Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Bygninger og uteområder du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.
– Både Stovnertårnet, St. Olavs Hospital og Vindmøllebakken bofellesskap er svært sterke eksempler på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra arkitektbransjen. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.
Frem til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.
– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Forrige gang prisen ble delt ut, i 2020, gikk bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger til topps i arkitekturkategorien til Innovasjonsprisen for universell utforming.
– Dette er en stor glede for oss. Til sist handler det jo om høyest mulig kvalitet på boopplevelsen, og med Vindmøllebakken har vi latt universell utforming og samhandling med beboerne komme i første rekke, sa Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith Entreprenører, i forbindelse med utdelingen. Bak Vindmøllebakken står også arkitektkontoret Helen & Hard og Solon Eiendom
Vindmøllebakken fikk ros for å representere noe nytt i et homogent boligmarked. I utviklingsprosessen fikk beboerne anledning til å medvirke i flere faser. Arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å utvikle boligene. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.
Samme år vant nyreiste Stovnertårnet kategorien for landskapsarkitektur.
– Tårnet er blitt godt mottatt og brukes av mange i nærmiljøet. Kommunen jobber daglig med universell utforming, og det er svært hyggelig å vinne denne kategoriprisen. At vi i tillegg er nominert til hovedprisen sammen med de andre kategorivinnerne er en ære som få er forunt, sa prosjektleder Truls Korsæth i Bymiljøetaten i forbindelse med utdelingen.
Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden.
Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir sine besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.
I 2017 vant det da flunkende nye garderobeanlegget på Malmøya i Oslo en sterk seier i arkitekturklassen.
Solvik har i flere tiår vært et yndet campingsted for personer med funksjonsnedsettelser. Stedets badeplass blir også besøkt av mange av byens innbyggere i sommermånedene. Etter hvert ble fasilitetene både trange og trekkfulle, og dermed dårlig tilpasset for de med funksjonsnedsettelser. Heller ikke funksjonsfriske syntes det var særlig hyggelig å bruke det gamle, utdaterte anlegget.
Flux Arkitekter tegnet det nye garderobeanlegget på oppdrag fra Oslo kommune, og i dialog med Solviks Venner og Blindeforbundet.
– Dette nye anlegget gjør det mulig for en større gruppe å ta del i den fantastiske opplevelsen det er å være på Solvik friluftsområde og badeplass. Anlegget gagner beboerne på campingplassen, dagsbesøkende fra områdets mange institusjoner og privatpersoner som kommer for å oppleve roen og den flotte naturen, sa sivilarkitekt Atle Woldseth i Flux Arkitekter i forbindelse med prisoverrekkelsen.
Det nye anlegget har lett tilgang via automatiske skyvedører, og terrenget er skånsomt tilpasset for å unngå behovet for ramper og terskler.
I mange år var Akersgata og Fredensborgveien bundet sammen av en anonym trapp og en stusselig, grå parkeringsplass. Den daværende eieren, Høegh Eiendom, bestemte seg for å skape et attraktivt byrom ut av den triste og forlatte stubben. For dette arbeidet mottok de kategoriseier innen landskapsarkitektur tilbake i 2011, første gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut.
Høydeforskjellen på plassen er på hele sju meter. Å gjøre dette om til et åpent og tilgjengelig parkanlegg var en formidabel utfordring. Landskapsarkitektene i Østengen & Bergo ble satt på saken. En slynget gangvei ble anlagt gjennom plassen – den ble en forutsetning for den identiteten og karakteren som Schandorffs plass skulle få, i tillegg til at den åpnet det bratte byrommet for barnevogner, syklister og rullestolbrukere.
Underveis er det rikelig med hvileplasser, møteplasser og grøntarealer. Håndløpere og rekkverk gjør turen langs den svingete gangveien tryggere, og hele veien fungerer kanter og fasader som naturlige ledelinjer. Fargevalgene gir kontraster som gjør det enklere for svaksynte å orientere seg, underlaget er laget av sklisikre materialer og beplantningen er allergivennlig.
Da Schandorffs plass sto ferdig donerte Høegh Eiendom plassen til Oslo kommune.
St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.
I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.
I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.
Jannicke Hølen påpeker at prosjektet var nyskapende også i hvordan det integrerte den universelle designen i landskapsplanen, blant annet ved å jobbe grundig med en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv.
