Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Å bygge hoppbakker og idrettsarena er ingen «vanlig» bygg- og anleggsjobb. Vi har derfor benyttet et håndplukket lag av fagekspertise og erfaring til denne jobben, som er gjennomført i godt samarbeid med kunde og øvrige aktører. Nå gleder vi oss med at arenaen offisielt tas i bruk, sier leder Per Jonsson i NCC Infrastructure Norge.
– I Granåsen-prosjektet har NCC sammen med kunden utviklet og bygget et idrettsanlegg som vil bli lagt merke til både i Norge og internasjonalt. NCC skal være dyktige på håndtering av komplekse bygg- og infrastrukturprosjekt, og vi er svært stolte over gjennomføringen og leveransen, sier leder Roger Nygård i NCC Building Norge.
– Åpningen nå i dag markerer en stor og viktig milepæl Trondheim kommune som byggherre. Vi takker for et godt samarbeid med NCC gjennom de siste tre og et halvt årene, og er svært fornøyd med at den desidert største kontrakten i utbyggingsprosjektet nå er ferdigstilt, sier Mona Åsgård, utbyggingsleder Granåsen, Trondheim kommune.
NCCs kunde og byggherre ønsker også å fremheve avtalens strategi med tidlig involvering av entreprenør i konseptfasen og prosessen med konseptløsninger, utvelgelse med bakgrunn i en omforent PNS-struktur. Byggherren oppfatter dette som et suksesskriterium og at NCC organisasjonen fikk et betydelig eierskap til løsningen og valgene de selv utviklet.
NCC startet byggingen av den nye arenaen høsten 2021, og i februar 2023 ble det gjennomført prøvehopp i de to bakkene. I tillegg til ny normalbakke og stor bakke, er det også bygget ny skiskytterarena, nye skibro, nytt dommerbygg, nye trenertribuner, nytt arenabygg med skytehall integrert i tribunene, ny stolheis, samt sikring av skråninger, drenering og adkomstveier.
– Jeg hadde absolutt ikke forventet å vinne. Jeg er sjokkert, smiler og ler Julie og forteller at det er veldig godt å vinne og er stolt over seieren, som skal fortsette å jobbe i GK Norge AS Trøndelag.
Det har vært lange dager for finalistene som har jobbet hele dagen fra messen åpnet kl. 0900 til den stengte kl. 1800.
– Vi gratulerer Julie Forseth fra GK Norge AS Trøndelag med en velfortjent seier! Dette er kjempegøy, sier fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge (RørNorge).
Tredjeplassen i NM gikk til Theodor Hofstad, mens Andreas Støle ble nummer to.
RørNorge har arrangert rørlegger-NM årlig siden midten av 90-tallet, og rørfaget er det eneste der svenneprøven er NM-oppgave. I tillegg til en egen NM-jury, er også prøvenemnda på stedet og gjør kontinuerlig bedømming.
– Vi gjør dette for å synliggjøre faget. Vi trenger de riktige folkene til faget vårt, og ved å være synlig på en så stor messe som Bygg Reis Deg er, så har vi et kjempefint utstillingsvindu. Her får publikum se kompleksiteten i faget vårt, og vi tror at dette har en stor rekrutteringseffekt, i tillegg til at det bygger oppunder yrkesstoltheten i faget, sier Are.
Bygg Reis Deg er en utviklingsarena som engasjerer seg sterkt i rekruttering til byggenæringen.
– Det er kjempegøy å se at RørNorge arrangerer NM i Rørleggerfaget på Bygg Reis Deg i år også. Det var utrolig inspirerende å se de talentfulle lærlingene som har konkurrert om å bli norgesmestere og samtidig fullfører sine svenneprøver, sier Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør i Bygg Reis Deg.
– Vårt hovedområde innen bærekraftig miljø er å fremme bruken av gips i byggeteknikken, sier Christian Stålem, administrerende direktør i Norgips AS. Han påpeker at gips generelt er det eneste produktet som kan konkurrere på lyd- og brannkrav mot produkter med et helt annet CO2-avtrykk, for eksempel betong.
