Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Begrepet slake tak omfatter tak med takvinkel 10° eller lavere (men med et fall på minst på minst 1:40 både på både taktekning og undertak). Den nye anvisningen 525.104 Slake, luftede tretak med isolerte takflater og utvendig nedløp har vært etterspurt i byggenæringen.
– Slake luftede tretak vil i mange tilfeller kunne erstatte tradisjonelle kompakte tretak med taksperrene under dampsperra og isolasjonen. Løsningen er spesielt aktuell der hvor det er viktig å redusere takets byggehøyde, sier seniorforsker Stig Geving i SINTEF.
Slake, luftede tretak egner seg særlig i tilfeller hvor man har behov for tak med enkel geometri og lengde opptil 20 meter. Men denne taktypen kan være spesielt utsatt for inndrev av nedbør, som igjen øker risikoen for fuktskader. Det er derfor viktig med gode fuktsikringstiltak.
Eksempel på tiltak som er beskrevet i anvisningen:
Anvisningen beskriver hvilke steder slake, luftede tretak er best egnet for med hensyn til lokale værforhold.
På steder som er særlig utsatt for slagregn og snødrev, bør man unngå å bruke konstruksjonstypen. Tidvis mye snødrev og slagregn i kombinasjon med svært kraftig vind gir høy risiko for regelmessig inndrev i luftespalten under taktekningen. Det kan medføre vannlekkasjer ned i takkonstruksjonen.
Nå er betongdekke til isflaten på den nye stadion ferdig støpt, og om ikke lenge starter arbeidet med innkjøring av is-anlegget og legging av den første test-isen, samtidig som at uteområdene ferdigstilles.
– Det er god grunn til å se for seg et myldrende folkeliv og skøyteaktivitet allerede i løpet av januar, det er løypemeldingen fra prosjektleder i Oslobygg, Anders Oppen.
Den nye kunstisbanen vil gi muligheter og nye skøytegleder for generasjoner fremover. Den skal brukes både til trening og konkurranse, spesielt for hurtigløp på skøyter og for bandy. Anlegget skal også bidra til fysisk aktivitet for innbyggerne. I tillegg til banen og tribunen (som tar 1500 tilskuere), etableres det parkanlegg, gangveier, sosiale møteplasser med tilhørende lekeområder for barn, gårdsplass, driftsgarasje, samt underliggende nye tekniske rom og kulverter mm.
– Vi har revet og sortert hele gamle Valle Hovin skøytebane, sier Sivert Varvin, daglig leder i Håndverkskompaniet.
Cirka 12 000 kvadratmeter betongdekker med underliggende isolasjon og trykkimpregnert forskaling er revet, knust og sortert, og all gammel betong er gjenbrukt som bærelag under nytt dekke.
Den nye stadion er fundamenter til fjell ved hjelp av 495 peler, på til sammen cirka 15 000 løpemeter. I den nye støpen har det gått med 10 500 kubikkmeter betong og 1260 tonn armering.
I tråd med Oslobygg sin satsning på en grønnere fremtid gjennomføres byggeprosjektet som en fossilfri byggeplass, med ulike elektriske maskiner og kjøretøy, samt hurtigladestasjon for disse. I tillegg, for å unngå unødvendig støy for naboer o.a har prosjektet valgt å gnage betongen i stykker fremfor å pigge, noe som også gjorde det enklere å skille ut betongen for gjenbruk som fyllmasse.
Isflaten blir cirka 11 600 kvadratmeter, og består av 400 meter bane for hurtigløp på skøyter og bandybane innenfor ovalen.
Kontraktsform: Totalentreprise
Byggestart: Februar 2022
Ansvarlig entreprenør: Håndverkskompaniet
Sammendrag i henhold til segmentrapportering:
Juli– september 2023
Januar–september 2023
– Det betyr mye for oss at produksjonen skjer i Norge, og jeg er veldig stolt av å jobbe for en norsk produsent i byggmarkedet, sier Hans Erik Smedsrud, salgssjef ved Gilje Tre AS.
