Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi kan nå offisielt si at fargene har kommet til Bjørvika. Med Clemenskvartalet ønsket vi å lage noe helt annerledes, samtidig som vi har bygget på Oslos rike historie, sier Lars Holm, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU), som står bak prosjektet, sammen med HAV Eiendom.
Clemenskvartalet er tegnet av Mad Arkitekter, og består av 14 forskjellige bygg med helt egne fasadeuttrykk og farger. Inspirasjonen har de blant annet hentet fra kvartalsbygg, som man finner på Torshov og Majorstua. Den fargerike paletten har de delvis funnet i den historiske bebyggelsen i Gamlebyen. Materialene og fargene inkluderer blant annet rosa fiberbetong, relieffer, rød, grå og brun tegl, to grønnfarger, lys naturstein, glass, lakkert metallfasade i en gul fargetone med riller utenpå, og kledning med kobberuttrykk.
Flere hundre beboere var til stede da man markerte at Clemenskvartalet i Bjørvika sto ferdig. Foto: Katrine Lunke
Torsdag ettermiddag var tiden kommet for å samle beboerne, og feire med mat, drikke og taler.
– Det har vært et spennende og svært utfordrende prosjekt. De store variasjonene i fasadene har skapt et helt unikt bygg, som vil sette sitt preg på hele Bjørvika. Samtidig har de skapt store utfordringer, sammenlignet med å bare lage én sammenhengende fasade. Men når jeg ser det ferdig vil jeg absolutt si at det var verdt det, sier Holm i OSU.
OSU står bak store deler av utbyggingen i Bjørvika, og har blant annet bygget hele Barcode og det prisbelønte Vannkunsten. Snart starter de på det nye prosjektet Mariakvartalet, som blir naboen til Clemenskvartalet.
Nå har over 500 beboere flyttet inn i de til sammen 267 leilighetene. Snittalderen på de som har kjøpt leiligheter her er 40,2 år. Hele 11 prosent er under 30 år. De kan nyte godt av en felles, frodig byhage midt i kvartalet, hobbyrom, to gjesteleiligheter, ni kajakker til låns og flere takterrasser, blant annet med drivhus. Kun mindre byggearbeider gjenstår før bygget er hundre prosent ferdig. I løpet av høsten åpner både Meny, en restaurant, et apotek og Vinmonopolet i bygget.
– Det holder ikke bare å lage et bygg. Vi er hele tiden opptatt av å skape liv mellom bygningene. Tilbakemeldingene fra beboerne forteller oss at vi har lykkes med målet, og har klart å skape et godt sted å bo, sier OSU-sjefen.
Clemenskvartalet er bygget etter miljøsertifiseringen Breeam, som sikrer et bærekraftig og miljøvennlig bygg med gode kvaliteter for beboerne. Prosjektet har fått navn etter Clemens-ruinene i Middelalderparken, som ligger rett ved Clemenskvartalet. Pave Clemens var skytshelgen for sjøfarere, steinhuggere, marmorarbeidere, hattemakere og barn.
Til sammen 780 000 arbeidstimer er lagt ned i prosjektet, og rundt 50 leverandører har bidratt.
– Oslo er en av byene med lavest dekningsgrad av idrettsanlegg. Særlig gjelder det Oslo øst. Dælenenga flerbrukshall vil bidra til å gi området et stort løft, sier prosjektleder Senthalan Sellathurai i Oslobygg KF.
Med en kostnadsramme på 456 millioner kroner inkludert moms er arbeidet med Dælenenga flerbrukshall på Gründerløkka i Oslo i gang. Hallen erstatter det gamle klubbhuset og tribuneanlegget på området. Kontrakten ble underskrevet høsten 2021, og rivingen av klubbhuset startet i februar 2022. Grunnforholdene har bydd på vanskeligheter og forsinket prosjektet, men i løpet av sommeren 2023 er grunnarbeidene i ferd med å avsluttes. Målet er at flerbrukshallen på drøyt 6.000 kvadratmeter skal stå klar i 2025. I henhold til Oslo kommunes mål om å redusere klimautslippene, er det tatt flere grep for å bygge mest mulig klimavennlig.
– Ambisjonen er at klimagassutslippene i Dælenenga flerbrukshall skal reduseres med 50 prosent i forhold til referansebygg. Vi evaluerte entreprenørene på miljøtiltak, og miljø ble vektet 15 prosent, med delvekting på utslippsfrie maskiner, reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk og transport av masser. Jeg mener det skaper nytenkning blant entreprenørene, og jeg tror det bidrar til å endre måten entreprenørene tenker på, sier Sellathurai.
Flerbrukshallen skal inneholde fleridrettshall, kampsportarealer, styrkerom, møterom, kontorer, klubbhus og garderober, i tillegg til at det blir et stort uteområde. Hallen er mest mulig i bruk, inkludert av skoleelever på dagtid. Den skal bygges med størst andel ekstrem lavkarbonbetong, den skal oppfylle passivhusstandard, bli utstyrt med solceller og benytte fjernvarme som energikilde, også i byggefasen. Det legges opp til ombruk, og betong fra det gamle klubbhuset skal brukes til underlag for anleggsveier og fyllmasse. Utslippsfri oppvarming og byggtørk ligger også inne i prosjektet.
