Det blir stadig vanskeligere å beregne kostnadene i byggeprosjekter. Det skyldes blant annet tilgangen på råmaterialer og energi som er mer uforutsigbar enn før. LCC, som omfatter analyser av investeringskostnader og driftskostnader, kan derfor være en viktig faktor for å kunne ta bedre valg i bygge- og anleggsprosjekter.

Undersøkelsen viser at kun 10 prosent alltid vurderer LCC ved anskaffelser, mens 38 prosent oppgir at de gjør det ofte.

Offentlige byggeiere må legge mer vekt på livssykluskostnader

– Resultatene viser et stort potensial for å jobbe målrettet mot offentlige byggeiere og byggherrer for å øke bruken av LCC i byggprosjekt eller i forvaltning av offentlige eiendommer, sier Marit Holter-Sørensen, avdelingsleder bærekraft og innovasjon i DFØ.

Hun sier at økte energi- og materialkostnader gjør det enda mer viktig å tenke hele livsløp for å budsjettere kostnader til drift og vedlikehold av bygg. Lengre levetid for bygningsmaterialer gir mindre utskiftninger, og mindre forbruk av råvarer og energi.

Nye krav gjør LCC enda viktigere

Noen av grunnene for å bruke LCC i bygge- og anleggsprosjekter kan være ambisjonen om Breeam-sertifisering, klimakrav fra myndighetene og miljøregelverk i lov om offentlige anskaffelser, samt prisutviklingen på energi og råvarer.

Derfor er det overraskende at undersøkelsen viser at kun 10 prosent alltid vurderer LCC ved anskaffelser, mens 38 prosent oppgir at de gjør det ofte. I en tilsvarende undersøkelse i 2018 var det rundt 20 prosent av offentlige byggherrer som oppgir at det alltid vurderes LCC ved anskaffelse av bygg, og 17prosent som ofte gjorde dette.

Et positivt funn i LCC-undersøkelsen er at offentlige oppdragsgivere som aldri vurderer bruk av LCC har gått ned fra ti prosent i 2018 til én prosent i 2023. Disse tallene bekrefter en moderat økende tendens til å vurdere LCC ved anskaffelser av et bygg.

– Det er også viktig å ivareta LCC for å bedre styring av eiendoms- og bygningsporteføljen i en offentlig virksomhet. Men nesten halvparten av de som svarte sier at deres organisasjon ikke har gode nok nøkkeltall eller erfaringstall for driftskostnader, sier Marit Holter-Sørensen.

Undersøkelsen viser at det fremdeles er barrierer for å lykkes med LCC. De tre viktigste er:

• Mangel på interesse eller bevissthet på beslutnings- og politisknivå hos bestiller (54 prosent).
• Mangel på kunnskap og informasjon om LCC metodikk og tilgjengelige verktøy (41 prosent).
• Mangel på kompetansen i organisasjonen (39 prosent).

– Det unike her, er at vi i Backe har klart å utnytte kompetanse på tvers av selskaper til beste for Asker kommune. Vi har kunnet trekke på et team som har erfaring fra å bygge med massivtre og fra å bygge idrettshaller. I tillegg har vi hentet full effekt ut av kompetansen til Backe Idrettsbygg når det gjelder å designe og utvikle brukertilpassede idrettshaller og sikre en god økonomi for kunden. Backe er en idrettsbygger i lokalmiljøet, sier Arne Landmark, daglig leder for Backe Stor-Oslo, som også er totalentreprenør i prosjektet.

Askerhallen signering: Fra høyre: virksomhetsleder Stein Grimstad og prosjektleder Mette Kringen fra Asker kommune, Therese Biti-Johansen, prosjektleder og Arne Landmark, daglig leder fra Backe Stor-Oslo. Foto: Backe

De to hallene, som skal bygges henholdsvis ved Røyken og Nesbru, er såkalte normalhaller med idrettsflate på 25x45 meter. Totalareal for hver av hallene er 2735 BTA fordelt på 2 etasjer.

Prosjektet skal være en pilot i NADA, med spesifikke krav til avfallsreduksjon i byggeperioden.

