Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Fosshagen ressurssenter er tildelt hedersprisen for både bebyggelse og uteanlegg, og for måten det fremhever den allmenne byggeskikken. Norconsult har hatt et vellykket arkitektsamarbeid med Reiulf Ramstad Arkitekter siden selskapene vant designkonkurransen for Fosshagen Ressurssenter i 2013.
Juryen fremhever følgende i sin begrunnelse:
«Et forbilledlig eksempel på utforming av sykehjem. Prosjektet evner å løse et svært komplekst bygg med mange regler og krav på en leken og imponerende måte. Fosshagen har, gjennom sin utforming, en tydelig identitet som kan minne om en liten landsby. Det arkitektoniske grepet med å benytte varierte saltak for å bryte volumet ned i mindre skala fungerer svært godt både utvendig og innvendig. Bygningsvolumet og den vakkert utformede sansehagen er godt organisert og fint tilpasset både det fallende terrenget og byggetrinn 1.»
Fosshagen ressurssenter er også et av forbildeprosjektene i Arkitektur skaper verdi, hvor byggets utforming og anleggets løsninger tydelig bidrar til å skape en meningsfylt alderdom.
Juryen bak Lier kommunes byggeskikkpris uttaler videre:
«Juryen er imponert over prosjektet, og det har vært en glede å bli kjent med bygget. Fosshagen Ressurssenter fremstår som et forbilledlig eksempel på utforming av et sykehjem. Det er vakkert detaljert, rikt og samtidig dempet, og ikke minst konsekvent gjennomført ned til minste detalj.»
– I diskusjonene om verdig alderdom er det ekstra viktig å være med på utviklingen av slike prosjekter som Fosshagen. For oss representerer dette varig arkitektur i praksis – rett og slett arkitektur med mening, sier Michelle Wright, markedsområdeleder for Arkitektur i Norconsult.
Lier Hageby Park, også et prosjekt der Norconsult var ansvarlig for arkitekturen, var nominert til Lier kommunes byggeskikkpris, noe som bekrefter selskapets engasjement og dedikasjon til arkitektur og god byggeskikk.
Sofienberggata 7 på Grünerløkka har fått nye høyisolerende fasader, nytt ventilasjonsanlegg, energibrønner og solenergi på tak og fasader. Dette skal til sammen redusere byggets energiforbruk med mer en 70 prosent. Beboerne har ikke måttet flytte ut under rehabiliteringen, og vil nå merke rehabiliteringens effekt i form av lavere strømregninger.
Blokka fra 70-tallet med 164 leiligheter har blitt litt større ved at balkongene er blitt bygget inn i leilighetene, og erstattet med nye balkonger på utsiden. Fasaden er blitt etterisolert og blitt kledd i behandlet treverk som tilfredsstiller krav om ikke-brennbare fasader. En av gavlveggene på bygget har fått solcellepaneler fra 4. til 7. etasje, i tillegg til solcellepaneler på taket. Bygget har også fått to nye tekniske rom på taket, balansert ventilasjonsanlegg og energibrønner som sørger for bergvarme til oppvarming av boligene.
Bakgården har også blitt oppgradert. Her er det flere sittegrupper og møteplasser for beboerne, samtidig som bakgården har flere miljøkvaliteter som god overvannshåndtering og variert beplantning. Bedre belysning i bakgård, ved oppganger og i passasjen til Markveien, vil bidra til trygghet og trivsel i bakgården. For å sikre grønn mobilitet er det etablert ladestasjoner for el-sykler og el-biler i garasjen på bygget.
– Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Høyre og Venstre om småhusplanen, og vi har kommet fram til en god felles løsning som alle kan stå bak. Det betyr at planen står seg i mange år framover og gir forutsigbarhet i småhusområdene, sier byrådsleder Raymond Johansen.
– For Høyre har det vært viktig at det bygges mindre tett og mer strøkstilpasset. Småhusområdenes preg må i større grad tas vare på for å beholde byens grønne kvaliteter, sier Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg.
– Vi er godt fornøyde med resultatet. Med denne planen tar vi bedre vare på småhusområdenes særpreg og grønne kvaliteter, slik at det blir plass til lek og trivsel mellom husene. Vi strammer inn reglene, slik at utbyggingen ikke blir like tett som tidligere, sier byråd for byutvikling Arild Hermstad.
Det er bred politisk enighet om å stramme inn i småhusområdene for å ivareta de grønne verdiene på en bedre måte, men samtidig legge til rette for noe mer utbygging enn forslaget fra Plan- og bygningsetaten blant annet gjennom justerte tomtekrav til flermannsboliger og åpne for noe høyere utnyttelse.
