– Jeg er særlig glad for at vi vant med et byplangrep som vokste ut fra et sterk ønske om å styrke og utvide det eksisterende og levende kulturkvartalet rundt det gamle flytårnet, sier Philip Stensrud, fagleder arkitektur hos Pir II Oslo.

Sammen med Haptic Oslo, vant arkitektkontoret Bærum kommune sin konkurranse for det nye skole- og nærmiljøsenteret som skal fylle et kvartal på den nedlagte hovedflyplassen på Fornebu.

Vil skape urbant folkeliv

Tårnkvartalet skal bygges vis-à-vis det gamle flytårnet. Det skal bestå av to bygg. Sentralhallens hovedfunksjon blir å være skole for 900 elever. Men ikke bare skole. Her blir det også plass til nytt folkebibliotek, helsestasjon, kafé og kultursaler. Disse publikumsfunksjonene, som skal være til for Fornebus tusenvis av nye innbyggere, legges til førsteetasjen ut mot gater og uteareal. Folk skal inviteres inn ved at fristende innhold eksponeres mot de som går forbi.

Sportshallen ved siden av, får innendørs idrettsfasiliteter og fotballbane med kunstgress på taket.

Stensrud håper at Tårnkvartalet kan få litt av den samme effekten på folkelivet på Fornebu, som nye Deichman fikk for Bjørvika i Oslo.

– Det viktigste er at Tårnkvartalet blir et åpent og kjært bygg, som både naboer og andre besøkende tar i bruk, sier han.

Ifølge Scott Doig, faglig leder i Haptic Oslo, er det et bevisst valg at kulturarenaer og folkebibliotek legges på bakkeplan med innganger direkte fra gateplan.

– Det gjør ikke bare for at folk kan bruke disse fasilitetene på kveldstid eller i helgene, det gir også aktivitet og urbant liv til gatene rundt, sier Doig.

En forutsetning for urbant uteliv, er å gi det armslag. For å få til det, opprettes flere torg og aktivitetsområder rundt de to byggene. Disse uterommene kan brukes til idrett eller knyttes opp mot kulturarrangement inne i Tårnkvartalet.

Legger til rette for fremtidig ombruk

Målet er at Tårnkvartalet skal sette nye miljøstandarder for skolearkitektur. Det er en hårete ambisjon. For at det ikke skal forbli fine ord i et prospekt, ønsker Stensrud og Doig å gå litt lenger enn å «kun» fokusere på bærekraftig materialbruk og energiforbruk.

For å styrke grønnfargen i Tårnkvartalet, vil de ta ut potensialet som ligger i å utnytte bebygget areal mer enn det som er vanlig å gjøre i dag. At et skolebygg har flere funksjoner, er for så vidt ikke noe nytt. Det er ikke uvanlig at en kommunes folkebibliotek er samlokalisert med et skolebibliotek. Det de to arkitektene ønsker å oppnå med Tårnkvartalet, er å legge bedre til rette for tilsvarende samlokaliseringer allerede før bygget er påbegynt.

– Vi har jobbet mye med å få til en planløsning som legger til rette for at samlokaliseringen også gir økt sambruk og merbruk av arealene. Vi har blant annet plassert verksteder og andre sentrale undervisningsrom, slik at de lettere kan brukes utenom skoletid, sier Stensrud.

Det legges også til rette for at bygget enkelt kan få nytt fremtidig innhold. Både Sentralhallen og Sportshallen utformes med tanke på ombruk. Korte og regelmessige akseavstander, stram og ryddig utforming, og modulbasert organisering, skal forenkle planleggingen for potensielt framtidig ombruk av lokalene.

