– Maxbo er opptatt av å unngå svinn i verdikjeden, og opplever som andre som driver innen handel at enkelte varer er vanskeligere å selge enn andre. Det kan dreie seg om alt fra returer og feilbestillinger til sesongvarer og restlager, sier Trond Bentestuen.

Nå tar byggevarekjeden ytterligere grep og inngår samarbeid med Tørn, en norsk markedsplass som kobler sammen bedrifter som har varer de ikke får solgt med forbrukere som er på jakt etter gode tilbud. Det vil inkluderer alt fra driller til parkett.

Tar ansvar for overskuddsvarene

– Vi har store ambisjoner for miljøarbeidet vårt. Å ta ansvar for varene vi selv ikke greier å selge på en bærekraftig måte er en naturlig del av dette arbeidet. Varer det er få igjen av er vanskelige å selge i vanlige kanaler, og det skal bli spennende å se hva vi kan oppnå ved å selge dem et sted hvor det bugner av nettopp slike ukurante varer. Så langt er erfaringen veldig god. Vi har sett byggevarer som har ligget i hyllene hos oss lenge, bli solgt med det samme de ble lagt ut på Tørn, sier Bentestuen.

Ifølge gründer og daglig leder, Anjali Bhatnagar, er årsaken til at Tørn får solgt unna disse vanskelig solgte varene nettopp utvalget.

– Helt i starten da vi bare hadde én byggevarekjede på plattformen, gikk det ganske trått. Først da flere kom på begynte salget å ta seg opp. I dag selger ca 300 butikker i Norge hos oss, og halvparten av alt som legges ut er solgt innen måneden er omme. Vi er enormt glade for å ha Maxbo med på laget. De jobber seriøst med å løse utfordringen med overskuddsvarer og er en viktig partner for oss, sier Bhatnagar.

Mer sirkulære

Med samarbeidsavtalen med Tørn håper Maxbo at tiden da overskuddsvarer skaper hodebry for en organisasjon som brenner for å redusere både lagerbeholdningen og miljøbelastningen er forbi.

– Nå får kundene våre enklere tilgang på de virkelige gode kjøpene og vi i Maxbo tar et viktig skritt i retning av å bli mer sirkulære og redusere samtidig svinnet i verdikjeden vår. Det må jo kunne kalles vinn-vinn-vinn, sier Bentestuen.

Byggenæringen står overfor stadig økende krav om energieffektivitet og bærekraft. For å oppnå målene må det utvikles bygningskomponenter og -løsninger som er holdbare og oppfyller kravene gjennom hele byggets levetid. Lufttetthet er et viktig ledd i å møte krav om en energieffektiv bygningskropp.

Tradisjonelt har man brukt klemming med klemlekter for å tette overlapp av vind- og dampsperrer og overgangen til andre bygningsdeler som vinduer, dører, ventilasjonskanaler og gjennomføringer av rør og kabler. Imidlertid viser nyere felt- og laboratoriestudier at disse løsningene kan oppnå forbedret lufttetthet ved bruk av teip.

– I Norge er det vanlig å fokusere på både dampsperrer og vindsperrer for lufttetting av bygningskroppen. Disse produktene er som regel skjult bak kledning og ikke lett tilgjengelig for utskifting. Derfor må ytelsen opprettholdes over flere tiår, sier seniorforsker Malin Sletnes i SINTEF.

Har manglet kunnskap

Bruk av klebeprodukter for å sikre tilstrekkelig lufttetthet i bygningskropper er relativt nytt. Siden den første SINTEF Teknisk Godkjenning for et teipprodukt ble utstedt i 2012, er det i dag 15 slike produkter med godkjenning. I tillegg kommer mange teipprodukter som er en del av godkjenninger for vind- og dampsperrer.

– Vi har manglet kunnskap om hvordan teip og andre klebeprodukter fungerer generelt, og spesielt over tid. I bygningskroppen brukes det mange forskjellige materialer som klebingen skal fungere imot, for eksempel malt og umalt tre, gipsplater, plast (PVC og PE), stål og betong, forklarer Sletnes.

Rapporten Tetting av bygningskroppen ved bruk av teipprodukter oppsummerer resultatene fra kunnskapsprosjektet TightEN (2019–2023). Rapporten er et resultat av omfattende forskningsarbeid og sammenfatter resultater fra forskningsartikler, master- og prosjektoppgaver.