Stålem tror ikke folk flest vet hva gips er; at det er et rent naturprodukt fra mineraler i naturen. Mineralet er et vannholdig kalsiumsulfat, og det er nettopp evnen til å binde vann som gir de gode brannegenskapene i gipsplater. Det brukes også industrigips, som er et bi-produkt fra europeisk kraftproduksjon, samt resirkulert gips fra norske byggeplasser. Dette gjøre for å begrense uttak av jomfruelige naturressurser, forklarer han.
Christian Stålem. Foto: Norgips AS
– Vi jobber for å bruke mest mulig resirkulert gips i produksjonen, 20 prosent av alt vi produserer nå kommer fra resirkulerte materialer. Det fine med gips er at den er 100 prosent resirkulerbar. Så lenge gipsen ikke blir lagt i avfallsdeponi, kommer den rett tilbake til oss og blir brukt som kortreist, prima råvare i ny produksjon, forklarer Stålem.
– Dette kan vi gjøre igjen og igjen og igjen, legger han til.
Bransjen har snakket med Klima- og miljødepartementet om et deponiforbud når det gjelder gips, men foreløpig uten ønsket respons, forteller Stålem.
– Jeg synes vi får for lite hjelp, sier han.
– Vi har brukt store ressurser de siste fem-seks årene på å bygge en sirkulær verdikjede: Med partnere som henter og sorterer avfallet, og på en fabrikk i Holmestrand, bare noen kilometer fra oss, resirkuleres dette gipsavfallet til prima råvare som vi lager nye plater av, forteller Stålem.
Han synes det er provoserende at en betydelig andel av gipsavfallet fortsatt graves ned i bakken. Hvis ikke det kommer et deponiforbud, bør satsene endres slik at det blir langt dyrere å levere gipsen til deponi enn til sortering.
– Det har vært en reise, og vi har nå en sirkulær verdikjede som vi har bevist fungerer. Investeringene er gjort, og vi betaler for avfallet. Men så lenge det er billigere for kundene å levere til deponi, så fortsetter de med det, sukker han.
Norgips har utviklet produksjonen av gipsplater slik at de nå produserer gipsplatene og stålstenderne (profilene) på nøyaktige mål. Det har det holdt på med over tid. Men nå klarer de å produsere platene på en smartere måte:
– Før måtte vi ta oss godt betalt for dette, fordi det krevde en stor ekstraprosess, men nå har vi automatisert prosessen, slik at vi kan gjøre det oftere og enklere og til en annen kostnad for kunden, forklarer Stålem.
– Det fine med dette er at det blir null avfall når det kuttes direkte på produksjonslinjen, legger han til.
– Hvis vi kutter platene på fabrikken, men etter produksjonslinjen, har vi avfallet hos oss og kan sende det rett i resirkuleringsprosessen. Avfallet er vårt, og vi har kontroll på det. På denne måten slipper man å frakte avfallet rundt, noe som ofte ender med at noe havner på fyllingen.
– Vi jobber nå med prosessen for utskjæringer av plater rundt dører og vinduer. I nye bygg blir det atskillig mer glass enn tidligere, og det betyr at mange flater må kappes til. Vårt mål er å kunne tilby en mer detaljert utskjæring, men det krever større investeringer på maskinlinjen, forteller Stålem.
Han mener at det fremover vil bli mer av industrialisering av byggeprosessen i byggebransjen. Stålem peker på behov for produktivitetsforbedring:
– Vi kan industrialisere mer av byggeprosessen enn å bygge alt ute på byggeplassene, noe som har skjedd med betongelementer, takstoler og veggeelementer. Jeg tror mye kommer til å gå i denne retningen i årene som kommer, konkluderer Christian Stålem.
