– Vi takker Volvo for tilliten. Dette er et spennende prosjekt for både oss og Volvos utvikling, og vi ser frem til å være med på å realisere det, sier Charlotta Nilsén, konserndirektør i Veidekke Bygg Sverige.

Volvo Lastvagnar AB er eier av eiendommen Rambergsstaden 17:55, hvor kontrakten gjennomføres. Forretningslokaler og kontorer skal brukes av Volvo-konsernets teknologiorganisasjon.

– Höegh Eiendom kjøpte tomten for noe sånt som 15 år siden, og den gang var det ennå en cellulosefabrikk her. Først da Peterson & Søn avviklet virksomheten 2012, kunne vi utvikle eiendommen. Vi etablerer en helt ny bydel i dette gamle industriområdet, som ligger der elva møter Mossesundet. Det er på tide. Dette unike området har vært mer eller mindre lukket for befolkningen i 150 år, forteller prosjektdirektør Atle Sundby.

Höegh Eiendom satser blant annet på boliger, næringslokaler og kulturscener. I tillegg er det slik at det aldri har vært noe større konferansehotell i Moss, sier Sundby:

– Vi mente derfor at det ville være marked for det. Vi pratet med flere hotelldrivere, og vi valgte til slutt å inngå en avtale med Norwegian Hospitality Group (NHG). Det er vi veldig fornøyd med. De er en familiebedrift som setter et særpreg på sine hoteller, fordi de er så personlig involvert i alle planer og detaljer i prosjektene.

Social club og spa i høyden

Hotel Riviera får 14 etasjer, blant annet med spa og basseng på taket, samt restaurant og bar. Det blir totalt 172 rom og suiter, og et spesielt møte- og konferansekonsept.

– Det heter ikke «konferansefasiliteter» lenger – det heter social-club, sier Sundby med et glimt i øyet. Det betyr at alle disse konferanserommene har hver sin identitet. Det gjenspeiles i valget av for eksempel tapet og interiør, etter et tema. Det er dessuten en stor integrert vinterhage, etablert sammen med restauranten, som gjør at de kan åpne opp mot parken og sjøen på sommerdager.

– Hele toppetasjen er nærmest et eneste stort basseng, som strekker seg både ute og inne. Ellers er det badstuer, jacuzzi og områder der folk kan kose seg. Det blir litt av alle de elementene som er knyttet til en spa-opplevelse. På taket er det i tillegg en fantastisk utsikt.

Flinke folk

– Höegh Eiendom har et slagord som heter «Vi skal skape levende steder som begeistrer». Da trenger vi noe som er unikt; som skiller seg ut på en positiv måte i sammenligning med andre steder. Dette hotellet skal være et slikt sted, også med en bypark på utsiden av hotellet, Rabben. Der skal det være badestrand, flytebadstuer og en stor marina. Litt som på Son, egentlig: Også her kan du komme med båten din, og legge deg til for natten. Så kan du spise på restauranten, bade på bryggen eller ta en bastu, og tøffe videre med båt dagen etter.

– Vi har hatt veldig flinke arkitekter og en veldig flink hotelldriver, som gjør at vi sammen har funnet de beste løsningene. Konseptet er blitt skikkelig gjennomtenkt. Vi har også utfordret frem en del smarte, energitekniske løsninger. For eksempel er altså hele toppetasjen nærmest et eneste svært basseng, som fungerer både ute og inne. Ellers er det badstuer, jacuzzi og områder der folk kan kose seg ved bordet med en drink. Det blir på dette taket litt av alle de elementene som er knyttet til en spa-opplevelse.

Løsningene er kommet på plass ved hjelp av blant andre Ø.M. Fjeld. Prosjektleder for entreprenørselskapet, Tommy Hansen, forteller at noe av det spesielle med Hotel Riviera er nettopp at spa og basseng ikke ligger på bakkeplan som normalt.

– Det gir oss en del utfordringer, både bygnings- og tidsmessig. Ikke minst var det krevende å få tekniske føringer frem til toppetasjen. Det er jo ganske teknisk utfordrende, og det er dessuten komplisert å lykkes med den bygningsmessige vanntettheten rundt spa-avdelingen, som jo hindrer at vann fra bassenget i toppen renner nedover i etasjene.

– Vi har også funnet frem til veldig gode energieffektive løsninger, særlig med tanke på varmepumpe- og fjernvarmeoppvarming. Bassenget i toppetasjen er varmet med varmepumpe. I tillegg er det en god energigjenvinning i dette, ved at vi bruker varme fra gråvannsanlegget til oppvarming av blant annet gardrober og hotellrom, forteller Hansen.

