Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Forsvarsbyggs årsrapport for 2024 er nå publisert. De totale kostnadene til Forsvarsbygg i 2024 var 15,1 milliarder kroner. Vare- og tjenestekjøp utgjorde 76 prosent av dette. 2,4 milliarder kroner gikk til kontrakter med regionalt og lokalt næringsliv i Nord-Norge.
– Forsvarsbygg skal etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Det krever et tett samarbeid med regionalt og lokalt næringsliv. Som vi pleier å si, Norges forsvarsevne bygges sammen med næringen, sier direktør i Forsvarsbygg, Thorbjørn Thoresen.
Nærmere en halv milliard kroner er brukt på vedlikehold av kaserner og bolig og kvarter, samt oppgradering av viktig infrastruktur. I tillegg er det brukt betydelige summer på å legge til rette for alliert mottak og trening, og på skyte- og øvingsfelt. På Evenes flystasjon og i Porsangmoen leir har Forsvarsbygg satt opp en rekke nye bygg som styrker vår beredskap og forsvarsevne.
Her kan du lese Forsvarsbyggs årsrapport for 2024
Forsvarsbygg forvaltet i 2024 over 12 900 bygg og anlegg fordelt over hele landet. Forsvarsbygg gjennomførte investeringsprosjekter for om lag 6,8 milliarder kroner i 2024 og overleverte 28 byggeprosjekt til Forsvaret. Med litt over 4 millioner kvadratmeter forvaltet bygningsmasse, er Forsvarsbygg den største offentlige eiendomsaktøren i landet.
4,1 millioner besøkte festningene. Populariteten til festningene som reise- og besøksmål er tilbake til de rekordhøye nivåene fra før pandemien.
Eiendom, bygg og anlegg er en sentral innsatsfaktor for forsvaret av Norge i fred, krise og krig. Forsvarsbygg har i 2024 fortsatt arbeidet med å legge til rette for alliert mottak- og øvingsvirksomhet i Norge, i tråd med samfunnsoppdraget vårt, melder Forsvarsbygg.
– Dagens sikkerhetspolitiske bilde har gjort det klart hvor viktig det er at Norge har et sterkt forsvar på egen hånd, sammen med allierte og i totalforsvaret. Dette bidrar Forsvarsbygg til. Vi får på plass infrastrukturen våre soldater og allierte trenger for å forsvare Norge, sier Thoresen.
Forberedelse av storøvelsen Joint Viking 2025 var sentralt i 2024. Over 10 000 soldater fra syv land deltok på øvelsen, der Forsvarsbygg sammen med Forsvaret og våre allierte viste Norge og NATOs vilje, evne og styrke til å forsvare sitt territorium, opplyser Forsvarsbygg.
Forsvarsbygg har i 2024 økt kvaliteten på boforholdene for 1300 menige og befal. Vi har hatt et godt og nært samarbeid med Forsvaret underveis i prosessen. Kombinasjonen av ekstra bevilgninger og planlagte vedlikeholdstiltak har samlet gitt et helhetlig løft i trivsel blant soldatene og tilstandsgraden til byggene. Dette er en bærekraftig og kostnadseffektiv måte å forlenge levetiden til bygningsmassen på, melder Forsvarsbygg.
I fjor la Statsbygg frem en videre utredning for Nationaltheatret, som beskrev tre mulige løsninger for teatret. Den ene løsningen foreslår å bygge scener under bakken på Tullinløkka i tillegg til å ta i bruk Nasjonalgalleriet. De to andre løsningene foreslår å etablere permanente biscener og en midlertidig hovedscene ved et knutepunkt rundt Ring 3. Alle alternativene forutsetter også rehabilitering av hovedscenen på Johanne Dybwads plass.
Statsbyggs utredning er for tiden til ekstern kvalitetssikring. Som en del av denne kvalitetssikringen har Kultur- og likestillingsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å avklare muligheten for å skaffe lokaler i markedet til Nationaltheatret, enten gjennom kjøp eller leie. Det er søkt i markedet etter tomter og lokaler til permanente biscener med nødvendig tilhørende funksjoner og midlertidig hovedscene med tilhørende funksjoner.
– For noen år siden gjorde vi en overordnet markedsanalyse av tilgjengelige tomter og lokaler. Nå har vi gjennomført en grundigere analyse, for å få et enda bedre beslutningsgrunnlag for de ulike løsningene, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.