"Nå er vi for det første fryktelig stolte. Vi har brukt mye tid og energi på standen, så dette gir en skikkelig intern boost til hele Fritzøe Engros. Jeg tror vi skiller oss ut på en god måte med detaljnivået vi har lagt i å vise frem produkter og at vi har sørger for en rød tråd i hele prosjektet", sier Ole Kristian Hansejordet, markedssjef i Fritzøe Engros
"Når man ser hva slags arbeid som blir lagt ned og når jeg ser hvor stolte de ansatte er, betyr dette mye. Dette er en god anerkjennelse", sier Espen Randsted, administrerende direktør i Fritzøe Engros.
Fra venstre: Tommy Aardal Olsen, salgsleder i Stige Senteret og Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien. Foto: Pinakkel
Juryen begrunner tildelingen med at Fritzøe Engros har tenkt helhetlig når det gjelder utformingen av messeområdet sitt.
– Fritzøe Engros fremhever merkevarens visuelle profil og iboende egenskaper, og presenterer bedriftens bærekraftsfokus på en informativ og inspirerende måte, sa Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien.
Hver enkelt varekategori er presentert på en oversiktlig måte. De har laget relevante aktiviteter og konkurranser som øker de besøkenes kunnskap om råvarene. Standen fremstår åpen og oversiktlig med god funksjonalitet for de ansatte og god publikumsflyt. Standbetjeningen er imøtekommende, faglig dyktig og godt forberedt. Fritzøe Engros har brukt sine sponsorater effektivt og invitert inn store grupper til egne tilleggsarrangementer for å tiltrekke seg publikum, begrunner juryen.
Bygg Reis Deg sin digitale messeplattform vokser hvert år, og i år er det rekordmange utstillere som har lagt arbeid i å fremstå attraktive digitalt.
– Fantastisk moro! Vi har en markedsfører som har gjort en fantastisk jobb for oss. Vi har prøvd å gjøre noe nytt i år enn før, og vår daglige leder har pushet på at vi skal synes digitalt også. Det har gitt gode leads å være på den digitale plattformen, samt mer kvalitet på møtene, sier Tommy Aardal Olsen, salgsleder i Stige Senteret.
– Stige Senteret skiller seg ut og har brukt den digitale plattformen for å aktivt promotere sin deltagelse og slik gjort standen tilgjengelig for de besøkende, sa Jøns Sjøgren.
Stige Senteret har brukt gode produktbilder, bannere og video på sin digitale stand som gjør at standen fremstår oversiktlig og ryddig. Løsningen har dessuten en god estetisk fremtoning, begrunner juryen.
I kåringen av beste stand fremhever juryen vinnerens helhetsinntrykk ut ifra design, kommunikasjon av budskap, presentasjon og eksponering av produkter og tjenester, stoppeffekt, funksjonalitet og standbetjeningens fremtreden.
– Vi er utrolig stolte over å ha fått denne prisen. Spesielt når vi ser hvor tøff konkurransen har vært. Det føles uvirkelig å få en slik pris også booster det motivasjonen skikkelig for reisen vi skal på videre. Det er nå det begynner! sier Fabian Utigard, CEO og Co-founder i Kvist Solutions.
–Det er også et ekstra kick til teamet som utvikler løsningen også, denne prisen er absolutt takket være dem også, legger Mathias Engevik, COO og Co-founder til.
Juryen vurdrer at løsningen har et stort potensial til bred anvendelse og bidrar til en mer bærekraftig byggenæring.
– INIT bidrar på en særdeles god måte til å øke hastigheten for den omstillingen alle aktørene i byggenæringa skal gjennom. De har utformet en tjeneste som effektiviserer arbeidet med miljørapportering og samtidig bedrer beslutningsprosesser slik at aktører kan nå miljøkravene. Jeg ser frem til en ytterligere skalering av verktøyet og oppleve de konkrete resultatene i årene fremover, sier juryleder og administrerende direktør i DogA, Tor Inge Hjemdal
Juryen påpeker i sin begrunnelse at løsningen vil bidra til en raskere omstilling og sette flere i stand til å øke sine miljøprestasjoner i nye og eksisterende bygg. Kvist Solutions har med ungdommelig pågangsmot ryddet opp i papirjungelen og sørget for at man kan ha datadrevne beslutninger for hele verdikjeden. Løsningen bidrar til økt effektivitet, lønnsomhet og ikke minst betydelige miljøeffekter som vil bidra til å nå våre klimamål raskere.
