– Kontorlokalene er viktig for hvordan vi jobber sammen, og ALO har store felles samhandlingssoner og andre omgivelser som skaper mange møteplasser. Så langt har vi fått gode tilbakemeldinger fra medarbeiderne, sier Merete Kvidal, direktør for Multiconsult i Midt.

– ALO er et helt nytt og supermoderne bygg  og forventes å være første kontorbygget i Norge som har dobbeltsertifiseringen Breeam Outstanding og Well Platinum, sier Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg.

Bygget får den høyeste rangeringen, Outstanding, på miljøsertifiseringen BREEAM, og samtidig oppnår ALO nivået Well Platinum for helsefremmende bygg. I tillegg til selve sertifiseringene er det viktig at kvalitetene i bygget tilfredsstiller krav fra arbeidstakere som en flott kantine med god mat, trimrom og sykkelparkering. Første etasje har en åpen løsning med en restaurant som også er åpen for hele byens befolkning.

Stolt byggherre

I april flyttet 215 medarbeidere i Multiconsult som første leietaker inn i det nye 7. etasjes kontorbygget på vel 15 000m2. Andre leietakere omfatter Siemens og flere teknologiselskaper.

– Vi legger stor vekt på hvordan våre bygg oppleves estetisk og at de som har sitt daglige tilhold i byggene er stolte over sitt arbeidssted. Vi er særdeles godt fornøyd og stolt over å vise det frem, og håper også leietakerne er stolte av bygget de jobber i, sier Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg.

Multiconsult leier to og en halv etasje i bygget, og lokalene er selvfølgelig moderne, lyse og åpne.

– Det er gode fellesarealer med et atrium som vil myldre av liv og aktivitet, og en egen trapp med sosialt område der medarbeiderne vil samles jevnlig. Vi er godt fornøyde med bygget, lokalene er lyse og fine, det er god akustikk, og ikke minst god kvalitet på kantinen, sier Merete Kvidal i Multiconsult.

Miljøkvaliteter

I prosjektet er det lagt vekt på bærekraft og miljø gjennom, blant annet er det brukt lavkarbonbetong i bæresystemet av plasstøpt betong. Med delvis sedum-tak er også bygget med på å ta unna ekstremnedbør, i tillegg til andre miljøkvaliteter. ALO har allerede vunnet Veidekkes skandinaviske pris for bærekraft.

– Nå gleder vi oss til å vise frem bygget til kundene, samarbeidspartnerne og resten av Trondheims befolkning, sier Merete Kvidal.

Selve området Sluppen er under stor utvikling og har fått et variert tilbud, blant annet med en mathall, delikatesseforretning, håndverksbakeri, buldresenter, Austmann sitt Taproom og flere moderne nybygg.

I en ny rapport anbefaler NVE at byggteknisk forskrift (TEK17) endres slik at det åpnes for organsatoriske tiltak for å sikre mot flom. I dag er regelverket slik at ny bebyggelse må sikres permanent mot en 200-års flom. Dette er ofte omfattende og kostbare sikringstiltak, som også kan gå på bekostning av natur- og landskapshensyn, og innbyggernes trivsel. Ved å tillate at deler av flomsikringstiltaket erstattes med mobile elementer som kan tas ned når det ikke er fare for flom, eller tillate at det lages åpninger som kan stenges manuelt eller automatisk ved fare for flom, vil ulempene kunne reduseres betraktelig.

– I dag er det er bare tillatt for kommunene å bygge permanente sikringstiltak mot flom. Slike tiltak er ofte svært dyre. I tillegg er de ofte inngripende, og går ut over natur og innbyggernes trivsel. Vi anbefaler derfor også å tillate tiltak som bare settes opp når det er reell fare for flom, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.

Større ansvar hos kommunene

Å velge et organisatorisk flomsikringstiltak framfor permanent sikring, innebærer at kommunen får et stort ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og beredskap i et langtidsperspektiv. Det bør være en høy terskel for å ta i bruk organisatoriske tiltak, og det kan ikke gå på bekostning av sikkerheten. Det kan være egnet i de tilfeller der muligheten for permanent sikring er grundig utredet og viser seg å være for krevende å få til.

– Kommunens ansvar for innbyggernes sikkerhet vil fremdeles være det samme. Men ved å gi noe mer handlingsrom for hvordan de ivaretar ansvaret sitt, blir det enklere og rimeligere for kommunene å videreutvikle sine lokalsamfunn og skape en tryggere hverdag for innbyggerne, sier Kjetil Lund.