– Vi i Venstre er strålende fornøyd med å ha kommet til en enighet sikrer byens småhusområder et sterkt vern mot uønsket utbygging, tar vare på kulturmiljøer og styrker de grønne kvalitetene. Dette er en plan for fremtiden, og på grunn av den brede enigheten er vi også trygge på at den vil stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Dette er samarbeid om byutviklingspolitikken på sitt beste, sier gruppeleder for Venstre Hallstein Bjercke.
– SV er svært fornøyd med dette resultatet, småhusområdene bevares med hensyn til byens særpreg, grønne verdier, biologiske mangfold og sikrer at byen har boliger til mennesker med ulike behov og i ulike livsfaser, sier byråd for oppvekst og utdanning Sunniva Eidsvoll Holmås.
Høyre, Arbeiderpartiet, MDG, SV og Venstre har blitt enige om følgende endringer i byrådets forslag til småhusplanen:
Endringene krever at småhusplanen må legges ut til ny høring. Plan- og bygningsetaten vil gjennomføre alt det praktiske og legger småhusplanen på høring fra midten av juni. Det vil bli annonsert. Høringsinnspillene vil deretter bli vurdert før endelig vedtak i bystyret.
Småhusplanen omfatter rundt 29 000 eiendommer og cirka 40 000 boenheter i Oslo. De fleste småhusområdene i byen inngår i planen, men ikke alle.
Mestergruppens direktør for boligutvikling, Lars-Fredrik Forberg, forteller at prosjektet har stor verdi for konsernet.
– Byggebransjen ligger langt bak når det kommer til digital utvikling, og dette er noe Mestergruppen ønsker å gjøre noe med. Vi jobber kontinuerlig med å effektivisere måten vi jobber på. Hovedmålet vårt i dette prosjektet har vært å korte ned byggetiden.
Tidligere brukte Mestergruppen et excelark for å styre lassleveransene til byggeplassen i ukentlige tavlemøter. Nå bruker vi et digitalt verktøy i stedet som får informasjon fra ordresystemet og skannerne i fabrikkene, distribusjonssenteret og på byggeplassen. Alle i verdikjeden har derfor tilgang til sanntidsinformasjon om status på leveranser.
Logistikkdirektør i Mestergruppen, Jon Scheele, forklarer at systemet er laget for å få til høyere grad av fleksibilitet i leveransetider slik at byggeprosessen kan forbedres.
– Vi måtte designe et system som i større grad tilfredsstilte kravene på byggeplass og som var dynamisk slik at det kunne ta høyde for endrede leveransedatoer på grunn av uforutsette hendelser på byggeplass. Ambisjonen vår har vært å bygge en digital løsning for hele logistikkoperasjonen, sier han.
Målet er at alle varene skal spores digitalt i alle faser i byggeprosjektet. Sporingen starter på leverandørsiden med strekkoder som scannes og følges gjennom alle ledd – under transport, på lager og frem til byggeplass.
– Vi har jobbet for at alt skal kunne spores gjennom hele verdikjeden. Vi standardiserte merkingen av alle varene basert på GS1-standard. Sammen med APX Systems utviklet vi et logistikksystem som gjør at vi til enhver tid vet hvor varene befinner seg. Da kan de raskere leveres til riktig plass og vi kan unngå forsinkelser og feilleveranser, noe som igjen fører til at byggeprosjekter kan gjennomføres raskere, sier Forberg.
I tillegg benyttes regionale distribusjonssentre som mellomlager. Samlasting av varer er også viktig, for å sikre høy fyllingsgrad og for å redusere miljøutslipp. Under transport spores bilene slik at man vet forventet leveringstid. Livedataene fra kjøretøyene viser også CO2-utslipp.
Scheele forteller at Mestergruppen på sikt vil tilgjengeliggjøre løsningen for medlemsbedriftene som er tilknyttet konsernet.
– Det er et altomfattende system – og laget med tanke på både leverandør og entreprenør. Vi har bygget en digital løsning for hele logistikkoperasjonen: fra leverandør via produksjon og transport og til levering på byggeplass. Vi ønsker også at våre medlemmer kan koble seg på og få fordeler fra digitaliseringen.