Illustrasjon: Pir II Oslo/OslobyggKF
– Hvilke utfordringer byr det på å bygge klimavennlig?
– Kostnadsbildet er en utfordring. Det blir dyrere. Entreprenører må gjøre større investeringer som reflekteres i prisen. Å ha prosjekter med store deler grunnarbeid byr ofte på utfordringer med logistikken og lading knyttet til utslippsfrie maskiner, men vi har bra med strømforsyning og maskiner som også går på biodiesel, sier Sellathurai.
Veidekkes datterselskap, Seby AS er totalentreprenør for prosjektet. Prosjektleder Kjetil Næss forteller at de krevende grunnforholdene har forsinket prosjektet. På byggeplass har de en elektrisk graver, øvrige maskiner går på biodiesel, og lastebiler benytter biodiesel eller gass.
– Den elektriske graveren fungerer for de lette arbeidene den utfører og er et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp i prosjektet. Det krever mye strøm, men vi lader i pausen og om natten. Seby har et miljøfond, og vi var villige til å bruke fondet på en ladebank til kompressor, men vi fikk den dessverre ikke til å fungere som forutsatt, sier Næss.
Næss håper de klarer å nå målet om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg, men ser at det blir krevende på grunn av endringer i prosjektet, som for eksempel endret mengde betong.
– Vi skal bruke ekstrem lavkarbonbetong, men ingen leverer ekstrem lavkarbonbetong til sprøyting av spunt, så vi må bruke lavkarbonbetong, sier han.
For å nå klima-målene for prosjektet, ligger det også gjenbruks- og ombruksambisjoner av elementer som benker, kantstein, granitt og betong, samt materialer fra det gamle klubbhuset.
– Ombruksmaterialer kjøres bort, lagres i en lang periode, må behandles på nytt og fraktes tilbake. Det er en kostnad man må ta og som krever mye logistikk, sier Næss.
Arkitekt Harald Thaulow i Pir II Oslo sier at ambisjonen er å gjenbruke og ombruke så mye som mulig, men at det er for tidlig å si hva som kommer til å fungere.
– Hvilke utfordringer byr gjenbruk og ombruk på?
– Ombrukselementer har ikke nødvendigvis den samme sertifiseringen og dokumentasjonen som normalt kreves for bygningsdeler. Det kan være krevende å gjenbruke for eksempel en dør som skal tilfredsstille en rekke krav, uten at den aktuelle døren kommer med dokumentasjon av egenskaper med tanke på brann, lyd, et cetera. Andre elementer som kantstein, gategods og møbler kan være enklere å håndtere.
– Hvilke muligheter gir det?
– Mulighetene er mange, og det kan være inspirerende å «tvinges» til å forholde seg til et materiale eller produkt som en i utgangspunktet ikke ville tenkt på. Det kan også gi interessante føringer i kraft av form, format, patina og så videre, sier han.
Thaulow sier at miljøoppfølgingsplanen beskriver en rekke tiltak, hvorav en del faller inn under deres ansvarsområde som prosjekterende.
– Overordnet har det vært en ambisjon å utforme et kompakt, rasjonelt og energieffektivt bygg. Materialvalg og innfesting er arbeidet med for å fremme senere gjenbruk. Det er spennende og lærerikt å arbeide med et ambisiøst miljøprosjekt, og jeg vil berømme både byggherre og entreprenør.
NAV-bygget i Namsos åpnet i januar 2023. 1 800 kvadratmeter på tre etasjer, hvor NAV leier 1. og 2. etasje. Bygget er det første mellom Steinkjer og Brønnøysund som oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard. Prislappen på prosjektet var på rundt 50 millioner kroner.
Byggherre Credo Eiendom, startet bygging av NAV-bygget i februar 2022, og var ferdig allerede til jul samme år, forteller daglig leder Sten Anders Øien.
– Vi trodde nesten ikke vi skulle klare det, men tok en råsjanse og søkte om byggetillatelse før vi fikk kontrakten. Byggetillatelsen kom samme dag som vi underskrev kontrakten, sier han.
Å bygge bærekraftig og klimavennlig har Credo Eiendom gjort før. Men å bygge etter BREEAM-NOR-kravene var en ny erfaring for både byggherre og entreprenører.
– Det er bygget få slike bygg i Trøndelag og det var en læringsprosess med bratt kurve. Sertifiseringen innebærer forholdsvis heftig dokumentasjonsarbeid på alle aspekt av byggingen, sier Øien.
For å få sertifiseringen stilles det blant annet krav til godt inneklima, lys- og lydforhold og giftfrie materialer. Bygget er tett som et passivhus, med energikrav klasse B. Spesielle armaturer reduserer vannforbruket med 40 prosent. Det er ekstra isolering i grunnen og taket og krav om energimonitorering slik at energien tilpasses etter hvordan bygget brukes. Denne teknologien er sensorregulert.
– Sju forskjellige sensorer registrerer hvert rom og skal styre ventilasjon, lys og varme. Denne delen har krevd en lærings- og innkjøringsfase. Det har ikke fungert optimalt før nå den senere tiden. Det tar tid å bli kjent med den nye teknologien og få den til å virke etter hensikten, sier Øien.