I 2012 kom ESSBOX på markedet, den grønne kofferten fra ESSVE som ga håndverkere full kontroll over festemidlene sine. Nå er oppfølgeren klar, og den kommer med flunkende nye funksjoner.
ESSBOX+ kommer i butikk 23. oktober, men nyheten lanseres og blir vist frem under Bygg Reis Deg i Lillestrøm neste uke.
Dette er nytt:
ESSBOX+ systemet består av tre deler – koffert, kasse og tralle – som gjør at snekkeren effektivt kan organisere og transportere alt som trengs i løpet av arbeidsdagen:
Det er ingen tilfeldighet at produktet er blitt som det er blitt. Sammen med analysebyrået Mantap Global har ESSVE intervjuet et hundretalls nordiske snekkere for å avdekke hvilke utfordringer de har i hverdagen. I tillegg har utplukkede håndverkere blitt invitert til å dele sine meninger.
Én av dem er norske Daniel Mork, driver av Mork Snekkerservice på Averøy i Møre og Romsdal. Det var han som sto bak ideen om å inkludere en stor, robust kasse med plass til verktøy og annet utstyr.
– Det er ikke mange håndverkere som bruker originalkofferter til drill og spikerpistol. Derfor er det veldig praktisk å kunne legge det i en romslig kasse og trille det med seg. Det vil gi en enklere arbeidshverdag, sier han.
Med 150 000 følgere fordelt på Instagram og Tiktok er Mork blitt en av de største snekkerinfluenserne i Norge, men først og fremst er han en drivende engasjert snekker – med 20 års erfaring – som har stor glede av å utvikle faget.
– Det er veldig bra at ESSVE involverer oss som jobber med dette hver dag. Innspillene til proffen blir tatt på alvor, og det påvirker utviklingen av produktene. Jeg var veldig tydelig på at de burde prioritere en stor og romslig kasse, og det var de lydhøre for, sier Mork.
Han tror ESSBOX+ System blir populært blant norske håndverkere.
– ESSVE har virkelig tatt innover seg utfordringene vi har i hverdagen, og de har utviklet et produkt som løser én av de største utfordringene. Det er fantastisk å kunne ta med seg alt du trenger i én hånd, slik at du slipper å måtte gå tilbake til bilen flere ganger for å hente utstyr. I tillegg har også den populære ESSBOX-en blitt enda bedre, med nytt og bedre håndtak og mulighet til å feste flere kofferter til hverandre, sier Mork.
– Alt vi selger er produsert på en av våre tre fabrikker i Syd-Tyskland, sier managing director Håkon Elvevoll i Layher AS.
Layher AS omsetter for cirka 100 millioner kroner i året, og er en del av et tysk konsern med 2500 ansatte fordelt på 45 land, og 144 avdelinger. Selskapet ble startet for 78 år siden av Wilhelm Layher, som bygde trestiger i garasjen. Det utviklet seg til trestillas, og på 70-tallet begynte de å produsere industristillas.
– Vi er i dag verdens største stillasprodusent, og verdensledende. Vi har over 20 000 artikler i sortimentet, sier Elvevoll.
Konsernet er fortsatt familieeid, nå med tredje generasjon i ledelsen. Markedsavdelingen til Layher ligger der Wilhelm Layher begynte å bygge trestigene sine i 1945. Fabrikkene ligger med få kilometers avstand i et vakkert vindistrikt. Layher Norge begynte som agentur for rundt 25 år siden. En kort periode lå de under Layher AB i Sverige før de ble stående på egne bein. De er tolv ansatte og en ren salgs- og logistikkorganisasjon. Nesten alt de leverer kjøpes av morselskapet.