– Det er en spennende digitaliseringsreise vi er med på. Mestergruppen viser at det lønner seg å ligge frempå. Da oppnår man store dokumenterbare gevinster. Vår plattform ‘APX VareFlyt 4.0’, bygger på industri 4.0. Forskjellen ligger i at plattformen dekker hele verdikjeden, og kan integreres med alt og alle, sier APX-direktør og gründer, Jan Erik Evanger.
– Når måloppnåelsen til Mestergruppen er effektivitet og dokumentert klimaavtrykk, blir det ekstra bra for alle parter, avslutter Evanger.
Piloten ble utført i 2022 i forbindelse med hytteprosjekter i Budor og resultatene har vært positive. Nå kjøres det nye systemet i forbindelse med Mestergruppen Eiendoms boligprosjekt Engelsrud Hageby på Nannestad hvor det bygges cirka 300 boliger med både rekkehus og leiligheter.
Dette er en kronikk av Karoline Igland, arkitekt og markedssjef i Henning Larsen. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bedrifter gjør sosiale tiltak i dag, som å rapportere på Åpenhetsloven, aktsomhetsvurderinger og praktisering av ansvarlig næringsliv – med hva med selskapets bidrag til nærmiljøet og byen rundt?
Sosial bærekraft er et vidt begrep som favner ulike faktorer. Regjeringen definerer blant annet sosial bærekraft som helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkludering, tilhørighet og trygghet.[1] I byutviklingssammenheng snakker vi ofte om sosial bærekraft som en faktor som bidrar til økt sysselsetting og aktivitet, tilpasset ulike brukeres behov. Som næringsliv i første etasje, parker, eller offentlige oppholdsrom, som gjør at folk bruker byen mer.
Foto: Henning Larsen
Det er ikke til å stikke under stol at byfortetting og sentralisering gjør at noen samfunnsutfordringer blir forsterket. Flere faller utenfor og de offentlige velferdsordningene blir satt under press. Samtidig står vi overfor en klimakrise som stadig bringer med seg flere utfordringer. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi finansierer og drifter velferd.
Det er i grunn veldig enkelt: En attraktiv, trygg og inkluderende by gagner alle. Både de som eier byggene, de som arbeider der, bor der, og andre som bruker byen. Seriøse eiendomsutviklere vil mene at det er mulig å skape samfunnsnytte samtidig som de driver forretning. Det inngås stadig flere innovative samarbeid mellom offentlige og private aktører i Oslo. Hva er neste steg?
Vi må starte med å telle og rapportere på de myke verdiene. Økonomidirektørene må kunne gå til sine styrer og gjøre rede for om investeringen har vært verdt innsatsen. Styremedlemmene trenger mer kunnskap om hva sosial risiko og påvirkning er. For eksempel standarder som OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og hva påvirkning på mennesker handler om, i kontekst av byutvikling. Bedrifter som påvirker sitt nærmiljø, enten som gårdeiere eller leietakere, bør se på hvordan de kan gjennomføre reell rapportering. Hvordan kan eventuelle positive, sosiale bidrag støttes av bedriftens daglige drift og kjernevirksomhet? Hva må gjøres for at dette bidraget skal oppleves autentisk, meningsfylt og i tråd med selskapets strategi og merkevare? Kanskje selskapet må revurdere den rollen og posisjonen de har i dag eller ønsker å ta.
Det finnes flere forretningsmodeller for sosial bærekraft. Måling og vektlegging av forskjellige tiltak vurderes ulikt. Jeg tror vi vil se en kombinasjon av flere modeller i fremtiden.
En trend er såkalt social purpose businesses. Det man på norsk kaller en aktivitetspartner. Felles for disse er at de leverer en totalpakke. En bedrift, organisasjon eller sosial entreprenør har identifisert et behov som de ønsker å løse gjennom ulike tiltak. Da blir ytelsen en forretningsmodell i seg selv, som både gir profitt og sosial verdiskaping.
En annen tilnærming som vi foreløpig har sett lite av i eiendomsbransjen i Norge, er investeringer i form av effektkontrakter og andre typer sosiale investeringer. Investorene investerer for å få en løsning gjennomført, så dokumenteres resultatene, før det skjer en tilbakebetaling når ønsket effekt er oppnådd. Jeg er nysgjerrig på om vi vil se flere av denne type avtaler mellom det offentlige og det private i fremtiden.
Løsningen kan også ligge i måten vi samarbeider på. Eiendomsbransjen som helhet bør se på om vi utnytter eksisterende forum optimalt; grunneierforum, områdeforum eller næringslivsforeninger. Er sosial bærekraft på agendaen? Hvis vi skal lykkes med et inkluderende byliv, burde det vært andre aktører med fra start? Og ikke minst: hvem stiller de kritiske spørsmålene?
Om 15 år er forhåpentligvis det sosiale en like naturlig del av risikostyring som klima og miljø har blitt de siste årene. Jeg vil oppfordre virksomheter som skal rapportere på Åpenhetsloven, til å ta flere diskusjoner om hvilke positive ringvirkninger man ønsker å skape rundt virksomheten. Om vi lykkes med å få det sosiale aspektet inn som en naturlig del av virksomheters forretning, merkevare og strategi – vil vi kunne se store ringvirkninger i samfunnet.
– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å legge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.
– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.
– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.
Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.
– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.
– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.
– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.
Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.
– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.
Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt.
– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.
I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.
– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.
– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.
– I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.
– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset værforholdene på stedet, er riktig stell viktig.
Norske bygg bruker mye energi. Det sies at vel 40 prosent av energiforbruket i Norge relateres til bygg. Det betyr at mange kilowatt kan spares hvis bygg blir mer gjerrige i bruken av energi.
– Gjennom å effektivisere og optimalisere energibruk i bygg, kan vi bidra til god ressursutnyttelse og dermed også redusere behovet for utbygginger av kraftproduksjon og nettkapasitet. Samtidig reduserer vi egne strømregninger, sier Camilla Draugedalen, fagspesialist i avdeling for Energi & SmartTeknologi i Norconsult.
For å effektivisere energibruken, må man først kartlegge hva bygget bruker energi til. Disse funnene danner grunnlaget for energi- og effektsparetiltakene.
Mange tiltak er godt kjent: Etterisolering og utskifting av trekkfulle dører og vindu for å redusere behovet for varme, og solskjerming for å redusere behovet for kjøling. Samtidig vil energieffektiv belysning, som led-pærer, redusere strømbehovet. Når lysarmaturene leveres med automatikk, slipper man problemet med at folk «glemmer» å slå av lyset når de forlater et rom.
God målerstruktur, med jevnlig loggføring av data for energiforbruk til oppvarming/kjøling, ventilasjon, varmtvann, lys, teknisk utstyr og lading av el-biler, legges til grunn.
Mens energireduksjon ser etter måter å spare energi på, vil effektutjevning se etter måter man kan fordele energiforbruket utover døgnet på. Effektutjevning av strømforbruk bidrar til mindre behov for å bygge ut nytt strømnett. Samtidig kan effekttopper være kostbare.
– Lastprofilene viser at størst forbruk relateres til ventilasjon, oppvarming og lading av el-biler, sier Draugedalen.
Effekttopper kan jevnes ut ved at man i stedet for strøm, benytter varmepumper og energibrønner, eller fjernvarme, til oppvarming. Egen strømproduksjon, som regel med solceller, bidrar også. Ulempen er at solstrømproduksjonen varierer mye.
– Kombinasjon av solceller og batteri gir bedre forutsetning for lønnsomhet og effektreduksjon, og øker graden av selvforsyning, sier Draugedalen.
Batteriene kan lades fra nettet når strømprisen er lav.
Stadig flere installerer smartstyring i sine bygg. Hvilke system man velger, er ikke irrelevant.
– Det er viktig at man velger system som snakker sammen, så man ikke ender opp med en haug proprietære apper ingen har nytte av, sier Jostein Markussen, salgssjef for bygningsteknologi hos Kiona, programvareleverandør for teknisk eiendomsforvaltning.
Selv om energisparing ofte går på holdninger - «slå av lyset» - er økt kompetanse om systemene man investerer i, viktig for å få god effekt. Ifølge Markussen er feil innstilling av driftstider en stor energityv.
– En enkel avtrekksvifte kan koste 10 000 kilowattimer per år, unødvendig utenom driftstid, sier han.
Mange bygg er gamle. For å senke energiforbruket kan man ta utgangspunkt i byggets eksisterende system for styring og overvåkning, uten at man nødvendigvis trenger å måtte foreta større fysiske inngrep.
Markussen bruker et kontorbygg i Oslo fra 1930-tallet, med høyt energiforbruk og dårlig inneklima, som eksempel. Her fikk man først kontroll med data fra det eksisterende tekniske systemet. Deretter identifiserte man avvikene der kjøle- og varmesystem jobbet mot hverandre. Smarte algoritmer i toppsystemet ble tatt i bruk for å redusere unødvendig oppvarming og kjøling. «Blødende» fjernvarmeventiler ble avdekket, driften av kjølemaskiner ble basert på værprognoser, og unødvendig driftstid ble tatt bort.