Det er kommet inn 14 tilbud fra ulike tilbydere. Flere av de som tilbyr tomter for biscener åpner opp for at de kan tilby lokaler til midlertidig hovedscene. Markedsaktørene påpeker imidlertid at en midlertidig løsning vil være svært kostbar på grunn av den korte brukstiden på åtte år.
Det er ikke kommet inn tilbud på utleie av eksisterende teaterscener. Statsbygg har også mottatt en oversikt over mulige eiendommer fra Oslo kommune.
I tillegg til tilbudene som er kommet inn gjennom markedsundersøkelsen, har Statsbygg mottatt et forslag fra en privat gruppe, Ny framtid for Nationaltheatret. Dette forslaget vil vurderes i forbindelse med den eksterne kvalitetssikringen.
– Tilbudene vi har mottatt i markedsundersøkelsen har ulik modenhet, men undersøkelsen bidrar til at vi vurderer at det er mulig å finne tomter der det kan etableres permanente biscener enten gjennom bygging i statlig regi eller gjennom privat leie av scener som må bygges. Markedsundersøkelsen viser også en mulighet for å finne kombinasjonsløsninger for etablering av midlertidig hovedscene sammen med permanente biscener, sier Hege Njaa Aschim.
Resultatet fra markedsundersøkelsen skal benyttes som del av beslutningsgrunnlaget for valg av løsning for Nationaltheatret, sammen med den eksterne kvalitetssikringen som utføres av Marstrand.
Statsbygg mener det er viktig at det tas en samlet beslutning om gjennomføring av alle delene av prosjektet, både permanente biscener, midlertidige lokaler og rehabilitering av Nationaltheaterbygningen. Hvis det besluttes å skaffe lokaler i markedet til Nationaltheatret gjennom kjøp eller leie, vil det gjennomføres en ny konkurranse.
Med en faglig sterk og bredt sammensatt jury, skal prisen igjen løfte frem de mest nyskapende prosjektene, løsningene og samarbeidene i bransjen – med mål om å styrke både verdiskaping og bærekraft i årene som kommer.
– Innovasjon er ikke et valg – det er en nødvendighet for byggenæringen fremover, sier Nicolai Riise, arkitekt mnal, partner & styreleder i Mad Arkitekter og jurymedlem.
– Derfor trenger vi å løfte frem de aktørene som viser vei, skaper nye løsninger og bidrar til at vi sammen tar forspranget inn i fremtiden.
Fristen for å sende inn bidrag er 1. juni 2025.
Å bli nominert til Byggenæringens Innovasjonspris gir god synlighet og er en unik mulighet til å presentere sitt arbeid for hele bransjen. Prisen ble etablert i 2011 og har utviklet seg til å bli en av de mest anerkjente utmerkelsene i næringen.
– Innovasjonsprisen skal kaste lys over det gode arbeidet som skjer i hele verdikjeden og løfte frem de beste eksemplene til inspirasjon, sier juryleder Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.
– Byggenæringen er en av Norges viktigste næringer – både for utvikling, sysselsetting og for å nå våre mål innen natur, klima og levekår. Da er innovasjon helt avgjørende.
Årets jury er satt sammen for å reflektere hele byggenæringens bredde – fra materialer og teknologi til arkitektur, rådgivning og næringsutvikling.
– Vi er stolte av å presentere en svært kompetent og erfaringsrik jury, sier Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør i Bygg Reis Deg.
– I år har vi lagt ekstra vekt på å få med ulike perspektiver og fagmiljøer, og vi er trygge på at juryen vil finne frem til de mest fremtidsrettede og inspirerende bidragene.
Siden 2011 har Byggenæringens Innovasjonspris fremhevet løsninger og metoder som har inspirert en hel næring. Her er noen av vinnerne:
For å delta må man sende inn en søknad med en beskrivelse av innovasjonen. Alle typer aktører i næringen – fra startups til etablerte selskaper og prosjektteam – kan delta. Hensikten er å fremheve innovative firmaer, organisasjoner eller team som bidrar til økt konkurransekraft og verdiskapning i norsk byggenæring.
