Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
–I forbindelse med jubileet ville vi i Rambøll skape intern stolthet for selskapets arbeid gjennom ti år med Nasjonalmuseet, og feire alle de menneskene som har bidratt til at bygget har blitt et slikt monumentbygg for fremtiden, forteller Stina Johansen, kommunikasjonssjef i Rambøll.
Men hvordan skape stolthet for sentrale fag som detaljprosjektering, BIM-koordinator, prosjektering av VVS teknikk, akustikk og lysdesign? Hvordan fortelle andre om alt arbeidet som ikke synes, og som ligger bak vegger og over himlinger? Samtidig som fortellingene også fungerer eksternt for et generelt publikum?
– Da ideen med å la ingeniørene våre fortelle om ingeniørkunsten bak kunsten dukket opp, fant vi en ramme vi kunne bruke til å formidle de gode historiene. Ganske raskt falt vi ned på at vi ønsket å lage noe visuelt og fortelle historiene gjennom film; den største utfordringen i arbeidet ble at vi bare kunne velge noen få ut av veldig mange fascinerende historier, sier Stina Johansen.
Gjennom møter med ingeniørene som hadde jobbet med «Prosjekt nytt Nasjonalmuseum» dukket det opp historier som er fantastiske for oss som ikke er ingeniører. Historier som ellers aldri ville ha blitt fortalt utenfor ingeniørenes fagmiljøer og deres prosjektorganisasjon. Eksempelvis at ved ekstremvær søker regnvann fra store deler av Oslo mot tomten der Nasjonalmuseet ligger, og at Operatunellen og Oslos hovedkloakkledning går rett under bygget. Oslofjorden ligger knapt 20 meter unna og kunstmagasinene i museet ligger ni meter under fjordens overflate. Det høres jo ut som en umulig oppgave å bygge museet der! Beveger vi oss innendørs er det slik at inneklima og lys er spesielt i et museum fordi det må tilpasses kunsten som vises, og arkitekten, Klaus Schuwerk, var veldig opptatt av at man som gjest ikke skulle se noen av de tekniske løsningene i museet. For at både kunsten og menneskene som besøker museet, og dem som har det som arbeidsplass, skal trives best mulig, måtte også sentrale fagleveranser som akustikk og inneklima være i toppklasse.
Kommunikasjonsavdelingen i Rambøll fikk med seg Ellevill Produksjon når oppgaven skulle løses. Sammen ble det jobbet ut manus til åtte filmer; fem knyttet til konkrete fag, og tre hvor oppmerksomheten i større grad er rettet mot menneskene som har løst oppgavene.
– Møtet mellom kommunikasjon og ingeniør ble spennende. Der vi på Kommunikasjon ville forenkle, ville ingeniørene helst detaljere; men vi fant en gylden middelvei. De som hadde jobbet på Nasjonalmuseet skulle fortelle historiene og de måtte selvfølgelig få eie disse.
– Det har vært en glede å få fortelle om det arbeidet vi har lagt ned ved Nasjonalmuseet sier en av dem du møter i filmene, Rambølls prosjektleder på «Prosjekt nytt Nasjonalmuseum» gjennom ti år, Ivar Barstad.
– Ofte kan vi være litt mye ingeniører og økonomer. Det var derfor både morsomt og utfordrende å finne en god måte å formidle noen av historiene på sammen med kommunikasjon.
Samarbeidet med to små effektive team – ett fra Rambøll og ett fra Ellevill Produksjon ble en suksess. Rambøll hadde hele tiden en klar visjon for prosjektet og Ellevill gjorde denne til virkelighet. Etter kun to dager intensiv filming var syv nye filmstjerner født og med et tomt Nasjonalmuseum som tumleplass kunne ikke bildene bli annet enn spektakulære.
Premieren internt ble gjort med filmfremvisning med popcorn i Rambølls lokaler før alle ansatte på Østlandet ble invitert til å besøke Nasjonalmuseet. Her snakket Ivar Barstad om de komplekse utfordringene og de gode tverrfaglige løsningene som har resultert i det museet publikum nå kan vandre rundt i.