– Du kan sikkert starte en fabrikk både her og der, men du greier ikke å få tak i den ekspertisen vi har sånn over natten. Vi kan konsentrere oss om å produsere eksklusivt for Norge og norske forhold. Det er her vi skal virke, og vi er tett på kundene, legger han til.
Det mest spennende for brukeren eller huseieren, er at vedkommende kan ha full oversikt over vinduer og dører i huset. Gilje produserer dørene og vinduene med sensorer som gir full oversikt. Så lenge du er koblet på internett, kan du til enhver tid følge med på om vinduer eller dører er åpne eller lukket og låst. All informasjon ligger i en egen app på mobiltelefonen.
Hans Erik Smedsrud. Foto: Gilje Tre AS
– Når vi lager vinduene, blir hvert emne merket med en RFID-brikke som inneholder data og som følget emnet hele veien gjennom produksjonen. Når det kommer til en stasjon, viser merket hvordan det skal freses eller kappes, forklarer Hans Erik Smedsrud.
– Dørene er merket på en annen måte, men for både vinduer og dører er det slik at vi til enhver tid kan skanne brikken og lese av tilstanden ved å sjekke brikken. Du kan følge med på tilstanden og trenger ikke vente i 20 år før du eventuelt ser at noe skjer med treet, forklarer han.
Smedsrud tror ikke «intelligente» vinduer og dører er så langt unna; at de sier fra når de trenger service eller snart må byttes.
– Jeg tror det kommer, men jeg tør ikke si når, smiler han.
– Vi har sterkt fokus på at ting skal vare og ikke minst hvordan vi skal få ord over til handling. Det valget gjorde vi for mange år siden, det er først nå vi ser at vi får kreds for det, sier Smedsrud.
– En av grunnen til at vi gjorde det, var at vi forsto at vi kjøpte for dårlige råvarer, vi ble styrt på pris. Når vi fikk konkurranse fra Polen og andre land i nærheten, begynte alle å kjøpe samme virke. Mye av det vi produserte måtte vi levere om igjen, fordi råvarene hadde for dårlig kvalitet, forteller han.
– Vi bestemte oss for kun å bruke trelast med høy andel av kjerneved for flere år siden, og har en målsetting om at utvendig side av våre produkter skal være 100 prosent kjerneved, det er den eneste måten å overleve på, mener Smedsrud.
Han forteller at Gilje nå kjøper råvarer fra Estland, Sverige og Finland. Trelast fra skog som er mellom 90 og 100 år gammel.
– Når du tenker på at bedriften er 75 år, så er det vi holder på med eldre enn oss, sier han litt tankefull.
Han eier selv litt skog og er fascinert av verdiskapningen som skjer i skogen. Gilje Tre bruker 6100 kubikkmeter trelast i året, noe som tilsvarer rundt 300 mål skog. Han reflekterer litt over dette:
– Vi kjenner jo til mange fine råvarer i Norge, spesielt i det store skogene øst i landet, i nærheten av Svenskegrensen. Vi får ikke tak i den trelastkvaliteten vi ønsker i Norge, men jeg håper det snur en gang.
Produksjonsprosessen av dører og vinduer har hatt en rivende utvikling hos Gilje Tre. Nå «skreddersyr» de produkter på fem timer – for få år siden tok det 15 dager å gjøre dette.
Hans Erik Smedsrud er sikkert på at den lokale arbeidskraften er mye av grunnen til at man lykkes.
– Vi har muligheten til å lære opp folk helt fra de begynner som ferievikarer. Det er mange som kunne gått il andre jobber utenfor bygden, men de blir her. Vi er heldige som har tilgang på bra folk, egne folk, sier han.
– Vi er liksom motsatt av bygdenorge eller, vi er fifty-fifty damer og menn i et ganske blandet miljø, flere unge enn eldre. Spesielt de unge stiller krav, de vil vite helt klart hva slags miljøprofil vi har. Vi blir målt nøye på alt vi gjør, understreker han.
