De nye lokalene, som er utformet med tanke på faglige hensyn og pasienters behov, befinner seg i kort avstand til de institusjonene som BUP jevnlig samarbeider med. Nærheten til lokalmiljøet og nye, tilpassede lokaler gir gode rammer for det viktige arbeidet BUP gjør.

– Vårt oppdrag er å drive gode spesialisthelsetjenester i tre bydeler i Oslo, hvor det til sammen bor mer enn 25 000 barn og unge. Til det trenger vi lokaler som gjør det mulig å gi god behandling. Det har vi fått i Sørkedalsveien! De nye lokalene gir oss de rammene vi trenger for å kunne ta imot alle som trenger hjelp. Vi har også opplevd prosessen som både hyggelig og profesjonell. Og målrettet. Et godt samarbeid, både med Höegh Eiendom og entreprenør, AF Gruppen, sier avdelingsleder ved BUP Vest, Trude Fixdal.

Byggeier Höegh Eiendom har jobbet tett med BUP for at de nye lokalene skal tilrettelegges for trygge behandlinger for de besøkende og gode arbeidsplasser for de ansatte. BUP tar over ca. 3000 kvm nyoppussede lokaler i et bygg hvor flere kommunale tjenester er samlet. Prosjektet har overholdt fremdriften og lokalene skal etter planen overleveres 2. januar i 2024.

– Vi ser det som en tillitserklæring at BUP har valgt å signere en leieavtale med oss om et så viktig tilbud for barn-og unge i kommunen. Samarbeidet har vært bra hele veien, med god dialog om ønsker og behov. Vi gleder oss til å overlevere nye lokaler til BUP og ser frem til et godt samarbeid videre, sier Kunde- og Eiendomssjef i Höegh Eiendom, Severin Sørlie.

Styrker helsetilbudet i Oslo vest

BUP Vest sitter i dag i lokaler Vindern. Flyttingen til nye lokaler er en liten del av en større omlegging av tjenestetilbud i Oslo, men samtidig blir det en betydelig utvidelse fra dagens tilbud i Oslo vest. Den nye poliklinikken vil styrke tilbudet innen psykisk helse og ta imot flere som trenger helsehjelp.

KORO (Kunst i offentlig rom) har lyst ut konkurransen om å utforme et permanent, nasjonalt minnested etter terrorangrepet 22. juli 2011 i Regjeringskvartalet.

Konkurransen vil ha flere faser: Først er det en åpen prekvalifisering og deretter en lukket konkurranse over to trinn. Konkurransen vil foregå fra januar 2024 til våren 2025.

Johan Nygaardsvolds plass

Det nasjonale minnestedet skal bli et betydningsfullt sted å samles, minnes og reflektere for oss som samfunn og for alle berørte. Minnestedet kan ha et omfang på inntil 1350 m² og skal ligge på Johan Nygaardsvolds plass ved siden av den nye inngangspaviljongen til 22. juli-senteret.

Regjeringskvartalet og minnestedet vil være et sted som henvender seg til hele hovedstadens befolkning og til tilreisende fra inn- og utland. Samtidig blir det en integrert del av regjeringskvartalet, og dette vil være et viktig samspill å løse med minnestedet.

Koro har satt noen klare kriterier for konkurransen:

• Minnestedet må utformes slik at det kan holdes markeringer og seremonier der.
• Minnestedet må være tilgjengelig for alle døgnet rundt.
• Navn på de som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya, skal komme frem.

– Vi takker SiA så mye for et tett og godt samarbeid i samspillsfasen og for at vi nå også har blitt tildelt selve byggeoppdraget. Det er stort behov for flere studentboliger i Kristiansand og det er stas for oss å få bygge noe som betyr så mye for mange her i byen. Veidekke har bygget flotte studentboliger i massivtre i mange byer rundt i landet, derfor gleder vi oss over nå å få bygge det samme her i Kristiansand, sier distriktsleder Atle Monan i Veidekke Bygg Agder.