– Byggherre og hotelldriver har hatt et særlig fokus på energieffektivisering og miljøbesparing. BREEAM-sertifisering krever blant annet en del dokumentasjoner, og en forholdsanalyse som vi naturligvis må følge.

Vanskelige grunnforhold

Den aller tøffeste delen av jobben var for entreprenøren å løse utfordringene med fundamentering. Grunnforholdene på verket har ingenlunde vært ideelle.

– Fundamenteringen har vært en real utfordring. Tidsmessig har det også vært en veldig stram og tøff fremdriftsplan. Vi gikk inn med pælesystemer, basert på våre tidligere erfaringer. Det har vært en suksesshistorie. Det har tatt litt tid, men vi har løst det på en veldig god måte med lite vrak og kapp, konstaterer Hansen.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Höegh Eiendom og NHG. Byggherre har vært dyktige til å ta de riktige valgene, til riktig tid. Det har vært helt avgjørende for oss. Vi har vært påvirket av pandemien, invasjonen av Ukraina, energikrise og skyhøy inflasjon, spesielt innen leveranser.

Hos rådgivningsselskapet Sweco bekrefter prosjektlder Aksel Skaar Skogvang at det måtte en del planlegging til for å få bygget til å stå skikkelig.

– Det var noen utfordringer i starten med bæresystemet til bygget, og dette med trappe- og heissjakter samt avstivende system. Vi brukte fjærstivheter i modellering av grunnen. Vi modellerte det dessuten slik at vi klarte å spare inn en god del betong. Det resulterte i en ganske stor innsparing, sier Skaar Skogvang.

– Samarbeidet med de andre partene har vært helt utmerket. Det handler om å inngå kompromisser. Vi hadde en god tone, men det dukker alltid opp noen små utfordringer på byggeplassen. Vi måtte hive oss rundt iblant, men vi ble ikke presset for hardt heller. Dette er et av de bedre prosjektene jeg har vært på, med tanke på samhandling.

Binder sammen sjøsiden

Hotellet er tegnet av LPO Arkitekter. Prosjektleder Tim Larsen Kvingedal forteller at de har brukt mye tid på å gjøre best mulig bruk av en helt unik tomt. Verket er et post-industrialisert område, og ligger i nærheten av bysentrum. Området er vestvendt mot fjorden, og har direkte tilknytning til de viktige delene av det historiske Moss.

– Tomten går helt ned til sjøkanten, og stiger egentlig opp fra sjøen via den bearbeidede halvøya som er en etterlevning fra celluloseproduksjonen. Det blir strender og et parkområde der, for lokalbefolkningen og hotellets gjester. Langs kaifronten ligger nyetablerte boliger med næringsfunksjoner på bakkeplan. Hotellet møter havnefronten med uteservering og en vinterhage nede på det planet.

– En tøff bevegelse og kvalitet i prosjektet, er at du kan spankulere inn fra havnefronten og ta heisen rett opp til øverste etasje; Da befinner du deg plutselig i en velvære/spa-avdeling høyt der oppe, med en helt fantastisk utsikt over Oslofjorden over til Jeløya. Du kan svømme uavbrutt gjennom det som er klimaskillet, eller glassveggen, ut mot sjøen. Det er blitt en unik destinasjon, som skiller seg ut, mener Larsen Kvingedal.

Som en liten homage til den industielle fortiden på stedet har arkitektene dessuten brukt corten, en stålkledning med en legering som gir «naturlig» rust i ytterlaget. Rustlaget gir en selvbeskyttende hinne, når den ruster videre.

– Da får vi over tid en varm, rødbrunlig patina på stålet. Vi monterer det nå, så det ser ennå blankt ut. Men med tid og klima; sjø, salt, vær og vind, vil det endre seg ganske raskt. Det gir et fint hint til historien i denne industrielle delen av Moss.

Godt samarbeid mellom entreprenør og rådgivere

Rådgiverne i WSP har blant annet hatt ansvaret for miljø, VA, overvannshåndtering, brann, akustikk, bygningsfysikk, dagslysberegninger og ventilasjon.

En av utfordringene i prosjektet har vært knyttet til miljø, forurenset grunn og sediment. Området er preget av gassproblematikk i bakken og store mengder anleggsvann som må håndteres. Tett oppfølging og god dialog mellom entreprenør og deres rådgivere har vært avgjørende for å nå fremdrift og miljømål, forteller rådgiverne i WSP.