Smartteknologien regulerer varme, lys og ventilasjon, og tilpasser etter hvor mange som er i rommet. Mens gammel sensorikk målte CO2-nivået og justerte ventilasjonsanlegget når nivået var for høyt, er den nye teknologien i forkant.
– Sensorene teller hvor mange som er i rommet, og justerer ventilasjonen etter antallet. Smartteknologien bidrar til å gjøre bygget mer klimavennlig, men bidrar også til å gjøre de ansatte og besøkendes omgivelser mer behagelig, sier Sten Anders Øien.
I smartløsningene levert av Signify, ligger blant annet energioptimering, oppkoblede LED-lysarmaturer som kan fjernstyres, oppholdssensorer som samler inn data om hvordan plassen på kontoret blir brukt. Innendørs navigasjon gir mulighet til å finne og booke møterom og vise vei dit, bio-adaptiv belysning gjenskaper den naturlige dagslyskurven for kroppens naturlige døgnrytme, det er miljøovervåkning og styring av lysressurser, opplyser Kjell Arild Fjell, markedsområdeleder i NTE Elektro AS.
– Dette er et innovativt og fremtidsrettet bygg med fokus på IoT-løsninger (Internet of Things). Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg, sier Kjell Arild Fjell.
Prosjektleder Stig Olav Barlien i GL Bygg AS uttaler at samspillet med lokale aktører, byggherre og involverte entreprenører og leverandører gjorde fremdriften god.
– Kort byggetid er bestandig en utfordring, men med godt samspill fikk vi en fin fremdrift og et bygg som ble overlevert til rett tid. Lokale aktører bidro til å forenkle byggeprosessen. Vi har hatt en innkjøringsfase på smartløsningene. Det er bestandig en innkjøringstid på tekniske anlegg når alle systemer skal tunes opp mot hverandre, sier Barlien.
Myndighetene har satt krav om at alle byggeplasser skal ha en sorteringsgrad på minst 60 prosent. Barlien forteller at de er enda mer ambisiøse. De har mål om minimum 90 prosent gjenvinningsgrad på avfallshåndtering på alle sine byggeprosjekter. Noe av utfordringen i prosjektet har, som Øien også trekker frem, vært BREEAM-NOR-sertifiseringen. Barlien er derfor svært fornøyd med at dette gikk i boks, og at prosjektet var det første i området med en slik sertifisering.
– Jeg er stolt av at vi leverer nok et godt kvartalsresultat i et krevende marked. Vi fortsetter vår retning med målrettet lønnsom vekst, samtidig som vi ser at oppdragsmengden kontinuerlig øker. Dette understreker at det jobbes godt i hele organisasjonen, og gir oss et godt utgangspunkt inn mot høsten og vinteren. Jeg imponeres stadig av våre dyktige ansatte i Sweco og hvordan vi sammen med våre kunder og partnere evner å tilpasse oss endrede markedsforhold, sier administrerende direktør Rasmus Nord.
Driftsresultatet (EBITA) for andre kvartal i 2023 endte på 43,3 millioner kroner, mot 36,4 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Resultatmarginen i andre kvartal ble 5,0 prosent, mot 4,9 prosent i samme periode i 2022.
– Bygg- og anleggsbransjen står i en mer utfordrende situasjon enn på mange år, med stadig flere virksomheter som melder om konsekvensene av et vanskeligere marked. Det er nå avgjørende at både myndigheter og vi som aktører i bransjen gjør alt vi kan for å opprettholde fremdriften for å sikre at samfunnets behov blir møtt. Vi trenger blant annet økt boligbygging, rehabilitering av infrastruktur og fart i kraftutbyggingen. Ikke minst må vi lykkes med vårt viktigste samfunnsoppdrag: å akselerere omstillingen til et grønnere og mer klimarobust samfunn, sier Nord.
Sweco Group, som har virksomhet i 14 land i Europa, leverte driftsinntekter på 7 249 millioner svenske kroner i andre kvartal 2023, fra 6 116 millioner svenske kroner i andre kvartal 2022.
Driftsresultatet (EBITA) for første kvartal ble 564 millionersvenske kroner, mot 486 millioner svenske kroner i samme periode i fjor. Resultatet tilsvarer en driftsmargin på 7,8 prosent, sammenlignet med 7,9 prosent i andre kvartal 2022.
– Legger du sjelen din i det, får du poengene du vil ha. Grensen for Outstanding er 85 poeng. Vi oppnådde 90,9. Det er vi svært fornøyde med, sier Ine Hereng, miljøsjef i Strøm Gundersen, som hadde totalentreprisen for rehabilitering av Kommunegården i Sandvika.
Kommunegården i Sandvika i Bærum kommune, er totalrehabilitert. Planleggingen startet i 2018, mens byggestart var i 4. kvartal i 2020. Offisiell åpning var 23. mars i år. Til tross for pandemi og krig, med de utfordringene det ga i, ble bygget overlevert til avtalt tid.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Det er imponerende av entreprenøren, sier Beate Aasen fra Insenti, som var prosjektleder for byggherren Bærum Kommunale Pensjonskasse.