Håkon Elvevoll. Foto: Eir-Jørgen Bue
Elvevoll forteller at de har merket konsekvensene av rentehevinger og færre boligprosjekter.
– Salget har avtatt litt. Men før dette var en realitet hadde vi allerede bestemt oss for å satse mer på industri, infrastruktur og offshore. Det er også en av grunnene til at vi i løpet av året skal etablere et depot i Stavanger. Kontrakt på eiendom er signert rett ved Sola flyplass. Det jobbes iherdig med å klargjøre den nye avdelingen i et nytt. Vi ser store synergier med mulighet for direkteleveranser til denne delen av landet, sier Elvevoll.
I dag foregår et generasjonsskifte i Layher, og de er i ferd med å bygge opp en ny organisasjon. Samtidig etableres en ny teknisk avdeling.
– Vårt mantra er at vi skal selge løsninger, ikke bare artikler. I den nye avdelingen kan vi tegne og beregne løsninger for kunder. Vi bruker laser og droner for å skanne bygg eller bakkenivå og bygger opp vår konstruksjon ut fra det. Vi bruker vår egen software til å enkelt tegne opp stillaser rundt, få artikkelliste, slik at sluttkunden får presentert et helt prosjekt med stillas. Dermed er HMS i fokus før oppstart. Vi ønsker å jobbe tett med kunder i deres tilbudsfase slik at vi er en del av det preprosjekterte tilbudet til sluttkundene. En slik service med tilhørende løsninger verdsettes høyt, sier Elvevoll.
Layher jobber med salg på mange segmenter og områder, slik som håndverksgrupper, utleieselskap, stillasentreprenører, både innenfor bygg og anlegg, infrastruktur, industri og skipsverft. De er også ledende i eventindustrien, og leverer scener, tribuner og trapper til hele landet.
– I vår bygget vi Norges største scene, som nå blant annet har vært på turne på Neonfestivalen, Slottsfjellfestivalen, for ikke å glemme Springsteen-konserten på Voldsløkka, sier han.
Elvevoll er stolt av at de nye produktene alltid er kompatible med de gamle – helt tilbake til det originale systemet.
– Dette er bærekraft på høyt nivå. Kunden trenger ikke kaste det gamle, men kan bygge på og gjenbruke det han har. Den største konkurrenten vår er jo egentlig oss selv, siden det vi selger ikke slites ut.
– Hvilke andre bærekraftstiltak har dere?
– Vekten reduseres, stål og aluminium gjenvinnes, vi prøver så godt vi kan å ha korte distanser. Bærekraft og miljø står i fokus, slik som det nye fabrikkanlegget i Tyskland hvor det er grønt tak, solcelleanlegg og vannspeil rundt fabrikken. Vi skal aldri slutte å utvikle produktene, sier Elvevoll.
Layher har lansert aluminiumsbjelkene FlexBeam og TwixBeam som har unike konstruktive egenskaper i form av bærekraft og styrke.
– Vekten gjør at de er lette å ta med seg, og de gir en ny måte å tenke stillas på. I gitte tilfeller kan vi med disse bjelkene starte stillaskonstruksjonen høyt oppe på bygningen. Den trenger ikke stå på bakken. Bjelkene forankres til konstruksjonen over bakkenivå og stillaset monteres oppover. Dette er ingeniørkunst, sier Elvevoll.
Til Bygg Reis Deg-messen har Layher med et nytt, spennende produkt, der egenvekt er i fokus slik at blant annet montasjetider og transportkostnader vil oppnå nye gevinster, ifølge Elvevoll.
– Utvikling og nye produkter handler om samspill med kundene, og deres ønsker og behov er alltid i fokus.
Ifølge regjeringens klimamål skal Norge redusere utslipp av klimagasser med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er ikke lenge til.
Samtidig omtales byggenæringen ofte som 40 prosent-bransjen. At bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og 40 prosent av CO2-utslippene i verden. Skal utslippene av klimagasser reduseres så mye som myndighetene ønsker, må byggenæringen være en del av løsningen.