– Vi har brukt mye tid og fokus på å gi solide råd og vurderinger som har vært praktisk nyttige og gjennomførbare for arbeidet vi har bistått entreprenør med. Flere av WSP sine miljørådgivere har vært involvert i vurderinger knyttet til kartlegging av forurensning på eiendommen siden 2009, og har god kjennskap til relevant historikk og utvikling av eiendommen frem til i dag, sier Eli Smette Laastad, miljørådgiver i WSP.

– Vi har benyttet oss av databaseløsningen Dalux field til å rapportere på miljøoppfølgingsplan sammen med entreprenør som kan gjøres både via app og i database som har gjort rapportering og dokumentasjonen effektiv og oversiktlig. Vi har spart tid og penger på å ha full oversikt på ett sted. Dette har krevd at både vi og entreprenør bruker verktøyet riktig, men er noe som har gitt høy uttelling.

Smette Laastad forteller at de har brukt egne ressurser til å sammenfatte og kartfremstille all tidligere og nyere forurensningsdata, som et verktøy til å hele tiden gi en helhetlig oversikt over forurensningssituasjonen til kunde – og dermed optimalisere all prøvetakning, vannhåndtering og massehåndtering.

– Dette sammen med solid fagkunnskap og tett samhandling med entreprenør har ført til at vi har levert i henhold til fremdrift gjennom hele prosjektet, påpeker hun.

– Vi har hatt et tett samarbeid med entreprenør og underentreprenør på grunnarbeider, i tillegg til leverandører på prosjektet, for eksempel ved renseløsninger. Vi har hatt god og åpen dialog med byggherre og Moss kommune, samt Statsforvalter. Entreprenør og byggherre har hatt et ønske om å gjøre ting riktig fra start og har vært villig til å bruke tid og penger på oss, også for å lære og utvikle sine egne rutiner på miljø, forteller Eli Smette Laastad.

Komplekse løsninger

– Våre tekniske rådgivere fikk bryne seg på komplekse løsninger, blant annet med varmegjenvinning med gråvann og varmepumpe på tak. Det var også utfordringer med plass, både innvendig og utvendig. I tillegg stilte kunden strenge krav både til estetikk og lønnsomhet. Vi hadde god dialog med tekniske entreprenør (Bravida) hele veien og leverte prosjektet i henhold til tidsplan og fremdrift, sier Fredrik Skagemo, oppdragsleder for prosjektet i WSP.

VA-rådgiver Arne Halvor Thingstad Pedersen, forteller at rådgiverne for vann, avløp og overvann i WSP har bidratt med sin kompetanse til å finne optimale løsninger for overvannshåndtering på den aktuelle eiendommen, i form av grønt tak og tilrettelegging av terreng for bortleding på overflate og i ledninger til fjorden. BREEAM-sertifisering har vært sentralt.

– Vi fikk en spennende utfordring med pumpekummer og pumpeledninger for spillvann, samt prosjektering av spesialtilpasset samlekum med sluseventiler for fremtidig vedlikehold av pumpeledningene. I tillegg har vi lagt til rette for leveranse av tilstrekkelig brannvann ved prosjektering av en brannkum, samt, i samarbeid med rådgivende for VVS og bygg, plassert utvendig brannhydrant, avslutter Thingstad Pedersen.

– Det har vært en veldig fin oppfølging fra brannvesenet, som vi har møtt regelmessig. Vi har hatt et både tett og godt samarbeid. Og det synes vi har vært inspirerende. Det er ikke hver dag vi bygger brannstasjon. Det er dessuten blitt veldig vakkert her, med parkanlegget og det hele. Området er jo blitt et lite smykke, midt i sentrum av Oslo, mener prosjektleder Jørn Wegger hos WK Entreprenør.

Oslo kommune bygger en ny brannstasjon i Bjørvika, fordi den eksisterende Hovedbrannstasjonen, som har brannberedskapen for Oslo sentrum, skal inngå i det nye regjeringskvartalet. Den nye stasjonen er tegnet av det skandinaviske arkitektfirmaet Gottlieb Paludan Architects, og består av en bærekonstruksjon i massivtre. Kledningen har en overflate av «brent» treverk. Store glassfelt og mye naturlig lys gjør behovet mindre for kunstig belysning, opplyser entreprenøren.

– Det er blitt et veldig kompakt bygg. Materialbruken har dessuten vært helt eksemplarisk, for eksempel med bruken av massivtre. Det mest utfordrende for oss er at vi bygger på en veldig sentral plass i byen, med E18 og andre veier på alle kanter, sier Wegger.