Før rehabiliteringen rommet bygget 700 arbeidsplasser. Nå har 1.300 dette som arbeidsplass. Alle sentrale velferdstjenester har flyttet inn. Et innbyggertorg er etablert der bæringene kan komme med spørsmål eller forslag til kommunen. I et nytt atrium på nesten 800 kvadratmeter med overbygget glasstak, er det rom for arrangement og aktiviteter, i tillegg til kaffebar, butikk og en kantine åpen for publikum.
– Torget blir tilgjengelig for alle, og er et tilskudd til bylivet i Sandvika som det blir spennende å følge med på nå som det er tatt i bruk, sier Maya Målsnes, ansvarlig arkitekt fra Pilot arkitekter i Oslo.
Samarbeidspartnerne er samstemte i at den gode tonen dem i mellom lettet samarbeidet med å finne løsningene som ga uttelling i form av BREEAM-poeng. Poengsankingen startet tidlig.
– Allerede i forprosjektet startet arbeidet med preanalysen, der vi kartla hvilke poeng som var oppnåelige og ønskelige å ta, og hvordan disse kravene skulle nås i prosjektet, sier Aasen.
Siden det var dokumentert at det var mulig å oppnå BREEAM Outstanding, var risikoen for entreprenørene redusert ved tilbudsgiving.
Etter kontrahering av totalentreprenør Strøm Gundersen, holdt Insenti tett og kontinuerlig oppfølging av prosjektet for å se at man nådde kravene for BREEAM fra preanalysen. Dette ble fulgt opp i særmøter, byggherremøter, og i månedlige statusrapporteringer.
– Da oppdaget vi raskt og i tide, forhold eller utfordringer som krevde justeringer. Slik hadde vi kontroll på poeng, risiko og status hele veien, fortsetter Aasen.
Som arkitekt er Målsnes fornøyd med at de tok vare på de viktigste kvalitetene fra det gamle bygget, samtidig som man ser at det har gått gjennom en positiv transformasjon.
– At det er et velfungerende bygg for brukeren, det være seg ansatt eller de som kommer på besøk, er kanskje det viktigste vi er fornøyd med, sier hun.
Under kartleggingen i den tidlige fasen, der man så på muligheter for gjenbruk og ombruk, kom man frem til at tilstanden på mye materialer og utstyr var lite interessant for gjenbruk.
– Dette er fem år siden. Vi ser nok noe annerledes på ombruk og gjenbruk i dag enn man gjorde i 2018, sier Aasen.
Gjenbruk av bærekonstruksjoner, dekker, søyler og trappekjerner, sparte mye CO2.
– Vi sparer mye ved å ikke bytte ut betong. Kravet i BREEAM var at CO2-utslippene skulle reduseres med 20 prosent. Vår målsetning var 40 prosent. I forprosjektet var vi oppe i 54 prosent, men til slutt hadde vi klart å redusere CO2-utslippene med 59 prosent. Vi klarte det ved hele veien å være bevisst på CO2 i valg av materialer, sier Hereng.
Mens betongkonstruksjoner ble gjenbrukt, finnes det også flere eksempler på ombruk.
– Tidligere heissjakter er gjenbrukt til tekniske sjakter, sier Målsnes.
Poeng ble også samlet ved å tenke lokalmiljø og økologi. Eksempler på det er vern av eksisterende trær i området, utsetting av fuglekasser og etablering av regnbed for insektene.
Rune Nordås og Ine Hereng i Strøm Gundersen. Foto: AF Gruppen/Colin Eick
– Fuglene må jo ha noe å spise inne i byen, sier Hereng med et smil.
Samtidig ble planten kanadagullris, som er uønska i norsk natur, fjernet fra området.
– Den måtte behandles på en spesiell måte og leveres på deponi for uønska arter, sier Rune Nordås, prosjektleder fra Strøm Gundersen.
Energisparing, med installering av nye toalett og vasker med redusert vannforbruk, ga også poeng.
– Storkjøkken bruker mye vann. Vi fikk tak i en oppvaskmaskin med granulatkuler som slår møkka av vasken, slik at det brukes mindre vann, sier Nordås.
All innsats ga imidlertid ikke ekstrapoeng, som prosjektet der bachelorstudenter i produksjonsdesign ved Oslo Met, fikk tilgang til møbeldatabasen med oversikt over møblene Bærum kommune ikke skulle bruke i Kommunegården.
– Studentene utviklet 12 nye prototyper for redesignmøbler til ulike formålsbygg i Bærum kommune. Det ga ingen BREEAM-poeng, men var artig for oss, sier Nordås fornøyd.
Både Hereng og Nordås mener arbeidet med Kommunegården har gjort Strøm Gundersen flinkere til å oppnå BREEAM-poeng.
– Dette var tyngre før, men nå har vi erfaring, slår Hereng fast.
Ifølge Aasen fra Insenti, var nøkkelen til å lykkes den gode planleggingen der muligheter og begrensninger ble kartlagt, at kravene ble kontraktsfestet, og at det var tett oppfølging underveis for tidlig å kunne avdekke eventuelle feil, utfordringer og behov for justeringer.
Aasen trekker også frem gjennomførings- og honorarmodellen som avgjørende for et vellykket prosjekt: Tilbud fra flere entreprenører ved å redusere risikoen deres, god prosess på beslutninger og prosjektering, og innkjøp av underentreprenører i samspill mellom totalentreprenør og byggherre.
