Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Det er alltid gøy å vinne! Dette har vore eit veldig vellykka prosjekt, og då er det gledeleg at arbeidet vårt blir sett så stor pris på, seier administrerande direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Ambassaden i den amerikanske hovudstaden bestod inntil nyleg av ein ambassadørbustad frå 1931 og eit kanselli med kontor, møtelokale og servicefunksjonar frå 1978.
I prosjektet blei kanselliet totalrehabilitert med Fentress Architects som arkitektar. For å minimere prosjektets CO2-avtrykk blei råbygget og berande konstruksjonar beheldt. 40 år gammal kalkstein i fasaden er gjenbrukt, fasaden er opna opp med større glasparti, bygget er blitt universelt utforma og hagen er planert. Prosjektet har gitt meir effektiv arealbruk og opnar for enda høgare aktivitet på ambassaden.
– Det kanskje aller viktigaste ved rehabiliteringa er likevel at funksjonaliteten til ambassadørbustaden og kanselliet har auka betrakteleg fordi vi har bunde dei saman med noko heilt nytt, fortel Nikolaisen.
Atlanterhavshallen er både eit forsamlingslokale, ei hagestove og ein stor passasje mellom dei to andre bygningane. Her er det plass til 200 personar, og hallen blir no brukt dagleg til både møter, arrangement og andre tilstellingar. Hallen sin glasfasade mot hagen kan opnast heilt og kople rommet saman med uteområda, som tidlegare var lite i bruk.
Arbeida med ambassaden er blitt svært godt motteke sidan opninga i desember 2021.
Prosjektet er blitt nominert til ei rekke prisar og har vunne fleire innan både arkitektur, design og materialval. Blant anna har ambassaderehabiliteringa vunne prisen for beste byggeprosjekt i Washington DC i 2022, for gjenbruk av kalkstein og trespiler, og for bruken av resirkulert kopar på taket på hagestova.
Prisane inkluderer:
Prosjektet er framover òg nominert til fleire prisar:
– Vi kryssar fingrane og håper på fleire førsteplassar, men det viktigaste for oss er uansett at vi har gjennomført eit godt prosjekt, som brukarane av bygningane er godt fornøgde med, seier Harald Nikolaisen.
Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.
De siste 32 år har skiftende regjeringer kun maktet å kutte klimagassutslippene med i underkant av 5 prosent. Regjeringen har derfor en formidabel oppgave foran seg.
For å nå klimamålet om å kutte 55 prosent av Norges utslipp innen 2030 så må alle verktøyene tas i bruk. Ett av dem er offentlig sektors innkjøpsmakt. Staten, fylkeskommunen og kommuner kjøper hvert år varer og tjenester for over 650 milliarder kroner (2021). I Hurdalsplattformen har regjeringspartnerne programfestet at de skal «vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant». Nå har regjeringen tatt tak i dette punktet og sendt tre alternative forslag som kan erstatte tekst i eksisterende forskrifter på høring, og et stort antall aktører, inklusiv oss, har gitt innspill.
Vi er enige med regjeringen i at offentlige anskaffelser må være en motor for grønn omstilling, ikke minst i vår sektor. Statsregnskapet for 2021 viser at utgiftspostene bygg, anlegg og eiendom er nær 100 milliarder kroner. EBA anslår at offentlige byggherrer står for 40 prosent av nybygg og rehabiliteringsmarkedet og 90 prosent av anleggsmarkedet. Det er derfor ingen tvil om at en klimaretting av offentlig innkjøp i vår sektor vil ha stor innvirkning på klimagassutslippene.
Det å innrette innkjøpsmakten slik at klimakutt blir en vesentlig tilleggsgevinst ved innkjøpene, burde være opplagt. Dessverre er ikke dette tilfellet i dag, slik Riksrevisjonen har påpekt. Riksrevisjonen er nådeløs i sin konklusjon når de skriver: Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at myndighetene gjennom sin samlede virkemiddelbruk ikke har sikret at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Riksrevisjonen kritiserer også offentlige innkjøpere i ikke å benytte markedsmakten ved å la være å sette høye miljø- og klimakrav i innkjøp, og peker på at «mange oppdragsgivere ikke vet hvilke krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser».
Vi mener en revidert forskrift først og fremst bør gjøre det enklere for offentlige oppdragsgivere å stille relevante og høye klima- og miljøkrav. Et eksempel på det er mer bruk av minimumskrav, og krav til ytelsen av produktet eller tjenesten som det offentlige kjøper inn. En overordnet føring fra regjeringen om at offentlige innkjøpere må stille minimumskrav på innkjøp av visse typer tjenester eller produkter, vil både redusere usikkerhet i kravstilling og bøte på manglende innkjøpskompetanse.