– Videre er det veldig mye tekniske anlegg i dette bygget. Nå er det ikke slik bare fordi det er en brannstasjon, men også på grunn av kravene fra byggherre. Oslobygg krever mye teknisk kontrollutstyr, og det innebærer mye tid og arbeid på elektro- og automasjonssiden. Det er ikke vanskelig, men det krever god administrasjon.

Høye miljøkrav

Spesielt på miljø er listen lagt høyt. Prosjektet har gjennomgående høye ambisjoner. Sorteringsgraden skal være over 90 prosent, og mengden avfall skal være lavere enn 25kg/m2. I tillegg utprøves en tredjeparts logistikkløsning, hvor varer til prosjekt skal leveres til eksternt lager og samkjøres til byggeplass i utslippsfrie kjøretøy.

– Miljøhensyn er et veldig viktig aspekt i prosjektet. Vi har hatt fire overordnede miljømål, forteller prosjektleder Riza Kaya hos byggherre Oslobygg KF.

Det første er en BREEAM-NOR sertifisering på Excellent-nivå, som stiller strenge krav til planer, gjennomføring og deretter oppfølging i driftsfasen. Så kommer hensyn til vegetasjon og økologi. Det legges til rette for økologisk mangfold gjennom bruk av stedegne plantearter og fokus på å skape habitater for pollinerende insekter.

Tredje miljømål er bygningsintegrerte solceller.

– Det har vi løst på en veldig elegant måte i fasaden. Det er blitt veldig flott, selv om vi gjerne skulle levert flere kvadratmeter med solceller. Slik ble det ikke, fordi det var veldig strenge krav til byggehøyde. Det siste målet vårt er knyttet til klimagassutslipp fra materialer, forteller Kaya.

Selve byggingen startet i 2021, etter et par års planlegging. Kaya mener Sentrum brannstasjon blir Oslos beste og mest funksjonelle beredskapsbygg.

– Alle aktører har hatt en flott innstilling, en drivkraft, fra topp til bunn. Du kan se at alle er dyktige på det de driver med. Det har gitt en egen motivasjon at vi har hatt gode folk i alle ledd.

– Nøkkelen er overlevert, og Brann- og redningsetaten skal ha en egen oppstartsfase med innflytting før operativ drift starter forsommeren 2023, sier Kaya.

En spesiell stasjon

Arkitekt Ole Knagenhjelm Lysne og kollega Lars Jørund Haugen hos AFRY Ark Studio har vært den norske delen av det dansk-norske arkitektsamarbeidet. Jobben har vært både morsom, spennende og veldig utfordrende, forteller Lysne:

– Noe av det spesielle i dette prosjektet er at det skal være en «satelitt» til hovedbrannstasjonen. Altså en stasjon uten administrative funksjoner. Stasjonen inneholder boarealer for daglig hvile for de som er på vakt og en effektiv uttrykningsenhet på gateplan. Når alarmen går må de komme raskt ned til første etasje, der brannbilene står. På bakkeplan har vi garderobene, som inneholder det brannslukkere trenger: dykkeutstyr og oksygentanker mm, i tillegg til generelt brannslukningsutstyr.

– De tre volumene på bakkeplan inneholder ulike hovedfunksjoner for brannstasjonens drift og virke; Garderober, en vaskehall, og andre tekniske anlegg. Bygningens konsept er at de som er på vakt enkelt skal kunne orientere seg ved en tydelig inndeling av innhold. De skal raskt kunne gå rett til de rommene de trenger for å hente riktig utstyr.

– Videre er dette et bygg som skal være som en pavilijong i parken. Sentrum brannstasjon har ikke det klassiste tårnet som vi alle forbinder med eldre brannstasjoner. Bygget skal være transparent og en del av byen. Den klassiske stangen for å fire seg ned raskest mulig, er imidlertid fortsatt på plass, sier Lysne.

– Utenom de byggtekniske og miljømessige kravene, vil jeg nok si at den offentlige prosessen har vært en utfordring. Byggesaken har vært komplisert. Vi kom jo til en tomt i Bjørvika-planen, og Fjordbyen var planlagt som noe helt annet. Prosjektet måtte følge utflytting og riving av hovedbrannstasjonen og av den grunn var det ikke tid til å begynne en reguleringsprosess på vanlig måte og dette ble avklart før arkitektkonkurransen. Grunnet ulike forhold det ble en ganske lang og tidkrevende dialog i forbindelse med selve byggesaken, særlig når det kom til den midlertidige parken, og koblingen mellom bygget og parken.