Kompakt bygg med store takhager

Sentralhallen får en stor og iøynefallende glassfasade mot nord, med et stort urbant uterom som naturlig samlingsplass. Det fem etasjer høye skolebygget får også et særpreget, nærmest pyramidelignende utseende inspirert av hangar og fabrikkonstruksjoner, der tre av etasjene med klasserom og lærerværelser er trukket inn. Det skaper tre store takhager rundt hver etasje som vender mot øst, sør og vest. Elever og lærere som ikke går ned til skolegården, vil oppholde seg på torget foran sørfasaden, eller vil spille sandvolleyball eller baskeball på aktivitetsområdet som vender mot Nansenparken, kan nyte frisk luft og god utsikt over Fornebulandet fra disse tre takhagene. Samtidig kan takarealet brukes til fordrøyning av regnvann og produksjon av solenergi.

– Solcelleanlegg på takflater kan kombineres med intensive grønne tak for å kombinere overvannshåndtering og energiproduksjon, sier Stensrud.

Bygningsvolumet er kompakt. Det reduserer overflatearelet, og med det behovet for oppvarming eller kjøling. Samtidig sørger den store glassfasaden, samt vindu midt på taket, for at dagslys når inn i bygningskroppen.

Bygges på sokkel av gjenbrukt tegl

For å sikre bærekraftig utbygging, legges det vekt på at byggematerialene helst skal være gjenbruksmaterialer.

– Materialitet er en stor del av hvordan vi reduserer byggets karbonavtrykk. Vi ønsker at gjenbrukte materialer og element er førstevalget. For eksempel vil sokkelen som skal bestå av gjenbrukt tegl, ikke bare redusere energiforbruket, men også knytte det nye bygget opp mot dets historiske naboer i flytårnet, sier Doig.

Oppå basen av rød tegl, skal de etasjene som er trukket inn utføres i lettere materialer.

– Der det ikke er mulig å få tak i gjenbrukbare materialer, ønsker vi å bruke materialer som er produsert mest mulig miljøvennlig, fortsetter Doig.

Ferdig om fire år

Foreløpig finnes Tårnkvartalet kun på tegnebrettet. Grunnarbeidene skal etter planen starte i fjerde kvartal 2024. De to byggene skal stå klart til å ta i mot elever, lærere, bibliotekbrukere og andre som bor på eller besøker Fornebu, i 2027.

– Kommunikasjon og merkevare blir stadig viktigere, især når Norconsult nå skal noteres på Oslo Børs, og derfor er det naturlig at denne funksjonen nå løftes inn i konsernledelsen. Med bred bransjeerfaring og med erfaring fra både PR-byrå og journalistikken, har Hege verdifull kompetanse og vil kunne bidra med nye perspektiver når vi nå styrker konsernledelsen før børsnoteringen, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.

Lang og bred erfaring

Hege Njå Bjørkmann har bred og sterk kommunikasjonsfaglig bakgrunn, og hun er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

Njå Bjørkmann begynte i Norconsult i 2015 der hun har hatt ansvar for kommunikasjon og merkevare, før det var hun konserndirektør for kommunikasjon i Entra da selskapet ble børsnotert. Hun har i tillegg nesten 10 års erfaring fra PR-byrå og hun har også vært journalist i Kapital.

– Norconsult er fra et kommunikasjons- og merkevaremessig ståsted inne i en svært spennende og viktig fase for selskapet. Dette er en utfordring jeg gleder meg til å ta fatt på, og jeg ser frem til å jobbe enda tettere med den svært kompetente konsernledelsen i Norconsult, sier Njå Bjørkmann.

Norconsult er Norges største og et av Nordens ledende rådgivningsselskaper med 5 600 medarbeidere. Etter de siste justeringene består konsernledelsen av fire kvinner og seks menn:

• Konsernsjef Egil Hogna
• Konserndirektør CFO, Dag Fladby
• Konserndirektør Bærekraft og stab, Janicke Garmann
• Konserndirektør Kommunikasjon og merkevare, Hege Njå Bjørkmann
• Konserndirektør Norge Hovedkontor, Bård Hernes
• Konserndirektør Norge Regioner, Vegard Jacobsen
• Konserndirektør Fornybar Energi, Sten-Ole Nilsen
• Konserndirektør Sverige, Farah Al-Aieshy
• Konserndirektør Danmark, Thomas Bolding Rasmussen
• Konserndirektør Digital og Technogarden, Kathrine Duun Moen

Forskere ved SINTEF jobber med et prosjekt sammen med fasadeentreprenøren Staticus fra Litauen. Prosjektets tittel er «Development of a less polluting, automated facade system integrated into building mangamements systems» og går i korte trekk ut på å utvikle bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger som kan forebygge fukt- og råteskader gjennom automatisert teknologi.