NVE anbefaler en rekke krav som må være oppfylt for å kunne ta i bruk organisatoriske flomsikringstiltak. Blant annet skal det som en hovedregel være etablert eller foreligge planer for en basissikring som sikrer mot minimum en 50-års flom. Det må gjennomføres grundige hydrologiske og hydrauliske vurderinger forut for valg av løsning. Analysene må gjennomføres av kvalifisert personell og følge anbefalt metodikk.

– Ved å tillate bruk av organisatoriske flomsikringstiltak vil kommunene få et større handlingsrom enn de har i dag. De kan raskere oppnå forsvarlig sikkerhet mot flom, også for ny bebyggelse i områder som er utbygget fra før, fortsetter Lund.

– Kommunene kan enklere ta høyde for mulige konsekvenser av klimaendringer og de kan selv velge om de skal basere seg på en slik løsning. De kan også velge å benytte seg av løsningen fram til det foreligger et annet alternativ eller til behovet for flomsikring ikke lenger er til stede, avslutter han.

Videre fremdrift

Rapporten vil nå behandles hos Olje- og energidepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet har i tillegg satt i gang et arbeid med å gjennomgå kravene knyttet til sikkerhet mot naturfarer i byggteknisk forskrift (TEK17). Som en del av dette arbeidet vil det bli vurdert om det skal åpnes for at sikkerhet kan oppnås gjennom organisatoriske sikringstiltak. Arbeidet skjer i samarbeid mellom berørte direktorater, det vil si DiBK, DSB og NVE. Arbeidsgruppen skal levere et forslag til nye regler for organisatoriske sikringstiltak innen 15. april 2024.

Den nye Eleonoraskolan får kapasitet for totalt 915 elever fra førskole til niende trinn i tre parallellklasser. Det skal bygges to selvstendige bygningskropper forbundet med et skjermtak, samt en idrettshall som skal huse skole- og klubbidrett og fritidsklubb. I tillegg kommer tekniske bygg. En skole fra 1970-tallet som står på tomten i dag, skal rives, med unntak av to aktive tilfluktsrom.

– Prosjektet inngår i en stor skolesatsing Botkyrka kommune har satt i gang i Hallunda-Norsborg, og vi gleder oss over endelig å komme i gang! Vi tror at skolen vil gi et fantastisk studie- og arbeidsmiljø og bidra til positiv utvikling for hele bydelen, sier Robin Andersson, prosjektleder for Eleonoraskolan i Botkyrka kommune.

– Vi er svært stolte over å ha fått Botkyrka kommunes tillit til å bygge ny skole for våre barn og unge. Nå gleder vi oss til å starte å bygge et trivelig miljø for både skoleelever og foreningsliv, sier Niklas Widell i Arcona.

Kontrakten inngår i ordrereserven for 2. kvartal.

– Hovedpoenget er å fremme og teste en ny boligtype med et unikt energisystem, og med material- og romkonsept som kan føre til mer miljøvennlig boligbygging, sier Einar Bjarki Malmquist, arkitekt i Ola Roald Arkitektur.

Sammen med Horten kommune og Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), planlegger Ola Roald arkitektur en demonstrasjonsbolig som skal brukes til å samle inn data, som igjen skal gi grunnlag for videre forskning på mer miljøvennlige boformer.

Fikk unntak fra TEK17

I mange av dagens prosjekt bygges boligene med mål om lavest mulig energiforbruk per kvadratmeter bruksareal. Den planlagte demonstrasjonsboligen på Skoppum derimot, sikter mot å ha lavest mulig klimagassutslipp. Det inkluderer reduksjon i de indirekte klimagassutslippene for tilvirkning av byggematerialer, og fra selve byggeprosessen.

Arkitekt Einar Bjarki Malmquist.
Foto: Ola Roald Arkitektur

Tykke yttervegger reduserer en boligs energiforbruk i driftsperioden, men krever mer materialer i byggeperioden. Tykke yttervegger stiller også strenge krav til tekniske ventilasjonsanlegg. Ved å bygge en bolig med tynnere vegger og tak, inkludert mindre isolasjon, reduseres byggets indirekte klimagassutslipp. At tynnere yttervegger fører til økt energibehov, skal kompenseres for ved at huset produserer mer av energien det trenger selv.

Det var stor planlagt egenproduksjon av energi som gjorde at prosjektet fikk et 5-årig midlertidig unntak fra TEK17, og dermed får bygge huset med redusert mengde isolasjon i veggene.