Går det egentlig an å skape en inkluderende og moderne barnehage ut av et forlatt fabrikklokale fra 1920-tallet? Det korte svaret er ja! Da Oslo kommune og Bydel Sagene ønsket å bygge en stor barnehage i en bevaringsverdig tidligere margarinfabrikk, fikk de hjelp av Nav A.S Arkitekter.
Resultatet ble en barnehage som er et godt eksempel på hvordan eldre bygningsmasse kan romme universelt utformede løsninger. Margarinfabrikken barnehage vant kategorien for arkitektur i 2011.
Alt fra trapper, bad og garderober til bord, stoler, hyller og vinduer er bygget lavt slik at de kan brukes av barn. Lokalene er lyse og oversiktlige, med gjennomgående sikt fra den ene enden av bygget til den andre. Farge og grafikk brukes for å skille mellom avdelingene.
At noen dusin småbarn ikke akkurat går stille i dørene er det også tatt hensyn til. Gulvene er utstyrt med gummibelegg, veggene i bygningskjernen er dekket med akustisk panel og takene i alle rommene har akustiske plater. Dette gir en svært effektiv støyskjerming.
En rekke andre universelle tiltak er også på plass: De fleste sonene i bygningen er tilgjengelig også med rullestol, takbjelkene har gul pleksiglassbeskyttelse, heisen har tale og alle branndører er sikret slik at ingen kan havne i klem.
Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte frem de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.
– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.
Det er gratis å sende inn søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen deles ut innenfor totalt 10 design- og arkitekturkategorier. Vinnerne av disse kategoriene konkurrerer om hovedprisen.
I 2016 ble det lyst ut arkitektkonkurranse i forbindelse med ombygging av en gammel kornsilo på Odderøya i Kristiansand. Siloen skal bli et morderne kunstmuseum og blant annet huse samlingen til Nicolai Tangen og Sørlandet Kunstmuseums faste samlinger.
Daglig leder Magnus Wåge i Mestres Wåge Arquitectes, som vant konkurransen sammen med Mendoza Partida og BAX, forteller at siloen var designet av Korsmo og Aarsland arkitekter. De var ledende funksjonalistarkitekter, og bygget vakte oppsikt da det stod klart i 1935, særlig på grunn av glideforskalingsteknikken på sylindrene.
Men hvordan gjøre om en gammel kornsilo til kunstmuseum? Hvilke grep måtte arkitektene gjøre? Hvilke løsninger er valgt?
Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes/Mendoza Partida/BAX
– Selve kornsiloene var, etter vår vurdering, ikke lett å bruke til utstilling, på grunn av dimensjon og akustikk. Vi bestemte oss derfor for å benytte siloen som en sentral skulptur og legge museet og utstillingsrommene i tilknytning til det, sier Wåge.
Løsningen ble å fjerne den nedre delen av sylindrene, et teknisk svært krevende arbeid, med mye betongskjæring. Entreprenør Kruse og Smith har, sammen med ingeniører, sydd inn et nytt bjelkelag som er etterspent. Silosalen er 220 kvadratmeter og blir som et plaza for prosjektet. Derfra ser man rett opp i silosylindrene. Det er altså gjort en stor, konstruktiv endring i bygget.
– Fjerning av nedre del av sylindrene gjør at vertikale krefter må føres ut og ned i yttervegg. De gjenværende sylindrene som henger over silosalen må fungere som en bjelke. «Sylinderbjelken» bindes sammen av to operasjoner: et retikulært etterspent bjelkelag som er flettet inn i bunnen av gjenværende sylindre og et nytt betongdekke i toppen av sylindrene, som i hovedsak tar trykkrefter. Disse operasjonene har krevd virtuose betongarbeider.
Øverst i tre av sylindrene er det glasstak, som slipper dagslyset inn. Én av sylindrene har fått vindeltrapp. Sylindrene er 38 m høye i yttervegg. 19,6 meter av den nederste delen er skåret vekk for å skape silosalen. Kun deler av yttervegg gjenstår her.
– Det mest utfordrende har vært å få de strukturelle endringene i siloen til å bli en del av uttrykket. Gammel og ny konstruksjon blir en del av det nye uttrykket i bygget, og konstruksjonen er en del av arkitekturen. Vi har bevart strukturen i den gamle betongen på innsiden i bygget, noe som gir følelse av historien til bygningen, og knytter ny og gammel tid sammen, sier Wåge.
Arkitektene har jobbet for å lage godt flyt for publikum, og stilt høye krav til belysning og akustikk. Utstillingslokalene ligger over fire etasjer, med sju-åtte rom i hver etasje.