En annen side av samme sak er at bedriften er lett tilgjengelig, lett å få tak i om det skulle være noe.
Smedsrud er opptatt av deling, at hele bransjen bør jobbe for å gjøre hverandre gode. Samtidig vil ha være klar på at Gilje skal være først i løypen:
– Den plassen er vår. Vi skal være innovative, topp på design og jobber med at hver eneste ansatte skal ha dette i ryggmargen: verdiskapningen skjer på gulvet, sier salgssjef Hans Erik Smedsrud ved Gilje Tre AS.
Foreningen samlet 16 utstillere under fanen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER», sist uke. Utstillere og forening ble eksponert for 30 000 besøkende fra inn- og utland.
– Vi er litt betenkt over at antall besøkende på Bygg Reis Deg er betydelig lavere enn 2021. Likevel forteller både utstillere og våre egne medarbeidere at våre besøkende kom i fra de riktige målgruppene vi har definert. Totalt sett er våre utstillere fornøyd med den eksponering de fikk gjennom å være utstiller på vår paviljong, sier direktør Bjørn Glenn Hansen.
Glass og Fasadeforeningen (GF) er en arbeidsgiver- og bransjeforening. Medlemsbedriftene har sine virksomheter innenfor bygnings- og bilglass, fasade og solskjerming samt bygginnredninger.
– Vi har ambisjoner om å være en synlig og tydelig forening som tar eierskap og ansvar på vegne av bransje og medlemsbedrifter. Vår satsing på fagutdanning, rådgivning og delaktighet i utvikling av bransjen ble godt synlig på messen. I tillegg til nye medlemsbedrifter til foreningen knyttet vi kontakt med andre spennende interesseorganisasjoner som vi ser mulige samarbeidsformer med, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.
Foreningens medlemsbedrifter arbeider med materialene glass, aluminium og stål, som leverer på bærekraft og bidrar til redusert energibruk. 100 prosent gjenvinnbare materialer! Samtidig har vår bransje eierskap til solceller i fasader og tak.
– Det er hyggelig å konstatere at de eneste produsenter og leverandører av bygningsintegrerte solcellepaneler (BiPV) med utstilling på Bygg Reis Deg hadde stand på vår paviljong. Samlet sett forsterket satsingen på «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER» vårt budskap om bransjen representasjon gjennom verdikjeden helt fra råvareproduksjon frem til ferdige bygg, sier Hansen.
Gjennom et samarbeid med Member Media AS har Glass og Fasadeforeningen (GF) engasjert William Sandberg-Huseby. Han er blitt ungdomsredaktør og skal jobbe for å profilere «Glassfaget», som et attraktivt utdanningsløp for elever ved grunnkurs bygg- og anleggsteknikk, og teknikk og industriell produksjon.
– Glass og Fasadeforeningen eier Glassfaget. Vi har verdens beste byggematerialer i våre hender og på GF Arena har vi egen lærlingskole. William har som oppgave å bidra til å rekruttere ungdom til Glassfaget og en karriere i våre fantastiske medlemsbedrifter. Han har hatt Member Media AS og GF Media og kommunikasjon som arbeidsgiver kun i noen uker. Men allerede etter Bygg Reis Deg har vi fått smake litt på hva han kan få til. Innlegg på @Glassfaget på TikTok hadde nesten 300 000 visninger under Bygg Reis Deg. Vi håper og tror dette bare er starten på reisen som skal løfte yrkesutdanningen i glassfaget, sier Hansen.
For impregnert trelast øker det akkumulerte salget pr. september med 8,08 prosent målt i volum sammenlignet med samme periode i fjor.
Eksporten av trelast økte per september med 14,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 5,4 prosent sammenlignet med september i fjor, ifølge SSB.
Ifølge SSB faller igangsettingstillatelser for boliger med 26,1 prosent per september.