Byggenæringens Innovasjonspris deles ut til et firma, organisasjon eller et team som har gjort en særlig innsats når det gjelder innovasjon knyttet til prosesser, produkter og tjenester samt bidratt til en mer bærekraftig og konkurransedyktig byggenæring. Løsningen skal være i funksjon og kunne dokumentere økt konkurransekraft og verdiskapning.
Etter fristen vil juryen vurdere alle innsendte bidrag og velge ut åtte finalister. Disse får mulighet til å presentere sin løsning for juryen i september, før vinneren kåres under Byggenæringens innovasjonskonferanse, fredag 17.oktober på Bygg Reis Deg i Nova Spektrum på Lillestrøm.
– Dette er mye mer enn kontorbygg. Det er spesialbygg, som blir reist etter sikkerhetsloven. Det betyr blant annet økte kostnader, og mer enn 50 prosent av totalkostnaden kan tilskrives sikkerhet – altså bygging som ikke gjøres i forbindelse med ordinære kontorbygg. Vi får sikkerhet i form av veisperringer, og i selve byggene. Det gjelder både informasjonssikkerhet og sikring fysisk, forteller kommunikasjonsleder Pål Weiby hos Statsbygg.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Det nye regjeringskvartalet er regulert med fem nye bygg. Tre store bygninger rives, og to bygninger rehabiliteres. Byggetrinn 1 startet i 2021. I disse dager pågår også byggetrinn 2. Prosjektet er planlagt med tre byggetrinn totalt, men innholdet i det siste byggetrinnet er ennå ikke avklart.
– Det er spesielt at vi bygger et kvartal fra bunnen av. G-blokken og H-blokken blir med videre og skal rehabiliteres, men ellers blir dette jevnt over nytt. Her kan vi altså planlegge helt fritt, noe som gjør det mulig å tenke på effektiviteten som skal råde i byggene.
– Vi kan legge opp til felles bruk; for eksempel av arkiv, kantiner, møterom og sosiale soner nede i byggene, med mer klassisk kontorarealer oppover i etasjene. Vi bygger og innreder for aktivitetsbasert arbeidsplasser med flere åpne, fellesbaserte løsninger.
– I A-blokken vil vi få en type skråvegg, som gir et rom som en pyramide. Skråveggen er støpt, og jeg vet at de som er bygningseksperter får vann i munnen av det arbeidet. Det kommer også kunstverk på denne skråveggen, som er 50 meter høy. KORO, altså fagorganet for kunst i offentlige rom, får ansvaret for utsmykningen. Det gleder vi oss til. Det vil gi en helt annen opplevelse av innerommet, sier Weiby.
Statsbygg tok ikke sjansen på å utlyse en entreprenørkonkurranse for hele regjeringskvartalet under ett. De fryktet begrenset respons, gitt prosjektets størrelse. Teoretisk ville kun én tilbyder gitt et utilstrekkelig behandlingsgrunnlag, forklarer Weiby:
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Derfor utlyste vi konkurranser for enkeltstående konstruksjoner; en egen kontrakt for høyblokken, en egen for kjeller, by-rom og de andre byggene og så videre. Med andre ord er det ulike entreprenører inne. De må ikke bare samarbeide med oss og andre, men også på tvers. Det gjelder rigg og drift, blant annet. Eksempelvis rehabiliterer Skanska høyblokka, mens Veidekke bygger kjeller.
– Dette er en ganske uvanlig situasjon, og det er selvsagt utfordrende. Samtidig er det et godt samspill, også mellom parter som i andre sammenhenger konkurrerer om de samme oppdragene. Slik må det bli, for at dette skal gå opp.
– Er balansen mellom sikkerhet og tilgjengelighet vanskelig?
– Området blir på mange måter mer tilgjengelig enn hva det var før. Ikke for bilister, men for de som går og sykler. Det kommer en park, og arkitekt Gudmund Stokke snakker om å ivareta «byens puls». Det er viktig for oss å tilrettelegge også for de som ellers ferdes i området. Kanskje er de på vei til jobb eller hjem, eller bare der for å oppleve stedet.
Gudmund Stokke er ansvarlig arkitekt for regjeringskvartalet og grunnlegger av Nordic Office of Architecture, som med Team Urbis vant prosjekteringskontrakten med løsningsforslaget «Adapt».