For arkitekten var det avgjørende å ha BREEAM med i alle ledd gjennom hele design- og utførelsesfasen. Det kanskje største oppnådde poenget for henne, var det de fikk for universell utforming. Men det var også et poeng som ble krevende å få siden dette ble svært omfattende og involverte alle fag.
– Dette bassenget vil øke kommunes attraktivitet, rett før Bodø blir europeisk kulturhovedstad i 2024. Vi tar altså kanten på slutten av et langt løp, som det heter i svømmesporten: Et skikkelig innslag. Snart blir det også et Norgesmesterskap i kortbane her, og vi regner med at vi fremover kan gjennomføre flere nasjonale mesterskap i en idrettsgren hvor vi ikke har hatt muligheten for det tidligere, forteller daglig leder Rune Lund Sommerseth i idretts-, kultur- og opplevelsessenteret Bodø Spektrum.
Kortbanebassenget er på 25 meter, og kommer med 8 baner og tilhørende garderober og tribune. Innholdet i prosjektet tilfredsstiller behovene som er skissert fra Bodø Svømmeklubb og kravene fra Norges Svømmeforbund.
– Samtidig er dette et flott tilbud til hele befolkningen i Bodø. Svømmefasililiteter er et lavterskeltilbud, som kommer godt med i et værhardt område som dette. Som et resultat av konkurransebassenget, blir det også mer plass til lek i badeland-delen av Nordlandsbadet. Vi legger til rette for bedre folkehelse.
– Vi gjennomførte en undersøkelse blant 500 brukere av Nordlandsbadet, både mosjonister og profesjonelle. 87 prosent kunne fortelle oss at dersom det ble laget et godt alternativ for svømming og trening, ville de bruke anlegget oftere.
– Nesten halvparten av brukerne var lite fornøyd med mulighetene for trening i det eksisterende anlegget. I året har vi rundt 127 000 besøkende, men de savnet altså bedre alternativer for trening.
Entreprisen er byggherrestyrt, med Bodø Spektrum som eier. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Bodø kommune, og der har Knut Svendsen rollen som prosjektleder. Oppdraget er å bygge et nytt konkurransebasseng, i tilknytning til et eksisterende badeland.
Foto: Gunvald Johansen Bygg AS
– Det eksisterende anlegget var stengt en periode, mens vi forberedte en kobling mellom det nye og det gamle bygget. Alle renseanlegg i eksisterende bygg ble byttet ut, før vi åpnet igjen. Slik oppnår vi en økt grad av varmegjenvinning, både når det gjelder forbruk av vann og sirkulasjon av bassengvann.
– Tradisjonelt i forbindelse med bassenger som dette, lager vi først en betongramme. Etterpå blir bassenget flislagt. Slik har vi ikke gjort det her. Vi går for et basseng hvor selve bassengkassen består av stålplater. Vi har valgt å gjøre det slik, fordi vi ser at betong, flis og membran over tid er utsatt for lekkasjer, og det kan være biter som løsner. Stålbasseng er en mer stabil konstruksjon, som i mindre grad trenger vedlikehold.
– Det nye bygget får en stor fasade, mot vest og mot sør. Vi måtte derfor sette opp en provisorisk vegg, inne i dagens badeland. Den grenser opp mot fasaden vi skulle rive. Der har vi bygget en fullstendig klimavegg. Sånn må det være, fordi badelandet naturlig nok kommer med en stor avdampning av vann. Vi kan altså ikke komme unna med å sette opp en vegg av plastfolie. Blir det kaldt eller kjølig ute, blir det en voldsom kondensering med en slik løsning. Vi måtte ha en langt bedre isolering.
– Både fuktighet og avdampning av klorgasser gjør prosjektet krevende. Klorgass «angriper» materialene, og med det kommer krav, hensyn og kontroller av materialer vi bruker. Dette gjelder særlig bruk av metaller, som stål.
Svendsen regner med å være ferdig med selve byggingen og de tekniske løsningene i løpet av september. Akkurat nå pågår innredningen i det nye bygget. Det har vært utfordrende å få avklart de tekniske løsningene, altså å ferdigstille et arbeidsgrunnlag som entreprenøren kan jobbe etter, forteller prosjektlederen:
– Det er mange tekniske installasjoner i et bygg som dette, og over de siste tre-fire årene har det vært både betydelige kostnadsøkninger, og treg levering av utstyr og materialer. Det er mye betong, plasstøpt betong, og mye stål i tak-konstruksjonene, i tillegg har vi brukt lim- og massivtre.
Mye vekt er lagt på å få et mest mulig kostnadseffektivt anlegg, forteller Terje Grønmo hos Terje Grønmo Arkitekter. Det viktigste for arkitekten har vært å optimalisere energieffektivitet, legge best mulig til rette for sambruk av teknisk anlegg i eksisterende anlegg og i nytt basseng, samt sambruk av arealer og fasiliteter:
– Av grønne løsninger kan pekes på utstrakt bruk av treverk, både som fasadekledning, i søyler og dekkekonstruksjoner og som innvendige akustiske kledninger. Utstrakt bruk av naturmaterialer, som treverk og eksponert betong, er også et driftsmessig anliggende hvor det har vært et ønske om et robust anlegg, forteller Grønmo.