Prosjektet ligger på Lund Torv nært sentrum av byen og består av to bygg i massivtre på fem og seks etasjer over bakken. Samlet areal er på overkant av 17 000 kvadratmeter som skal romme 400 studenter i 371 boenheter pluss næringsarealer på bakkeplan og et parkeringsanlegg i kjelleren. I tillegg kommer fellesfunksjoner som blant annet vaskeri, boder, sykkelparkering og vaktmester­arealer samt opparbeidelse utomhusområde mellom byggene.

Rivearbeidene starter i neste uke, byggestart er planlagt i starten av oktober med innflytting til studiestarten i august 2025.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å få på plass et nytt og moderne hovedbad i Oslo med hele sju nye bassenger. Jeg gleder meg over at prosjektet har kommet så langt, og teller dager til jeg kan stupe ut i bassengene, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for næring og eierskap.

Unikt arkitektonisk puslespill

Den iøynefallende takkonstruksjonen består av 34 boksdragere i massivtre, og er utviklet spesielt for det nye Tøyenbadet. I et stort arkitektonisk puslespill er 3 000 ulike deler satt sammen med millimeterpresisjon.

– Alle delene er produsert eksakt i fabrikk, og har fått hver sin unike nummerering ut fra sin form. De 3 000 delene er så nøyaktig tilpasset hverandre at det kun er et slingringsmonn på ± 20mm for hele den samlede takkonstruksjonen, forteller direktør Eli Grimsby i Oslobygg, som er byggherre.

I tillegg til å være konstruktiv bæring med store spennvidder, fungerer også taket som et teknisk sjikt hvor rommene inne i boksdragerne gir plass til lyddempende plater, ventilasjon og belysning, samt tilkomst for drift og vedlikehold.

– Takets underside har et sterkt arkitektonisk fingeravtrykk, der kassettformene i massivtre gir et romlig markant uttrykk sett både innenfra og utenfra. Både konstruktivt og som uttrykk er taket et bærende element i prosjektet, og totaliteten gjør det unikt i verdenssammenheng, sier ansvarlig arkitekt for det nye Tøyenbadet i Asplan Viak, Halvard Heskestad Waage.

Små vink til det gamle Tøyenbadet og nabolaget

Parallelt med å ha ferdigstilt den innvendige takkonstruksjonen, er prosjektet i sluttfasen med å montere den 11 meter høye glass- og aluminiumfasaden. Fasaden skal senere i høst påmonteres limtrefinner som en del av det estetiske uttrykke.

– De åpne, store glassflatene gir et lett uttrykk og en jevn fasaderytme. Sammen med taket, som bæres av søyler i tre og danner en samlende form over alle innvendige funksjoner, kan det gi assosiasjoner til en «paviljong i parken», forteller Heskestad Waage.

Glassfasaden er montert over en base i betong som er et prinsipp videreført fra det gamle Tøyenbadet. I hovedinngangen skal det monteres et spektakulært undervannsglass inn til stupebassenget som et vink til de runde glassvinduene i det tidligere badeanlegget. Flislagte overflater og garderober skal kles med fargesterk flis og kompaktlaminat i røde og oransje toner, som små drypp av farger vi finner igjen i nabobebyggelse, gatemiljø og taklandskap på Tøyen.

– Tøyenbadet har i en generasjon vært Oslos største og mest kjente badeanlegg, og for mange var det et ikonisk bygg. Jeg er veldig fornøyd med at vi viderefører noen prinsipper og tar med oss noen minner, samtidig som det nye bygget får sin helt egen identitet, sier Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap.

Planlagt ferdig i 2024

De innvendige arbeidene er i full gang, og i løpet av høsten skal rundt 5 800 kvadratmeter med vegger og gulv flislegges i det nye anlegget. Samtidig skal prosjektet montere innendørs og utendørs vannsklie, samt ferdigstille stålbassengene innendørs frem mot jul. På nyåret er planen å begynne å fylle bassengene innendørs med vann.

Det er god aktivitet på byggeplassen med rundt 200 personer som nå jobber for at det nye Tøyenbadet skal stå ferdig sommeren 2024. Etter at badet er ferdigstilt vil det imidlertid være behov for en periode hvor Oslobygg tester og går gjennom det nye bygget med Bymiljøetaten som skal drifte det. Det nye Tøyenbadet er et unikt og komplisert bygg, men planen er å åpne badeanlegget for publikum i 2024.