– Mange typer kunst ønsker diskrete rom, og skal ikke konkurrere med omgivelsene. Skulpturen eller kunsten skal være i sentrum. Kunsten som skal inn i Kunstsiloen skal tåle å stå sammen med en mer karaktersterk geometri.
Det mest innovative grepet i prosjektet er fjerningen av deler av sylindrene. Det åpner for ny bruk og opplevelse av siloen.
– Ellers har vi kost oss med blant annet spesialdesignede ekstruderte aluminiumsprofil i fasade og andre nytolkninger av materialer vi kan knytte til den industrielle historikken. Vi har jobbet mye med å uttrykke forholdet mellom enkle, rasjonelle utstillingsrom og den geometrisk spennende siloen. Dette er kjernen i arkitekturen her.
Der sylindrene er skåret av er det kommet på plass et nytt avstivningslag. Oppå bygget blir det eventareal for ulike arrangement.
– Vi har lagt vekt på å bruke materialer som står i relasjon til byggets historie. I selve siloen er original, glideforskalet betong bevart på innsiden. Nye støttekonstruksjoner til siloen er utført i betong som også blir eksponert i interiøret. Sammenflettingen av ny og gammel betong blir synlig og får fram fortellingen om ombyggingen fra kornsilo til kunstsilo. I eksteriør er det valgt å bruke forblendingsvegger av tynnpusset tegl slik det var på det opprinnelige lagerbygget,. Det nye tilbygget på østsiden er kledd i en spesialdesignet bølgefasade i natureloksert aluminium.
Den 13 000 kvadratmeter store fotballhallen skal bygges like ved det nye ski- og hoppanlegget i Granåsen idrettspark, som NCC bygger for kommunen. Hallen skal dimensjoneres for innendørs 11-fotball i henhold til internasjonale mål. I tillegg til selve fotballhallen inneholder bygget også garderobeanlegg og fellesarealer.
– En fotballhall i Granåsen er etterlengtet av mange. Etter en god samspillsfase og politisk investeringsbeslutning, gleder vi oss nå til å komme i gang med byggearbeidene, sier Mona Åsgård, utbyggingsleder Granåsen i Trondheim kommune
Vi har i dette prosjektet gjennomført en inspirerende og utviklende samspillsfase sammen med byggherren, arkitekter, brukere og øvrige rådgivere. Kompetansen og erfaringer fra alle involverte mener jeg har gitt oss en svært god løsning. Vi ser nå frem til å sette i gang arbeidet, og sammen med kunden, bygge en svært etterlengtet fotballhall, sier Roger Nygård, leder for NCC Building Norge.
I løpet av samspillsprosessen har Trondheim kommune og NCC jobbet frem løsninger som har bidratt til å redusere kostnadene i forhold til utgangspunktet.
Det har vært en svært god prosess og vi har fått maksimalt ut av et forbilledlig samspill hvor vi har utnyttet hverandres kompetanse optimalt. Dette har blitt et kjempeprosjekt som hele Trondheim kan nyte godt av, sier Lars Petter Gamlem, distriktsleder for NCC Building Midt-Norge.
NCC og Trondheim kommune har et sterkt fokus på gode bærekraftige løsninger i prosjektet. Utførelsen på byggeplassen vil være tilnærmet utslippsfri, hvor elektriske maskiner med mulighet for hurtiglading skal anvendes. Hallen skal bygges energieffektiv med BREEAM-sertifisering og plusshusstandard. De kommende brukerne av hallen skal varmes med energi fra egen brønnpark, og solcellepaneler skal stå for deler av strømproduksjon.
På det meste vil om lag 40 personer fra NCC og underentreprenører være involvert i byggearbeidene.
Kontrakten ordreregistreres i andre kvartal 2023 i forretningsområdet NCC Building Nordics.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) lanserer nå en veileder som skal gi bedre visuelle kvaliteter når bolighus skal få noen ekstra kvadratmeter.
– Vi har føringer i plan- og bygningsloven som sier noe om viktigheten av å ta hensyn til eksisterende bebyggelse og naturgitte omgivelser. Den nye veilederen gir råd om hvordan vi med små grep kan lage gode tilbygg som harmonerer med huset og nabolaget, sier direktør i DiBK, Per-Arne Horne.
Veilederen er ment til bruk i den tidlige planleggingsfasen, og den har foto og illustrasjoner som gir tips til mulige løsninger. Det er mange hensyn å ta, blant annet arkitekturen til huset som skal få et tilbygg, det bygde miljøet i nabolaget, og naturgitte forhold som terreng og vegetasjon.