– Automatikken fra cirka 2010 ble hentet opp i IWMAC toppsystem. Resultatet var redusert energiforbruk, og klager på inneklima var så og si fraværende, sier Markussen.
Men arbeidet er ikke over med å oppgradere byggets styringssystem. Tekniske installasjoner må følges opp og holdes vedlike. Dårlig vedlikeholdte anlegg har ofte dårligere virksomhetsgrad, slik at mye energi går til spille.
Oslo kommune, gjennom Oslobygg, er en aktør som jobber systematisk for å effektivisere energibruken. Målet er å redusere energibruken i kommunes bygningsmasse med 15 prosent frem mot 2026. For skolebygg har de kommet et godt stykke på vei.
– Vi har jobbet systematisk med energiledelse i skoleporteføljen siden 2018. Vi har sett gode resultat med en nedgang i energibruk per kvadratmeter på 13 prosent fra 2018-2022 sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg.
Dette er oppnådd blant annet ved å skifte ut varmegjenvinnere og vifter i ventilasjonsanlegg, samt oppgradere automatikken med nye styringsfunksjoner. Skoler som har gått gjennom total rehabilitering, viser gode resultat. Nordseter ungdomsskole er et eksempel. Skolebygget fra 1960-tallet ble rehabilitert i 2019. Bærekonstruksjon ble bevart, men resten av bygget og tekniske anlegg ble bygget opp fra grunnen. Oppvarming ble byttet fra elektrisitet til varmepumpe med energibrønner. Tak og fasader fikk solceller.
– Her har vi oppnådd en energibruk på rundt 50 kilowattimer per kvadratmeter, noe som er godt under halvparten av det bygget hadde før, sier Grimsby.
I kommunens nybygg er energiambisjonen på nivå med plusshus. Solceller vurderes på alle prosjekt. I 2022 fikk fire skolebygg solcelleanlegg. Planene er at ni nye skoler får solcelleanlegg i 2023.
Krav til utforming av tekniske anlegg, energimåling og automatikk skal sikre lavt energiforbruk og god drift.
– Vi ser at byggene våre som har lavest energibruk er der hvor man har kombinert passivhus bygningskropp med varmepumpe med energibrønner og solceller. Det er imidlertid mange miljømessige fordeler knyttet til fjernvarme, og derfor benyttes dette der det er tilgjengelig, sier Grimsby.
Men man kommer ikke utenom gode daglige driftsrutiner for å redusere byggenes overforbruk.
– Det handler om en systematisk oppfølging og et målrettet arbeid med søkelys på energiforbruk i både nye og eksisterende bygg, avslutter hun.
Samspillsfasen mellom Asker kommune, Sweco Arcitecths og NCC Building starter opp i begynnelsen av juni, der miljøambisjonene for den nye barnehagen er høye.
– Asker kommune har høye miljøkrav, og har signalisert at de ønsker flere bærekraftige elementer i dette bygget. Det er selvfølgelig veldig inspirerende for vår del, og vi ser frem til en god samspillsfase hvor vi vi sammen kan komme fram til de beste løsningene for våre minste verdensborgere, sier Bjørn Kristian Hole, avdelingsleder for Viken vest i NCC Building.
Utslippsfri byggeplass, passivhusstandard, utredning av massivtre som bæresystem og solceller er noe av de elementene Asker kommune både har satt som krav og ønsker utredet for dette prosjektet.
Den nye barnehagen skal bestå av 2 etasjer, med 6 avdelinger. I tillegg skal uteområdet forbedres og utvides.
NCC skal for dette prosjektet samarbeide med Sweco Architects, som er en solid aktør med god erfaring med denne typen prosjekter.
– Vårt fokus nå er å få til en god og konstruktiv samspillsfase med byggherren. NCC har god erfaring med å bygge barnehager, og vi ser fram til en god og kreativ prosess. Vi har etablert et godt prosjektteam med god erfaring på samspill, og vi ser fram til å starte samarbeidet, sier prosjektsjef i NCC Building, Thomas Trygsland Olsen.
Utviklingsfasen forventes å avslutte i oktober.
AF Gruppen inngikk tidligere i mai avtale med Statsbygg om levering av rørarbeider til Livsvitenskapsbygget, som er under oppføring rett ved Forskningsparken i Oslo.
Nå har AF Gruppen valgt Norconsult til å prosjektere gassanleggene i bygget.