Økt bassengkapasitet

Det nye Tøyenbadet skal bestå av både et innendørsanlegg, et utendørsanlegg og en fullverdig flerbrukshall. Med totalt sju bassenger og en vannflate på 2 700 kvadratmeter, vil det nye anlegget bli Oslos største badeanlegg og gi et variert badetilbud til idretten, skole, helse, mosjon, lek og velvære. Det nye anlegget vil få 2,5 ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet, og bidra med økt bassengkapasitet i Oslo.

– Dette prosjektet betyr mye for Oslo, og særlig dem som bor nærmest fengselet. Vi er opptatt av at området skal bli best mulig for befolkningen. Derfor er et slikt åpent møte, og tilbakemeldingene vi får her, veldig nyttige, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Statsbygg avholdt det åpne informasjonsmøtet i slutten av august på Cafeteatret på Grønland. Her ble det informert om planarbeidet og innspillene som er kommet inn til nå. I etterkant var det anledning til å stille spørsmål og komme med innspill i mindre grupper.

Mange fremmøtte var opptatt av den avstengte sonen, som er planlagt utenfor fengselsmuren. Av hensyn til sikkerhet, og for å hindre allmenn ferdsel helt inntil muren, er det behov for en løsning som kan markere en sikkerhetssone på maks fire meter utenfor muren mot Klosterenga park.

– Mange er negative til at arealet rett foran muren ikke lenger vil være tilgjengelig. Det har vi stor forståelse for. Samtidig er dette et fengsel med klare sikkerhetsbehov. Vi vil jobbe for å finne en god utforming av sonen, som både ivaretar sikkerhetsaspektet og gir innbyggerne en god parkopplevelse.

I planarbeidet undersøker Statsbygg også om det kan etableres en allmenn tilgjengelig gangpassasje mellom det nye fengselet og Botsen, og på den måten sikre bedre tilgjengelighet mellom Åkebergveien og Klosterenga park. Det vurderes også nybygg mot Åkebergveien.

– Mange er positive til både gangforbindelse og nybygg, men enkelte også er skeptiske. Vi ble anbefalt å legge utadrettet virksomhet ut mot passasjen, for å skape aktivitet her. Det er viktig at passasjen oppleves som trygg.

Statsbygg tar nå med seg de mange gode innspillene i det videre arbeidet, og tar sikte på å sende inn et endelig planforslag til Oslo kommune før jul.

– SINTEF har gjennom FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) kommet frem til verdifulle resultater om bygningers lastprofiler, som vi ønsker å dele med bransjen, sier forsker Synne Krekling Lien, som har vært forfatter for anvisningen.

Resultatene i den nye anvisningen 321.210 Måledata for energi- og effektbehov til eksisterende bygninger og områder er dermed basert på faktiske måledata fra en stor portefølje av eksisterende bygninger.

Bruk av anvisningen

Når man planlegger og dimensjonerer energisystemer for et område, er man avhengig av å kjenne den aggregerte topplasten for bygningene, og aller helst den samlede lastprofilen for bygningene i området. Eksisterende metoder for å beregne dette benytter gjerne simuleringer, som kan være tidskrevende og avvike mye fra faktisk energibruk.

Anvisningen gir derimot estimater for energi- og effektbehov som er basert på faktiske måledata fra eksisterende bygninger, og som er enkle å bruke i forprosjekter.

– Anvisningen kan også brukes som en referanse for enkeltbygninger, men må ikke brukes til dimensjonering av energisystem for enkeltbygninger, advarer Sondre Aasbø, som har vært prosjektleder for anvisningen.

Sammensetningen av bygninger i området har betydning

Dersom man skal utvikle eller oppgradere et nabolag eller område, kan man benytte anvisningen til å se hvordan ulike løsninger i området påvirker områdets lastprofil.

– Da kan man enkelt se hvordan energibruken og topplasten påvirkes av sammensetningen av bygninger i området, og man kan få et raskt anslag på om det er nok kapasitet i strømnettet for de planlagte endringene, sier Krekling Lien.

Verktøyet PROFet ble utviklet over flere år gjennom aktivitetene i FME ZEN, og forbedres stadig etter hvert som mer data blir tilgjengelig.