Nå er filmene klare for å spres gjennom sosiale medier og gjennom betalt visning i ulike bransjemedier.
–11. juni fyller Nasjonalmuseet ett år, og vi benytter anledningen til å gratulere med dagen. 1,5 millioner besøkende har allerede fått en fantastisk kunstopplevelse. Nå får de også mulighet til å se kunsten bak kunsten, avslutter Stina Johansen.
De ulike filmene om «Kunsten bak kunsten» kan sees her.
Oppdraget omfatter bygging av en kombinert kunstis- og kunstgressbane forbeholdt barne- og ungdomsidretten i bydelen som klubben realiserer i samarbeid med Eckbos Legat. Prosjektet med navnet Eckbobanen inneholder også treningsrom, garderobeanlegg, garasje for ismaskin, kontorer, kiosk, varmestue, nytt lyd- og lysanlegg samt oppgraderinger av utomhusområdet. I tillegg bygges en Meny dagligvareforretning på cirka 2 000 kvadratmeter med parkeringsarealer under tak.
– Vi vi takker så mye for oppdraget og ser frem til å ta fatt på et flott prosjekt i samarbeid med Ready IF og leietaker NorgesGruppen. Her har vi sammen kommet frem til en glimrende og bærekraftig løsning der behovet for en nærbutikk kombineres med en betydelig oppgradering av idrettsanlegget til glede for tusenvis av barn og unge i mange år fremover, sier daglig leder Bjørn Ove Liavaag i Seby AS.
Forarbeidene har allerede startet opp, og planlagt ferdigstillelse for hele prosjektet er i oktober 2024.
Tirsdag morgen besøkte Raymond Johansen Aspelin Ramm på Vulkan, der sentrale nøkkelpersoner i eiendomsbransjen var samlet til frokostseminar. «Hva er det Raymond egentlig vil med byen vår?» var tittelen på invitasjonen, og byrådslederen svarte med å løfte fram sine politiske mål for byutviklingen i Oslo.
Noe av det første han slo fast, var at vi vil se stadig flere protester mot fortetting, men at politikerne må være tydelige i denne debatten.
– Jeg er lei politikere som klager på manglende fart i boligbygginga, som gjerne klager på plan- og bygningsetaten – men som samtidig møter aksjonsgrupper og plutselig sier nei til boligbygging, sa Raymond Johansen.
– Vi må være ærlige om at dette er komplekse spørsmål og våge å si til aksjonsgruppene at vi har tatt et valg. Vi har valgt å bygge flere boliger, det må være tett og høyt en del steder i byen, og da er det kanskje enkelte parker vi må si nei til – selv om det smerter. For saken er at folk ønsker å flytte til Oslo, og de trenger et godt sted å bo, konstaterte Johansen.
Han la samtidig ikke skjul på at det blir stadig mer krevende å utvikle nye boligområder i Oslo:
– Oslo vokser innenfra og ut. Det blir mer skreddersøm framover, det blir stadig vanskeligere å utvikle – samtidig som nabokommunene bygger ut med enorm hastighet, og bosetter folk som ofte jobber i Oslo. Dette øker presset på infrastrukturen vår, og krever enormt store kollektivknutepunkter. Her må vi presse staten til å sette i gang tunge infrastrukturprosjekter som en del av byutviklingen, som et tognett rundt Oslo, mente Raymond Johansen – og leverte et spark til forkjemperne for veiutbygging.
– Presset på motorveiutbyggingene ser jeg på som primitivt, der ligger vi langt bak andre land som går i en annen retning og satser på tog. De store, tunge kollektivutviklingsprosjektene er Oslos missing link, sa Johansen.
Administrerende direktør i Aspelin Ramm, Ida Aall Gram, utfordret byrådslederen på hvilke resultater han ønsker å se om ti-tjue år av dagens bypolitikk, og hva som skal til for å få det til å skje.