– Noen tilbygg vil være søknadspliktige, mens andre vil være fritatt fra søknadsplikt. Det vil blant annet avhenge av lokale planer og utnyttelse av den aktuelle tomten, størrelsen på tilbygget og hva slags rom tilbygget inneholder. For de som er usikre på hva som gjelder, anbefaler vi alltid å kontakte kommunen, sier Horne.
Veilederen er laget for at den enkelte boligeier raskere kan komme fram til et godt resultat. Dyktige fagmiljøer at bidratt inn i arbeidet med veilederen og direktoratet håper at den også kan være nyttig til bruk for de som behandler byggesøknader i kommunene.
– Plan- og bygningsloven sier at kommunene kan avslå søknader som etter deres skjønn ikke har gode nok visuelle kvaliteter. Veilederen har gode eksempler fra ulike typer bolighus og omgivelser, og vi håper den kan være et bidrag til dialogen mellom kommuner og utbyggere, avslutter Horne.
Veileder: Visuelle kvaliteter for småhus
– Eg er imponert over den jobben som er gjort for gjere statlege lokale meir arealeffektive. Mindre pengar til lokale betyr at vi får meir pengar til å kunne gi folk betre tenester og til andre viktige formål, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
På fire år er kontor- og fellesareal per tilsett redusert frå nesten 30 kvadratmeter til under 28 kvadratmeter. Gitt ein gjennomsnittleg kvadratmeterpris i 2022 på 2 464 kroner, utgjer innsparinga om lag 1,7 milliardar kroner.
– Rapporten viser at staten har eit enormt potensiale for å spare areal og pengar. Som statens rådgivar i slike saker skal vi bidra til det, seier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerande direktør i Statsbygg.
I det nye regjeringskvartalet er det berekna 23 kvadratmeter per tilsett. Det viser at statlege verksemder har eit stort potensial for å bruke mindre pengar på areal.
– Mange av lokala staten har leigd over år har vore tilpassa ei anna tid og andre måtar å arbeide på. Det er viktig at lokala er tilpassa verksemda sine aktivitetar, og ein arbeidskvardag der ikkje alle sit ved kontorpulten sin bak ei lukka dør kvar dag, seier Gjelsvik.
Ei av dei viktigaste årsaka for kostnadene ved eit leigeforhold er kor mange kvadratmeter det er per tilsett. Ved reforhandling av leigekontrakten i markanden oppnår mange meir effektive lokale.
Statens jernbanetilsyn, Nasjonalt tryggingsorgan og Landbruksdirektoratet er blant dei som har redusert kostnadene sine med meir enn 50 prosent. Datatilsynet, Direktoratet for E-helse og Norsk pasientskadeerstatning har redusert sitt areal med meir enn 50 prosent.
Rapporten visar òg leigekontrakten si varigheit. Frå 2023 til 2028 skal statlege verksemder flytte frå lokale med ein total leige på over 5,7 milliardar kroner. Dersom staten når målet om å redusere kostnaden med 15 prosent for nye leigekontraktar i markanden, vil det utgjere ein årleg sparing på over 850 millionar kronar.
Statsbygg hjelper statlege verksemder som leiger lokalar i marknaden. Rådgivingstenesta er obligatorisk for nye kontraktar med en totalramme på over 30 millionar kroner i husleige, unnateken NAV og Politiet.
Staten brukte 18,3 milliardar kroner på eigde og leigde lokalar i 2022. Sjølv om staten brukte mindre areal i 2022 enn i 2021, har kostnadene auka med nesten 1,3 milliardar kroner. Årsaka er hovudsakeleg den høge prisveksten.
I år er statens leigekontraktar i marknaden kopla med informasjon om utleigar i «Enhetsregisteret». Dette er nytt.
– Det er viktig å vite kven staten leiger av. Fellesskapet sine pengar skal ikkje gå til menneske og selskap som er underlagt sanksjonar, og verksemdene treng sikre lokale, seier Gjelsvik.
Bygging med KLT-elementer innebærer stor grad av prefabrikasjon. Dette gjør at arbeidet på byggeplass kan reduseres sammenliknet med plassbygging.
Prefabrikkeringen innebærer at alle tekniske fag må involveres så tidlig som mulig i byggeprosessen, slik at elementene er ferdig prosjektert før man begynner å produsere dem.