– Til dags dato er verktøyet testet og brukt av flere ZEN-partnere i konsulentoppdrag og til utvikling av innovative produkter og tjenester i deres virksomheter, forteller seniorforsker Igor Sartori, som også har bidratt til anvisningen.

Han legger til at det også finnes et API til PROFet, der man kan få direkte tilgang til data med enda høyere oppløsning enn det som presenteres i anvisningen. Han oppfordrer de som kan være interessert i et slikt integrert planleggingsverktøy til å ta kontakt.

– I Veidekkes strategi er det tre grunnpilarer: menneskene, kunden og bærekraft. Vi ønsker å være en av aktørene som er lengst fremme på bærekraft. Nytt hovedkontor gir naturligvis mulighet til å vise seg frem på det området, sier direktør Anders W. Haugen i Veidekke.

Veidekke har rundt 400 arbeidsplasser tilknyttet hovedkontoret og har behov for 8 000 kvadrat. Våren 2022 ble det bestemt at bygging av nytt hovedkontor skulle starte på Ulven i Oslo. Bygget skal stå klart i 2024. Eierandelene på bygget er 50-50 Veidekke-OBOS Eiendom. Hovedkontoret bygges av Team Veidekke, som består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida Norge, LPO Arkitekter, Multiconsult, Dr.techn. Olav Olsen og Landskaperiet.

Ingen tvil

Ambisjonen om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg er i tråd med Veidekkes uttalte mål for 2030. Det nye hovedkontoret har fokus på sirkularitet, ombruk og gjenbruk, i tillegg til at det bygges etter BREEAM-NOR Excellent-standarden. Det følger også betingelsene for grønne bygg i EU-taksonomien.

Prosjektleder i Team Veidekke, Espen Stordal, sier at det er både vanskelig og dyrt å oppnå 50 prosent klimagassreduksjon. Men det er ingen tvil om at de skal sette alle kluter til for å nå målet.

– Om ikke dette prosjektet, der Veidekke har eierandeler, er entreprenør og leietaker, skal nå målet, vil det være rart. Med det nye hovedkontoret skal Veidekke vise hva Veidekke kan. Når Veidekke flytter inn i 2024, skal de kunne slå seg på brystet og si «vi nådde målene!», sier Stordal.

– Hvilke klimatiltak fordyrer prosjektet?

– Direkte utslipp fra byggeperioden utgjør 5-6 prosent, og tiltak knyttet til å få ned dette tallet har ikke så store kostnader. Utslipp fra byggematerialene utgjør mest på klimaregnskapet. Produkter og materialer med lite volum – som få etterspør – har større kostnader enn storkvantummaterialer. Grønne lån gir til en viss grad billigere finansiering. Men det veier ikke opp for 10-30 prosent økt byggekostnad ved å bygge med 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg.

Først i verden

Betongen i prosjektet er noe av det som virkelig skiller seg ut.

– Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen, sier Stordal.

Den gamle betongen foredles til nytt tilslag, og de bruker den mest miljøriktige betongen på markedet, CEM III/B. kombinert med oppspent armering, som gir slankere konstruksjoner, reduseres klimagassutslippene med 31 prosent i forhold til referansebygg. Deponier spares samtidig for store mengder betong, og de unngår å ta ut masse nytt fjell. Men også dette koster. Det er billigere å kjøpe vanlig betong.

Det er stor grad av ombruk i prosjektet. Innvendige glassvegger, dører, resepsjonsdisk fra et annet Veidekke-prosjekt og flere andre elementer skal brukes.

– Målet er at alt av innvendige glass- og kontorvegger er ombruk. Noe av det vi tar i bruk er bare ti år gammelt, sier Stordal.

Uten tilført energi, vil ikke 50 prosent-målet være oppnåelig. Solceller på tre av veggfasadene og på taket er avgjørende.

– Vi har tilknytningsplikt for fjernvarme i Oslo. Det vil ikke ha positive utslag på klimaregnskapet, fordi det blir regnet som tilført energi. Bygget må produsere energi selv for å nå 50-prosent-målet. Dette løses med solceller. I Oslo er dette det eneste som kan tilføre så mye energi som vi behøver. Det blir med andre ord fasadeintegrerte solceller, og fasaden vil fremstå nymotens og fin. Solceller gir også en viktig signaleffekt til alle som ser bygget, sier Stordal.