Forutser risiko

Johannes Georg Brozovsky er prosjektleder og SINTEF-forsker, med spesialfelt innen bygningsfysikk og urbant mikroklima. Han forklarer at prosjektet er et ledd i målet om utslippsfrie bygg. Å forutse risiko og forbedre metoder for å forutse skader, er et sentralt element.

– Tre tåler ikke fukt eller stor fuktpåvirkning over tid i lukkede og uventilerte konstruksjoner, så vi må ha full kontroll over forholdene som treverket er utsatt for. I prosjektet bruker vi sensorer som er innebygget i fasaden og på selve fasaden, og vi tar i bruk numeriske modeller som beregner forholdene på kritiske steder i bygget. På den måten kan vi oppdage fasadeskader før de oppstår, og vi vil ha overblikk over risikoområder. Fasadesystemet er designet slik at det også kan brukes uten innebygde sensorer, sier Brozovsky.

Påhengsfasade gir mindre klimaavtrykk

De bærende elementene i et bygg med påhengsfasade består vanligvis av enten stål eller betong. Bruk av trebaserte fasader gir mindre klimaavtrykk, men byr samtidig på utfordringer. I et røft, nordisk klima er treverket utsatt for store påkjenninger, som vind, fukt og temperatursvingninger. Det sprekker, sveller og krymper i takt med endringer i vær og klima. Men fordelene er tungtveiende:

– Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer. Forventet reduksjon i CO2-utslipp i produksjonen blir omtrent 45 prosent, ifølge produsenten. Når det er sagt: SINTEF sin oppgave i prosjektet er ikke klimaregnskap. Vi fokuserer på fuktskader og fuktproblematikk i konstruksjonen, sier han.

Integrert måledata

Hygrotermiske simuleringer - simuleringer av temperatur- og fuktforholdene i konstruksjoner - er nøkkelen for å forebygge lekkasje, kondens, fukt- og råteskader. SINTEF sin prosjektgruppe utvikler teknologi som bruker data på temperatur og fukt i spalter, små mellomrom i konstruksjonen og treverket. Dataene brukes i simuleringsmodeller i kombinasjon med inne- og uteklima, slik at man kan beregne forholdene på hele fasaden, ikke bare der det måles. Ved å kople dataene til værvarselet vil spesielle forhold kunne forutses.

– Blir det mye fukt eller veldig kaldt, vil man kunne tilpasse ventilasjonen i bygget og dermed minske risikoen for kondens. Råte og mugg på treet oppstår ikke «over natten», så overskrider man en grense på en-to dager er det vanligvis ingen fare. Det er over tid det oppstår problemer.

– Skal systemet overvåkes hele tiden eller blir det automatisert?

– Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem, slik at den som er ansvarlig for bygningsdriften får et varsel dersom det må settes inn tiltak.

Positive ringvirkninger

Brozovsky tror kompetansen SINTEF opparbeider seg gjennom prosjektet vil få positive ringvirkninger for bærekraft i byggenæringen.

– Det blir stadig viktigere for bedrifter og store eiendomsselskap å ha så lite karbonfotavtrykk som mulig. Fasadesystemer som er prefabrikkerte og lett kan monteres gjør at man unngår å utvikle nye systemer hver gang. Det kan bidra til å senke kostnadene og gjøre terskelen lavere for å investere i slike løsninger.

– Men hvem kommer til å eie teknologien?

– Produktet eies av Staticus, men prosjektet gir SINTEF nyttig kunnskap som vi kan bruke og formidle videre, sier Brozovsky.

Våren og sommeren er høysesong for innbrudd og tyverier på byggeplasser rundt i Norge – og det er mange av dem.