Grønn Byggallianse og medlemmene har ivret for å innføre klimakrav og stille særskilte energikrav til rehabiliteringsprosjekter (hovedombygning) i TEK. I fraværet av klimakrav i TEK, kan kommuner likefullt benytte innkjøpsmakten gjennom å bestille barnehager, velferdshus, skoler, kommunehus og liknende med minmumskrav om plusshusstandard, eller BREEAM-NOR-sertifisering på et visst nivå, eller stille krav om maksgrenser for klimagassutslipp fra materialbruk. Slike krav vil bidra til å styrke konkurransefortrinnet til de leverandører som kan levere varer og tjenester med ingen eller svært lave klimagassutslipp. Det bør imidlertid ikke være slik at spørsmålet «hvordan skal jeg kjøpe et bygg med lave klimagassutslipp» overlates til hver enkelt offentlig oppdragsgiver alene, og derfor bør regjeringen ta et grep for å skape en enhetlig praksis i offentlig sektor. Slik vil markedet få forutsigbarhet og en samlet praksis vil gi størst miljø- og klimaeffekt, og er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger.
Det er kun syv år til 2030 og vi har dårlig tid til å nå klimamålene. Heldigvis skjer det en lovende utvikling nå. En samlet BAE-næring sier de er klare for økte klimakrav, og mange av våre medlemmer kan vise til prosjekter som viser at det er mulig å bygge nytt eller rehabilitere med betydelige klimakutt. Regjeringen har parallelt med forslag om forskriftsendring, satt ned et «anskaffelsesutvalg» som «har fått i oppgave å utarbeide forslag som skal styrke klima- og miljøhensyn, motvirke sosialdumping og arbeidslivskriminalitet og forenkle regelverket i offentlige anskaffelser». Grønn Byggallianse er invitert inn i referansegruppen til utvalget og vi oppfordrer alle medlemmer til å sende oss innspill. Vår felles visjon er at bærekraft skal bli en selvfølge i vår sektor. Et riktig og viktig skritt på veien er å gjøre anskaffelsene mer miljø- og klimarettet. Dermed kan staten bedre utnytte innkjøpsmakten som 650 milliarder kroner hvert år vil gi til en grønn omstilling på vei mot lavutslippssamfunnet.
Strømsø er i dag preget av omfangsrike bygningsvolum for næring og storhandel omgitt av bilbaserte gaterom. LINK Arkitektur har i sitt konkurranseforslag hatt fokus på å knytte nye strukturer til omkringliggende bymessige og naturgitte kvaliteter, samt å bidra til god nabolagsutvikling ved å skape en variert bydel med handel, arbeidsplasser og gode bokvaliteter. Området har nærhet til parker, idrettsanlegg og rekreasjonsmuligheter, og ligger godt plassert for solrike og attraktive uterom. Historisk forankring ivaretas gjennom å bevare deler av eksisterende bygg. Mobilitetsløsninger, byrom og møteplasser, samt miljøriktig eiendom- og næringsutvikling er en viktig del av prosjektet.
– Prosjektgruppen vil jobbe målrettet med bydelens utforming. Området er stort. Det er forventet en utnyttelse på over 100.000 kvm utbygget gjennom flere utviklingstrinn, over flere år. Løsningene må derfor være fleksible for å kunne ivareta endringer og nye løsninger i fremtiden. Hvert utviklingstrinn må kunne stå godt alene, inntil nye trinn er utviklet, forklarer Camilla Aakre, Utviklingssjef Bolig i LINK Arkitektur.
Konkurranseforslaget har fokusert spesielt på å forme gode møter mellom bygg og byrom, for å skape liv på gateplan. Handel og bomiljø gis prioritet i ulike soner. Ved å bringe naboer sammen skapes tilhørighet, trivsel og byliv. Området grenser i deg til etablert bolig- og næringsbebyggelse og vil forsterke og videreutvikles i denne konteksten. Områdene sør i planområdet vil naturlig inneholde mer bolig, da denne delen av planområdet grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse. Områdene nord i planområdet vil naturlig ha større innslag av næring. I samarbeid med Heime, et innovativt konsept for fellesskapsløsninger, er det foreslått grep for å aktivisere fellesarealene. Målet er å etablere Strømsø Park som et attraktivt bo-område med mange gode bokvaliteter, samtidig som handel og næringsaktivitet videreføres i deler av området. Fellesfunksjoner og dele-løsninger kan tilrettelegges for ulik bruk og for sambruk med næringsaktører som vil øke aktiviteten gjennom døgnet.