Det overordnede målet med prosjektet har vært å øke kunnskap om klebeløsninger til bygningsformål og deres bestandighet. Det er gjennomført et omfattende testprogram for å prøve å finne korrelasjon mellom naturlig aldring, altså under reelle forhold, og aldring i laboratoriet.

Rapporten er rettet mot prosjekterende og utførende, og viser spesielt hvilke praktiske hensyn som er viktige for å oppnå tilstrekkelig lufttetthet over tid. Men den gir også bakgrunnsinformasjon om luftlekkasjer i bygninger og en oversikt over produkter, krav og testmetoder.

Fornøyde prosjektpartnere

Prosjektpartner Veidekke mener de har hatt god nytte av å delta i forskningsprosjektet.

– Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen omkring teip og dens bestandighet. Denne kunnskapen er svært nyttig for oss, siden Veidekke som totalentreprenør ofte står for produktvalg. Teip har kommet for å bli i bransjen, og er nå den foretrukne metoden for å tette skjøter og tilslutninger i vindsperre og dampsperre mot andre bygningsdeler, sier kvalitetsleder Jan Wik i Veidekke.

Ikke minst er det viktig at tømrerne som utfører arbeidet, i tillegg til de som står for produktvalg, har tilfredsstillende kunnskap om produktene som benyttes, mener Wik.

– I Veidekke jobber vi med kontinuerlig forbedring. Det faller derfor naturlig at erfaringene fra prosjektet bidrar til at vi gjør oppdateringer i rutinene for tømrerfaget, slik at erfaringene når ut i «den spisse enden» der vi har stor andel av egenproduksjon i våre prosjekter, sier han.

Anbefalinger for valg og bruk av teip

For å oppnå varige klebeforbindelser i både dampsperre- og vindsperresjiktet er det viktig å ta hensyn til teipingen allerede i prosjekteringsfasen. Det bidrar til å unngå situasjoner der utførende står overfor utfordrende løsninger under teipingen.

Prosjekterende bør også på et tidlig tidspunkt gjør seg kjent med de forskjellige produktene som tilbys i markedet. Det fins spesialprodukter som er skreddersydd for ulike geometriske utfordringer, inkludert teiping mot ulike typer underlag.

– Å velge riktig produkt til det aktuelle formålet og å følge bruksanvisningen for produktene nøye, er avgjørende for å sikre lang levetid for tettesjiktene, understreker Sletnes.

BMI, Isola, Siga og Veidekke har vært prosjektpartnere, og gitt verdifulle bidrag til forskningsarbeidet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Hansen har lang og bred erfaring fra lederposisjoner og tillitsverv i norsk og internasjonal glassbransje og har gode forutsetninger for å uttale seg.

– Det er viktig å understreke at vi i kommersiell sammenheng ikke har sett glass med et så lavt innebygd karbon. Bruk av mer klimavennlig energi og gjenvinning av glass i smelteverkene gir markedet tilgang til dette glasset. Dermed tar vi et nytt steg mot en bærekraftig byggebransje og glassindustri, sier Hansen.

Utstiller

Det er Pilkington Norge AS, som skal presentere «Pilkington Mirai» på Bygg Reis Deg. Der har Glass og Fasadeforeningen messens største paviljong. 16 av foreningens medlemsbedrifter samles under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER».

– Bransjens kjernematerialer er 100 prosent gjenvinnbare og dette er et av mange argumenter vi kan bruke når vi «dokumenterer» vår påstand om verdien av våre bidrag til bærekraftige bygg. Pilkington viser nye glass som reduserer klimagassutslipp og bidrar til energieffektivisering. Våre systemleverandører, viser til det samme for aluminium og stål, og vi har utstillere som viser produktene som fremover skal produsere energi i fasader og tak. Vi gleder oss til å møte publikum på Bygg Reis Deg 18.–21. oktober, sier Hansen.

Sammen med Dyrvik Arkitekter har NCC, Statsbygg og Domstolsadministrasjonen avsluttet en 7 ukers optimaliseringsfase, hvor prosjektet er videreutviklet og løsningene er optimalisert for best mulig utnyttelse og bruk av det nye tinghuset.

– I optimaliseringsfasen har vi hatt et svært godt samspill med alle parter og kommet frem til en god løsning og plan for gjennomføring av prosjektet. Vi opplever at alle involverte har bidratt til at vi kan starte byggearbeidene til et effektivt og funksjonelt tinghus. NCC overleverte i sommer Drammen tinghus og det er derfor et svært kompetent team som nå vil sette i gang arbeidet i Tønsberg, sier Roger Nygård, leder for NCC Building.

Passivhus

Bygget skal bygges som passivhus og med ambisiøse miljøkrav. For eksempel vil alle maskiner som skal brukes i prosjektet benytte elektrisitet eller biodrivstoff, som kommer til å redusere det totale CO2-utslippet i forhold til en tradisjonell byggeprosess.

Tønsberg tinghus blir på 4 715 kvadratmeter og vil blant annet inneholde 14 rettssaler, møteroms-fasiliteter, venteceller og kontorarbeidsplasser for om lag 60 personer. Etter planen skal det være innflyttingsklart høsten 2025.

Frem mot byggestart vil NCC jobbe med den siste detaljplanleggingen av operasjonene og mobilisering av ressursene.

– Det er gledelig at vi nå har finansieringen på plass og kan starte opp med forberedende arbeider og å mobilisere teamet og ressursene vi trenger i prosjektet. Dette er et viktig samfunnsbygg vi er stolte av å kunne realisere, sier avdelingsleder i NCC Building, Bjørn Kristian Hole.

Kontrakten ordreregistreres i 4. kvartal 2023 i forretningsområdet NCC Building Nordics.

– Jeg er glad for at også Det kongelige hoff er med på den nødvendige omstillingen til bærekraftige løsninger. Jeg er imponert over hvor utrolig fint bygget har blitt. Og jeg er stolt over at vi har nådd målene vi har satt, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon i sin hilsen under markeringen.

Sist det ble reist et bygg på Slottets grunn var da Kong Haakon og Dronning Maud utvidet Den kongelige stall fra 1908-1911.

Logistikkbygget i Stallgården. Foto: Det kongelige hoff

– Logistikkbygget løser både en sikkerhetsutfordring og et logistikkproblem ved Slottet, samtidig som det føyer seg pent inn i Slottsparkens bakre del. Vi er godt fornøyde med resultatet, som er levert innenfor rammene for kostnad, tid og kvalitet, og samtidig oppført med strenge miljøkrav, sa administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Logistikkbygget huser Slottets post- og varemottak, og bidrar til sikker håndtering ved at alle leveranser går til det frittstående Logistikkbygget i stedet for opp til selve slottsbygningen. Bygget rommer også blant annet driftslager og ulike sikkerhetsfunksjoner.

Arne Strypet, prosjektleder og avdelingsingeniør i Os kommune, understreker viktigheten av samarbeid for å håndtere klimaendringene.

– I vår region har vi sterke samarbeidstradisjoner, og vi tror at vi sammen kan nå nasjonale klimamål og bygge bærekraftige samfunn for fremtiden, sier han.

Derfor har kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Os gått sammen om en ny klima- og energiplan for perioden 2023-2030.

Strypet påpeker at byggingen av Os Helsehus spiller en sentral rolle i denne planen.

– Bærekraft var en nøkkelfaktor i anbudsbeskrivelsen, og andel tre i konstruksjoner og isolasjon var vektet med 20 prosent. Os Entreprenør inkluderte Lett-Tak Wood i anbudet, og dette avgjorde tildelingen.

Lønnsom investering

Energiforbruket er optimalisert gjennom effektiv isolering, og både helsehuset, kommunehuset og delvis sykehjemmet vil bli selvforsynte med fornybar energi.

– Vi må redusere energiforbruket, og er veldig fornøyd med at vi endte opp med Lett-Tak Wood på det nye helsehuset. I tillegg til at takløsningen er trebasert, får vi også en veldig bra U-verdi på bygget, forteller han.

Kommunen planlegger også å montere solcellepaneler på taket av helsehuset og har boret fem brønnparker, som til sammen vil produsere mer energi enn bygningene forbruker.

– Politikere har trykket på for å redusere kostnader, og fra driftsperspektiv blir dette en lønnsom investering som vil rettferdiggjøre byggekostnadene. Vi ser at dette gir en lav totalkostnad over tid.»

Visjon om å bygge for fremtiden

Også ordfører i Os kommune, Runa Finborud, gleder seg over det nye byggeprosjektet.