– I denne perioden må vi vise at den lokale fornybare energiproduksjonen er tilstrekkelig til å kompensere for boligens økte energiforbruk, sier prosjektleder Håkon Stamgård i Horten kommune.

Derfor får eneboligen en forenklet oppbygging av yttervegger i massivtre. Fasadene kles i værbestandig sinuskorrigerte «bølgende» aluminiumsplater som krever lite vedlikehold. Denne kledningen er valgt for å gi boligen et industrielt uttrykk som skal passe til dens form, funksjoner og tekniske installasjoner på taket.

Varme og kalde soner innvendig

Innvendig får boligen varme og kalde soner. Badet blir varmest, fulgt av kjøkken/stue, wc og soverom. Et såkalt «mellomrom», det vil si de åpne arealene mellom de dedikerte bruksrommene, skal ikke varmes opp. Mellomrommet blir derfor kjøligere enn bruksrommene på vinterstid. En slik inndeling i varme og kalde soner, skal redusere husets energibruk i forhold til i ordinære eneboliger.

– Boligen tester en ny måte å bo på, hvor samlet areal som inkluderer kjøligere soner, er noe større enn man ellers ville kunne tillate seg. En kombinasjon av oppvarmede, og ikke-oppvarmede deler, gir andre bruksmuligheter enn i vanlige boliger. Her kan de kjølige sonene brukes til aktivitet som passer til noe lavere temperatur, sier Malmquist.

Bad, kjøkken, stue, wc og soverom får vannbåren varme i gulvet. Husets store åpne soner fører til at det ikke er nødvendig med mekanisk ventilasjonsanlegg. I stedet ventileres boligen med naturlig konveksjon ved at varm luft fra gulvvarmen stiger oppover mot taket og ut.

Lagrer solvarme i berggrunnen

Boligen er designet for å utnytte solen mest mulig. Skråtaket, med 30 graders helning, vender direkte mot syd. Det legger til rette for optimal fangst av solenergi. Skråtaket kles med solceller med en effekt på 20 kilowattpeak. Forventet strømproduksjon per år er cirka 20 000 kilowattime. Solstrømmen skal drifte boligens energianlegg, dekke strømbehovet, samt selge overskuddsstrøm ut på nettet. I tillegg skal solenergien lagres i form av varme i et frittstående varmelager i energibrønner i det omkringliggende berget.

Prosjektleder Håkon Nyberg Stamgård.
Foto: Horten kommune

– Energiproduksjon på sommerstid vil brukes til å dumpe varme i berggrunnen via energibrønnene. Varmen hentes ut på vinterstid fra en nærliggende varmesentral, sier Stamgård.

Ulik grunn har ulik lagringsevne for sommervarmen. Tilsvarende anlegg som det som kommer på Skoppum, må derfor tilpasses egne grunnforhold.

– Ulike løsmasser har ulik evne til å lagre og lede varme. Sesonglageret må designes deretter. Det samme gjelder for ulike typer fast berg, sier Stamgård.

Endret plan for å få et enklere prosjekt

Den opprinnelige planen var å fange solvarmen i solfangere med lagring i energipåler. Det gikk man bort fra. Valget av energibrønner i omliggende berg, i stedet for energipåler, skyldes at man ønsket et enklere prosjekt med redusert risiko.

– Vi så verdien av å teste ut løsningen med rent solcellebasert tak, for å få erfaring med dette anlegget til senere prosjekt, fortsetter Stamgård.

Lav vintersol som skinner direkte inn gjennom sørvendte vindu vil bidra med en liten lunk. Samtidig får boligen en vedfyrt ovn som sekundær varmekilde å ha i beredskap.

Danner grunnlag for kommende miljølandsby

Byggestart for eneboligen blir våren/sommeren 2023. Den skal være innflyttingsklar høsten 2023, og tiltenkes som kommunal utleiebolig for en barnefamilie. Samtidig skal boligen brukes til forskning. Klimagassregnskap er bestilt og vil utføres etter at boligen er oppført.

– Høsten 2023 går over i en forskningsfase med datainnsamling og lærdom fra anlegg og bolig i drift, sier Stamgård.

Hvis erfaringene fra denne ene demonstrasjonsboligen er gode, legges resultatene herfra til grunn for å bygge en større miljølandsby på Skoppum med opptil 100-200 boliger. Her vil sommerens solenergi i så fall lagres for vinterbruk i en felles varmesentral.