– Banebrytende

Direktør for utvikling, prosjekt og drift i OBOS Eiendom, Geir Graff-Kallevåg, uttaler at de kjøpte cirka 300 mål på Ulven i 2017, men siktemål på å bygge en ny, grønn bydel bestående av om lag 1.650 boliger og 200.000 kvadratmeter næringsareal. Til nå er 800 boliger ferdigstilt, de 180 neste er i produksjon. Veidekkes nye hovedkontor ligger i et kvartal med 270 boliger og felles parkeringsanlegg under bakken.

– Det som har vært viktig i transformasjonen på Ulven er å bygge gode bo- og byområder basert på grønne kvaliteter. Miljøambisjonene er med oss hele tiden, sier Graff-Kallevåg.

Han forteller at de har jobbet mye med klimaambisjonene. Først med å sette dem, så med å konkretisere hvilke løsninger som kan gi det ønskede resultatet.

– Lavkarbonbetong uten jomfruelige masser er en spennende og banebrytende del av prosjektet. I tillegg blir det solceller på taket og på tre av fasadene på bygget.

– Hvordan samsvarer solcellefasadene med det estetiske?

– Det er en krevende tematikk, som vi har diskutert mye med Plan- og bygningsetaten. Vi ønsker mest mulig energiproduksjon, men det krever mørke solceller. Vi har funnet løsninger der vi brekker opp det mørke med farger i fasaden. Arkitekten har løst dette veldig bra, sier Graff-Kallevåg.

Malmfuru

I samarbeid med Løvenskiold har Veidekke og OBOS valgt det Graff-Kallevåg kaller et «krydder» i prosjektet: 150 år gammel malmfuru fra Nordmarka er hogd ned, og ligger til tørk på et sagbruk. Trærne skal finkappes og monteres i fasaden.

– Vi valgte dette for å peke ut en retning når det kommer til bærekraft. Vi bruker kortreiste, naturlige materialer som binder CO₂. Malmfuru kan stå ubehandlet, man slipper å tilføre maling, kjemikalier og beis. At leverandør, entreprenør og byggherre har samarbeidet om et slikt tiltak gir en viktig signaleffekt om at fremtidens innovasjon og bærekraft krever samarbeid, sier Graff-Kallevåg.

Fleksibilitet i planløsningene, elastisitet, arealeffektivitet og gode dagslysforhold har stått sentralt. Også parkeringsplassene legger til rette for merbruk.

– Parkeringsplassene er plassert i samme eierselskap, og skal sambrukes av næring og nabolag slik at man øker bruken gjennom døgnet og optimaliserer plassutnyttelsen, sier han.

Arbeidet med prosjektet Nexans High Voltage hadde oppstart i september 2022 og ble ferdigstilt i juni 2023. Prosjektet besto av ny testhall og nytt servicebygg ved Nexans avdeling i Halden, som er selskapets kompetansesenter for sjøkabler.

Servicebygget har en grunnflate på cirka 320 kvadratmeter og er oppført i to etasjer, mens testhallen har en grunnflate på ca. 3 150 kvm med en innvendig fri høyde på 27 meter. Denne skal brukes til kvalifisering og testing av undersjøiske kabler. Med systemspenninger på opptil 600 kilovolt, må kablene henge høyt for å ha god avstand til resten av bygget i forbindelse med testingen.

– Vi er veldig godt fornøyde med gjennomføringen og samarbeidet med Peab. De har vært løsningsorienterte og fremdriftsrettede gjennom hele prosessen. Det har vært et veldig bra prosjekt å jobbe i, sier Bjørn Lie fra Nexans.

Han leder gruppen for måleteknikk og utstyr i selskapets høyspenningslaboratorium, og har vært tett involvert i prosjektet fra oppstart til avslutning.

– Peab har løst denne oppgaven på en imponerende måte, sier Lie.

Bygget på under ett år

Testhallen inneholder to celler som begge er utført som to store «faraday-bur». Dette er for å skjerme rommene for elektriske felt som kan virke forstyrrende og påvirke testresultater.