– Anlegget skal være så effektivt at det legges opp til minimalt med ekstra personal. Det vil bli egen inngang til den nye delen, som vil være selvbetjent. En annen oppgave har vært å videreutvikle eksisterende anlegg, samt opprettholde attraksjonsgraden i prosessen frem til det nye konkurransebassenget står ferdig.
Gunvald Johansen Bygg har kontrakt for bygningsmessige arbeider. Det inkluderer riggytelser for samtlige entrepriser og byggherre, samt rive- og grunnarbeider.
– Tomten er trang, med liten plass til rigging for lager, inntransport materiell, samt avfallshåndtering. Arkitekten har jobbet mye for å få utnyttet arealet maksimalt, og samtidig få en god logistikk og helhet i det nye anlegget. Det betyr samtidig liten plass til rigging og lagring av materiell, forteller prosjektleder Bjørn-Wiggo Hansen hos entreprenørselskapet.
Rent bygningsteknisk har utfordringene vært et ekstremt stort damptrykk, på grunn av en kombinasjon av høy temperatur og stor luftfuktighet fra bassenget. Det stilles ekstra store krav til dampsperren i dette rommet, sier Hansen:
– Dampsperren utføres som helklebende asfaltmembran på alle byggets vegger og tak. Dette arbeidet er veldig tidkrevende, og stiller strenge krav til presisjon i utførelsen.
Entreprenøren har også hatt utfordringer med etablering av både midlertidig og nytt bæresystem for eksisterende bygg. Det er en problemstilling de kjenner godt til, også i prosjekteringsgruppen, som er ledet av Johann Svanur Gudmundsson i OPV Consulting:
– Det er veldig mye teknisk utstyr i kjelleren, så vi måtte snu oss litt om. Vi ble nødt til å finne en løsning. Det gjelder spesielt i overgangsdelene mellom nytt og gammelt bygg, hvor vi blant annet måtte tenke ut hvordan vi best kunne føre tyngden helt ned i fundamenteringen i kjellergulvet, forklarer Gudmundsson.
OPV Consulting har i all hovedsak hatt ansvaret for prosjekteringsgruppen. Verkís, som er moderselskap av OPV Consulting, har stått for brorparten av prosjekteringen.
– Prosjektering av slike anlegg er blant de mest spennende oppdrag i denne delen av ingeniørfaget. Bygging av en svømmehall og et basseng som dette er krevende, fordi det innebærer så mye mer enn bare bygget i seg selv. Det er et prosessanlegg, dessuten et tilbygg til et allerede eksisterende svømmeanlegg.
– Som islendinger forsøker vi dessuten å dra nytte av den erfaringen vi har fra bruk av varme kilder og de spesielle energiforhold vi har, sier rådgivende ingeniør Eiríkur Steinn Búason i Verkís.
Daglig leder og spesialrådgiver inne svømme- og badeanlegg i OPV Consulting, Kenneth Olafsen, mener stål er kommet inn som et godt alternativ i forbindelse med svømmebasseng de siste årene, fordi kostnadsnivået i en livvsyklus er gunstig i denne type løsninger.
– Stål er en vinner på byggets levetid, for å si det slik. Dette er viktig, ikke minst når det gjelder lekkasjer. Får du en lekkasje i et stålbasseng, kan du mye tydeligere se hvor lekkasjen er. I betongkonstruksjonen kan vann vandre i titalls meter, før det kommer ut. Dessuten er det enklere å vedlikeholde et stålbasseng.
– Vi har hatt en byggherre som er veldig fremoverlent, og som har gitt oss anledning til å ta i bruk alle den kunnskapen vi har som slike svømmeanlegg.
– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Boligbyggelaget Nord, Bonord.
Bonord forvalter rundt 13.000 boliger gjennom 430 boligselskaper, og er den største private eiendomsforvalteren i Nord-Norge. De har nær 90 ansatte fordelt på 30 selskaper i konsernet. Antall medlemmer er 26.000.
Mens man tidligere har flikket litt nå og da, er Nordli opptatt av at boligselskapene de forvalter tar helhetlige løft fremover. Han viser til flere grønne prosjekt blant Bonords boligselskaper.
Først ut var Krokelva borettslag, som var ferdig rehabilitert våren 2022. Prosjektet var det første i Norge som fikk grønt rehabiliteringslån fra DNB.
Kim Kr. Nordli, viseadministrende direktør i Bonord. Foto: Marius Fiskum
– I hovedsak dreide denne rehabiliteringen seg om etterisolering, utskifting av vinduer og tilførsel av balansert ventilasjon. Gammel bygningsmasse er i ofte ikke tett, så effekten av å være nøye med tetting av vegger er stor. Alle materialer som er benyttet har lang levetid. Kombinasjonen royalkledning og plater har tilført estetiske kvaliteter, og gir på samme tid en vedlikeholdsvennlig fasade, sier Nordli.
Hver femte bolig i Norge er bygget av norske boligbyggelag. Det gjør at de har et særskilt ansvar for å ha fokus på sirkulær økonomi, og kan spille en stor rolle i å nå målene i Parisavtalen, mener Nordli. Sammen med samarbeidspartnere er Bonord i gang med eller vurderer flere tiltak for gjenbruk og ombruk i rehabiliteringssammenheng.