I en undersøkelse gjennomført av Byggenæringens Landsforening i 2019 kommer det frem at en av fem bedrifter er rammet av tyverier på byggeplassen, og det kommer frem at tyveriene forårsaker både økte kostnader og forsinkelser i byggeprosessen.

– Antall innbrudd og tyverier gikk noe ned under pandemien, men har nå tatt seg opp igjen i betydelig grad. Den kraftige økningen synes å fortsette. Nå står vi overfor høysesongen – som er våren og sommeren, forteller Nina Charlotte Bjørsland Svingen, vaktleder i sikkerhetsselskapet, Onsite Security AS.

I Sverige ble det i løpet av 2020 rapportert om 5 835 innbrudd på svenske byggeplasser – tilsvarende nesten 16 innbrudd om dagen (If.no). En statistikk som da hadde økt med nesten 60 prosent over de siste fem årene, og som hvert år tilsvarer tyvegods til en verdi nærmere 2 milliarder svenske kroner. Norge ligger nok ikke veldig langt etter.

– Den største utfordringen er vinningskriminelle. Vi ser en eksplosiv økning etter at grensene ble åpnet igjen etter pandemien, men også at flere kommer over grensen til Norge på våren, sommeren og i ferietiden. Disse oppsøker målrettet byggeplasser, der gjerne større verdier kan være oppbevart, sier Svingen.

Overvåkningssystem for byggeplassen

Ramirent er Norges ledende utleieleverandør av maskiner og utstyr til bygg- og anleggsbransjen. Vi er en totalleverandør og kundens støttespiller uansett behov – også når det gjelder områdesikring, adgangskontroll, sikkerhetssystemer og forebygging av tyverier.

Samarbeidet med Onsite Security AS ble inngått i 2019, for å bistå kunder med å bekjempe tyverier og innbrudd. Et samarbeid som har gitt svært gode resultater.

– Vi vet at overvåkningssystemet har stoppet flere tyverier – eller tilløp til tyverier, for med dette sikkerhetssystemet, skjer ikke selve innbruddet, sier Bjørn Dyngeland, produktleder i Ramirent.

Systemet er basert på et overvåkingskamera for byggeplass med det siste innen moderne teknologi – inkludert kommunikasjonssystem og 20 ganger optisk zoom.

– Vi kaller det grønn overvåking. Med «snakkende» overvåkingskameraer og direktebilder som sendes til sentralen på sekunder, har du ikke behov for kjørende vektere. Ved å erstatte tradisjonell overvåkning med kjørende vektere, vil du i sum redusere både klimautslipp og kostnader, forklarer produktlederen.

Med overvåkingssystemet kan sentralen snakke direkte til uvedkommende. Dette har en formidabel effekt når en tror en er alene.

– I de fleste tilfeller er det avskrekkende nok å fortelle dem at området er overvåket, eller at vi har bilder av vedkommende, hva de har på seg, utseende på bilen og skiltnummer. Det vi egentlig gjør er informasjonsinnhenting og forebyggende arbeid, forklarer Svingen.

Materialet er like fullt bevis, som Onsite Security ofte blir bedt om å oversende til politiet i forbindelse med straffesaker.

– Overvåkningskameraene er ekstremt gode, og kan ta bilder på lang avstand. Vi kan zoome inn og fange opp bilder av personer og skiltnummer ut til hundre meter, sier hun.

– For en byggeplass, som kan strekke seg over store arealer, dekker overvåkningskameraene hele området på en god måte, legger Dyngeland til.

Vinningskriminelle og organisert kriminalitet

Svingen kan fortelle at de hvert år merker at aktiviteten tar seg opp så snart temperaturene stiger og snøen slipper taket. Bakgrunnen er rett og slett at forholdene gjennom våren og sommeren gjør det lettere å ta seg til byggeplassen til fots og med bil.

– I tillegg er det flere innreisende til landet vårt, og det gjør det lettere for vinningskriminelle å ta seg over grensen sammen med turistene, sier hun.