Første utviklingstrinn er Linveverstredet som grenser opp mot eksisterende boligbebyggelse sør/øst i planområdet. Området er med denne plasseringen, hovedsakelig avsatt til bolig med noe innslag av næring. Det er lagt opp til en variasjon i boligtyper for å tiltrekke en bred beboergruppe. Fra rekkehus til leiligheter, med gode uterom på bakkeplan og tak. Området vil bli hovedsakelig bilfritt, med kjørbare gangveier til boligene. Utearealene bør gis et frodig, grønt uttrykk og deles i soner for felles, halvprivate og private oppholds- og rekreasjonsarealer for ulike aldre. Fellesareal etableres ute og inne med godt planlagt og drevet aktivitetstilbud. Et vellykket første utbyggingstrinn med et godt fungerende naboskap vil skape et godt fundament for den videre utviklingen av Strømsø Park.
Evalueringsgruppen anbefaler at det inngås en avtale på reguleringsplanarbeid med LINK. LINK har presentert et bredt, tverrfaglig solid team, de har god kapasitet og ansees å være sterke på å etablere større planer som dette. LINK har også levert en solid plan, som også må bearbeides noe, men vist god forståelse for oppgaven i å etablere og utvikle en attraktiv bydel.
Multiconsult Norge AS har sammen med LINK arkitektur, Fabel Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet for Nye Rikshospitalet siden høsten 2020 gjennom Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet. Videreføringen av kontrakten i neste fase har en samlet verdi på mer enn 900 millioner kroner for Multiconsult Norge og LINK Arkitektur frem til planlagt ferdigstillelse av prosjektet i 2031. Begge selskapene er en del av Multiconsult-gruppen.
– Vi er stolte av at Helse Sør-Øst RHF har gitt oss fornyet tillit slik at vi kan være med å realisere Nye Rikshospitalet. Dette er et av de mest spennende byggeprosjektene i Norge, og vi vil bidra med vår fagkompetanse for å utvikle et godt sykehus for samfunnet og brukerne. Nå ser vi frem til mange år med godt samarbeid med prosjektorganisasjonen til Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF, sier Geir Juterud, oppdragsansvarlig for Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet.
Bestillingen kommer etter at styret i Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2022 vedtok oppstart av gjennomføringsfasen for Nye Rikshospitalet og Nye Aker under forutsetning av at reguleringsplanen blir godkjent.
Ved Nye Rikshospitalet samles regionale og nasjonale spesialfunksjoner. Samtidig er sykehuset planlagt for å kunne gi et lokalsykehustilbud for rundt 200 000 innbyggere, og til alle barn og unge i Oslo under 18 år med somatisk sykdom. Sykehuset er planlagt med et stort, moderne akuttmottak som også skal romme et regionalt traumemottak. I tillegg skal sykehuset ha et samlet barne- og ungdomssenter, inkludert eget akuttmottak for barn og unge. Første etappe av prosjektet som nå er vedtatt, omfatter mer enn 150.000 m2 bygningsmasse med tilhørende atkomstveier og uteplasser med en totalverdi på mer enn 18 milliarder kroner.
Forprosjektet skal nå videreutvikles, slik at Oslo universitetssykehus HF etter planen i 2031 kan flytte inn i et samlet sykehusanlegg som legger til rette for god og fremtidsrettet pasientbehandling og en god arbeidsplass for de ansatte. Det er lagt vekt på oppfyllelse av Helse Sør-Østs miljømål og tilretteleggelse for fremtidig utvikling av anlegget med fleksibilitet og utvidelsesmuligheter i et langsiktig perspektiv.
Multiconsult Norge AS er også med i prosjekteringsgruppen som nå har fått bestilling på detaljprosjektering av et nytt stort lokalsykehus på Aker (Nye Aker). Gjennom Nye Aker og Nye Rikshospitalet vil det bli etablert to nye, moderne sykehusbygg i Oslo på til sammen ca. 340 000 kvadratmeter.
Andelen som tror at boligprisene skal videre opp det neste året økte fra 45 prosent i februar til 50 prosent i mars. Samtidig falt andelen som tror på lavere boligpriser fremover fra 22 prosent til 16 prosent. Differansen mellom andelen som tror på høyere og lavere boligpriser er på 34 prosentpeng, og er lavere enn det som har vært normalen de fem siste årene.