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan vi utformet byrommene, med de bygningene som omgir dem. Publikumsplassen – Johan Nygaardsvolds plass – dannes av tre ikoniske bygninger fra hver sin epoke. Det er G-blokken (1906), som representerer unionsoppløsningen, Høyblokken (1958) – gjenoppbyggingen etter krigen, og den nye A-blokken (2025), som representerer det moderne Norge.
– Det gamle regjeringskvartalet var egentlig en stor propp i byen, som hindret naturlig øst-vest bevegelse. Fordi Y-blokken måtte rives, åpnet det seg helt nye muligheter. Blant annet kunne vi etablere en stor park, som går fra Møllergata til Akersgata. Det kommer også helt nye gater «på tvers», samt at vi forbedrer eksisterende gateforbindelser.
– Bydelen blir mer åpen, og den blir bilfri. Det blir et attraktivt område i byen vår. Dette grepet – med de byrommene, og med Einar Gerhardsens plass i hjertet av kvartalet – er jeg veldig fornøyd med, medgir Stokke.
– «Regjeringskvartalet er en eneste stor beslutningsmaskin», ble jeg en gang fortalt av departementenes prosjektsjef Jon Blaalid. Det synes jeg er veldig godt oppsummert. De tar titusenvis av beslutninger som hver berører mange departementer. For oss ble det derfor viktig å legge til rette for bedre samhandling departementene imellom. Det vil kunne gi bedre beslutninger, og et langt mer effektivt regjeringsapparat.
– Vi har plassert alle fellesfunksjoner i første- og andreetasje gjennom bebyggelsen. Det inkluderer kantiner, kaffebarer, auditorier, bibliotek, samt presse- og konferansesentre. Dette er møteplasser hvor de ansatte i alle departementene møtes, og finner hverandre. Vi kan derfor si at funksjonelt er hele regjeringskvartalet ett hus, fordelt på syv bygninger.
– Bygningene er forbundet med broer i andre etasje, hvor vi kan gå gjennom alle disse fellesarealene. Det danner en slags ring, som vi kaller «samhandlingsstrøket». Kjelleren fungerer som maskinrom for anlegget, og over fellesarealene ligger kontorene.
– Vi arkitekter har en tendens til å bli preget av tidsånden. I dette prosjektet har vi jobbet med å lage noe som er tidløst, som tåler å stå i flere hundre år. Det er en enkel, varig arkitektur, som skal uttrykke symbolverdi for styringsverket gjennom en stillfaren monumentalitet.
– Jeg er tilhenger av det gyldne snitt, men det er også mye teknisk krevende ting. Dette prosjektet kommer med veldig mange krav, på veldig mange områder. Dette er noe helt annet enn et vanlig kontorkompleks. Jeg liker å kalle det «nasjonal infrastruktur». Det er laget for å ivareta vårt regjeringsapparat, og egentlig vårt demokrati.
Utviklingsarbeidet starter opp etter påske med mål om å komme frem til en løsning for hvordan Arena Fredrikstad skal bli og hva den skal inneholde. Denne løsningen skal presenteres i løpet av året.
– Vi er godt fornøyde med å nå kunne ta prosjektet ett skritt videre og sette i gang samspillet for å utvikle byens nye multifunksjonsarena, sier Dag Marius Andersen, prosjektleder i Fredrikstad kommune.
I samspillsfasen skal de involverte jobbe frem de beste løsningene, som gir et optimalt anlegg, basert på de kravene som er stilt til prosjektet og innenfor de rammene som er gitt. NCC har tidligere bygget Fredrikstad stadion og ser det som svært spennende å nå starte opp utviklingsarbeidet med Arena Fredrikstad.
– Vi ser frem til å starte opp samspillet for å utvikle Arena Fredrikstad sammen med Fredrikstad kommune og fremtidige brukergrupper av anlegget. NCC og kommunen har satt sammen et svært kompetent team, som sammen med Add arkitekter og andre rådgivere, har alle forutsetninger for å kunne jobbe frem en svært god og funksjonell løsning for Arena Fredrikstad, sier Jørund Thue, Unit manager i NCC.
– Det er i samspillsfasen vi utvikler idéer og gjør de om til konkrete løsninger som bidrar til funksjonalitet, effektiv drift av anlegget med energioptimaliserte løsninger og materialvalg tilpasset bruken i anlegget, fortsetter Thue.