Det er også disse tyveriene som har størst alvorlighetsgrad. Bare det siste året er det meldt om titalls tyverier hver eneste dag på byggeplasser i Norge, med verdier frastjålet for opp til flere millioner kroner ved bare ett av tilfellene.

– Dette er organisert kriminalitet og personer som vet hva de skal gå etter. De vet for eksempel at aktørene på byggeplassen har rutiner for å låse inn det mest verdifulle utstyret i containere på natten, og går målrettet inn for å bryte seg inn i disse, forklarer vaktlederen.

Det gjør det imidlertid enklere for Onsite Security å overvåke og oppdage dem, for da setter de naturligvis opp kameraer direkte rettet mot utstyrscontainerne. Da blir trusselen mot verdiene som er lagret, redusert ned mot null.

– Ved uønskede hendelser kan vi overføre bilder i sanntid direkte til politier og raskt gi dem oversikt over hvor uvedkommende befinner seg på byggeplassen, sier Svingen.

Hun forteller at det den siste tiden har vært en økning i tyverier av GPS-er og annet utstyr inne i lastebiler, landbruksmaskiner og anleggsmaskiner, som det er grunn til å låse inn heretter.

– Det har den seneste tiden vært flere massetyverier av GPS-utsyr fra anleggsmaskiner. Dette er en stor utfordring for mange kunder, og spesielt i offentlige byggeprosjekter hvor det er et krav at anleggsmaskinene skal ha GPS-utstyr og innhente data for å være i bruk. Det kan raskt ta flere uker før nytt utstyr er installert, og i mellomtiden må anleggsmaskinene kanskje stå uvirksom. Denne typen tyverier er alvorlige og kostbare for kunden.

Sørger for at innbrudd og tyverier aldri skjer

Ramirent har i dag et stort utvalg overvåkningskameraer tilgjengelig for utleie i sitt sortiment, ved en rekke avdelinger over hele Norge.

– Tilbakemeldingene fra kundene så langt er utelukkende positive. Det er mindre kostbart enn å ha vektere innom til alle døgnets tider, og har gitt bedre resultater. De fleste vektere er ofte på plass etter at et innbrudd har skjedd, men med denne typen overvåking kan du faktisk forhindre et innbrudd, sier Dyngeland.

Antall overvåkningskameraer, plassering av dem og smart-teknologi kan tilpasses og skreddersys for hver enkelt lokasjon, behov og kunde.

Overvåkningskameraet kan monteres av ansatte på byggeplassen eller med bistand fra Onsite Security. Overvåkningskameraene er bevegelige og overvåker 360 grader i området der det er satt opp, i tillegg til at det har 20 ganger optisk zoom.

– Det er også betryggende for en byggeplassleder at byggeplassen er overvåket – ikke bare for tyver, men for at personer ikke skal oppholde seg der. En byggeplass kan være en farlig plass for uvedkommende, sier produktlederen.

Tall fra Onsite Security viser at overvåkningskameraet vil forebygge innbrudd, tyveri og andre uønskede hendelser i 95-97 prosent av tilfellene. Det vil si at innbruddet blir avverget og gjerningspersonen blir pågrepet av politiet eller drar fra stedet.

Oppfordring fra politiet – sikre utstyr og verktøy godt

Kristin Stavik Moshagen, seniorrådgiver i Innlandet politidistrikt, henviser til en rapport for straffesakstall gjennomført i 2022, der tallene viser en økning i antall tilfeller av vinningskriminalitet i fylket.

Det er første gang det er registrert en økning på fem år. Det ble i 2022 registrert 4290 anmeldte forhold, mot 3440 anmeldte forhold i 2021.

Sett over en lenger periode har det vært en nedgang – spesielt med strengere innreiseregler under koronasituasjonen. Nå er tallene tilbake på nivået som før pandemien, som tyder på at mobile vinningskriminelle er tilbake.