– Mange husholdninger har nok merket seg at utviklingen i boligprisene de siste månedene har vært sterkere enn flere av de økonomiske forholdende skulle tilsi. Dette er nok med på å dra forventningene opp. Mer optimistiske prisforventninger kan bidra til å stimulere aktiviteten og etterspørselen i boligmarkedet, sier sjeføkonom i NBBL, Hilde Midsem.
81 prosent oppgir at de venter høyere boliglånsrenter et år frem i tid. Det er 2 prosentpoeng flere enn i februar, og samtidig betraktelig lavere enn for et halvt år siden. I fjor sommer ventet 95 prosent av respondentene at utlånsrenten skulle videre opp. 10 prosent tror at boliglånsrenten holder dagens nivå om et år.
Når det korrigeres for andelen som svarer ikke relevant, svarte 5,8 prosent at de i stor eller ganske stor grad er bekymret for å miste jobben. Dette er litt lavere enn foregående måned, og også litt lavere enn det som har vært gjennomsnittet siste 5 år. 79,8 prosent var i liten eller ganske liten grad bekymret, mens 14,5 prosent svarte at de ikke vet.
Flere tror at boligprisene skal øke fremover. Renteforventningene og jobbtryggheten har holdt seg om lag uendret i samme periode. Samlet innebærer de tre komponentene en bedring i Boligmarkedsbarometeret fra februar til mars i år. Indeksverdien økte fra 9 i februar til 12 i mars. I månedene september til og desember i fjor var indeksverdien negativ.
Sophies Minde huset i tidligere tider et sykehus, og er de siste årene benyttet som barnehage. De øverste etasjene stått ledige mens barnehagen har vært i drift, men etter fullført rehabilitering skal hele bygget tas i bruk.
– Dette prosjektet har vi sett frem til å starte opp. Å rehabilitere eksisterende bygg er noe vi vil gjøre mer av i årene som kommer. Det er også viktig for oss å ha aktivitet i lokaler som har stått ledige, som tilfellet er med de øverste etasjene her, sier adm.dir. i Oslobygg, Eli Grimsby.
– Vi er stolte av å få være med på rehabiliteringen av et historisk og ærverdig bygg, som mange av Oslos innbyggere vil få glede av langt inn i fremtiden, sier Reidar Wulfsberg, daglig leder i Vedal Entreprenør AS.
Nye Sophies Minde skal sikre barnehagekapasitet i Bydel Grünerløkka i årene fremover, og bydelshuset skal fungere som et nav i bydelen for bydelens tjenester.
I de rehabiliterte lokalene blir det fortsatt barnehage, hvor antall avdelinger økes fra 17 til 20 og i tillegg vil de oppgraderte lokalene huse kontorer og bydelsfunksjoner for Bydel Grünerløkka. Her blir det helsestasjon, svangerskapskontroll, Oslohjelpa og forsamlingslokaler for bydelens innbyggere.
Det er totalt ca. 13 200 kvadratmeter som skal rehabiliteres. Det verneverdige Sophies Minde-bygget har behov for rehabilitering, både innvendig og utvendig. De fysiske arbeidene med rehabiliteringen starter i august, men Oslobygg er allerede i gang med planleggingen av arbeidet.
Uteområdet til eiendommen og Bülow Hanssens plass blir også rustet opp som en del av prosjektet. Det skal etableres ca. 7 100 kvadratmeter med utendørs lekeareal tilhørende barnehagen, og uteområdene skal bli et verdifullt supplement til beboere i området.
– Et av hovedmålene til Oslobygg er å jobbe for gode nabolag. Den målsettingen tar vi også med oss på byggeplassen, for å redusere belastningen overfor naboene i byggeperioden, sier Eli Grimsby.
Prosjektet har som mål å sertifiseres til «Very Good» i BREEAM-NOR og skal gjennomføres som en utslippsfri byggeplass.
Da planen for bygget var på offentlig høring, kom det inn mange gode innspill fra innbyggere i nabolaget rundt Carl Berners plass. Det vitner om stort engasjement og ikke minst eierskap til et av de mest synlige landemerkene ved en av Oslos travleste trafikk-knutepunkt.
Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EU og EØS-området. EU har satt i gang en prosess for revisjon av byggevareforordningen. Revisjonen skal sikre et velfungerende indre marked for byggevarer og sørge for at vi når målene for det grønne og digitale skiftet.