– En rekke tiltak kan gjøres uten stor organisering. Hvis vi skal skifte ytterdører i 200 enheter, ville de tidligere kanskje blitt flis. I stedet kan disse dørene ombrukes til for eksempel byggeplassdører til en brøkdel av prisen, i stedet for at de kjøper nytt. OSB-plater, som legges slik at tunge kjøretøy ikke ødelegger bakken, kan brukes om igjen. Et av borettslagene våre solgte betongheller på Facebook. trevirke, for eksempel, kan gjenbrukes til utlekting om det er i eget prosjekt, sier Nordli.
I et eksisterende prosjekt kan man ombruke endel materialer mer knirkefritt. Men veldig mye i et byggeprosjekt går til kverning, og blir ikke redistribuert. Nordli mener mye av grunnen er et lovverk som ikke henger med i tiden.
– Byggebransjen kalles ofte 40-prosent-bransjen på grunn av utslipp, energiforbruk og avfall. Min erfaring er at eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å bidra til det grønne skiftet. Utfordringen i ombrukssammenheng er at lovverket ikke følger virkeligheten.
– På hvilken måte?
– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt og bruke til nye prosjekt. Skal man for eksempel føre inn en brukt komponent i et nybygg, må man ha dokumentasjon på produktet. Noen må jo ha ansvaret med tanke på reklamasjon og levetid. Hvis man ikke har denne dokumentasjonen, kan det naturligvis ikke brukes. Per i dag er det for vanskelig å skaffe dokumentasjon.
– Hva må til?
– Klyngen Proptech Innovation i Bergen, der vi også er med, har et superspennende prosjekt nå, der de utvikler et system som kvalitetssikrer alle ledd i verdikjeden knyttet til ventilasjonsrør. De har begynt å knekke koden. Jeg har troen på at lovverket følger etter, men det går for tregt. Også andre aktører holder på med spennende ting. I kjølvannet av at sirkulærtankesettet stadig griper om seg, dukker det opp en rekke spennende «start ups».
Enkelte av Bonords rehabiliteringsprosjekt har hatt opp mot 68 prosent energibesparing. Snittet er rundt 40 prosent.
– Nord-Norge har vært forskånet for høye strømpriser, men fra 2027 er kraftoverskuddet i nord brukt opp. Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind, sier Nordli.
Et av de seneste prosjektene til Bonord er Øvre Kroken, et clusterprosjekt med fire bygg i hver og rundt 470 enheter. Der bygges det 450 kvadratmeter med solcellepanel i clustrene, i tillegg til at det bores rundt 128 brønner. Dermed vil strømkostnadene bli vesentlig lavere for andelshaverne.
– Øvre Kroken er et nybyggsprosjekt som bygges etter BREEAM Very Good. BREEAM gir oss et rammeverk for å ha fokus på optimalisering av det miljø og klimamessige gjennom hele byggefasen, avslutter Nordli.
Nytt tinghus i Tønsberg skal samlokalisere Vestfold tingrett (som i dag er fordelt på tre rettslokaler), Vestfold jordskifterett og Agder lagmannsretts aktivitet i Vestfold. Bygningen vil blant annet inneholde 14 rettssaler, møteromsfasiliteter, venteceller og kontorarbeidsplasser for om lag 60 personer.
– Gjennom prosjektet er det Statsbyggs oppgave å gi domstolene i Vestfold sikre, tilgjengelige og funksjonelle rettslokaler, som bidrar til en uavhengig og effektiv oppgaveløsning, sier Håkon Einstabland i Statsbygg:
– Vi er glade for å ha med oss NCC og Dyrvik Arkitekter i dette prosjektet. I tillegg til at dette blir et flott bygg for Tønsberg, så viser løsningsforslaget at dette blir et meget funksjonelt tinghus.
Tinghuset bygges på en 3,3 måls tomt sentralt i byen og tett opp til Tønsberg stasjon, med adresse Halfdan Wilhelmsens allé 2. Nybygget, som vil være det største tinghusprosjektet siden Gulating lagmannsrett i 2011, vil være på rundt 4 800 kvadratmeter. Tinghuset forventes å stå ferdig for innflytting høsten 2025. Statsbyggs oppdragsgiver for det nye tinghuset er Domstoladministrasjonen.
Utover høsten vil det pågå en bearbeiding og optimalisering av byggeplanene. Det er et forbehold om gjennomføring av byggeprosjektet med hensyn til finansiering. Dette forventes avklart i regjeringen høsten 2023.
Nye Tønsberg tinghus vil bli Vestfolds første fossilfrie byggeplass, og Statsbyggs første fullskala utslippsfrie byggeplass. Tinghuset bygges som et passivhus i henhold til NS3701. I bygget vil det bli tatt i bruk materialer og løsninger som minimerer klimautslippene og omfang av farlige miljøgifter.
Bygningen bygges med arealeffektive løsninger, og det vil få solceller på taket for å ytterligere å styrke husets miljøprofil.