– Da Os kommune tok fatt på dette byggeprosjeket hadde vi en visjon om å bygge for fremtiden, og ta bevisste valg i tråd med den nye klima- og energiplanen vår», forteller hun. «Det nye helsehuset vårt blir et løft for oss, for her samler vi legekontor, helsestasjon, fysioterapi, rus og psykiatri på ett sted. Det har vært behov for oppgradering av legekontoret vårt i mange år nå, og det har vært en bred involvering av ansatte i utviklingen av det nye helsehuset. Vi er mange som følger denne byggeprosessen med interesse.

Finborud er svært fornøyd med valget av bærekraftige løsninger i bygget.

– Her blir det fornybar energi, og i tillegg så blir det jo et bygg med lavt energiforbruk - det sørger blant annet takløsningen Lett-Tak Wood for.

Utfordrende å finne konstruksjoner om tilfredsstilte kravene

Per Torgeir Oshaug, daglig leder i Os Entreprenør forteller at det var utfordrende å finne egnede konstruksjoner som tilfredsstilte de strenge kravene om treinnhold.

– I tillegg skulle taket være godt isolert, slik at energien kunne bevares inne i bygget på en best mulig måte.

Han forteller at Os Helsehus er et bygg som skal stå i generasjoner, så taket måtte også oppfylle høye krav til styrke og holdbarhet.

– For oss er det også en fordel at taket kan monteres på kort tid, slik at vi får bygget raskt inntettet. Valget vårt falt på Lett-Tak Wood, en trebasert takløsning med lav U-verdi, som har lange spenn og kort monteringstid.

Har jobbet med utvikling av takelementet i over to år

Simen Gulbrandsen, salgsansvarlig Norge i Lett-Tak Systemer AS, forteller at de har jobbet med utviklingen av Lett-Tak Wood i over to år.

– Vi er stolte over å være en del av dette miljøvennlige prosjektet, som er det første bygget denne nye takløsningen brukes på. Med tanke på handlingsplanene i Os kommune sin nye klima- og energiplan, passer Lett-Tak Wood meget godt inn, sier Gulbrandsen.

Takelementet er produsert i Metsä Woods´s Kerto LVL, som er et stabilt materiale i laminert fibertre.

– Materialet har svært høy styrke og gode stivhetsegenskaper, god dimensjonsstabilitet og lav vekt, fortsetter Gulbrandsen.

– Overflaten er fast, hvilket gjør det optimalt for innfesting av solcellepanelene som skal monteres på dette bygget. Taket får en U-Verdi på 0,09 W/m2K. Det er brukt Hunton trefiberisolasjon, som har lav klimabelastning og binder opp klimagasser i hele produktets levetid, avslutter Gulbrandsen.

– I en næring som opplever nedgang i private investeringer og økte priser, kan en stabilt høy investering i statlige byggeprosjekter bidra til å holde hjulene i gang, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg:

–  Vi er også glade for at regjeringen har funnet plass til oppstart av noen nye prosjekter, som byggestart for campussamlingen ved NTNU, rehabiliteringen av Bergen tinghus og en ny Troll forskningsstasjon i Antarktis.

Det meste av investeringsmidlene går til videreføring av store pågående prosjekter som Regjeringskvartalet, Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i Oslo, og Norsk Havteknologisenter i Trondheim.

Nye prosjekter

Til oppstart av bygging ved NTNUs campussamling bevilges det nå 178 millioner kroner innenfor en ramme på 7,8 milliarder inklusive brukerutstyr. Det bevilges 100 millioner kroner til å planlegge rehabiliteringen av Bergen tinghus, og 25 millioner til planlegging av Troll. Samtidig foreslås det bevilget 376 millioner til prosjektering av byggetrinn 2 i Regjeringskvartalet, som har planlagt oppstart i 2025.

63 millioner foreslås bevilget til videreføring av et forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Det foreslås også bevilget 10 millioner kroner til planlegging av nye lokaler for Riddoduottarmuseat – samisk museum i Karasjok.

Viktige prosjekter videreføres

Mange andre viktige prosjekter får også bevilgning til videreføring i statsbudsjettet. Arbeidet med miljøvennlig energiforsyning i Regjeringskvartalet, utvidelse av Ullersmo fengsel, Fagskolen for brann og redningspersonell i Tjeldsund, Blått bygg ved Nord Universitet i Bodø, 22.-juli senteret i Regjeringskvartalet og nytt samisk teater og skolebygg i Kautokeino, er blant disse.

Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 millioner kroner for å videreføre arbeidet med nødvendige tiltak ved Nationaltheatret.