– Det er derfor årets slogan er «Sammen mot felles mål 2030», sier Nybø.
Bygg Reis Deg har vært en viktig samlingsplass for norsk byggenæring siden oppstarten i 1954. Dette er møtestedet for å oppdatere seg på det siste nye av produkter og produksjonsprosesser. Med ambisiøse klimamål i bunn er det derfor naturlig at produkt og prosesser som kan bidra til en mer bærekraftig byggebransje, får en sentral plass under årets messe.
Samtidig er markedet blitt vanskeligere for mange bedrifter. Prisøkning på byggematerialer og bråstopp i bygging av hus og leilighetsbygg, setter grå hår i hodet til mang en økonomisjef. Men, utfordringene landet må løse for å ha en sjanse til å nå klimamålene om kun sju års tid, kan bli en mulighet for en byggenæring med ledig kapasitet. Hvis det legges til rette for det.
– Vi er utålmodige etter å få fart på dugnaden som må til. Vi ønsker å løfte frem det våre utstillere kan bidra med. Aktiviteten må opp i byggenæringen igjen. Det må myndighetene legge til rette for, spesielt med tiltak for å øke energieffektivisering i bygg og boliger, sier Nybø.
God energieffektivisering krever at hele bygget settes under lupen. Fra isolasjon, grunnmur, dører, vinduer og tak for å spare strøm ved å gjøre bygget tettere. Lokal produksjon og lagring av solenergi, bergvarme og varmepumper, yter sine bidrag. Det samme vil smart strømstyring med for eksempel styring av varmtvannsberedere og elbilladere sørge for.
Derfor får energieffektivisering ekstra fokus under årets messe. Det gjelder ikke minst utstillerne i de fire hallene på NOVA Spektrum som skal fylle messen med siste nytt innen bærekraftige produkter og løsninger.
Flere leverandører av datasystem vil forklare hvordan bruk av digitale verktøy i alle faser av byggeprosessen gir en mer effektiv og sømløs byggeprosess der man sitter igjen med mer og bedre dokumentasjon når bygget er ferdig.
Å være oppdatert på utviklingen i næringen er ikke bare viktig for egen del, men også av hensyn til kundene.
– Vi i byggenæringen skal være gode rådgivere for sluttbruker. Når vi oppdaterer vår kunnskap om det siste nye innen produkt og løsninger, kan vi gi bedre råd til kunden. Det vil øke kvaliteten på bygget og effektivisere byggeprosessen. Det betyr mer bygg for pengene, sier Nybø.
Det koster ingenting å delta på messen. Det betyr at foredragene på onsdag, torsdag og fredag er å regne som gratis etterutdanning. Temaene som tilbys er «Byggenæringens fremtidsutsikter», «Byggenæringens grønne bidrag» og «Byggenæringens innovasjonskonferanse».
Flere foredrag under hvert tema gir innblikk i rådende trender nasjonalt og internasjonalt. Når Nybø blir bedt om trekke frem hva han tror blir det mest spennende, sliter han med å fremheve et foredrag fremfor de andre. Men til slutt velger han foredraget til nederlandske Cees van der Spek fra eiendomsutviklingsselskapet Edge Tech. De har bygget det som omtales som «verdens mest bærekraftige bygg» – EDGE Olympic i Amsterdam.
– Nederland har kommet mye lenger enn Norge med bærekraftig utbygging. Derfor har vi invitert noen fra verdenstoppen som kan inspirere oss til å følge etter. Vi har også invitert foredragsholdere som kan fortelle oss hvorfor vi ligger så langt etter, sier Nybø.
Om ikke 310 utstillere er nok, finnes det minst 35 000 andre grunner til å stikke innom messehallene på Lillestrøm. For det var antallet besøkende messen fikk i fjor, et besøkstall Nybø tror vil stige i år.