– Stopp i salget av nye boliger og stor usikkerhet preger industrielt trebyggeri og elementprodusentene i Treindustrien, ordrebøkene nå er i ferd med å gå tomme, sier administrerende direktør Heidi Finstad.
– For trelastprodusentene øker eksporten, mens etterspørselen innenlands faller. Samtidig går produksjonen av trelast og impregnert ned både i Norge og resten av Norden. Fall i etterspørsel og kraftig oppbremsing i produksjonen gir en situasjon med langt lavere lagerbeholdning enn normalt, sier Finstad.
Fredag 27. oktober klokken 15:00 inviterer AHO, Resirqel, Ombygg og Betongfokus til Agora Økern, et splitter nytt møtested for alle som jobber med eller vil lære om materialbevissthet i byggenæringen.
Betongen som er brukt i prosjektet er den mest miljøvennlige betongbedriftene som er med kan tilby per nå. AHO-studentene har også brukt prosjektet til å eksperimentere med nye oppskrifter.
Arrangementet er åpent for alle. Grillen fyres opp og det blir servert varm drikke. Stedet er Økern Torgvei 6 i Oslo, rett utenfor Ombyggs hvite telt.
Prosjektet er viktig praksisnært kurs for studentene på første studieår ved AHO. På førsteåret møter studentene arkitekturfaget gjennom oppgaver som er nettopp praksisrettet og prosjektbasert.
Et prosjekt som det på Økern gir lærerstaben anledning til å gi opplæring i både metoder, verktøy og material- og konstruksjonslære.
– Vi benytter oss nesten utelukkende av Øko-Tex Standard 100 materialer, et internasjonalt test- og sertifiseringssystem for tekstiler. Plaggene er fri for skadelige stoffer og kjemikalier, sier administrerende direktør i Würth MODYF AS, Olga Ponosova.
Hun forteller at de bruker resirkulert polyester der det er mulig.
– Resirkulert polyester er for eksempel smeltede gamle plastflasker som er omdannet til tekstilfibre. Dette reduserer avfall og sparer nye ressurser, forklarer hun.
– Innovasjon og bærekraft går hånd i hånd, og målet er å forbedre sikkerhet, komfort og ikke minst funksjonalitet for brukerne i de forskjellige yrkene. Derfor er det viktig å være oppdatert på nye teknologier og teknisk avanserte materialer. Vi er opptatt av å forbedre slitestyrke, men også vanntetthet og flammehengende egenskaper, sier Ponosova.
MODYF har forpliktet seg til å revurdere alle produktlinjene fra topp til bunn de kommende syv-åtte årene.
– Bærekraft er satt som forretningsstrategi, og vi jobber med våre internasjonale produktteam for å finne nye løsninger, sier Olga Ponosova.
Bærekraftsansvarlig i Würth MODYF, Yev Vodkina, forteller at arbeidet med å få til en internasjonal strategi for bærekraft startet i Norge.
– Det er fordi vi oppdaget at det norske markedet stiller de høyeste kravene til standarden på produktene. Vi legger det til grunn for å få hele den internasjonale gruppen til å arbeide for å nå et stadig høyere nivå og for å prioritere bærekraft i hele organisasjonen, forteller hun.
Dette arbeidet henger sammen med Åpenhetsloven som pålegger virksomheter å stanse, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
– Vi har lagt Åpenhetsloven til grunn for det vi gjør i andre land. Når vi snakker om sirkulering, for eksempel, tenker vi på dette i en fremtidig sammenheng. Vi søker kontakt med andre partnere som kan bidra til at vi ligger foran utviklingen, sier Yev Vodkina.
– Tekstilindustrien har vært nokså ugjennomsiktig, for å si det pent. Åpenhetsloven har gitt industrien en dytt i ryggen mot åpenhet, noe som gjør det lettere for oss å forbedre leverandørkjeden, slår hun fast.
– I Norge er vi blitt litt bortskjemt på dette med kvalitet. Norske brukere er vant til sportstøy og fritidstøy av veldig høy kvalitet, og det krever jo egentlig også de som jobber i arbeidsklær. Det med kvalitet har kanskje mest å si for bærekraft, at du kan bruke et plagg i to år i stedet for ett sier Simen Brekke, produktsjef i MODYF.