Her pekte Raymond Johansen på sin visjon om å få utviklet enda mer av områdene nederst i Groruddalen, i tillegg til det som allerede utvikles i Hovinbyen, og ikke minst behovet for å få sikret t-bane-forbindelse til disse nye boligområdene. Et annet prosjekt byrådslederen ønsker å se ferdig om noen år, er lokket over E18 ved Hjortnes på Filipstad:
– Dette er den siste, store indrefileten i Oslos eiendomsmarked, og for å få til gode og lett tilgjengelige boligområder her, er vi avhengige av å få finansiert lokket i forlengelsen av E18. Her må en rekke aktører på banen for å realisere dette prosjektet – som sammen med Grønlikaia er viktig for å skape en god by med gode møteplasser, sa byrådslederen.
Jan Erik Fåne i Finans Norge utfordret byrådslederen på tempoet i byggesaksbehandlingen og behovet for å få flere inn i boligmarkedet i Oslo.
Johansen pekte på at han satte ned et utvalg for å redusere saksbehandlingstiden i PBE allerede i 2015, men innrømmet at denne utfordringen ikke er mindre i dag.
– Noe av det handler om at kultur spiser struktur til frokost, og mye av problemet er at dialogen mellom PBE og forslagsstillerne ikke er god nok i forkant, med stadig uenighet om premisser og rammer som resultat. Og dette kommer ikke til å bli enklere. Kompleksiteten øker, det er store penger involvert, kravene til klimatilpassing er dyre og konfliktnivået er stort. Vi tilfører noen flere saksbehandlere, men det er ikke nok. Det finnes ingen kvikkfiks her, og dette løser seg ikke uten at dialogen og samarbeidet mellom partene blir bedre, fastslo Raymond Johansen.
Maren Bjerkeng, direktør for utvikling i Aspelin Ramm, rundet av med en refleksjon og en oppfordring til hele bransjen:
– Det som er vår største utfordring i eiendomsbransjen nå, er hvordan vi i samhandling med politikken kan få til de gode byutviklingsgrepene framover – med den økonomiske situasjonen vi har og kommer til å stå i framover. Dette er noe vi må strekke oss etter å få til i fellesskap.
Før nyttår sendte IFE reguleringsplanen for sine områder på Kjeller for behandling til Lillestrøm kommune. Nå er veien mot masterplanen litt kortere: IFE inngår samarbeid med COWI, Arkitema, Henning Larsen og Terraplan om prosjekterings- og arkitekttjenester.
Med den nye rammeavtalen i boks, er realiseringen av masterplanen på forskningsparken på Kjeller kommet et steg nærmere.
Rådgiverteamet i COWI har allerede fått første avrop på avtalen: Å prosjektere et nytt laboratoriebygg på Kjeller. Arbeidet skal legge til rette for at forskningsparken blir enda mer attraktiv for forsknings-, innovasjons- og produksjonsmiljøer.
– Vi synes COWI hadde satt seg godt inn i vår virksomhet og situasjon, og vi ser frem til å samarbeide for å begynne reisen med å realisere masterplanen. På Kjeller ønsker vi å utvikle en forskningspark som skal spesialisere seg på laboratorieintensiv forskning, der det også er mulig med test- og småskalaproduksjon. Parken vil nyte godt av et høyt sikkerhetsnivå, både fysisk og digitalt, i tillegg til fokus på bærekraft, ‘smart’ teknologi og gode estetiske kvaliteter. Vi gleder oss til å legge til rette for langt mer virksomhet på arealene, sier Siw-Hege A. Gundersen, eiendomsdirektør i IFE.
IFE har de siste årene jobbet med en ny visjon og masterplan for Kjeller. Målet med planen er at forsknings- og teknologiparken skal akselerere samarbeid og gi fysisk nærhet mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, gründermiljøer og eksisterende kunnskapsbedrifter på Romerike.
Ebbe Lind Kristensen, divisjonsdirektør for Bygninger i COWI, er stolt av å bli valgt av IFE og bidra til at regionen lykkes med dette ambisiøse prosjektet.
– IFE en utrolig spennende aktør å jobbe med. De har store ambisjoner for energi, klima og bærekraft, men også for hvordan de som institusjon skal bidra til merverdi for hele regionen. Denne satsingen vil også skape et kunnskapssentrum av nasjonal betydning, sier Lind Kristensen.
