skerfving, prosjektleder i Nystad Stadsutveckling AB.
Det nye idrettsanlegget på 8 100 kvadratmeter skal hete Tellusborgshallen og skal brukes til både skoleaktiviteter og foreningsliv. I tillegg til idrettshallene er det lagt opp til aktivitetsrom, kafé, garderober og personalrom.
– Vi er svært tilfreds med å ha fått oppdraget og ser frem til å få bygge dette fine anlegget. Samfunnseiendom har høy prioritet hos oss, og tildelingen viser at vi er konkurransedyktige i hele dette segmentet, sier Linus Wåhlin i Veidekke Bygg Stockholm.
Bygget, som får både sedumsbeplantning og solcelleanlegg på taket, har en tydelig miljøprofil og skal sertifiseres i henhold til standarden Miljöbyggnad.
E39 Kristiansand vest - Mandal øst, hvor Norconsult er rådgiver, er nominert til prisen Årets anlegg, som deles ut under Byggedagene 22. mars. Norconsult er også rådgiver i prosjektet Fylkesvei 659 Nordøyveien, hvor selskapet har ansvar for prosjektering av Lepsøybrua.
Norconsult har en prosjekteringsrolle i The Plus, som er finalist i kåringen av Årets bygg. The Plus er også kandidat til å gå av med seieren i Årets Trebyggeri, og det samme er Hasle Tre, hvor Norconsult er rådgiver for både bygg og miljø. I tillegg er prosjektet VIA nominert i kategorien Årets bygg, hvor Norconsult bidrar som rådgiver for ventilasjon og gass.
– Vi er svært stolte av å være del av så mange potensielle vinnerprosjekter i kåringen av Årets Anlegg, Bygg og Trebyggeri sammen med gode samarbeidspartnere. Det viser at vår tverrfaglige rådgiverkompetanse er attraktiv og viktig i planlegging og bygging av sentral infrastruktur og viktige, bærekraftige bygg i Norge. Nå venter vi spent på juryens avgjørelse, sier konsernsjef Egil Hogna i Norconsult.
Her er en kort beskrivelse av prosjektene Norconsult har bidratt i:
Årets Anlegg:
Årets Bygg:
Årets Trebyggeri:
