Naturlige avrenningsmønstre for regnvann endres som følge av byvekst, fortetting og klimaendringer. Dette påvirker blant annet grunnvannsnivå og vannføring i by-vassdrag.

En måte å redusere disse uheldige konsekvensene på, er å basere overvannshåndtering på naturens prinsipper for håndtering av vann.

– Blågrønne tak er et eksempel på slike overvannstiltak, som kan brukes på mange typer tak på både eksisterende og nye bygg. Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder, forklarer seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

Løsninger for norsk klima

Blågrønne tak håndterer overvann på to måter. Det kan skje ved fordrøyning, også kalt detensjon, som er den naturlige forsinkelsen som skjer når vann renner igjennom ulike lag og materialer, og dreneres sakte ut fra taket i løpet av timer eller dager etter en regnhendelse.

Den andre måten er ved retensjon, altså tilbakeholdelse, og er vann som taket forbruker gjennom fordampning og transpirasjon fra vegetasjon som er en del av takløsningen.

– For å inkludere disse effektene av blågrønne tak i overvannsberegninger, har det vært behov for økt kunnskap om hvordan blågrønne tak virker i norsk klima, som er både våtere og kaldere enn andre steder der blågrønne tak tradisjonelt har vært brukt, sier professor Tone Muthanna ved NTNU.

Har samlet kunnskap

Forskningssenteret SFI Klima 2050 har viet stor oppmerksomhet til fordrøyende tak, og testfeltet Høvringen utenfor Trondheim har spilt en viktig rolle i forskningen.

Nå har senteret gitt ut rapporten Overvannshåndtering med fordrøyende tak, som gir en oversikt over vitenskapelige artikler som omhandler temaet, og hvordan resultatene kan brukes.

Forskningsresultatene kan oppsummeres slik:

• En sammenligning av avrenningskoeffisienter målt på lignende takoppbygninger både i laboratoriet og i felt viste store variasjoner. Den store variasjonen i målte avrenningskoeffisienter mellom lab og felt illustrerer utfordringene med å beregne effekten av fordrøyende tak med en enkel parameter.
• En større sammenligning av ulike fordrøyende tak viste noen generelle trekk: Takene med grønt toppdekke hadde større variasjon i det målte fuktighetsinnholdet enn takene med toppdekke av belegningsstein. Dette gav økt retensjon av vann (nedbør som ikke blir avrenning) fra takene med toppdekke av vegetasjon. Videre hadde løsninger som kombinerte grønt toppdekke med et fordrøyningslag under, både god fordrøyning og betydelig evapotranspirasjon. Dette viste seg å være den beste løsningen for både flomtoppreduksjon og retensjon av vann.
• Det er undersøkt om modelleringsverktøyet SWMM, et mye brukt modelleringsverktøy for avrenning fra urbane områder, kan brukes til å modellere fordrøyende tak. SWMM LID-modellen ble kalibrert ved å bruke avrenningsdata fra ulike byer, og det er gjengitt en rekke ulike parameter-sett som kan brukes. Basert på resultatene er det imidlertid vanskelig å overføre modeller mellom ulike geografiske steder.
• Fordrøyende tak har betydelig konsentrasjonstid selv under ekstreme forhold, der vanninnhold i det fordrøyende taket ved starten av hendelsen har større påvirkning enn nedbørsprofilen, intensitet og varighet på korttids-nedbørhendelsen.
• Det er undersøkt om ulike maskinlæringsmodeller egner seg til å modellere fordrøyende tak og sammenlignet disse med en forenklet konseptuell nedbøravrenningsmodell. Det anbefales foreløpig å bruke en konseptuell modell framfor maskinlæringsmodellene.

Har utviklet nyttige støtteverktøy og modeller 

Som et resultat av testingen på Høvringen har forskerne utviklet modeller for å anslå retensjonen fra fordrøyende tak med et toppdekke av sedum. Særlig effekten av geografisk beliggenhet og klima er studert, og det gis anbefalinger om hvordan ta hensyn til dette.

Det er også utviklet en konseptuell nedbør-avrenningsmodell som kan brukes til å beregne den hydrologiske ytelsen til fordrøyende tak. Modellen er kalibrert med data fra tak lokalisert i fire norske byer, og resultatene har vist at modellen kan simulere avrenning fra fordrøyende tak på tvers av flere klimatiske soner og ulike versjoner av fordrøyende tak. Det er også mulig å beregne ytelsen til lignende takkonstruksjoner i andre byer.

Ikke minst er det utviklet et støtteverktøy som kan brukes av prosjektorganisasjoner som jobber med fordrøyende tak. Sjekklister og referanser til andre verktøy finnes for alle fasene i et prosjekt, og det gis en enkel oversikt over kritiske punkter.

Gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene

En gjennomgang av alle løsningene som er testet på Høvringen, viser gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene. Løsninger med vegetasjon har som forventet høyere evne til å holde tilbake regnvann enn løsninger uten vegetasjon.

– Klima 2050 har dokumentert at ulike blågrønne tak bidrar til å håndtere overvann i urbane områder, spesielt er reduksjon i avrenningstoppen høy og det er en lang forsinkelse av mesteparten av vannet som renner ut. Ved hjelp av ekstremtester har vi også økt forståelsen av hvordan slike tak påvirkes av regnintensitet og takets tilstand ved starten av hendelsen, sier Sivertsen.

Industripartnerne i prosjektet har også hatt god nytte av forsøkene.

– For oss som industriaktør og leverandør av fordrøyende tak har Klima 2050 og disse årene med eksperimentelle forsøk vært svært nyttig i produktutviklingen, og vi har fått dokumentert ytelsen til løsningene våre, sier daglig leder Rune Egeland i Skjæveland.

På Byggenæringens Landsforenings ekstraordinære generalforsamling i dag ble en rekke vedtektsendringer vedtatt. Blant annet skifter foreningen navn til NHO Byggenæringen fra januar 2024.

Den ekstraordinære generalforsamlingen ble holdt for å gjøre nødvendige vedtektsendringer etter prinsippvedtaket på generalforsamlingen i juni, der man vedtok premisser for en forbedret landsforening.

Det ble gjort endringer i kontingentstruktur, styresammensetning, styreledersamling og generalforsamling. I tillegg ble beslutningsmyndighet og prosess for å komme frem til felles standpunkt i foreningen vedtatt. Alle de 50 delegatene møtte på ekstraordinær generalforsamling.

Forut for vedtektsendringene har dette foregått et omfattende arbeid i BNL-fellesskapet. En arbeidsgruppe bestående av seks bransjedirektører og BNLs administrerende direktør har vurdert hvilke vedtekter som må endres, og BNLs styre har besluttet å legge dem frem for ekstraordinær generalforsamling.  Det var disse forslagsendringene som ble stemt over, og alle forslagene fikk store flertall.

Endringer av betydning:

• Foreningens navn endres fra Byggenæringens Landsforening til NHO Byggenæringen med effekt fra januar 2024.
• Det endres fra en statisk til en dynamisk kontingentstruktur, som sikrer at landsforeningen får økte inntekter ved vekst.
• Styrets sammensetning beholdes nesten som i dag med styreleder, nestleder og 6 styremedlemmer, samtidig som minst halvparten av styremedlemmene må komme fra tariffbunden bedrift.
• Det ble vedtatt at bransjene og BNLs administrasjon skal utarbeide et samhandlingsdokument, som beskriver arbeidsdeling mellom bransjer og landsforening og hvordan man jobber frem felles næringspolitiske standpunkt. Dokumentet godkjennes av styret.

Eirik Gjelsvik, konsernsjef i Backe Gruppen og BNLs styreleder sa følgende i en kommentar til dagens ekstraordinære generalforsamling:

– Det viktigste er at vi får endringer som gir raskere beslutningsprosesser og flertallsbeslutninger og dermed et tydeligere budskap som landsforening. Dagens vedtak gir oss rett og slett en sterkere stemme og raskere prosesser i BNL. Samhandlingsdokumentet, som gir føringer for hvordan foreningens og fellesskapets næringspolitikk skal utformes, gir også grunnlag for bedre og sterkere prosesser for budskapsutforming.

Hilde Vatne, CEO ved JM Norge AS ble enstemmig valgt inn som nytt styremedlem i BNL for to år etter Mari Skjærstad. Vatne ble samtidig valgt som delegat til NHOs generalforsamling samt vararepresentant til NHOs representantskap.

Nina Solli, administrerende direktør i NHO var fornøyd med dagens generalforsamling:

– Det har vært en bred og involverende prosess, hvor alle bransjestyrene og administrasjonen har vært involvert. Det er god stemning i BNL fellesskapet nå, og et sterkt ønske om å stå sammen i viktig næringspolitiske saker for næringen. Alle forslagene ble stemt frem med svært god margin, det tolker jeg som god støtte og omforente standpunkt. Med NHO Byggenæringen får vi nå en samlende og sterk landsforening for alle i næringen. Vi vil nå stå på for å samle byggenæringen og bygge fremtiden.  Det betyr blant annet å jobbe for å få flere bransjer og bedrifter som medlemmer i det som blir NHO Byggenæringen fra neste år.

Nynorskhuset er en berikelse for kulturlivet og vil glede mange i Sunnfjord Kommune. Norconsult AS har vært arkitekt og har hatt ansvar for landskapsdesign, hoveddelen av interiørdesign, brannteknisk prosjektering og bygningsfysikk. Byggingen har blitt gjennomført som en totalentreprise av Åsen & Øvrelid AS.

Kulturhus for alle i hjertet av Vestlandet

Olav Andreas Osland, sivilarkitekt for Nordconsult Norge AS i Bergen, forteller om konseptet for Nynorskhuset:

– Ideen om et eget hus for nynorskkultur i Førde har vært en visjon for noen ildsjeler som har jobbet med denne tanken i en årrekke og som nå endelig står som et ferdig bygg. Konseptet har vært å samle en rekke sentrale kultur- og mediainstitusjoner forankret i nynorsk kultur i et eget bygg. Bygget huser i dag blant annet Teater Vestland, NRK, mediehuset Firda og restauranten Røyst Mat og Vin.

Jan Madsen, prosjektleder for hovedentreprenør Åsen og Øvrelid AS, er fornøyd med både byggeprosjektets kompleksitet og resultat:

– Det har vært både spennende og utfordrende å jobbe med de særegne kravene fra de forskjellige institusjonene, og vi er svært fornøyde med sluttresultatet. Bygget ligger perfekt da det ligger midt i sentrum og blir nesten hjertet i byen.

På grunn av den sentrale beliggenheten har Nynorskhuset en tilstøtende utendørsområde som er en naturlig forlengelse av kulturhuset.

– Utenfor Nynorskhuset har vi Nynorskplassen som er en flerbruksplass med benker, sykkelparkering samt bro over til kjøpesenteret. Dette håper vi blir en plass som naturlig blir brukt av alle, forteller Madsen.

– Plassen skal være et aktivt byrom som danner et teppe, eller løper, foran bygget, og den er enkel og funksjonell, og kan også tas i bruk til diverse arrangementer. I bakken er det trykket ned ord på nynorsk som er med på å gi plassen en særegen identitet, utdyper Osland.

Balanse mellom estetikk og arbeidssikkerhet i fasadevalg

Nynorskhuset er kledd i to typer fasadeplater fra Rockpanel, Rockpanel Stones og Rockpanel Colours, hvor begge er en brannsikre og solide bekledninger laget av sammenpresset stein. Kombinasjonen av disse fasadeplatene gir Nynorskhuset et naturlig utseende med klare referanser til plasseringen blant fjell, ur og fjord, samtidig som bygningen får et moderne preg i et matt lyst skjær.

– Det som ble avgjørende var Rockpanels utvalg av plater, strukturer og farger. Platene fra Rockpanel har en fin lys glans som lyser opp et byrom. Samtidig var den lette egenvekten avgjørende for valget, da den forenklet montasjen uten å gå på kompromiss med holdbarhet og kvalitet, sier Osland.

Høyden på Nynorskhuset spilte en avgjørende rolle for fasadevalget da dette påvirket tømrernes arbeidssikkerhet. Madsen utdyper:

– Vi skal alltid tenke på arbeidssikkerheten, og her var det spesielt høyden som var utfordrende. Nynorskhuset er et stort bygg og da ble disse fasadene veldig interessante. Vi hadde aldri prøvd Rockpanelfasade før, og det var interessant å skulle prøve. Fasadeplater er ofte tunge, hvor fasadene fra Rockpanel var i et lett materiale. For tømrerne var det en plate som var lett å arbeide med da de både har lav vekt, samt enkle å bearbeide og skjære i. Dette muliggjorde at fasadeplatene kunne monteres i store dimensjoner som var et uttrykk som arkitekten søkte.

Nynorskhuset representerer en smeltedigel av kultur og estetikk, der valget av fasademateriale ikke bare vektlegger modernitet, men også tar hensyn til hvordan det vil utvikle seg over tid.

– Bygget er godt synlig i bybildet og er svært utadvendt i sin form. Platene har også en fin organisk struktur som gir liv til materialet. Som kontrast til disse platene ble det valgt stående kledning av gran som etter hvert vil få en fin sølvgrå glans. Vi synes disse to materialene står seg godt sammen og jeg er svært fornøyd med resultatet, avslutter Osland.

Byutviklingen vil fortsette på Bryn og Helsfyr rett øst for Oslo sentrum. En rekke nye utviklingsprosjekter som, hvis alle realiseres, på sikt vil kunne utgjøre over 2 000 nye boliger og 200 000 kvadratmeter nytt kontor- og serviceareal, er under planlegging eller regulering i de to naboområdene. For tiden pågår byggearbeidene på tre eiendommer på Bryn og tre eiendommer på Helsfyr.

Bolig- og kontorbygg på Bryn

Byggearbeidene i boligprosjektet Fyrstikkbakken 14 i åssiden ved Bryn er nå i sluttfasen, og det jobbes for tiden med ferdigstillelse av alle fire leilighetsbygg og uteområder. Tre av byggene er planlagt overlevert i løpet av november og desember 2023, mens et bygg skal være ferdigstilt i januar 2024. Per starten av  november er cirka 140 av 159 leiligheter solgt.

Maya er i gang med grunnarbeidene for et nybygg med 26 leiligheter for korttidsleie i Surstoffveien 4 på Bryn. Bygget på 2 575 kvadratmeter fordelt på seks etasjer over bakkeplan og 900 kvadratmeter under bakken planlegges ferdigstilt i august 2024.

I Nils Hansens vei 27 like ved kollektivknutepunktet Bryn er Pecunia i gang med grunnarbeidene for et nytt kontorbygg på totalt cirka 19 250 kvadratmeter. Det er i starten av november ca 4 500 kvm ledig areal i nybygget, som etter planen vil stå ferdig i august 2025.

Bolig- og kontorbygg på Helsfyr

På Helsfyr har Nordr nylig revet den gamle næringsbebyggelsen i Grenseveien 97 og klargjort for bygging av første trinn i storprosjektet Grønvollkvartalet. Byggetrinn 1 består av 109 leiligheter, hvorav 80 er solgt per starten av november. Totalt er det planlagt 412 boliger i prosjektet, der det også planlegges publikumsrettede tilbud i deler av førsteetasjene.

Samtidig pågår byggingen av BundeEiendoms kontoreiendom, Helsfyret, i Grenseveien 82. Bygget på totalt cirka 13 000 kvadratmeter skal etter planen stå ferdig i tredje kvartal 2024, og ca 10 000 kvm er allerede leid ut til Oslobygg KF.

Byggearbeidene ved Union Eiendomkapitals nybygg, Valle Vision, er i sluttfasen. Kontorbygget på cirka 22 000 er det tredje av fire trinn i selskapets storprosjekt på Valle ved Helsfyr. Valle Vision ferdigstilles etter planen i januar 2024, og har ifølge prosjektsiden cirka 5 300 kvadratmeter ledig areal .

– Både Bryn og Helsfyr har viktige fordeler som nærhet til sentrum, et av byens beste kollektivtilbud og tilgang til store grøntområder. De mange utviklingsplanene og tettere samarbeid mellom utviklerne tyder på at byutviklingen vil fortsette i begge områdene, sier Stig Jensen i Bryn-Helsfyr-samarbeidet.

Valget av arkitekter falt på KIMA arkitektur og Powerhouse Company, som nå skal stå for et tilbygg som vil romme både boliger og kontorlokaler, med ti nye etasjer over dagens fire etasjer.

Oppdraget er det første i en rekke av flere bygg som skal på plass i fornyelsen av det historiske kvartalet i Schweigaards gate 34 – et unikt prosjekt med ambisjoner om å både videreføre den industrielle kulturarven på Grønland, og åpne bystrukturen opp til glede for byens befolkning.

– Her får vi et team som tar transformasjonen på alvor, og som har med seg den riktige ekspertisen inn i prosjektet. Etter en lang reguleringsfase er det utrolig godt å få vind i seilene og komme i gang, sier prosjektsjef Jostein Swensen i Aspelin Ramm.

Solid kompetanse på vern og transformasjon

Bygget har en viktig historisk funksjon i kvartalet og er samtidig det mest komplekse i prosjektet. Dette krever svært god forståelse for vernehensyn og en kreativ og grundig tilnærming for å sikre høy arkitektonisk kvalitet.

KIMA har bred erfaring fra kompleks transformasjon i norsk kontekst. Blant referansene står blant annet Sentralen, Telegrafen, Tollboden, Pressens hus, Marienlyst og Norrøna House. Gjennom disse prosjektene har KIMA dokumentert erfaring fra tett dialog med antikvarisk myndighet og gode samarbeidsevner med både oppdragsgiver og andre arkitekter.