Arena Fredrikstad skal tilrettelegges for eliteseriespill for ishockey, men anlegget skal også være tilrettelagt for multifunksjonalitet med aktiviteter som konserter, utstillinger, messer og lignende.
Den nye miljøstasjonen vil bestå av et servicebygg med hall og kjøreadkomst for kunder, 16 avfallscontainere under tak samt fire utvendige containere. Servicebygget vil i tillegg romme pauserom, kontor, ombruksrom, teknisk rom, toaletter samt mottak og lager for farlig avfall.
Prosjektet inkluderer også utvidelse av adkomstvei, montering av inn- og utkjøringsvekter og tilrettelegging for ny infrastruktur som vann, avløp, tele og strøm. Totalt vil anlegget omfatte 2600 kvadratmeter bebygde arealer.
– Vi er stolte over å bidra til utviklingen av en moderne miljøstasjon i Narvik. Dette prosjektet sikrer arbeidsplasser og legger til rette for en mer effektiv og brukervennlig avfallshåndtering. Som lokal samfunnsbygger er vi opptatt av å skape varige verdier i vårt nærområde, sier distriktssjef Trygve Nilsen i Peab Bygg AS.
Kontrakten ble signert i slutten av mars av representanter fra Peab Bygg og Hålogaland Ressursselskap IKS, et interkommunalt avfalls- og gjenvinningsselskap eid av åtte kommuner i Nordland og Sør-Troms. Oppdraget utføres som en totalentreprise med byggestart etter påske og ferdigstillelse planlagt i januar 2026.
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for bedre løsninger grunnet de krevende vær- og vindforholdene ved det eksisterende anlegget. Den nye miljøstasjonen vil fungere som et integrert avfallstorg der husholdningskunder og småbedrifter kan levere avfall på en trygg og effektiv måte. Anlegget vil også være utstyrt med digitale løsninger, som gjør det tilgjengelig utover ordinær åpningstid.
– Med denne nye miljøstasjonen kan vi tilby en langt bedre løsning for innbyggerne i regionen. Dette er et skritt i riktig retning for en mer bærekraftig avfallshåndtering. Nå ser vi fram til samarbeidet med Peab for å realisere dette viktige prosjektet, sier Eirik Johansen, administrerende direktør i Hålogaland Ressursselskap IKS.
Bjørketrea stod i Oslo kommune sine skogar i Nordmarka og blei hogne i fjor vinter. Etter ein tur innom sagbruket har bjørka nå funne vegen til det nye regjeringskvartalet i Oslo sentrum.
Bjørkepanela finst i fleire rom og i fleire etasjar i den nye A-blokka. I øvste etasje er ein høgreist vegg kledd med Nordmarka-bjørk.
– Dette rommet i 10. etasje i A-blokka er verkeleg flott. Herifrå kan ein faktisk sjå inn til Nordmarka og til den staden der bjørketrea blei hogne. Vi snakkar verkeleg om ein kortreist og miljøriktig transformasjon, seier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg:
– Stortinget har avgjort at tre skal vere eit viktig element i det nye regjeringskvartalet, og dette er eit godt eksempel på korleis vi følger opp det, legg han til.
Gjenreisinga av det nye regjeringskvartalet går framover for fullt. A-blokka med sin karakteristiske skråfasade er ein del av byggetrinn 1. Det er det største byggetrinnet og skal ferdigstillast i løpet av 2025. Byggetrinn 2 hadde oppstart tidlegare i år. A-blokka blir eit bygg på 17 300 kvadratmeter fordelt over 11.etasjer.
Hent er entreprenør for A-blokka, Team Urbis ved Nordic Office of Architecture er arkitekt, medan Statsbygg er byggherre. Produktet med bjørkepanel frå Nordmarka er levert av Vyrk.
I det nye samarbeidet vil Birkeland Bruk ta med byggevarekjeden Byggvell, Tretec som produserer og selger takstoler, element og precut, samt Ingpro som leverer tekniske tjenester. Fra Mestergruppen vil de fire XL-BYGG varehusene i Lindesnes, Stavanger, Klepp og Nærbø, samt Pretre-fabrikken på Jæren bli en del av det nye selskapet som skal hete XL-BYGG SørVest.