– NADA prosjektet er nytt for kommunen og oss, men vi synes det er veldig spennende å ta del i dette. Vårt team klarte å bygge Kongsberg VGS med 18.9kg/m2, så vi skal være godt rustet til å levere på en svært lav avfallsmengde. I tillegg vil vi jobbe for optimalisering av transport til og det er solcelleanlegg på begge hallene, forteller Landmark.

Backe har også tidligere bygd en hall på Tofte i Asker kommune tegnet av Backe Idrettsbygg og Varner Arena for Asker kommune. Backes kompetanse og erfaring fra denne type byggeprosjekter har vært viktig for Asker kommune og Viken fylkeskommune.

– De to hallene som nå bygges er viktige for nærområdene, og vil gi betydelig økt kapasitet til glede for idrettslag og skoler. Vi er svært godt fornøyde med Backes bidrag i prosessen. Deres fagkompetanse og evne til å finne gode løsninger, gir oss som eier og bruker stor trygghet for prosjektet. Nå gleder vi oss til byggestart, sier Mette Kringen, prosjektleder for Asker kommune.

Optimalisering startet umiddelbart etter tildeling tidlig i mai og byggestart er beregnet til medio september. Idrettshallen på Røyken skal være ferdig høst 2024 og hallen på Nesbru vinteren 2025. Kontraktsverdi er 260 millioner kroner.

Partene har vært gjennom samspillsfase 1 for å optimalisere løsninger, kvaliteter og prosjektgjennomføring, og partene er nå enige om samspillsfase 2, selve byggingen av museet. Bygget vil ha strenge funksjonskrav for å sikre gjenstandene og har krav til høy bestandighet og lang levetid for konstruksjonen. Entreprisen omfatter 9 300 kvadratmeter nybygg i direkte tilknytning til det eksisterende Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.

Grunnarbeidene ble påbegynt mars i år. Brorparten av byggearbeidene vil pågå i 2024, 2025 og 2026.

– I samspill med Statsbygg har vi funnet de beste løsningene for bygging av museet, og vi ser frem til den videre gjennomføringen av prosjektet. Vikingtidsmuseet har en samling som er enestående i verdenssammenheng, og det nye museet vil utvilsomt bli en internasjonal attraksjon, sier konsernsjef Amund Tøftum.

Det vises også til børsmelding publisert 29. mars 2021 der AF Gruppen inngikk avtale med Statsbygg for bygging av nytt Vikingtidsmuseum.

Lokalene er rehabilitert etter strenge krav til kvalitet, klima og behov for arbeidsplassen. Plan- og bygningsetaten får med dette en god arbeidsplass som bidrar til kunnskapsdeling og hvor deres tjenester er lett tilgjengelige. Målet til Entra er å skape arbeidsplasser som medarbeidere søker seg til og hvor de ønsker å være.

– Vi er svært glade for å få mer egnede lokaler for interaksjoner, samhandling og kulturbygging fremover. Vi jobber mer tverrfaglig og i team når vi er på kontoret, men vi behøver også gode løsninger for konsentrasjonsarbeid og kundeveiledning som vi får her, sa administrerende direktør i Plan- og bygningsetaten, Siri Kielland, under den offisielle åpningen av bygget.

Entras erfaring viser at det er viktigere enn noen gang å tilpasse arbeidsplassen. Kontoret spiller en uunnværlig rolle når det kommer til samhandling og som kulturbærer.

– Vi vet ikke hvordan vi jobber i fremtiden, men det vi vet er at vi fortsatt vil trenge gode møteplasser på jobb. En attraktiv og fleksibel arbeidsplass, der man kan utføre ulike typer oppgaver og møtes fysisk og bygge relasjoner, er viktig for å få til et godt tverrfaglig samarbeid, sier administrerende direktør i Entra, Sonja Horn.

Både arealutnyttelse, lyd, lys og ventilasjon har vært viktige å utbedre for å gjøre dette til et bedre sted å jobbe. Prosjektet er gjennomført på tid og kost. Eiendommen er et godt eksempel på hvordan eldre kontorbygg kan løftes til en ny og moderne standard, og forlenge brukstiden med flere tiår.