Et sted å hvile

Prosjektleder og tidligere brannkonstabel Anders Leholt-Raaer har fungert som brukerkontakt, på vegne av Brann- og redningsetaten i Oslo kommune (BRE):

– Det å være på vakt på en brannstasjon krever ganske mye, fordi alt vi gjør handler om å være mest mulig klar til neste oppdrag. Samtidig skal vi også skjerme oss selv når det trengs. Derfor er brannstasjonen på en måte litt delt, fordi vi har vognhallen nede – som på et vis er det eksponerte uttrykket. Mens oppe i bodelen kan vi trekke oss tilbake. Der slipper vi å sitte på utstilling, for å si det slik. Det var den store frykten for oss i. Ikke minst etter oppdrag og hendelser.

– Vi har jo gladsakene, men så har vi også de stygge hendelsene som kommer iblant. Da sitter vi ofte igjen med voldsomme inntrykk, og vi er i slike stunder ikke så interessert i å delta i det generelle folkelivet i Bjørvika utenfor. Vi har med andre ord et behov for å lukke døren og trekke oss litt tilbake, og det får vi nå. Og det skjer uten at alle gardiner er trukket for, eller at det ser ut som Fort Knox.

– Det er mange myter om folk på brannvakt, for eksempel at vi sitter og spiller kort. Jeg har aldri sett en kortstokk på en brannstasjon. Mellom oppdragene øver og trener vi, og vi spiser. Kjøkkenet er faktisk en av de viktigste samlingsplassene. Der løser vi eventuelle konflikter, og der snakker vi mye sammen – slik at vi forebygger dem.

– Vaktene kan være opp mot et døgn lange, og da må vi sørge for at vi kan ha en restkapasitet fysisk og psykisk. Det klarer vi bare hvis vi er i et bygg med en viss ro, og mulighet til å trekke oss tilbake fra det som skjer på bakkeplan. På bakkeplan er det støy. Det er store brannbiler, folk ser inn, og det er mye som skjer utenfor. Når vi kommer opp i bodelen, skal vi få hvilepuls - samtidig som vi skal være klare for neste oppdrag. Vi har jo et krav på oss om at vi skal rykke ut fra hvor som helst i bygget, innen 60 sekunder.

Korte linjer

– Vi har hatt tett dialog med både byggherre, arkitekt og entreprenør. Det er viktig. Jeg mener det er helt avgjørende å få brukernes røst inn i et slikt prosjekt, så tidlig som mulig. Da blir det generelt sett kortere linjer mellom oss i BRE og de som bygger, men det gir også en større mulighet til å eliminere feil som ellers kan komme i ettertid.

– Vi har de formelle møtene med de ulike aktørene i byggeprosjektet, men også de korte, uformelle kanalene mellom oss, slik at vi kan avklare ting med én gang. Det gjør at flyten er mye bedre. Trolig kutter det også kostandene. Det blir i hvert fall ikke dyrere, mener Leholt-Raaer.

– Det er normalt at prisene stiger i mars, men økningen i år var større enn ventet og godt over snittet for mars de ti siste årene. Det viser at det fortsatt oppnås høye priser på boligene som omsettes. Vi hadde sett for oss at renteøkningene og de høye levekostnadene skulle begynne å bite, men lettelser i utlånsforskriften synes å ha løftet etterspørselen, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

• I snitt har prisene i Oslo steget med 0,7 prosent i mars de ti siste årene.
• De tolv siste månedene har prisene i Oslo økt 0,8 prosent.
• På landsbasis er prisene opp 0,5 prosent de tolv siste månedene.
• Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 79 012 kroner i Oslo-området i mars, og
  67 853 kroner på landsbasis.

Det ble omsatt færre OBOS-boliger i mars i år enn i mars 2021 og i 2022, men det var år med unormalt mange salg.  Omsetningen nå er tilbake på nivå med mars i årene før pandemien.

Monsvold mener at tallene for bruk av forkjøpsretten og omsetningstiden tyder på at markedet fungerer godt. Andelen som brukte forkjøpsretten, har økt og var på 31 prosent i mars mot 28,7 prosent i februar i år.

OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.

Venter flat prisutvikling

Monsvold tror de varslede renteøkningene vil føre til at boligprisveksten dempes utover året.