På toppen av næringsbygget Økern Portal ligger det som er Nord-Europas største spiselige takhage. Den 7 000 kvadratmeter store takparken inneholder tusenvis av spiselige vekster, løpebane, treningsapparater, bikuber, sitteplasser og store arealer for dyrking av frukt, urter og grønnsaker.

– Vi ønsker alle velkommen til toppen av Økern Portal, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring, som eier bygget.

Prisbelønnet for innovativ bruk av takarealer

Groven forklarer at visjonen for Økern Portal er å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Det mener han takparken er et godt eksempel på.

– Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker og samhold, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regnvann og reduserer risikoen for flom.

Takhagen ble for første gang åpnet i 2021, og i 2022 mottok Økern Portal to utmerkelser for innovativ bruk av takarealer; DOGA merket for design og arkitektur og Scandinavian Green Roof Award.

Urbant landbruk i høyden

Det er bybonde og gartner i selskapet U.Reist, Liv Opsahl, som ivaretar plantene. Hun forklarer at beboere i nærområdet kan ta del i dyrkingen gjennom et samdyrkelag.

– Her kommer mennesker i alle aldre sammen for å lære om og praktisere urbant landbruk. Det er fantastisk at vi har så store arealer for å dyrke frukt, urter og grønnsaker. Dette er nyskapende, og jeg mener flere bør tenke nytt om bruk av takarealer, sier Opsahl.

Grønnsakene som dyrkes frem deles ut til medlemmene av samdyrkelaget og brukes av restaurantene i bygget.

Barnehager og skoler inviteres opp til taket

Opsahl forteller at barnehager og skoler inviteres opp i høyden for en annerledes dag i takåkeren. Takets nyeste attraksjon er et «meitemarkhotell», en kompostinstallasjon, som viser barna hvordan meitemarken fråtser i matrester og danner ny næringsrik jord til resten av plantene på taket.

– Gjennom to vinduer får barna se med egne øyne hvordan meitemarken arbeider med jorda. Det lærer dem om sirkulære kretsløp – at kompost og matrester kan skape næringsrik jord som er viktig for å lage nye grønnsaker, sier Opsahl.

– Vi gleder oss til en ny sesong med dyrking, kunnskapsformidling, trening og moro på taket. Alle er velkomne, avslutter Opsahl.

På onsdag behandlet og vedtok Oslo bystyre planforslaget for Sonja Henies plass 2 og nye Oslo Spektrum. Planene inkluderer en ny kongress- og kulturarena med kapasitet på over 3 000 personer, et levende bygulv med utadrettet virksomhet, og et kontorbygg med over 1 000 kontorarbeidsplasser plassert i umiddelbar tilknytning til Norges største kollektivknutepunkt.

Det var et bredt flertall som stemte for prosjektet med forventet byggetid på om lag tre år. Forventet byggestart er i løpet av 2024.

Nytt tilbygg til erstatning for eksisterende kontorbygg

Stiftelsen NOVA Spektrum som eier og driver Oslo Spektrum står bak planene for det nye tilbygget som skal etableres som erstatning for det eksisterende kontorbygget til arenaen. Planene innebærer samtidig at dagens Oslo Spektrum med storsalen består, og med et mål om at Spektrum skal være åpent og i drift gjennom hele byggeperioden.

Nordens råeste møteplass for næringsliv, kulturliv og organisasjonsliv

Administrerende direktør i NOVA Spektrum Gunn Helen Hagen lover å etablere Nordens råeste møteplass for næringsliv, kulturliv og organisasjonsliv i forlengelsen av bystyrets vedtak tidligere i dag:

– Vi er svært takknemlige for at bystyret stiller seg bak vårt ønske om å etablere en ny kongress- og kulturarena midt i hjertet av Oslo etter mer enn sju spennende og intense år med utvikling av planene som nå er vedtatt. Nye Oslo Spektrum vil skape store positive ringvirkninger for hele hovedstadsregionen og gjøre Oslo til et naturlig førstevalg for flere store møteplasser og arrangement av både nasjonalt og internasjonalt format. Med umiddelbar nærhet til Norges største kollektivknutepunkt og kort vei til alle herlighetene hovedstaden har å by på, vil vi være med på å skape mer aktivitet og gjøre Oslo til enda mer levende og inkluderende by. Bystyrets ja til prosjektet representerer rett og slett en gavepakke for en samlet hovedstadsregion og innebærer at vi kan fortsette arbeidet med å videreutvikle Oslo Spektrum til å bli Nordens råeste møteplass, sier Hagen.