– Vi har bevart fasaden, for den var god som gull og helt riktig miljømessig å bevare, men innvendig var det behov for større endringer. Nå har Vahls gate 1-3 blitt et svært moderne og miljøeffektivt bygg som innehar de kvalitetene Plan- og bygningsetaten behøver – og tilfredsstiller de krav som stilles til utviklere i Oslo. Bygget er nå mer energieffektivt, noe som vil bidra til lavere CO2 utslipp fremover. Målet er å oppnå BREEAM In Use Excellent, sier Per Ola Ulseth, direktør for prosjektutvikling i Entra.

Entra ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av byen og har tidligere realisert Sundtkvartalet i samme område sammen med Skanska. Aktiviteten som Plan- og bygningsetaten sin virksomhet tilfører Vahls gate 1-3 er viktig for et godt miljø i området rundt nedre del av Akerselva. Både besøkende og de som jobber her bidrar til mer liv i området. Daglig vil flere enn 500 mennesker ferdes til og fra Vahls gate 1-3.

– På vegne av alle som jobber hos Plan- og bygningsetaten vil jeg si tusen takk til Entra. I Vahls gate har vi fått fornyet vår arbeidsplass på en forbilledlig måte. Dette er ikke bare et godt bygg, men et viktig bygg for aktiveringen av området. For å støtte opp under dette har vi lagt enda bedre til rette for sykling til jobben med ny sykkelparkering og mulighet for vask og service. Og for den som ble varm av turen, kan vi skilte med nyoppusset garderobe og dusj, avslutter Kielland.

– Vi vet at det er mange som gleder seg til et nytt badeanlegg på Stovner, og vi er svært fornøyde med å starte opp byggearbeidene. Dette er et etterlengtet badeanlegg som vil heve kvaliteten og kapasiteten på badetilbudet i Oslo, og gi gode muligheter for svømmeopplæring, trening, konkurranser og lek, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg KF.

NCC, Oslobygg KF, Nuno Arkitektur og øvrige rådgivere har siden mai 2022 jobbet i samspill med å utvikle prosjektet. Det har ledet til et solid planlagt prosjekt, og arbeidet starter nå med å bygge et helhetlig og moderne badeanlegg til Oslos befolkning.

– NCC har lang erfaring og spisskompetansen som kreves for å lede denne typen prosjekt til et solid sluttresultat. Vi ser derfor frem til å realisere Stovner bad sammen med Oslobygg KF, sier Roger Nygård, leder for NCC Building Norge.

Det nye badeanlegget blir på 8630 kvadratmeter , med et hovedbasseng på 25x21 meter og 8 svømmebaner. Det skal det også bygges stupebasseng, barnebasseng, familie-basseng, varmtvannbasseng/opplæringsbasseng, boblebad, vannsklie, varm- og kaldkulp og 3 badstuer.

Et helhetlig bygg for publikum

Utover badeaktivitet vil publikum kunne benytte seg av sosialt rom, styrke- og aktivitetsrom, samt kafévirksomhet med både våt og tørr sone. Det skal også bygges kontorfasiliteter for ansatte i bygget.

– Stovner bad blir et helhetlig anlegg for publikum. Vi har vært igjennom en veldig konstruktiv samspillsprosess, og vi skal benyttes oss av ekspertisen byggherre, arkitekt og øvrige rådgivere har bidratt med. Oslos befolkning kan glede seg til et moderne og fullverdig badeanlegg, sier Markus Stellander, distriktsleder NCC Building Stor-Oslo.

NCC og Oslobygg KF har store bærekraftsambisjoner for prosjektet. Anleggsplassen vil ha en høy andel elektriske maskiner, og være delvis utslippsfri. Fra 2025 skal byggeplassen være helt utslippsfri og byggeprosessen skal utføres som fossilfri anleggsplass fra 2025. Det skal også tilrettelegges for sedumplanter, og solceller på taket.