– Livsvitenskapsbygget er et viktig prosjekt der alle involverte over tid har investert mye tid og ressurser. Vi ønsker å ha med oss de fremste fagfolkene på gass videre i prosjektet, og Norconsults ressurser som allerede jobber med bygget, har vist at de har svært høy kompetanse og er blitt en viktig del av teamet ved Livsvitenskapsbygget, sier Luke Panton, porteføljeleder i AF Energi.
Kontrakten mellom Norconsult og AF Gruppen er en del av Entreprise K301 Rørarbeider, det er en totalentreprise som omfatter sanitær, varme, brannslokking, gass og trykkluft, prosess- og komfortkjøling. Norconsult har inngått avtale om detaljprosjektering av gassanleggene som skal leveres av denne kontrakten. Avtalen går frem til mars 2025.
– For oss i Norconsult er dette en stor og viktig kontrakt som bekrefter vår posisjon på gassanlegg til laboratorier og sykehus. Vi ser frem til å samarbeide videre med Statsbygg og AF Gruppen i dette prosjektet, sier Henning Vellene, direktør Teknikk og Industri i Norconsult.
Gassanleggene ved Livsvitenskapsbygget vil bestå av 60 ulike gassystemer, 2 200 innmeldte gassuttak og det er estimert totalt 29 800 rørmeter i oppdraget.
Det nye Livsvitskapsbygget, som blir Norges største universitets- og sykehusbygg, vil knytte vitenskaper tettere sammen og bidra til ny innsikt i hva liv, aldring og sykdom er.
Når det står ferdig, vil bygget samle forskere fra Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) i tillegg til forskingsmiljøene innenfor kjemi, farmasi og livsvitenskap hos Universitetet i Oslo (UiO).
Det nye Livsvitenskapsbygget er et av Statsbyggs største pågående byggeprosjekt og skal stå ferdig i 2026. Bygget er 97 500 kvadratmeter stort og skal huse 1 500 studenter og 1 000 ansatte ved Universitetet i Oslo, 650 ansatte ved Oslo universitetssykehus, næringsliv og andre samarbeidspartnere.
Det vinnende arkitektteamet består av LINK Arkitektur, med ansvar for helsebygg, Wingårdhs, med ansvar for byplanlegging, og Sydväst, med ansvar for landskapsarkitektur. Arkitektteamet har fått kontrakt på forprosjekteringen som omfatter alle arkitektfaglige disipliner. Oppstart vil være i løpet av tredje kvartal 2023 og fasen vil vare i omtrent 2 år. Kontrakten inneholder også opsjoner for detaljprosjektering og oppfølging i byggefase.
Psykiatribygg er komplekse å designe. Det sosiale samspillet er blant annet helt avgjørende for en effektiv og trygg virksomhet. Å få lov til å jobbe med og tilrettelegge for psykiatri i det sentrale Malmø er et stort og viktig ansvar. Teamet ser spesielt fram til å utvikle og integrere arkitektur og stedstilhørighet i området.
Malmø by sin visjon er å skape en grønn oase innenfor helse og innovasjon. Ulike tilbud smelter sammen til et unikt bymiljø rundt en grønn bykjerne, der bygg for omsorg og forskning, bolig og samfunnstjenester møtes. Dette er i tråd med regionens mål om bærekraftige løsninger for minst mulig klimautslipp.
LINK Arkitektur har satt sammen et tverrfaglig, sterkt team med Wingårdhs og Sydväst, som alle har kontor i Malmø. Til sammen utgjør de en kompetent prosjektgruppe som skal samarbeide om det prestisjefylte oppdraget. LINK har bred erfaring og betydelig kompetanse innenfor psykatrifeltet i tillegg til en god forståelse for prosess, økonomi og gjennomføring av komplekse prosjekter. Med sin erfaring innenfor lignende prosjekter, vil de lede et konsulentteam med høy arbeidskapasitet og presisjon.
I tillegg til de nye psykiatribyggene i Malmö, har arkitektkontoret flere andre sykehusprosjekter på tegnebrettet; Västerås Akutsjukhus og Växjö Akutsjukhus, to av Sveriges største sykehusprosjekter, samt det nye Rikshospitalet i Oslo, Hammerfest sykehus og Drammen sykehus. Prosjektporteføljen av sykehus inkluderer også et pasienthotell og en ny fløybygning på Rigshospitalet København.
Prosjektet setter i gang i høst og forventes ferdigstilt i 2034.