Det nye samarbeidet mellom IFE, arkitektene og rådgiverne kan omfatte prosjekter som nybygg, ombygging og utvidelse av eksisterende bygg. Felles for prosjektene er at de bidrar til å styrke forsknings- og teknologiparken på Kjeller og i regionen.
Først ut er det nye laboratoriebygget. En utfordring som er en perfekt match for COWIs kompetanse, forteller Lind Kristensen.
– Vi har jobbet med komplekse og samfunnskritiske funksjonsbygg i lang tid, deriblant sykehus, helsebygg og komplekse laboratorier. Dette er avanserte prosjekter som krever stor grad av detaljering og ikke minst et godt samarbeid mellom ulike fag.
Han forteller at nye gjennomføringsmodeller kan tilrettelegge for dette.
– Det innovative miljøet rundt IFE på Kjeller, er et særdeles egnet sted å utforske nye gjennomføringsmodeller og faglig innovasjon. Det skal vi se nærmere på sammen med IFE. Samarbeidet har så langt vist at det er en svært god kulturmatch mellom IFE og COWI, sier Lind Kristensen.
Som et resultat av budsjettenigheten kommer det nå 2,5 milliarder til bokvalitet, miljø og livsløp, samt en halv milliard til studentboliger.
– Vi er spesielt fornøyd med at SV og regjeringspartiene har lyttet til oss og sørger for ekstra midler til Husbankens låneordning på boligkvalitet. Dette er et bra tiltak for å stimulere til økt boligbygging, sier Nina Solli, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, i en kommentar til budsjettenigheten.
– Vi er også fornøyd med at SV og regjeringspartiene er blitt enige om en satsing på solenergi på bygg. Dette vil øke farten på utbyggingen som kreves i en presset kraftsituasjon. Vi håper at dette er et tegn fra regjeringen om at statsbudsjettet i 2024 vil inneholde en stor satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon, fortsette Solli.
Et av punktene som det er blitt enighet om er at det lages en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.
– Det er veldig bra at det nå lages en delingsordning for solkraft på næringsområde. For at det skal bli god nok økonomi i dette må ordningen inkludere batterilagring og at man kan dele i et helt næringsområde, ikke bare innenfor et gårds- og bruksnummer, fortsetter Solli.
Regjeringen jobber også med en delingsordning for lokal strømproduksjon, men den er fortsatt ikke kommet på plass.
– Vi er utålmodige. Arbeidet med en ny og forbedret delingsordning må komme raskt på plass slik at vi ikke mister verdifull tid i utbygging av lokal fornybar energi, sier Solli.
SV og regjeringen har også blitt enige om å sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m2 utenfor LNF-områder.
– Dette er et spennende forslag. For at dette skal være gjennomførbart må det komme virkemidler på plass som ikke overlater store investeringskostnader og høy økonomisk risiko på byggeierne. Regjeringen bør nå blant annet bruke støtteordningene i Enova for å få til disse investeringene. Det er et svært krevende marked for byggenæringen, og forslaget om krav til sol på bygg må derfor ta høyde for dette, avslutter Solli.
Regjeringen besluttet høsten 2022 at behovet for fengsel i Oslo skal sikres gjennom en tredelt løsning med utvidet kapasitet på Ilseng og Ullersmo, og et nedskalert fengsel på Grønland. Statsbygg har derfor fått i oppdrag å planlegge for 140 fengselsplasser der dagens avdeling B ligger, mot 240 plasser i dag.
Dagens bebyggelse og uteområder har en dårlig standard, som ikke gir gode soningsforhold. Tomten i Oslo sentrum er vesentlig mindre enn for sammenlignbare fengsler i Norge, og krav til et moderne fengsel vil medføre at mange eksisterende bygg innenfor fengselsmurene vil måtte rives.
Den nye bebyggelsen vil ha et mindre areal enn dagens bebyggelse, og oppføres innenfor tilsvarende eller lavere byggehøyder. Uteoppholdsarealet vil tilrettelegges med langt flere områder for aktivitet og lufting, og med en stor økning i grønne flater.