– Denne sammenslåingen gir oss muligheten til å kombinere det beste fra to aktører innen byggevare og produksjon i denne regionen. Kombinasjonen av lokal tilstedeværelse med 11 byggevarehus og flere produksjons- og logistikksentre gir oss en anledning til å kunne betjene kundene mer helhetlig og effektivt, sier Mestergruppens konsernsjef Mikkel Sandvik.
Styreleder og medeier i Birkeland Bruk, John Våge, forteller at samarbeidet vil gagne både kunder og medarbeidere, samt videreføre virksomhetens 117-årige historie.
– Vi har sammen med Mestergruppen funnet frem til en løsning som vi mener vil gi oss unikt gode forutsetninger for å møte fremtiden gjennom en bredere markedstilgang og muligheter for mer effektiv drift. Dette grepet er helt i tråd med de verdier som selskapet vårt har arbeidet for i alle år, der vi har prioritert utvikling, innovasjon og det å satse på lokal arbeidskraft, sier Våge.
Aksjonærene i Birkeland Bruk beholder en vesentlig posisjon gjennom eierskap av 1/3 av aksjene i XL-BYGG SørVest.
Det felleseide selskapet blir en aktør innen byggevaresalg i Agder og Rogaland med over én milliard i omsetning. Alle medarbeidere har fått informasjon i allmøter.
Byggvell-butikkene vil omprofileres til XL-BYGG og produksjon av takstoler, element og precut vil på sikt samles i to fabrikker i henholdsvis Foss-Eikeland i Rogaland og Kvås i Agder under brandet Tretec Byggsystemer.
– Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært et utfordrende marked å jobbe i de siste årene. Lønnsomheten har ikke vært god nok, og vi har måttet gjøre en rekke grep for å bli bedre. Heldigvis har vi utrolige dyktige medarbeidere som har jobbet gjennom de siste årene med å bli bedre på drift og effektivitet i verdikjeden. Byggvell har på sin side vært utrolig dyktige til å kapre nye markedsandeler i et utfordrende marked. Gjennom dette samarbeidet skal vi sammen rette innsatsen for å kunne gi våre kunder et enda bedre og mer helhetlig tilbud, sier Pål Trudeng, direktør for byggevare og overflate i Mestergruppen.
Arnt-Helge Sandvik vil lede det nye selskapet XL-BYGG Sørvest.
– Birkeland Bruk og Mestergruppen har stor tro på det nye samarbeidet. Dette vil trygge arbeidsplasser, gi kundene et mye bedre tilbud med bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet i alle ledd. Det gir også synergier gjennom mer rasjonell drift og en svært kompetent organisasjon, sier Trudeng videre.
Gjennomføring av den planlagte transaksjonen forutsetter godkjenning av Konkurransetilsynet.
– Vi vil bruke våren og sommeren til å bygge det nye selskapet og vil gjøre det så smidig som mulig. Kundene skal oppleve den samme gode servicen underveis og en enda bedre kundeopplevelse når sammenslåingen er gjennomført, avslutter Trudeng.
Backe forventet et omsetningsfall på 15 prosent for 2024. Det ble 17 prosent. Totalomsetning for konsernet endte i 2024 på 6,1 milliarder kroner. Konsernets resultat før skatt var på 143 millioner kroner, som gir en resultatmargin på 2,3 prosent. Dette er en liten økning sammenlignet med 2023 resultatet som var på 131 millioner kroner (1,8 prosent).
– Som forventet har 2024 har vært et svært krevende år for hele byggenæringen, og omsetningen for Backe speiler nedgangen i bygg markedet og da i særdeleshet innen boligbygging. Det positive er at vi klarere å levere et tilfredsstillende resultat til tross for en betydelig volumnedgang, forteller konsernsjef Eirik Gjelsvik.
Backe har aldri hatt lavere ordreinngang i boligsegmentet enn i 2023 og 2024, og dette er hovedårsaken til fallet i omsetning.
– I 2023 utgjorde boligbygging 44 prosent av Backe-konsernets omsetning mens 2024 var andelen redusert til 33 prosent. Boligproduksjonen vil reduseres ytterligere i 2025, og det er uunngåelig at dette ikke treffe oss hardt, sier Gjelsvik.
Aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg opp i første kvartal 2025, men er fremdeles på meget lave nivåer, og det vil ta tid før dette gir seg utslag i produksjon.