Prosjektet utføres som en totalentreprise og kontrakten på 800 MNOK ordreregistreres i 2.kvartal 2023 i forretningsområdet NCC Building Nordics.

Ruukki vil levere de første sandwichpanelene, fasadekledningen og takproduktene av fossilfritt stål noensinne til kunder som deler Ruukkis høye bærekraftsmål. Produktene av fossilfritt stål vil bli produsert ved Ruukkis fabrikker i Alajärvi og Vimpeli i Finland, Pärnu i Estland og ved Plannjas fabrikk i Järnforsen i Sverige. Utslipp fra produksjonsfasen minimeres ved å bruke grønn energi samt at alternativer for materialer og logistikk med lavest mulig miljøbelastning velges.

– Vi streber etter å lede stålindustrien mot en karbonfri fremtid. Byggeindustrien er en av de viktigste industriene som bruker stål og den står for mer enn 50 prosent av den globale etterspørselen. Ved å introdusere fossilfritt stål i byggeprodukter kan vi sammen hjelpe bygg- og eiendomssektoren med å redusere karbonavtrykket betydelig, sier Thomas Hörnfeldt, VP Sustainable Business ved SSAB.

– Som en del av SSAB er vi ekstremt stolte over å være det første selskapet i verden som leverer byggeprodukter med fossilfritt stål til kundene. Bruk av fossilfrie råvarer vil kraftlig redusere våre produkters livssykluspåvirkning; men det er bare en del av det vi gjør for å redusere vår miljøpåvirkning. Vi streber konstant etter å utvikle våre prosesser og vårt tilbud, samt samarbeide med likesinnede samarbeidspartnere med sikte på å levere karbonnøytrale byggeprodukter til våre kunder i fremtiden, sier Sami Eronen, president i Ruukki Construction.

I tråd med bærekraftløftet, som ble gitt allerede i 2019, har Ruukki forpliktet seg til å være det første selskapet som tilbyr byggeprodukter av fossilfritt stål. Ruukki har systematisk redusert utslippene fra driften, med mål om å oppnå 25% reduksjon av utslipp innen 2026. Det flerårige investeringsprogrammet tar sikte på å redusere bedriftens og produktutvalgets miljøpåvirkning.

Prosjektet innebærer etablering av nytt arbeids- og aktivitetssenter samt utomhus- og landskapsarbeider. Senteret blir på 1350 kvadratmeter over to etasjer og vil bestå av ulike avdelinger der mennesker med nedsatt funksjon- og utviklingshemninger kan utføre tilrettelagt arbeid ut ifra egne forutsetninger. NCC har allerede utført rivning av eksisterende bygningsmasse. Byggearbeidene starter umiddelbart.

– Vi har nå ferdigstilt en effektiv og konstruktiv samspillsfase sammen med Halden kommune, og er klare til å starte byggingen av arbeids- og aktivitetssenteret. Dette blir et flott og viktig bygg for Halden kommune, og vi tror brukerne av bygget vil få et godt tilrettelagt tilbud, sier Jørund Thue, avdelingsleder i NCC Building Viken Øst.

Første plusshus-prosjekt

Halden kommune har ønsket at det legges vekt på energieffektivitet og miljøeffekter i byggingen av Båstadlund. Arbeids- og aktivitetssenteret blir Halden kommunes første plusshus, altså et hus som produserer mer strøm enn det bruker. Bygget skal varmes opp med bergvarme og det blir solceller på taket. Prosjektet vil redusere CO2-utslippet med 20 prosent sammenlignet med referansebygg.

– Vi er veldig fornøyde med at dette blir det første kommunale plusshusprosjektet i Halden kommune. Samspillsfasen med NCC har vært preget av en god forståelse for hverandres ønsker og utfordringer, og vi har kommet fram til en løsning vi alle er godt fornøyd med. Vi har hatt et godt samarbeid basert på tillit, og vi ser frem til at byggingen kan starte, sier prosjektleder i Halden kommune, Ingar Orud.