Kulturminner, naturmiljø, støy, trafikk og nærmiljø er blant det Statsbygg særlig vil se nærmere på i planarbeidet. Fristen for innspill er 2. august.
Av hensyn til sikkerhet, og for å hindre allmenn ferdsel helt inntil fengselsmuren, er det behov for et gjerde eller tilsvarende fire meter utenfor muren mot parken i sørøst og nordvest. Samtidig skal det undersøkes om det blir mulig å etablere en allmenn tilgjengelig gangpassasje mellom det nye fengselet og Botsen, og på den måten sikre bedre tilgjengelighet mellom Åkebergveien og Klosterenga park.
SINTEF har revidert Byggforskserien 700.330 Levetider for sanitærinstallasjoner i boliger. Bakgrunnen for revisjonen er at SINTEF gjennom erfaringsinnhenting fra bransjen og laboratorieforsøk ser at enkelte sanitærinstallasjoner som er riktig prosjektert og montert kan ha lengre levetid enn tidligere antatt.
Hensikten med anvisningen er å øke bevisstheten om at sanitærinstallasjoner og utstyr tilkoblet vann og avløp har en variabel og samtidig begrenset levetid.
Levetiden til sanitærinstallasjoner er en funksjon av utgangspunkt og nedbrytningsfaktorer. Stiplede linjer viser eksempler på to ulike nedbrytningsforløp. Rød linje illustrerer en situasjon med et godt utgangspunkt, men rask nedbrytning grunnet tøft eksponeringsmiljø og/eller bruksbelastning. Blå linje viser dårlig utgangspunkt, men med langsom nedbrytning grunnet liten bruksbelastning og/eller mildt eksponeringsmiljø. Illustrasjon: SINTEF
Anvisningen inneholder levetidstabeller for ulike typer rør og utstyr som er tilkoblet vann og avløp. Tabellene oppgir et intervall, for eksempel 25–50 år.
Erfaringsmessig vil de aller flest produkter i denne gruppen utsettes for funksjonssvikt eller lekkasje innenfor oppgitt intervall. Enkelte produkter kan derimot ha kortere eller lenger levetider enn dette.
– Vi har også tydeliggjort at det ikke finnes eksakte tall på når en installasjon må byttes ut på grunn av slitasje. Beslutning om riktig tidspunkt for utskifting må gjøres etter en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Byggets vannskadehistorikk, plassering av installasjoner og konsekvenser ved en eventuell lekkasje, samt i hvilken grad rørsystemet består av ulike rørkvaliteter (alder) med behov for utskiftning på forskjellige tidspunkt er også viktig å se på, sier forskningsingeniør Karolina Stråby, som er forfatter av anvisningen.
Levetiden til sanitærinstallasjoner er en funksjon av mange variabler. Tallene i anvisningen kan brukes som veiledning for når man kan forvente at komponenter, utstyr og installasjoner som helhet har behov for å skiftes ut. En nøyaktig vurdering av tilstand og restlevetid krever nærmere undersøkelser på aktuelt sted.
Sanitærinstallasjoner svekkes i hovedsak fra innsiden. Det er derfor vanskelig å avdekke tilstand gjennom visuelle observasjoner alene. For nøyaktig vurdering kan uttak av materialprøver for analyse i laboratorium være hensiktsmessig.
– Anvisningen kan ikke gi svar på når man må bytte ut en installasjon. Men den gir hjelp for å planlegge framtidig vedlikehold og når man bør undersøke installasjonens tilstand, forklarer prosjektleder for anvisningen, Sondre Aasbø.
– Tekniske fag er en stadig viktigere leveranse i både nybygg- og rehabiliteringsprosjekter, og vi velger å etablere et nytt forretningsområde for å kunne gi satsningen nødvendig kraft, sier konserndirektør i Veidekke Bygg, Hans Olav Sørlie.