– Renten er den viktigste parameteren for å få opp aktiviteten i boligmarkedet spesielt og bygg markedet generelt. Jeg frykter at utsettelsen av rentenedgangen bidrar til at vi ikke får den ønskede og nødvendige oppgangen i bygg markedet. Våre omsetningsprognoser for 2025 er dessverre på et enda lavere nivå enn for 2024 men vi ser for oss enn oppgang i 2026, uttrykker Gjelsvik.
Backe vil ta nye markeder for å styrke sin totale posisjon og omsetning.
– Backe har fått tilført mye industrikompetanse gjennom oppkjøp av Kruse Smith, og har etablert Backe Industri som eget selskap. Vår satsing innen industrisegmentet som vil kunne gi oss en betydelig vekst etter 2025, forteller konsernsjef Gjelsvik.
Kunstsilo i Kristiansand er torsdag 3. april tildelt den prestisjefylte prisen Årets Bygg 2024 under Byggedagen i Oslo. Det nye kraftsenteret for kunst- og kulturopplevelser har siden åpningen i mai 2024 mottatt stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, med rosende omtale i en rekke ledende medier. Publikumstilstrømningen har vært langt over forventningene, med 180.000 besøkende de første åtte månedene.
– Dette er en anerkjennelse vi setter svært høyt. Å bli kåret til Årets Bygg 2024 er en bekreftelse på den faglige kvaliteten som ligger bak prosjektet. Vi er stolte av å ha bidratt til å gi nytt liv til en historisk bygning, og glade for at juryen har vurdert Kunstsilo som årets viktigste bygg, sier Maria Mediaas Jørstad, administrerende direktør ved Kunstsilo.
Også entreprenøren Backe Sør uttrykker stor glede over utmerkelsen:
– Kunstsilo er et prosjekt vi er utrolig stolte av å ha vært en del av. Bygget har ikke bare hatt stor betydning for Kristiansand, men har også gitt oss verdifull kunnskap og erfaring. Da anbudskonkurransen ble utlyst i 2018, mente mange at prosjektet var for risikabelt. Vi hadde troen – og denne prisen bekrefter at det var riktig, sier Anders Larsen, daglig leder i Backe Sør.
– Kunstsilo representerer noe helt unikt. Dette prosjektet har vært et faglig høydepunkt og et viktig referanseprosjekt for hele vår organisasjon, tilføyer Asle Randen, administrerende direktør i Backe Entreprenør.
Kunstsilo fremstår som et forbilledlig møte mellom nordisk modernisme og norsk arkitektur-, ingeniør- og håndverkskompetanse.
– Vi la listen høyt da vi utviklet forslaget til Kunstsilo. Vår ambisjon var å vise hvilket potensial som ligger i transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Takket være et tett og godt samarbeid med både tiltakshaver og entreprenør, har vi fått realisert prosjektet slik vi ønsket. Denne prisen er også en hyllest til alle som våger å tenke nytt og ambisiøst innen transformasjonsarkitektur, sier Magnus Wåge, faglig leder i arkitektteamet bak Kunstsilo.
Juryen kommenterer at det ikke er nok å være et veldig bra prosjekt innen ett eller to felter. Kåringen av Årets Bygg er en pris som gjør at man må tikke av på mange ulike punkter.
– Kunstsilo er et prosjekt som kan vise til en rekke ulike kvaliteter, og som er gjennomført i godt samspill med gode resultater. Det har vært en krevende gjennomføring på flere ulike måter, og det var satt høye krav til sluttproduktet – og som dermed har gitt utbyggerne en rekke ulike utfordringer underveis. Prosjektet har krevd mye av de involverte partene, både i forkant, underveis og i forbindelse med ferdigstillingen av prosjektet. Dette er et prosjekt som mange har et forhold til, og som har vært gjenstand for mye oppmerksomhet, i flere ulike retninger. Men etter at prosjektet åpnet dørene for brukerne og publikum har responsen vært stor og positiv fra omgivelsene – og overgått forventningene fra utbyggerne. Bygget fremstår åpent og tilgjengelig og bidrar til nye møteplasser og opplevelser. Kunstsilo har bidratt til å gi denne byen noe helt nytt og unikt, forteller juryleder Per-Arne Horne.
SE BLADARKIV