– Vi antar at økte utlånsrenter og fortsatt høye levekostnader vil dempe prisveksten og at prisene vil flate ut de neste månedene. I høst antas prisene å falle noe nominelt, slik de pleier å gjøre. Vi anslår at prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis. Lav boligbygging, spesielt i Oslo, høyere lønnsvekst, stor grad av jobbtrygghet og økt folketilvekst utgjør en motvekt til rentehevingene. Det samme gjør lempingene i kravene til betjeningsevne i utlånsforskriften. I Oslo tror vi på rundt tre prosent prisfall. Renteøkningen slår hardere i hovedstaden på grunn av høye boligpriser og høy gjeld.

Bygges for lite

– Den lave boligbyggingen vil være med på å trekke opp prisene, ikke minst når renten settes ned igjen. Det skjer trolig i løpet av 2024. Det er svært uheldig for de som ønsker å komme inn på boligmarkedet framover at boligbyggingen avtar så kraftig som den gjør nå. Rekordlavt antall regulerte boliger, lavt nyboligsalg, høye byggekostnader og dyrere boliglån kan føre til boligtørke i hovedstaden om ett til to år.  De to første månedene i år ble det lagt ut kun 22 nye boliger totalt til salgs i Oslo, mot normalt 2–300 leiligheter, viser tall fra Samfunnsøkonomisk analyse/Econ Nye Boliger. Når det legges ut så få boliger, stopper også byggingen.

Hans Anders Skjølberg, administrerende direktør i OBOS Eiendomsmeglere, sier det ikke var uventet at prisene ville gå noe opp, men at 1,4 prosent oppgang i Oslo var noe mer enn forventet.

– Vi har sett at tilbudssiden har økt og oppdragsinngangen har vært på 2022 nivå. Vi tror på høyere volum over påske og utflating av prisene. Markedet er velfungerende, men mer selektivt enn i starten av året.

Fjorden Elektro ble etablert i 2018 og har virksomhet innenfor både privat-, industri- og prosjektmarkedet - primært i Vestfold og i nedre del av Buskerud og Telemark. Selskapet, som omsatte for 50 millioner i 2022, vil bli drevet videre under samme virksomhetsnavn og med samme forretningsadresse og bemanning som tidligere. Gründere og hovedaksjonærer Svein Tore Hedberg og Geir Mathisen fortsetter begge i sine nåværende stillinger som henholdsvis daglig leder og saksbehandler.

Fjorden Elektro blir den første virksomheten som inngår i det nyetablerte Assemblin Elektro AS.

– Selv om hovedtyngden av virksomheten vår fortsatt er innenfor rørfaget, har vi de siste årene hatt betydelig vekst og blitt en solid aktør innenfor både elektro og ventilasjon. Ventilasjonsvirksomheten vår ble etablert som eget selskap i 2018. Nå har vi også etablert elektro som eget selskap. I første omgang vil nyervervelsen Fjorden Elektro inngå i det nye selskapet, men vi ser jo for oss at den eksisterende elektrovirksomheten vår i Oslo-området etter hvert også vil inngå i denne organiseringer, sier administrerende direktør i Assemblin, Torkil Skancke Hansen.

Daglig leder Svein Tore Hedberg i Fjorden Elektro ser fram til å bli en del av en større organisasjon og kunne dra nytte av de fordelene det bringer med seg med tanke på blant annet innkjøp, kapasitet og faglig miljø.

– Tanken føltes veldig rar da vi startet samtalene så sent som i januar i år. Vi fant imidlertid fort tonen og kunne konstatere at vi hadde med oss mye av de samme verdiene, og etter hvert også en gjensidig oppfatning at det er mye god energi og handlekraft i veggene hos begge. Prosessen har vært rask, smidig og en usedvanlig positiv opplevelse. Det føles trygt og riktig for oss å ta dette skrittet nå, sier Hedberg.

Siva Morrow Eyde Energipark står bak Batterifabrikk 1 som bygges på Eyde energipark i Arendal, og Veidekke er totalentreprenør. Prosjektet er et stålbygg med ca 30.000 m² BTA.

Ramirent er utleieleverandør under byggeprosessen, og leverer alt av maskiner, modulrigg og lifter. De har en park med lifter stående som alle de ulike aktørene kan leie. Den digitale løsningen kalles RamiShare og er et viktig bidrag for å nå bærekraftsmålene til de ulike selskapene.

– I stedet for at elektrikere, ventilatører, malere, betongarbeidere og de utenlandske leverandørene bestiller hver sin lift, kan de bestille kun for de dagene de har behov for den. Da blir det bedre utnyttelse av maskinene på byggeplass, bedre plass i bygget, færre transporter og aktørene betaler kun for de dagene de bruker liften, sier selger i Ramirent, Jens Kristian Jensen.