Are Westbye (47) har bred prosjekterfaring, og har hatt ulike lederstillinger i Veidekke i over 20 år. Han er utdannet ved NTNU, og kommer fra rollen som direktør for Veidekke Bygg Syd. Are fortsetter i ledergruppen for den norske byggevirksomheten i sin nye rolle.
– For å være den beste samarbeidspartneren for kundene våre på miljøvennlige løsninger må vi øke kompetansen på tekniske anlegg. Veidekke skal være en pådriver i det grønne skiftet, og vi må tilby smartere og bedre valg både for nybygg og rehabilitering. Der er tekniske fag avgjørende, sier påtroppende direktør for tekniske fag i Veidekke Bygg, Are Westbye.
Påtroppende direktør bærekraft og prosjektprosesser i Veidekke Bygg. Foto: Veidekke
På kort sikt skal ulike forretningsmodeller og -muligheter kartlegges for å komme frem til hvordan Veidekke Bygg skal få full effekt av den nye satsingen. Det skjer gjennom dialog med kunder og samarbeidspartnere, og vil være hovedfokus den nærmeste tiden.
– Vi vet at denne kompetansen vil gjøre Veidekke til en enda mer attraktiv samarbeidspartner og leverandør. Jeg er veldig fornøyd med at Are skal løfte denne satsningen. Han er en meget kompetent leder med bred erfaring og stort nettverk, og har de beste forutsetninger for å lykkes, sier Hans Olav Sørlie.
Ragnhild Slettebø (43) går inn i ledergruppen i Veidekke Bygg med ansvar for bærekraft og prosjektprosesser. Hun har hatt flere ulike lederstillinger i Veidekke, og kommer sist fra rollen som stabsleder for kvalitet, miljø, geodesi og tekniske prosjekttjenester. Ragnhild er utdannet ved NTNU, og har jobbet i Veidekke siden 2016.
– Veidekke skal være en aktiv del av klimaløsningen, og Ragnhild vil få ansvaret for å sørge for at vi utnytter kompetanse og gode løsninger slik at vi sammen klarer å redusere utslippene til netto null. Hun vil i tillegg få ansvaret for å håndtere pågående og nye utviklingsinitiativer for å kunne øke konkurransekraften til våre lokale enheter, sier Hans Olav Sørlie.
– Jeg ser virkelig frem til denne nye rollen. Vi har mange spennende initiativer som alle søker å forenkle og forbedre prosessene i prosjektene våre. Sammen med gode og kunnskapsrike kollegaer skal vi utnytte kompetansen og drivkraften for å øke konkurransekraften, sier Ragnhild Slettebø.
Søknadsfristen for å bli lærling i Veidekke gikk ut 1. juni, og søknadsbunken har aldri vært høyere enn i år. Selskapet har i mange år drevet målrettet og systematisk rekrutteringsarbeid gjennom lærlingeordningen, og de siste årene har Veidekke i tillegg jobbet med å øke statusen til bygg- og anleggsfagene blant foreldre og ungdom - særlig blant jentene.
– I vinter gjennomførte vi for første gang en seks ukers langtur der vi besøkte ungdomsskoler og videregående skoler rundt i landet. Vi snakket med over to tusen ungdommer om hvilke fagområder som finnes og ikke minst hvilke jobbmuligheter bransjen byr på. Dette har åpenbart gitt resultater, forteller konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur.
Årets søkere til Veidekke fordeler seg over 20 ulike lærefag. Søkermassen er generelt god for anleggsfagene, for eksempel er det over 100 søkere som konkurrerer om fire læreplasser for anleggsmaskinførere. De tradisjonelle byggfagene har dessverre færre søkere.
– De siste årene har stadig færre ungdommer valgt betongfag på videregående. Faglærere rapporterer om sviktende rekruttering, og vi sliter med å få tak i nok lærlinger i betongfaget. Det kan bli en stor utfordring for oss og bransjen på sikt om dette fortsetter. Vi kommer til å øke trykket med å vise ungdom hvilken enorm utvikling som nå skjer i betongfaget med tanke på teknologi, innovasjon og ikke minst klima/miljø, sier konserndirektør Hans Olav Sørlie i Veidekke Bygg.