Som del av planene for nye Oslo Spektrum vil det bli etablert et levende bygulv med utadrettet virksomhet fra morgen til kveld. Planene innebærer dessuten et stort områdeløft for Sonja Henies plass og Vaterland som vil bidra til at denne delen av byen blir et sted der flere vil jobbe og tilbringe tid sammen med andre.

Norges mest sentrale kontorlokaler

Bystyrets vedtak innebærer også at Oslo får et nytt kontorbygg på toppen av Oslo Spektrum med en høyde på nivå med Oslo Plaza. Det nye høyhuset som Stiftelsen NOVA Spektrum eier sammen med Aspelin Ramm gir plass til over 1 000 nye kontorarbeidsplasser, og har allerede skapt stor interesse hos mange potensielle leietakere:

– Kontorbygget over Oslo Spektrum blir et flerbrukerbygg av høy arkitektonisk kvalitet med fantastisk utsikt for alle leietakerne som vil få mange attraktive tilbud innen alt fra helse og velvære, bespisning til opplevelser og aktiviteter i bygget. I tillegg blir bygget topp moderne med høy miljøstandard. Vi opplever at dette er noe mange leietakere ønsker seg, og som i kombinasjon med planene om å etablere levende bygulv og grønn takhage, gjør prosjektet svært aktuelt for ledende selskaper som ønsker sentral beliggenhet og fremtidsrettede lokaler, sier Ida Aall Gram Administrerende direktør i Aspelin Ramm.

Mona Aarebrot, Direktør for Marked og Drift i Aspelin Ramm, forteller at leietakerne som er interesserte i de nye lokalene, er opptatt av kvalitet og ønsker en skikkelig wow-faktor for sine ansatte og kunder:

– Vier overbevist om at realiseringen av planene vil gjøre området rundt Oslo Spektrum til et pulserende og inkluderende sted med byens beste kontormiljø som et viktig element i de samlede planene som bystyret nå har sagt ja til, sier Aarebrot.

Compass Group Norge skal de neste fem årene levere et bredt spekter av tjenester til Campus Kristiansund. Leveransen inkluderer personalrestaurant, resepsjonstjenester, konferansesenter, renhold, samt kaffebar og kveldsrestaurant som også retter seg mot eksterne brukere i byen.

Avtalen, som er inngått med Campus Kristiansund Drift AS og byggherre Devoldholmen Utvikling AS, har en estimert verdi på 160 millioner kroner over fem år, med opsjon på ytterligere fem år.

Devoldholmen Utvikling eies av Bane NOR Eiendom AS sammen med Relog AS og Rema Etablering AS.

Viktig milepæl for videre vekst

– Vi er stolte over å få denne muligheten til å levere FM-tjenester ved Campus Kristiansund. Dette flotte signalbygget for forsking, utdanning og innovasjon blir et samlingspunkt for hele byen, og en viktig milepæl for videre vekst i regionen, sier Growth and Retention Director Jan Olav Mathiassen i Compass Group Norge.

Compass Group er verdens største leverandør av mat- og servicetjenester med ca. 600 000 ansatte i 45 land. Avtalen som er inngått med Campus Kristiansund er et viktig steg på veien for å etablere seg tungt på Nordvestlandet.

Et attraktivt miljø for alle

– Vi valgte Compass Group fordi de hadde den beste løsningen, med et spennende mattilbud og et konsept der bærekraft spiller en sentral rolle. Vi har også lagt vekt på at de hadde de beste løsningene for studentene på campus. Med dem på laget kan Campus Kristiansund tilby et attraktivt miljø og gode møteplasser for alle på campus, til konferansegjester og til andre besøkende, sier Roland Mauseth, daglig leder i Campus Kristiansund Drift AS.

– Compass Group er et stort internasjonalt selskap med solid erfaring og et stort internasjonalt nettverk som de kan trekke veksler på i den videre campusutviklingen. Sammen vil vi gjøre Campus Kristiansund til et spennende sted både for leietakerne på Campus og for den lokale befolkningen i Kristiansund. Vi gleder oss over dette samarbeidet, sier Michael Robertsen fra Bane NOR Eiendom og Devoldholmen Utvikling AS.

Bidrar til å løfte Campus Kristiansund

Compass Group blir også en del av teamet som skal rigge Campus Kristiansund for drift fra neste høst, og bidrar aktivt i å utforme fellesområdene på Campus Kristiansund.