– Vi jobber med at arbeidsklær skal bli like komfortable som sportstøy, og har allerede gjort mye for at tøyet blir mer komfortabelt, som for eksempel fireveis-stretch. Folk vil ikke gå med dårligere klær på jobb enn de gjør privat, sier han.
Brekke forteller også at de arbeider med å utvikle unisex klær, altså klær som passer flere kroppsformer.
– Noen oppfatter unisex som noe negativt, men vi har faktisk en del komfortable arbeidsklær som passer både damer og herrer, legger han til.
Og så kan brukerne selv gjøre noe for å få arbeidsklærne til å vare lenger, mener produktsjefen:
– Vi anbefaler kundene å vaske på litt lavere varme enn plagget tåler. Da får vi ut mindre mikrofiber og mikroplast, og plagget varer lenger, legger han til.
Hensikten er å avdekke unødvendig energibruk i daglig drift og styrke kompetanse.
– Oslobygg har ambisiøse energimål og ønsker å være i front. Det krever kontinuerlig arbeid med å effektivisere energibruken i eiendommene våre. God kunnskap betyr mye og vår erfaring er at Fang energityven gir verdifull læring slik at vi kan bli enda bedre, sier leder for energi og miljø i Oslobygg, Magnhild Kallhovd.
Oslobygg har mål om 15 prosent redusert energibruk i hele eiendomsporteføljen innen 2026, sammenliknet med 2021. Energitiltak i driften av den eksisterende bygningsmassen er en del av løsningen.
Eiendomsforvaltning og drift er i stadig utvikling. Byggene blir mer teknisk avanserte og med økt fokus på miljø kreves utvikling av kompetanse.
– Fang energityven er læring gjennom praktisk erfaring. Vi samler driftsteknikere, tekniske forvaltere og rådgivere for faglig påfyll og drar på befaring i bygget på kveldstid. Det gir en helt annen oversikt og vi samarbeider om hva som kan forbedres, forteller energi- og miljørådgiver i Oslobygg, Trond Langseth.
De mest vanlige energityvene er lys, varme, ventilasjon og andre tekniske installasjoner som ikke fungerer optimalt eller står unødvendig på. Utette dører og vinduer er heller ikke uvanlig å oppdage. Bevisstgjøring og enkle justeringer kan få energibruken ned, uten at det går utover komfort og inneklima.
I årets kampanje har Oslobygg tatt for seg utvalgte barnehager og skoler. Over 70 energijegere fra Oslobygg og Utdanningsetaten deltok onsdag forrige uken for å finne energisparende tiltak og dele erfaringer.
Fang energityven er en årlig kampanje arrangert av Grønn Byggallianse. Erfaringer trekkes med til driftsforum og resultatene presenteres på Driftskonferansen i november.
I oktober svarte 3 av 10 at de tror boligprisene vil være lavere 12 måneder frem i tid. Andelen har økt fra 2 av 10 forrige måned og mer enn doblet seg siden juni i år. Tilsvarende har andelen som tror på høyere priser om ett år falt, fra 48 prosent i september til 40 prosent i oktober.
– Boligprisforventningene har falt markert den siste måneden, og nåsituasjonen peker mot at boligprisene vil falle mer enn normalt i høst, sier Midsem.
Færre tror at renten vil være høyere om ett år. I oktober svarte 59 prosent at de tror på høyere boliglånsrente, mot 80 prosent i august. 22 prosent tror nivået forblir uendret, mens 20 prosent tror utlånsrenten er lavere om et år.
– At renteforventningene har avtatt er en indikasjon på at husholdningene oppfatter at vi nærmer oss slutten på de mange renteøkningene. Det er fremdeles et flertall som forventer at rentene skal videre opp, og dette sammenfaller også med det Norges Bank kommuniserte i september, sier Midsem.