– Det beskytter også omgivelsene for elektriske felt fra testvirksomheten. Nexans benytter veldig høye spenninger blant annet for å simulere 40-års bruk av sjøkabler, sier Lars Hønningstad - prosjektleder i Peab Bygg.

Alle betongarbeider ble utført av Peabs betonglag i Østfold. Det har vært en omfattende jobb med pelehoder, grunndragere og bærende dekke, i tillegg til støttemur, traforom, skjermtak og mindre fundamenter for blant annet utvendig trapp.

– God planlegging og samarbeid med rådgivende ingeniør bygg under prosjektering bidro til rask utbygging med et godt resultat, sier Øystein Svendsen, anleggsleder i Peab Bygg.

Byggherre Ringstadgruppen AS uttrykker også stor tilfredshet med prosjektet og Peabs innsats.

– Leietager ønsket en snarlig ferdigstillelse av bygget, og det har vært imponerende å se Peabs lag med engasjerte underentreprenører og prosjekterende i full utfoldelse. Vi har god erfaring med Peab fra tidligere prosjekt og opplever en kultur som er svært tilpasningsdyktig, åpen og løsningsorientert, forklarer Anders Idebøen i Ringstadgruppen AS.

Utbygging av viktig industri

Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise med åpen bok og tett samarbeid med bruker Nexans og byggherre VGV9 AS, et datterselskap i Ringstadgruppen AS.

– Dette var en stor og viktig jobb for oss i Østfold i en tid med utfordrende marked og stor konkurranse. Ringstadgruppen AS er en viktig lokal byggherre som vi har jobbet med tidligere og som vi ønsker videre samarbeid med, sier Trond Bergsland – regionsjef i Peab Bygg Østfold.

Med prosjektet bidrar Peab Bygg til utbygging av viktig industri og flere arbeidsplasser i regionen.

– Nexans er en stor aktør og er svært viktig for lokalbefolkningen. Både for antall arbeidsplasser, men også for teknologisk utvikling og kompetanse i fagmiljøet, avslutter Bergsland.

Tangvall sentrum er ikke til å kjenne igjen når Tangvall Arena stiger stadig mer frem. Her vil det være god variasjon i valg av butikker i første etasje, leiligheter og kontor i forskjellige størrelser som gir variert utnyttelse av arealet. Sivilarkitekt Merete Asskildt Gabrielsen, fra SPISS ARKITEKTUR AS forteller om visjonen bak byggeprosjektet.

– Visjonen var å la handlesenteret danne en nøytral base for punkthusene over. De fire punkthusene har alle egne sammensatte uttrykk. Felles for de fire punkthusene er vinduene, dørene og skyvedørene, forteller Gabrielsen. Hun fortsetter:

– Hvert punkthus består også av kun et materiale, hvilket er med på å forsterke arkitekturen og de designgrepene som er tatt. For Hus A er det Rockpanel Woods som ble vårt endelige valg.

Brannsikkerhet møter visuell estetikk

I Norge har det vært lang tradisjon med å bygge med tre. Men for Tangvall Arena ble det et annet materialvalg for Hus A enn det som var planlagt.

– Hus A var planlagt med trekledning, men leverandøren var ikke i stand til å oppfylle brannkravene som var angitt i brannrapporten. Derfor ble det nødvendig å se etter et annet materialvalg, forteller Gabrielsen.

Det var ikke enkelt å finne erstatning til det ønskede treuttrykket. Sivilarkitekt Gabrielsen insisterte på at selv om trepanel ikke kunne oppfylle kravene, skulle det visuelle være i form av lyst treverk. Byggherre og entreprenør Mur i SØR og Gabrielsen valgte å bruke Rockpanel Woods til Hus A i prosjektet. Fleksibilitet og estetikken til Rockpanel Woods ga flere poeng under byggeprosjektet.

– Mur i SØR arbeidet grundig med å finne løsninger og til slutt endte vi med å velge Rockpanel som det endelige produktet. Disse panelene er et lettere materiale, noe som gjorde det enklere for oss å kappe, legge gode beslag og justere underveis. De ga gode, fine, minimalistiske løsninger, legger Gabrielsen til.

Fra tre til sammenpresset basaltstein

Harald Helland, Area Sales Manager hos Rockpanel, har mye å fortelle om produktet. Fasadeplatene er unike da de ligner på tre, men gir helt andre egenskaper.