Elementene produseres med størrelse, form og utsparinger som tilrettelegger for rask montering, samtidig som avfallsmengden fra kapping på byggeplass reduseres.
Den ferske anvisningen 520.205 Planlegging av bygninger med KLT-elementer er spesielt rettet mot byggherrer, arkitekter og prosjekterende som støtte til bygging med KLT-elementer, før prosjektering og utførelse.
Temaer som behandles i anvisningen, er blant annet:
Man bør tidlig avklare hvilke forventninger byggherre, arkitekt og brukere har til overflater i ferdig bygning av KLT-elementer, både med hensyn til synlighet og kvalitet.
Hvor mange synlige KLT-overflater man kan ha, avhenger i stor grad av funksjonskrav til konstruksjonen – spesielt med hensyn til lyd og brann, og dermed også bygningskategori og bruksområde.
Anvisningen viser hvor man kan forvente at KLT-overflater kan være synlige og i hvilke situasjoner dette er mindre realistisk. I hvert prosjekt bør man derfor utarbeide en overflatestrategi.
Krysslaminerte treelementer er plater av trelameller i kontruksjonskvalitet som er limt sammen, normalt vinkelrett, på underliggende sjikt (krysslimt), og som består av minst tre sammenlimte sjikt. I dagligtale brukes ofte begrepet massivtreelementer om slike elementer. Engelsk benevning, CLT – cross laminated timber, er også vanlig.
I 2019 begynte pågangen av nye byggesaker å stige til et nivå som gjorde at Plan- og bygningsetaten fikk utfordringer med å håndtere den totale mengden av saker. Sakene ble liggende lenge i kø og vente på å bli behandlet. Det gjorde saksbehandlingen lite effektiv og tidsbruken økte. Derfor ble det startet et forbedringsprosjekt, og gjennom målrettet arbeid har etaten fått god kontroll og nå vises resultatene.
Høsten 2020 innførte etaten nye arbeidsmetoder på byggesak, som raskt ga synlige resultater. Siden 2020 har utviklingen vært positiv:
– I arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden har jeg vært opptatt av at vår byggesaksbehandling oppfattes som forutsigbar, og at vi har god saksflyt, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland.
– Vi er avhengig av tillit ute blant folk og da er god dialog avgjørende. Kortere saksbehandlingstid for byggesaker er et viktig grunnlag for bedre kommunikasjon med brukerne og for å bygge en større grad av tillit til oss, sier Kielland.
For byggesaker med 12-ukers frist ligger Oslo lavere enn nabokommunene Asker og Bærum, men litt over andre sammenlignbare kommuner. For saker med tre ukers frist ligger Oslo på omtrent samme nivå som andre sammenlignbare kommuner.
– Dette er en utvikling som gleder meg og jeg håper at vi i det videre samarbeidet med søkere kan få saksbehandlingstiden ytterligere ned, sier byråd Marcussen.
Plan- og bygningsetaten har også startet et prosjekt der de, i samarbeid med bransjen, jobber for å få ned saksbehandlingstiden på reguleringsplaner.
Utvikling i saksbehandlingstid for byggesaker:
Entreprise K301 Rørarbeider er en totalentreprise som omfatter sanitær, varme, brannslokking, gass- og trykkluft, prosess- og komfortkjøling. Avtalen er den hittil største som er inngått for AF Gruppens energivirksomhet.
Det nye Livsvitenskapsbygget er Statsbyggs største pågående byggeprosjekt og skal stå ferdig i 2026. Det 97 500 kvadratmeter store bygget skal huse 1 500 studenter og 1 000 ansatte ved Universitetet i Oslo, 650 ansatte ved Oslo universitetssykehus, næringsliv og andre samarbeidspartnere.
– Partene har gjennomført en grundig samspillsfase siden 2019 der vi sammen har funnet kostnadseffektive og miljøgunstige løsninger. Bygget skal knytte ulike vitenskaper tettere sammen, og dette krever høye miljø- og klimakvaliteter i leveransen. Vi gleder oss til å bidra med å skape en felles arena for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen livsvitenskap i Norge, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.
– Dette bygget vil samle ledende forskere fra ulike fagmiljøer for å utvikle nye løsninger innen helse og bærekraft når det står ferdig innflyttet rundt 2027, sa byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg under grunnstensnedleggelsen for Livsvitenskapsbygget.