– Det betyr at vi er med på å designe lokaler med særpreg, og som blir funksjonelle for både gjester og ansatte. Vi har god fagkompetanse og innsikt fra vår verdensomspennende organisasjon, og kan være med på å gjøre CKSU til en brukervennlig campus for alle, avslutter Jan Olav Mathiassen.

Bakgrunn:

• Campus Kristiansund er et felles miljø for utdanning, forskning og innovasjon, midt i sentrum av Kristiansund og med havet som nærmeste nabo.
• Første byggetrinn på om lag 17000 kvadratmeter pluss kjeller står ferdig høsten 2024 og inneholder høgskole- og forskningsmiljø, fagskole, simulatorer og laber, private virksomheter, konferanseavdeling, fylkeskommunale funksjoner, kollektivknutepunkt med mer.
• Byggherre er Devoldholmen Utvikling AS, som eies av Bane NOR Eiendom AS og Reitan AS/Relog AS.
• Totalt tre byggetrinn er planlagt, og byggetrinn to er under utvikling parallelt med at trinn en bygges.

Totalt har OBOS boliger til en verdi av 37,9 milliarder kroner under bygging ved utgangen av mars. På samme tid i fjor hadde man solgt 1 278 boliger per første kvartal.

– Salget er i første kvartal markert ned sammenlignet med fjoråret. Det er som forventet, vi opplever at kjøperne er avventende. Det er helt forståelig sett opp mot den kraftige renteoppgangen vi har sett, kraftig prisvekst, og utsikter til at renten trolig vil settes opp noen ganger til før vi eventuelt når en topp, sier konsernsjef i OBOS Daniel Kjørberg Siraj.

– En undersøkelse vi har gjort blant våre medlemmer viser at ca. halvparten av de som har tenkt å flytte på seg den nærmeste tiden har endret planer; enten ved å utsette kjøp, forsøke å selge før man kjøper ny bolig eller velge en rimeligere bolig, sier Siraj videre.

Salget på 431 boliger i første kvartal ligger like fullt noe over OBOS sin prognose.

– Det er et lite lyspunkt, salget har ikke vært så trått som vi fryktet på tampen av fjoråret, med unntak for Sverige der situasjonen er blitt mer krevende enn vi forutså. Det sagt så er det hevet over enhver tvil at markedet vil være krevende gjennom hele 2023 og også inn i 2024. Vi håper at visningshelgen den kommende helgen vil få enda flere til å hoppe ned fra gjerdet, sier Siraj.

Fortsatt høy bygging

I takt med et mer krevende marked har OBOS redusert igangsettingen av boliger, men antallet boliger under produksjon ligger fortsatt på et nær historisk høyt nivå på 7 402 boliger, hvorav 67 prosent er solgt.

– Salgsgraden totalt sett er på et godt nivå, men på de nyere prosjektene er det mer krevende. Vi bør ha en salgsgrad på i alle fall 50 prosent på et prosjekt før vi setter i gang bygging. Antallet salgsstarter og igangsettinger er redusert i første kvartal, i takt med at vi opplever markedet som avventende og at vi må justere risikoen vi tar deretter. Vi har fortsatt et veldig høyt antall boliger under bygging og med mulighet til å kjøpe på gunstigere vilkår for boligkjøpere, sier Siraj.

Det jobbes fortsatt systematisk med å klargjøre prosjekter for salg og byggestart i alle OBOS sine markeder i Norge og Sverige. Nylig ble reguleringsplaner for ca. 800 boliger i Oslo sendt til politisk behandling. Planene er omforent med plan- og bygningsetaten slik at det burde danne grunnlag for rask saksbehandling.

Etterspørsel etter Deleie og Bostart

Etterspørselen etter OBOS sine boligkjøpsmodeller Bostart og Deleie var høy i 2022, og det fortsetter inn 2023. Det ble solgt 84 boliger med boligkjøpsmodeller totalt, og i region Stor Oslo utgjorde Bostart og Deleie hele 55 prosent av det totale salget.

– Særlig i Stor Oslo er det krevende for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor ser vi særlig stor etterspørsel etter Bostart og Deleie her. Det gleder meg at vi har utviklet et tilbud som gjør det enklere å komme seg inn på markedet, og jeg tror vi har truffet et behov i markedet med disse modellene. Det er fortsatt mange hundre boliger tilgjengelig til 10 prosent redusert pris med Bostart, men tilbudet av Deleieboliger er dessverre mer begrenset som følge av regulatoriske forhold, sier Siraj.