– Rockpanel Woods er en del av ROCKWOOL-systemet. Panelene har et veldig naturlig utseende og ser helt ut som trepanel, men den viktigste forskjellen fra tre er at dette er et mye mer brannsikkert materiale laget av steinull. Videre er det et materiale som trenger minimalt med vedlikehold, inneholder ingenting giftig og påvirkes ikke av fukt, forteller Helland.

Merete Asskildt Gabrielsen er svært fornøyd med resultatene, både det praktiske og med det estetiske.

– Løsningene har blitt gode! Jeg falt fort på Rockpanel Woods på grunn av fargespekteret og det gjorde det naturlig å velge disse panelene til dette prosjektet. Det var mye nærmere vårt ønsket uttrykk og de hadde mange løsninger. Jeg har vært ute på befaring og det har blitt veldig bra! Tangvall Arena er et moderne bygg med gode holdbare materialer, et bygg for fremtiden, forteller Gabrielsen.

Hele utbyggingen består av byggetrinn I & II hvorav byggetrinn I er ferdig og i bruk. Byggetrinn II har planlagt ferdigstillelse desember 2024.

Bygningsmassen rommer 125 utleieleiligheter og 128 selveierleiligheter fordelt på 40 etasjer. Det er to hovedinnganger til boligene. Den ene inngangen fører til utleieleilighetene i 1. til 13. etasje, mens den andre inngangen fører til selveierleilighetene i etasjene over. Bak leilighetene er det en 23 meter høy kontorsone med et atrium dekket av et 20 meter høyt glasstak som har et spenn på 18×40 meter. Kontordelen er på rundt 9 000 kvadratmeter. Handelssonen er på cirka 2 400 kvadratmeter, fordelt på butikklokaler og nyttearealer. Parkeringsplassene ligger under bygningen.

Inspirert av Chicago

Til De Kroons design hentet arkitektfirmaet Rapp+Rapp inspirasjon fra arkitekturen til Chicagos skyskrapere på slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre. Dette gjenspeiles i fasadenes uttrykk, bruken av naturstein og de særegne vindustypene. WICONA spesialutviklet og leverte profilsystemer til dette prosjektet. 

Prefabrikert fasade

Det slanke boligtårnet har en fasade i arkitektonisk prefabrikkert betong. Fasadeelementene i en sandwich-løsning ble utviklet og prefabrikkert i Lovelds fabrikk, inklusive alle vindusrammer, alt fra to-fags vinduer til vippe-dreie-vinduer. Valget av prefabrikasjon var logisk, ifølge Raimond Stassen, prosjektleder i WICONA, og skyldes delvis De Kroons beliggenhet i indre by.

– Boligtårnet er på tre sider omgitt av travle gater, slik at byggeplassen var veldig liten. Alle elementer ble levert ferdig til et mellomliggende knutepunkt, og ble deretter transportert til byggeplassen etter behov, for montering direkte i bygningen.

Klassisk utseende

Profilene til De Kroon ble spesialutviklet for prosjektet, i nært samarbeid med fasadeprodusenten Scheldebouw.

– Det er for eksempel mange steg i profilene som bidrar til å gi vinduene det ønskede klassiske utseendet, sier Stassen.

– Transparent fallsikring er et annet særtrekk. Disse lar beboerne åpne vinduene sine helt opp, men beskytter mot fall. I tillegg inkluderer systemene våre lydisoleringsfunksjoner for noen fasader.

To-fags vinduene og vippe-dreie-vinduene er basert på WICONAs WICLINE 65 vindussystem. I første etasje er WICTEC Curtain Wall fasade benyttet.

Slående fargevalg

– WICONA-profilene er anodisert i en unik farge, fra rødlig bronse nederst til bronse øverst, forklarer Stassen.

– Kombinasjonen med den prefabrikkerte betongen er spesielt elegant, så det er ingen overraskelse at boligtårnet ble tildelt Betongprisen i 2011.

Juryen beskrev det 131,5 meter høye boligtårnet som en «juvel i omgivelsene» med «tidløs arkitektur av internasjonal interesse». I 2014 ble De Kroon også nominert til the International High-Rise Awards.