Bygget skal romme svært teknisk avanserte laboratorier tilrettelagt for forskning og innovasjon i verdensklasse, og vil samle ulike faggrupper og aktører innen livsvitenskap og helse. Her skal 1500 studenter og 1000 ansatte fra Universitetet i Oslo (UiO), samt 650 ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS), skape en bedre fremtid og løse store samfunnsutfordringer, som blant annet demens, kreft og virussykdommer.
– Dette blir noe mer enn Norges største og mest moderne universitetsbygg. Det blir en faglig møteplass, et arnested for innovasjon, et knutepunkt i Oslo Science City med en virksomhet som kommer hele samfunnet til gode, sier rektor Svein Stølen ved UiO om Livsvitenskapsbygget.
– Her får vi mulighet til tverrfaglig forskning. Målet er nye og bedre metoder for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer, legger fungerende administrerende direktør Morten Reymert i OUS til.
Livsvitenskapsbygget, tegnet av Ratio arkitekter, legger også til rette for mange utadrettede aktiviteter. Byggets åpne arkitektur binder sammen inne- og uteområdene. Utearealet på rundt 30 mål vil blant annet ha sosiale soner, skog, tursti, regnvannsbed og områder beplantet etter økologiske prinsipper. Gaustadbekken vil komme opp i dagen med kulper og våtmarksvegetasjon.
Statsbygg fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å prosjektere Livsvitenskapsbygget i 2018. I 2021 kom OUS inn i prosjektet med Klinikk for laboratoriemedisin, og bygget ble utvidet til 97 500 kvadratmeter.
Kostnadsrammen er på 12,5 milliarder kroner (prisnivå per 1.7.2022), inkludert mva. I tillegg kommer et eget prosjekt med å anskaffe utstyr som skal brukes i bygget. Dette har en kostnadsramme på 1,26 milliarder kroner.
– Alternative boformer kan gjøre det billigere å komme inn på boligmarkedet, bidra til gode felleskap og blant annet motvirke ensomhet. Vi ønsker å legge til rette for at flere skal kunne komme inn på boligmarkedet og tilby en mer variert boligmiks. Det er viktig for en by som Oslo som har høye boligpriser, sier byråden.
Byrådet ønsker flere alternative boformer inn i byutviklingen som for eksempel bofellesskap, boliger med fellesrom, generasjonsboliger, selvbygging og byøkologiske prosjekter. Alternative boformer handler ikke bare om nye måter å bo sammen på, men også om nye måter å bygge byen på. Tilretteleggingen for alternative boformer har til hensikt å bidra til et større mangfold i byen av både boligtilbud og boligaktører.
– Slike prosjekter kan bidra med mange gode kvaliteter for de som ønsker seg det. For eksempel vil det å kunne å bo sammen med andre oppleves noe positivt for mange. Alternative boformer kan bidra til klimavennlige boformer gjennom deling og sambruk og til å bygge tettere nabofellesskap, sier byråden.
Byrådet igangsetter nå en utredning for å se hvordan kommunen kan legge til rette for ulike alternative boformer. Blant annet vil det bli vurdert type bygg og eiendommer, salgsmodeller, eventuelt leiemodeller og hva som skal til for at ulike aktører som kommersielle utviklere, byggfellesskap, beboergrupper og selvbyggere kan realisere prosjekter med alternative boformer. Byrådet ønsker også å se om alternative boformer kan være en driver av utvikling i markedssvake områder.
– Dette er absolutt en oppfordring til store utbyggerne om å vurdere ulike bo-konsepter i sine prosjekter. Vi vil også at mindre aktører skal se muligheter i dette og at selvbyggingsprosjekter skal kunne realiseres. Samtidig skal vi i kommunen skal se hvordan vi kan legge best til rette for ulike boformer, sier Marcussen.
Sammenlignet med andre land er det liten erfaring med alternative boformer i Norge. Men det kan likevel forventes at alternative boformer har kvaliteter som vil oppleves som attraktive når flere blir kjent med konseptene. Vindemøllebakken i Stavanger er et eksempel på dette.
En undersøkelse gjennomført av Prognosesenteret i 2020 viser at 4 prosent er interessert i å dele bolig med andre (kollektiv). Selv om dette er en liten andel, representerer dette ca. 12 500 husholdninger i Oslo.
Av de som er interessert i alternative boformer motiveres de yngste mest av økonomi, mens de eldste motiveres av sosiale fellesskap.
Mens byggfellesskap er relativt ukjent i Norge, er det flere aktører som har forsøkt å få i stand prosjekter i senere tid. Erfaringer fra Amsterdam viser at interessen for selvbygging øker når kommunen legger til rette for dette.