– Dette er en gyllen anledning til å komme seg ut av kontoret, ikke minst fra hjemmekontoret, og møte andre mennesker for å få inspirasjon, sier han.
Utenom stands og foredrag, blir det flere arrangement å følge med på. Blant utdeling av Byggenæringens innovasjonspris, Byggenæringens ærespris og NM i rørleggerfaget og overflateteknikk.
– Vi skal gi norske byggmestere og håndverkere det de trenger for å lykkes med å få tomter de kan bygge på. De skal lære å identifisere, risikovurdere, regulere, kjøpe, og utvikle egne tomteområder. Løpende bistand fra Optimera Tomterådgiving vil i tillegg sikre den enkelte byggmester flere prosjekter, bedre forutsigbarhet og høyere inntjening, sier leder for tomteutvikling hos Optimera, Terje Knag.
Tjenesten Optimera Tomterådgiving bygger på kunnskap, erfaring, systemer og kompetanse opparbeidet igjennom flere tiår som profesjonell tomteutvikler. Optimera har til enhver tid 2000–3000 boligtomter under planlegging. Som Norges største byggevareaktør med en markedsandel på nærmere 25 prosent, har de også tett kontakt med proffkunder fra hele landet.
– De som investerer i kompetanseutvikling nå står langt bedre rustet når markedet etter hvert snur, og etterspørselen øker. Da kan det lett oppstå en «ketchupeffekt.» Det grunnleggende utgangspunktet er uendret. Det bygges ikke nok nye boliger i Norge, sier Knag.
Optimera Tomterådgivning består av tre trinn. Alle totalkunder får tilbud om råd og veiledning. I neste trinn vil et eget informasjonsprogram for tomteutvikling tilbys.
For de som ønsker å gå videre har de også et egenutviklet opplæringsprogram over en 4–6 ukers periode med fysiske «en-til-en» fagsamlinger og arbeidsmøter. Her vil det være fokus på tomteutvikling, strategi og forretningsutvikling, og gi deltagerne dypere kompetanse innenfor en rekke fagfelt.
– Programmet har et sterkt kommersielt fokus. Her vil vi sammen med deltakerne sette opp en konkret analyse av mulighetene i deres område, både geografisk og markedsmessig. Til sammen skal vi gi byggmestere og håndverkere et best mulig beslutningsgrunnlag for videre satsing, avslutter leder for tomteutvikling hos Optimera, Terje Knag.
Strafo har levert tjenester innen overflateteknologi til Spilka i flere tiår, og et langt og velfungerende samarbeid går nå inn i en ny fase. Spilka vil overta driftsansvaret gjennom en avtale om virksomhetsoverdragelse, og det inngås en langsiktig avtale om leie av driftsmidler og bygg.
– Spilka og Strafo har samarbeidet godt i 90 år. På initiativ fra dagens eier i Strafo, Johan Strand, ble det initiert forhandlinger om en overdragelse av virksomheten for noen måneder siden. Dette har vært gode og løsningsorienterte drøftelser som nå har ledet frem til en løsning. For Spilka representerer dette en fin mulighet til å påvirke vår strategiske posisjonering, der vi i tillegg til våre kjente forretningsområder vil kunne tilby tjenester innen overflatebehandling til både eksisterende og nye kunder. I tillegg er dette et område som er viktig for vår bærekraftstrategi, og et viktig ledd i arbeidet med å sikre enda bedre korrosjonsmotstand og lengre levetid for våre produkter, sier Terje Bøe, administrerende direktør i Spilka Industri
– Spilka og Strafo har hatt et langt og godt samarbeid, og vi er svært glade for at det er nettopp Spilka som nå vil videreføre driften i Strafo. Spilka har siden etableringen vært vår klart største kunde, og vi mener Spilka har de beste forutsetninger for å videreføre driften på en god måte. Jeg vil også takke Spilka for gode og konstruktive drøftelser den siste tiden, og jeg er svært fornøyd med at det har ledet frem til denne avtalen, sier Johan Strand, daglig leder og eier av Strafo.