– Det har vært viktig for oss å utrede for de beste løsningene i samspillsfasen sammen med Halden kommune og brukerne av senteret. Vi er stolte av prosjektet, og setter stor pris på tilliten vi har fått fra Halden kommune. Vi ser frem til en intensiv byggeperiode slik at bygget står klart til overlevering i juli 2024, sier prosjektleder i NCC, Lars Eivind Karlsen.

Kontrakten ordreregistreres i andre kvartal 2023 i forretningsområdet NCC Building Nordics.

– Dette er et prosjekt vi har jobbet med over lang tid og det er dermed ekstra godt å vinne denne kontrakten, sier Agnar Klakegg, som er avdelingssjef for Bravidas elektroprosjektavdeling i Kristiansand, og legger til:

– Her skal vi levere prosjektering og er utførende på elektro og SD-anlegg over 26 000 kvadratmeter. Prosjektet er allerede startet og man er nå i gang med jording i grunnen.

Hovedentreprenørene er BRG og J. B. Ugland. Bravidas regiondirektør i Agder, Trond-Lauritz Larsen, er stolt over tilliten som atter en gang blir vist Bravida av disse.

– Vi er glade for at vi får levere til dem igjen. K14 er et bygg i hjertet av Kristiansand som vil huse viktige arbeidsplasser og bidra til fornyelsen av Kvadraturen, sier Larsen.

Tidligere fylte Dalandgården og Citygården kvartalet. Disse er utgått på dato og revet, og det nye bygget skal binde sammen Henrik Wergelands gate og Skippergata gjennom en innendørs gågate.

K14 skal være ferdig cirka 14. april 2025.

Oslo kommune og Linstow eier hver sin del av Den gamle Veterinærhøgskolen, og er i gang med å planlegge, rehabilitere og ikke minst ta i bruk området. Det vil være byggevirksomhet og store endringer på området i mange år fremover, men ved å gjøre området mer tilgjengelig allerede nå, legges det til rette for et yrende liv og et voksende antall møteplasser.

– Dette historiske stedet skal gjennomgå store endringer på både kort og lang sikt. Området skal bli et godt samlingspunkt for alle som bor her og for hele Oslo, sier byråd for næring og eierskap, Rina Mariann Hansen.

Utviklingen av Den gamle Veterinærhøgskolen er et godt eksempel på at samarbeid mellom det offentlige og det private skaper puls i området. Linstow etablerer butikker, kontorer, treningssentre, cafeer og andre spisesteder. Oslobygg legger til rette for skole og bibliotek og andre kommunale virksomheter, samt utendørsaktiviteter som fotball, volleyball, boule med mer. Alt i alt bidrar dette til at det blir aktivitet fra morgen til kveld.

Ambisjoner og planer i støpeskjeen

Ved å åpne alle portene inn til området blir det enklere å komme til fasilitetene, eller bare å gå gjennom området. Nå er det bare å ta i bruk uteområdene, og sånn sett er den nordlige delen av eiendommen best egnet. Her er det oppgraderte idrettsflater, gressplener og store, skyggefulle trær.

– Helt siden vi kjøpte eiendommen har målet vært å skape aktivitet så tidlig som mulig. Noe er allerede iverksatt, som rehabilitering av hovedbygget, avtaler med fotofestivalen Oslo Negativ, ulike filminnspillinger og dyrkningsselskapet U-Reist, men vi vet også at det kan ta 10-15 år før dette stedet har funnet sin endelige form, sier administrerende direktør i Oslobygg, Eli Grimsby, som sammen med konsernsjef i Linstow, Per Mortensen kunne ønske velkommen til portåpningen på Den gamle Veterinærhøgskolen.

– Oslobygg og Linstow har jobbet godt sammen for å definere felles mål og ambisjoner for området. Vi har stor respekt for oppgaven vi har foran oss, med å skape et nytt, pulserende og helsefremmende sted her på Adamstuen, sier Per Mortensen.

Linstow kommer selv til å flytte sitt hovedkontor til området til høsten, og de har også nylig inngått avtale med Kiwi om å etablere dagligvarebutikk. Ambisjonene for utviklingen av hele området er at det skal bidra til at Oslo blir en grønnere, varmere og mer skapende by.