Forenkler hverdagen

Anleggsleder i Veidekke, Frode Førland, sier Veidekke hele veien blir utfordret på de offentlige kravene til miljø og bærekraft. Ramirents delingsløsning passer godt inn i totalentreprenørens behov.

– RamiShare forenkler hverdagen i stor grad for oss. Det er mindre administrasjon, enklere logistikk og jeg tror at totalbehovet for maskiner inn på byggeplassen vil gå ned. Vi får en mer effektiv utnyttelse av maskinene og utstyret, og må ikke transportere maskiner frem og tilbake når vi ikke har behov for dem, sier han.

– Det er jo også en besparelse når alt går mer sømløst.

En digital nyvinning

– Veidekke er en viktig kunde for Ramirent. Det er positivt at hoved- og underentreprenør ønsker at vi leverer en maskindeling med utstyr for de ulike aktørene slik at vi kan bidra med å gjøre bransjen grønnere, sier Ramirents Kristian Kristoffersen, nasjonal Leder KAM Norge og Salgssjef Region Sør.

– Behovet for transport blir minimert, vi har færre lifter totalt og det blir det en vinn-vinn-situasjon ved at aktørene kun betaler når de bruker utstyret.

Kristoffersen forteller at RamiShare fortsatt er i tidlig fase, men at etterspørselen har tatt av etter at flere prosjekt har prøvd løsningen.

– For meg er dette fremtiden, og jeg er veldig glad for at det er Ramirent som ligger godt an med denne digitale nyvinningen. Vi ser for oss at på større byggeprosjekter vil dette være et av svarene for å nå bærekraftsmålene som er i dag, og som kommer i årene fremover, sier han.

Constructa Entreprenør AS har sammen med Norconsult og Nordic Office of Architecture vunnet konkurransen om å bygge det nye Griegakademiet i Bergen.

Prosjektet er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet for at det skal kunne gjennomføres, men ved eventuell ferdigstillelse vil Griegakademiet, sammen med resten av fakultetet for kunst, musikk og design, utgjøre Campus Møllendal for Universitetet i Bergen.

Ledende institusjon

Den nye bygningen underbygger målet om at Griegakademiet skal bli en ledende institusjon for musikkutdanning som tilbyr tverrfaglig kunstnerisk utdanning og forskning på et høyt internasjonalt nivå.

– Sentralt i det arkitektoniske konseptet er å bruke bygget som en åpen monter hvor byens innbyggere kan få innblikk i hva som skjer innenfor og ta del i livet og aktiviteten, sier Eva Schwärzler, arkitekt i Nordic Office of Architecture.

Konsertsalene i akademiet er sammen med lobbyarealet Griegakademiets vindu mot verden og vil formidle husets identitet, inspirert av Griegs «Peer Gynt».

Utviklingsfasen har blitt ledet av Constructas Kenneth Bøe, mens Johannes Gullbrå blir prosjektleder for samspillsfasen og gjennomføringsfasen. Constructas team har i tillegg bestått av prosjektutviklere og kalkulatører. Nordic Office of Architecture leverte løsningsforslagets arkitektur, samt landskapsarkitektur i samarbeid med Norconsult, som også var ansvarlig for alle ingeniørfagene.

Lokale rådgivere

Griegakademiet, et bygg på rundt 9 500 kvadratmeter, skal inneholde konsertsaler, Black Box og lydstudio, samt øvingsrom, ensemblerom, arbeidsplasser for vitenskapelige og andre ansatte, undervisningsrom og kontorer. Studentfasiliteter av høy kvalitet, gode møteplasser for studentene og det nyeste innen tekniske og akustiske løsninger har vært høyt prioritert i utformingen av bygget.

De fleste tekniske fagene er løst fra Bergen i samarbeid med fagspesialister fra Norconsult i Oslo, men siden det er et komplekst bygg med veldig høye akustiske krav har også Norconsults akustiske spesialister i Stockholm hatt en viktig rolle.

– Vi er utrolig stolte av at Statsbygg har valgt vårt konsept for Griegakademiet. Det blir et fantastisk nybygg, utformet med tanke på samspill og sammenkobling med resten av fakultetet på Møllendal, sier Pål Bjørkhaug, avdelingsleder Arkitektur & Landskap i Bergen.