Veidekke har rundt 200 lærlinger i Norge som går et toårig løp, det vil si at 100 nye skal begynne etter sommerferien. Fagansvarlige i alle enheter sørger for at opplæringen følger læreplaner, og egne instruktører er lærlingens personlige lærer og kontaktperson på prosjektene der de har sin arbeidsdag.
– Lærlingene er viktige for oss fordi de er fremtidens fagarbeidere, samtidig er det en viktig del av vår rolle som landets største entreprenør å gi ungdom den nødvendige praksisen til å kunne fullføre fagutdannelsen. De aller fleste lærlingene våre får også tilbud om fast ansettelse når de består fagprøven, avslutter Hans Olav Sørlie.
Påhengsfasader brukes mye, særlig på store bygg. Men den informasjonen som finnes om påhengsvegger er lite tilgjengelig, og det er vanskelig å finne den informasjonen man har behov for.
Mange systemleverandører er utenlandske, med løsninger basert på byggemetoder fra andre land med et annet klima. SINTEF har mange skadeoppdrag knyttet til påhengsvegger som blant annet skyldes feil i prosjektering og utførelse.
– Vi har sett et behov for kunnskap og gode råd om påhengsvegger i Byggforskserien. Anvisningene er blant annet rettet mot prosjekterende, entreprenører og byggherrer. Vi har utarbeidet eksempelløsninger som er tilpasset norsk klima og byggeskikk, forteller fagredaktør Luise Schlunk i SINTEF.
En påhengsvegg, også kalt curtain wall, er en komplett yttervegg som består av isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer og dører som er satt inn i et profilsystem. Påhengsveggen oppfyller funksjonskravene til en yttervegg, som varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, og dagslysinnfall.
Påhengsveggene monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer.
Anvisningene omtaler to typer påhengsvegger: påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon (videre kalt påhengsfasader) og elementfasader.
En påhengsfasade er bygd opp av vertikal- og horisontalprofiler som monteres på byggeplass. En elementfasade er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye, men kan også være større.
Anvisningene beskriver også fordeler og ulemper ved de ulike typene.
Byggforskserien 523.281 gir oversikt over ulike konstruksjoner og komponenter som inngår i påhengsveggen.
Ved valg av påhengsvegger bør man ha oversikt over de ulike systemene, og man bør kjenne til handlingsrommet og konsekvenser av valg. Det er viktig for prosjekterende og utførende, men også for byggherre.
Anvisningen beskriver:
Byggforskserien 523.283 viser tilslutninger av påhengsvegger mot andre konstruksjoner. Anvisningen gir eksempler på tilslutninger til:
Anvisningen beskriver også drenerings- og tetteprinsipper som gir god fuktsikring. For å sikre riktig tetning mot tilsluttende konstruksjoner, må prosjekterende avklare med fasadeentreprenøren hvordan drensvannet ledes ut i bunnen av påhengsveggen.
Byggforskserien 523.282 beskriver flere hensyn man må ta før detaljprosjektering av påhengsvegger. Anvisningen gir en oversikt over relevante krav, og beskriver blant annet:
Det er viktig å klargjøre grensesnittene mellom de ulike aktørene.
Byggforskserien 471.490 beskriver beregningsmetoder for U-verdi (Ucw-verdi) og dokumentasjon av U-verdi i henhold til byggteknisk forskrift (TEK17). I tillegg beskriver anvisningen hvordan man kan estimere Ucw-verdi i tidligfase.
U-verdien for en yttervegg beregnes vanligvis i henhold til NS-EN ISO 6946. Kuldebroen i overgangen mellom vindu og vegg inkluderes da ikke i U-verdien til ytterveggen, men den blir tatt med i beregning av normalisert kuldebroverdi.
Ucw-verdien til en påhengsvegg beregnes i henhold til NS-EN ISO 12631. Metoden innebærer at varmetap både gjennom isolerte paneler, isolerruter, profiler og interne kuldebroer (for eksempel mellom profil og panel) regnes inn i en samlet Ucw.