Parallelt med dette har EU også startet en prosess med å gjennomgå tekniske spesifikasjoner for byggevarer som omfattes av byggevareforordningen. Dette arbeidet gjøres parallelt, men uavhengig av revisjon om byggevareforordningen, og skal resultere i nye tekniske spesifikasjoner.
– Den norske byggenæringen importerer mye fra det indre markedet, samtidig som Europa er et stort marked for våre hjemlige produsenter. En revisjon av regelverket innebærer uansett endringer for oss i Norge. Akkurat nå har vi muligheten til å påvirke hvilke krav som skal stilles til byggevarene, og jeg håper at næringen deltar veldig aktivt i arbeidet, sier direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Det er et omfattende arbeid å gjennomgå alle de tekniske spesifikasjoner og produktgruppene er derfor satt opp i prioritert rekkefølge.
– Vi ønsker å etablere et samarbeid med bransjen og andre interessenter i Norge for de ulike produktgruppene, og ha innledende møter i arbeidsgruppene allerede denne våren. Dette er ikke en fulltidsjobb, men innebærer å lese seg opp på enkelte områder og dele kunnskap og erfaring. Fordelen med å bidra er muligheten til å påvirke utforming av kravene i en tidlig fase og samtidig skaffe seg et nyttig nettverk i Norge og internasjonalt, sier Martin Schreck, sjefingeniør i DiBK.
Direktoratet ønsker nå personer som kan delta i de norske arbeidsgruppene for:
Prosjektet omfatter rivning/rehabilitering av eksisterende næringsbygg og oppføring av et nytt bygg på ca. 5 100 m2 fordelt på fire etasjer.
Bygget, som er plassert i sentrum av Frekhaug, vil få næringsarealer i de to nederste etasjene og 22 boliger for utleie i de to øverste. Det vektlegges bruk av miljøeffektive løsninger og gode kvaliteter på både materialer og tekniske anlegg.
Prosjektet er utviklet i godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør, og byggearbeidene starter i mars 2023 med forventet ferdigstillelse i juli 2024.
– Vi setter stor pris på den tilliten Frekhaug Torg AS har vist oss i prosessen med utvikling av prosjektet. LAB har høye ambisjoner for prosjektet, og vi ser frem til oppdraget med ombygging/rehabilitering og tilbygg i samspill med byggherre, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør AS.
Veidekke har vært med å bygge Kystbyen på Straume og forme det nye sentrumsområdet i Øygarden kommune helt fra starten av. Prosjektet Nygatakvartalet har vært etterlengtet i utleiemarkedet med god variasjon i type leiligheter der mange leiligheter er tilpasset eldre brukere. Det ene bygget vil bestå av næringslokaler i første etasje og et leilighetshotell med 55 leiligheter i resten av bygget. Det andre bygget får to etasjer med næringslokaler og 20 leiligheter for utleie på toppen.
– Noe av det kjekkeste for oss i Veidekke er når vi får anledning til å ta ut vår kreativitet, vår fagkompetanse og via tett samspill med kunden klarer å skape knallgode prosjekter som markedet ønsker. Samarbeidet med Sartor Holding er utviklet over mange år, og vi setter svært stor pris på den tilliten vi på ny er gitt med å utvikle og bygge enda et prosjekt sammen. Når Nygatakvartalet nå er i gang, blar vi sammen over på neste side i «boken» og starter utviklingen av neste prosjekt og en ny spennende reise, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.
Prosjekteringen starter opp straks. Det forventes byggestart i løpet av juni og innflytting i februar 2025.
Dagens anlegg har hovedvekt på fosforfjerning med mekaniske og kjemiske prosesser, og det nye anlegget vil ved ferdigstillelse ha en utvidet renseprosess som omfatter nitrogenrensning og en skjerpelse av fosforfjerning til 95 prosent. Oppgraderingen vil gi positive effekter for både Drammenselven og Oslofjorden hvor tilgangen på rent vann er kritisk.
– Goodtech har lang erfaring med styring og optimalisering av energi og kjemikalieforbruk på denne type anlegg. Øvre Eiker kommune har høye miljøambisjoner, hvor både økt rensegrad, implementering av solceller og varmegjenvinning skal bidra til bærekraftig drift i Hokksund. Dette er en type prosjekt som vi i Goodtech synes det er veldig kjekt å kunne bidra til, slik at kommunen lykkes med sine miljøambisjoner, sier konsernsjef Margrethe Hauge.
Goodtech vil jobbe sammen med NCC og Arro Elektro i prosjektet som startet i Q1 2023 og forventes ferdigstilt i 2025.