Prosjektet svarer på et økende ønske om utvikling og revitalisering av området i Oslo øst. Et sted som de siste årene har opplevd en kraftig vekst i boligbygging, men hvor undersøkelser har vist at det har vært et savn etter kulturaktiviteter og steder hvor folk kan samles.
– Kaféen blir hjertet i huset, og forhåpentligvis en positiv møteplass for mennesker av alle generasjoner. I tillegg får vi et flott kirkerom, en etterlengtet hallflate under bakken, øvingslokaler for sang og musikk og et godt aktivitetstilbud for folk flest, sier Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
Höegh Eiendom er eier av eiendommen og sammen med Frelsesarmeen har de utviklet prosjektet som innebærer at kirken og nærmiljøsenteret bygges inntil dagens kontorbygg i Ensjøveien 23B. Et nytt torg tilrettelagt for bruk og opphold etableres i forlengelsen av nybygget mot syd.
– Tomten er delvis regulert til bolig, så vi var helt avhengig av politisk støtte for å få nødvendige dispensasjoner. Det har derfor vært givende å få diskutere planen med byens politikere og representanter fra Byråd for byutvikling, som evner å se ting i et nytt lys og justere planer som er til det beste for lokalbefolkningen, sier Cato Dehli Lauritzen, områdedirektør for Oslo i Höegh Eiendom.
Det er ikke bare byutvikling som står høyt på agendaen hos Höegh Eiendom. Bærekraft og ombruk er alltid faste punkter når selskapet igangsetter nye prosjekter. En nøkkel for å lykkes med dette er samarbeid med likesinnede.
– Sammen med Frelsesarmeen er vi enige om at dagens løsninger i eksisterende kontorbygg skal gjenbrukes så langt det lar seg gjøre. Tilbygget skal minimum tilfredsstille klassifiseringen «Very Good» i hht. BREEAM NOR v6.0, sier Øyvind Meyer Kristiansen, prosjektleder i Höegh Eiendom.
Byggestart på Ensjø ble markert mandag 3. juli med hornmusikk og ved at kommandør Knud David Welander i Frelsesarmeen tok det første taket med grabben. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med entreprenøren AF Byggfornyelse. For Höegh Eiendom representerer dette også starten for selskapets planer og ambisjoner for Hammersborg.
– Så snart prosjektet på Ensjø er ferdigstilt, overtar Frelsesarmeen eiendommen gjennom et makeskifte med deres nåværende eiendom og hovedkontor i Oslo sentrum. Her er vi allerede i gang med spennende planer om et større utviklingsprosjekt som også involverer våre eksisterende eiendommer i Akersgata og Keysers gate. Vi har stor tro på den byfornyelsen som er i gang på Hammersborg, med og rundt det nye regjeringskvartalet, sier Lauritzen.
Hvis alt går etter planen, vil Frelsesarmeen flytte sin virksomhet til Ensjø i løpet av første halvår 2025.
– Vi er godt i gang med monteringsfasen og leverer alt innen rør, elektro, ventilasjon og automasjon. Her har vi dyktige medarbeidere som arbeider med rask problemløsning og et godt samarbeid, både på tvers av fagområdene og i god dialog med kunden vår, Trym Bygg, sier Leopoldo Skarsaune-Terzi, prosjektsjef i Bravidas VVS-avdeling i Trondheim.
For fem år siden overleverte Oras – i dag en del av Bravida – det rørtekniske anlegget i byggetrinn 1 av prosjektet i NyhavnaEN. I dag har Bravidas avdelinger i VVS Prosjekt, Elektro Prosjekt og Automasjon i Trondheim en totalteknisk leveranse på byggetrinn 2, med forventet ferdigstillelse i oktober i år. Kontrakten ble signert i januar 2022.
Byggetrinn 1 er sertifisert BREEAM Excellent, mens i byggetrinn 2 har byggherre søkt om BREEAM Outstanding-sertifisering, noe som stiller enda høyere krav til kvalitet og bærekraftighet. Bygget skal også Paris Proof-sertifiseres.
– Varmebehov i bygget dekkes stort sett av gjennvunnet overskuddsvarme fra serverne plassert i DORA 1 som ligger ved siden av, en tidligere ubåtbunker fra 2. verdenskrig som har blitt omgjort til arkiver og magasiner. Bygget blir også utstyrt med et solcelleanlegg på ca. 68 000 kWh pr år, sier Leopoldo.
Den største av byggets leietakere stiller strenge krav til støy- og lyddemping. Dette krever ekstra oppmerksomhet både i prosjekterings- og utførelsesfasen, blant annet innen lydisolering av kanalnettet, utforming av skjult anlegg og lydtetting. For å sikre at sluttproduktet svarer til leietakers behov ble det bygget to testrom i bygget hvor det har blitt utført fullskala lydtester.
Det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å skape en god synergi mellom de ulike aktørene på prosjektet. Dette sikrer en god leveranse og et godt samarbeid mellom Bravidas medarbeidere, kunde og byggherre.
– Dora Eiendom er glad for at en stor og profesjonell aktør som Bravida ble valgt for å levere byggets moderne og fremtidsrettede tekniske løsninger. Vi ser frem til å kunne ta imot våre nye leietakere i Kobbes gate 2 så snart bygget ferdigstilles, avslutter Kristian Hogstad Lund, utviklingsdirektør i Dora.