Hun har følgende tips til byggebransjen for å forebygge tyverier og innbrudd:

• Sikring av verktøy – hvilke låser blir brukt? Sørg for solide låser. I sakene Innlandet politidistrikt har håndtert den senere tid har det vært brukt låser som er relativt enkle å bryte opp.
• Merking av verktøy – hvis politiet skal klare å knytte godset opp mot den kriminelle handlingen kan merking være avgjørende.
• Belysning på steder hvor verktøy blir oppbevart er av stor betydning – god belysning kan hindre at de kriminelle slår til.
• Sørg for overvåkning av området der verktøyet blir oppbevart. Sjekk med datatilsynet om regler for overvåkning i det aktuelle området.
• Hold god oversikt over verktøy som blir liggende igjen på byggeplassen etter endt arbeidsdag eller før ferier – både beskrivelser, serienummer og lignende.

Veidekkes oppdrag omfatter nytt garasjebygg på ca. 14.000 kvadratmeter samt kjellerarealer og forberedende fundamenter for to bygningskvartaler, med forbindelse til to planlagte bruer. Garasjen vil huse sykkel- og biloppstillingsplasser og tekniske rom for bolig- og kontorbyggene som senere skal bygges over den.

– Det er godt å komme i gang med byggingen av dette teknisk kompliserte prosjektet, som tar samarbeidet vårt med Atrium Ljungberg videre. Vi skal utnytte vår felles kompetanse og erfaring fra tidligere prosjekter i Hagastaden til å levere et prosjekt i toppklasse, sier Björn Samuelsson i Veidekke Anläggning Öst.

Bellmansgarasjen skal bygges over eksisterende biltunneler, jernbanetunnel og andre fjelltunneler, og garasjestrukturen vil danne fundamentet for de nye kvartalene i det nordøstre hjørnet av Hagastaden.

Kontrakten inngår i ordrereserven for 2. kvartal.

Han har erfaring fra ingeniør-, IT- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.

– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.

Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.

Vanskelig å definere BIM

Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».

– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.

BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien.

– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.

Effektiviserer planlegging og design

BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.

Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.

Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.

– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.

Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.

– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.

Programvaren er for vanskelig

Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.

– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.

For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.

– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han.

Ikke automatisk bedre arkitektoniske løsninger

BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.

– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.

BIM passer for mer enn nybygg

Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.

– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.

BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.

Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.

– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempemye de neste årene, sier Vasshaug.

Bassengbygget er en viktig del av anlegget som skal bidra til utvikling og omstilling av havnæringene nasjonalt og globalt. I bassengene skal NTNU og SINTEF teste og forske på faste og flytende konstruksjoner som vindturbiner, fiskemerder, soløyer og skip, og under forhold med både bølger, strøm og vind.

Byggingen av Bassengbygget er den største kontrakten i utviklingen av Norsk havteknologisenter og er en totalentreprise med samhandling.

– Vi har vektlagt å få med oss en entreprenør som er god på samhandling og har erfaring fra komplekse byggeprosjekter, og ikke minst kan vise til det beste forholdet mellom pris og kvalitet, sier prosjektleder Simen Bakken i Statsbygg.

HENT skal samarbeide tett med leverandørene av alt utstyr i bassenglaboratoriene, som bølgesystemer, gulv-, tak- og vognsystemer. Gjennom samhandlingsfasen skal HENT og leverandørene komme frem til et omforent og kvalitetssikret grunnlag for gjennomføringen av byggeprosjektet.

– Bassengbygget på Tyholt er på ca. 25.000 kvm og rundt 300 meter langt. Det er lange spenn og mye betong som skal på plass, i tillegg til det høyspesialiserte brukerutstyret. Samhandlingsfasen skal sikre at vi får et bygg som er tilpasset utstyret i bassenglaboratoriene og ikke omvendt, sier Bakken.

Lokal forankring

For HENT, som har lokal forankring i Trondheim, er denne kontrakten viktig.

– Vi er svært stolte over å bli tildelt denne kontrakten, sier Jan K. Jahren, konsernsjef i HENT:

– Anlegget blir verdensledende innen sitt felt og kontrakten representerer en viktig anerkjennelse for HENT. Det er ekstra spesielt å få være med på å bidra til byens utvikling på denne måten, for en totalentreprenør med sitt opphav fra- og hovedsete i Trondheim. Norsk havteknologisenter blir et viktig bygg for Norge og vi ser frem til å komme i gang med samhandlingen og skape et godt grunnlag for selve gjennomføringen.