Naturbasert design

– Griegakademiet blir en åpen og inkluderende arena som vil bli bundet sammen av et nytt byrom – en allmenning med trappeanlegg som skal invitere byens innbyggere inn til å ta del i konserter, utstillinger og arrangementer, sier Thomas Fagernes, prosjektleder i Nordic Office of Architecture.

Prosjektet benytter i stor grad naturbasert design for å møte viktige utfordringer som klima, overvannshåndtering, sosial inkludering og tilgjengelighet for alle.

– Den grønne campusparken skal være et fristed og en kreativ møteplass for studenter og ansatte, samtidig som den gir et bredt spekter av naturlige, funksjonelle og sosiale verdier til omgivelsene rundt, sier Nina Dybwad, fagansvarlig landskapsarkitekt i Norconsult.

Malmskriverveien 16, som er adressen hvor det nå skal bygges, ligger tett inntil Sandvika stasjon. Tomten er på omtrent 400 kvadratmeter.

I juni 2021 inngikk Entra en intensjonsavtale med Norges Realfagsgymnas (NRG) om å utvikle en skole i Sandvika sentrum i umiddelbar nærhet til kommunens kunnskapssenter. For å forsterke satsingen på kunnskap og læringsmiljø i sentrum, utvider også kommunen tilbudet ved Sandvika bibliotek som ligger i nabobygget. Biblioteket får inngang fra Stasjonstorget og vil være en viktig drivkraft i byutviklingen og en synlig faktor i bybildet.

Det nye skolebygget i Malmskriverveien 16 blir på åtte etasjer i tillegg til to etasjer under bakken. Totalt utbygd areal blir 2750 kvadratmeter. Skolen vil ha plass til 300 elever. Ved at Akademiet Realfagsgymnas ligger så tett på kommunens kunnskapssenter, legges forholdene godt til rette for at elevene ved den private videregående skolen også kan nyttiggjøre seg av disse fasilitetene i undervisningen.

– Sandvika gjennomgår en formidabel utvikling, og vi har hele tiden vært enig med kommunen at det er viktig for byutviklingen at det etableres flere tilbud for unge i sentrum. Etableringen av ny skole midt i Sandvika er i tråd med kommunens ambisjoner om å skape mer liv i gater og torg i sentrum, og bidrar til å forsterke den byfornyelsen som pågår. Vi ser frem til å gå i gang med oppføringen av bygget og bidra til den storstilte byutviklingen som foregår i Sandvika, sier Henning Berger-Nortvedt, Entras leder i Sandvika.

Sandvika er en relativ «ung» by, med mange muligheter og potensial for en positiv byutvikling. I sentrum av Sandvika er det for tiden stor byggeaktivitet i forbindelse med oppføringen av en rekke nye boliger og kontorbygg.

Det nye skolebygget skal stå klart allerede høsten 2024, og byggestart er forventet i løpet av forsommeren 2023.

Kokstad Mobilitetspark vil bli et 16 500 kvadratmeter stort og moderne næringslokale med 3 900 kvadratmeter overbygd uteareal og 4 250 kvadratmeter takparkering. Selve bygget er designet av SE Arkitektur, og er tilrettelagt for energieffektive løsninger. Når prosjektet er over skal det huse flere leietakere som blant annet Kverneland Bil, Tesla Karosseriverksted, Mycar, Dekkstra, Bilbyen og Intakt.

– Dette er et stort og spennende prosjekt for oss, og vi tror mobilitetshuben vil være med på å skape synergier for eksisterende aktører i området, sier Ronny Laastad, administrerende direktør i HTB.

Byggearbeidet starter i første kvartal 2023 med planlagt ferdigstillelse tredje kvartal 2024.

Munkedamsveien 62B-D er hovedkontor for Clarksons i Norge. I tillegg benytter Ulna AS en mindre del til barnehage. Årlige leieinntekter er cirka 31,1 millioner kroner. Det er to bygninger på eiendommen på totalt cirka 6600 kvadratmeter. Hovedbygget er fra 2015 og består av fire etasjer i tillegg til en underetasje. Eiendommen har miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent og energiklasse A.

– Vi er godt fornøyde med å ha inngått avtale om kjøp av denne flotte eiendommen. Med dette kjøpet sikrer vi oss et attraktivt bygg i Oslo sentrum som også tilfredsstiller våre miljøkrav på en svært god måte. Eiendommen bidrar også i en viss grad til diversifisering innenfor Oslo, da vi har få bygg i denne delen av sentrum, sier Gunnar Gjørtz, administrerende direktør i KLP Eiendom.