Noen av leverandørene som skal samarbeide tett med HENT i samhandlingsfasen er allerede valgt. Van Halteren Technologies fra Nederland og HR Wallingford fra England skal levere bølgemaskiner på Tyholt. De har spesialisert seg på bølgeteknologi og har hatt lignende leveranser til andre forskningssentre i verden.

Samtidig er det flere andre kontrakter på høyspesialisert utstyr som skal inngås i løpet av våren, som leverandører på strender, vogn-, tak- og gulvsystemer som er nødvendige for å teste ulike konstruksjoner.

Viktig for havnæring og klima

Det nye havteknologisenteret i Trondheim skal bidra til konkurransedyktige norske havnæringer og ikke minst være et viktig bidrag til grønn omstilling. Etter planen skal Bassengbygget stå ferdig i 2027.

Arbeidsplass- og undervisningslokalene til NTNU og SINTEF er allerede under bygging og skal være innflyttingsklart i 2024. Siste delprosjekt i anlegget er byggingen av studentlaboratoriene, som etter planen skal stå ferdig i 2028.

Gjennom Fjordlab, som også er en viktig del av senteret, vil Norsk havteknologisenter også få fasiliteter utenfor Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

– Regner det alltid her? spurte turisten på Bryggen i Bergen

– Det vet eg ikkje, svarte gutten, eg er bare 11 år.

Rett vest

– Bergen har 200 regnværsdager i året, men høsten og vinteren er våtest, med mellom 15 og 21 nedbørsdager i måneden, i følge Meteorologisk Institutt. LAB-Entreprenør og OBOS Bergen ble med Rentec Construction Assistance til Danmark på jakt etter oppholdsvær.

Værbeskyttelse under bygging

SINTEF har laget en Byggforsk-anvisning fra 2019 (503.415) som bl.a. foreslår: «Byggtelt for hele eller store deler av bygget, også kalt blant annet tak-over-tak, arbeidstelt for bygg, Weather Protection Systems (WPS)»

Stormfulle høyder

SiteCover har erfaringer fra den stormfulle danske vestkysten de siste sju årene. Megateltet tåler konstant storm over 20 m/s med veggene nede. Om det fare for økt vind, kan veggene heves for å minske vindfanget. De teleskopiske stålsøylene står stødig på betongelementer og har et estimert marktrykk på 25 tonn pr m², det samme som en lastebil.

What’s in it for me?

Det ville kanskje vært lettere å rekruttere lærlinger til byggfaget på Vestlandet - om arbeidet skjedde under tak. Alle på byggeplassen vil nyte godt av godene. Alt arbeid blir lettere når man slipper å rope til hverandre gjennom vind og regn. Entreprenøren kan planlegge for sikker framdrift. Ved å leie SiteCover får byggherren et bygg av høy kvalitet, uten fuktskader og værrelaterte forsinkelser, noe som vil føre til lavere kostnader.

CO₂-regnskapet

En beregning viser at om dieselaggregater brukes til tørking av bygg i Skandinavia, vil tørking av et næringsbygg med et areal på 2500 m² medføre et utslipp på hele 53 tonn CO₂. Lastebiltransport tur-retur Danmark vil også gi CO₂-ustlipp. Frakt av 16 SiteCover-moduler som tilsvarer en raus overdekning av nevnte bygg, vil likevel medføre mindre en 1/3 av CO₂-utslippet.

Rune Larsen er daglig leder i Rentec som representerer SiteCover i Norge. Han tilføyer at det på sikt vil være best om man hadde flere moduler i bruk i Norge, både vestafjells og østafjells.

– Vi har vært i RTB-bransjen i 28 år. Med SiteCover kan vi formidle RTB-oppgaven på best mulig måte, samtidig som vi ser muligheten for logistikk i nær tilknytning til bygget, avslutter han.