Powerhouse Company er kjent og prisbelønt for en rekke internasjonale høyhus-prosjekter, og har kontorer i Oslo og München i tillegg til hovedbasen i Rotterdam.

– KIMA+Powerhouse utmerket seg på flere områder, ikke minst med sin faglige forståelse og dybdekunnskap om vern, samt dokumentert evne til å få til kreative løsninger i dialog med Byantikvaren, påpeker prosjektsjef Jostein Swensen.

– De demonstrerer en holdning, involvering og dialogform som sammenfaller godt med det vi ser etter i en samarbeidspartner, og har en spennende tilnærming og gode referanser på utvikling av gode og unike bokvaliteter. Teamet demonstrerer også stor bevissthet knyttet til gjennomførbarhet og økonomi, understreker Swensen.

Arkitektene selv beskriver prosjektet som en enestående mulighet.

En unik  perle fra 1930-tallet

– Bygningen i seg selv er en perle i norsk sammenheng, med nydelige proporsjoner, gode etasjehøyder og fin materialbruk. Her er det mye vakker tegldetaljering fra 1930-tallet, som du ikke ser i dagens arkitektur. Det å få mulighet til å ta hånd om et slikt bygg, ivareta den historiske karakteren og foredle det ved å tilføre noe helt nytt, det gleder vi oss enormt til å komme i gang med, sier arkitekt og partner Martin Dietrichson i KIMA arkitektur.

Johanne Borthne er arkitekt og partner i Powerhouse Company, og har store forventninger til arbeidet som skal i gang.

– Dette prosjektet er den perfekte cocktailen. Her får du alt du drømmer om som arkitekt – det kan ikke bli mer interessant enn dette. Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg lenge har drømt om å kunne tegne et høyhus i Oslo. Og når vi får gjøre det sammen med så gode og ambisiøse oppdragsgivere, er det ekstra tilfredsstillende. Det har vært mange år med godt og grundig forarbeid, og det er en klar fordel for oss når vi nå starter en ny fase, sier Borthne.

– Vi er opptatt av å få til de beste byggeprosjektene, og sikre at vi leverer på både kvalitet, kostnad og tid. Metoden for hvordan vi jobber sammen med leverandørene våre på prosjektene, er avgjørende. Derfor har vi forbedret og videreutviklet samspillsmodellen vår, sier Marius Tunstad, byggherredirektør i Statsbygg.

Det har Statsbygg gjort ved å samle egne erfaringer og videreforedle standardene sine, i tillegg til å innhente innspill og erfaring fra næringen. Dette har blitt til Samspillsboka. Den legges nå oppå kontraktmodellen, slik at alt er samlet og lettere tilgjengelig for alle involverte i et prosjekt.

– Med Samspillsboka lager vi nå en helhetlig forretningsmodell der både kontrakt, metode og praksis for samspill i større grad er beskrevet.

Samspillsboka er tilgjengelig for alle aktører som vil benytte den som modell.

Her kan du lese og laste den ned.

– Bransjen har forsøkt, men ikke lykkes i å lage en standardisert metode nasjonalt. Vi håper at vi kan lede litt an mot felles mål når vi gjør dette. Håpet er at våre erfaringer og standard kan være et konstruktivt bidrag i næringen for å etablere omforente forventinger til samspill.

Borgafjellet barneskule er et godt eksempel på et av de viktigste kvalitetsprinsippene for bygg og eiendom – å sørge for et godt inneklima for elever og ansatte.

En pionér

For å oppnå best mulig inneklima la Bjørnafjorden kommune føringer om bruk av massivtre og benytte en kombinasjon av naturlig og mekanisk ventilasjon, såkalt hybrid ventilasjon. I følge LINK Arkitektur er Borgafjellet skule hittil det eneste skolebygget i Norge som benytter denne typen ventilasjon. Arkitekt og prosjektleder Bjørn Feltens fra LINK Arkitektur forteller at de måtte se til utlandet for å finne tilsvarende byggeprosjekt å hente inspirasjon og kunnskap:

– For meg var det veldig inspirerende at byggherren, Bjørnafjorden kommune, ble så engasjert og motivert for å gå “all in” med en slik innovativ løsning. Det har vært en rik læringsopplevelse for begge parter å samarbeide så tett under hele prosessen, forteller han.

Den naturlige ventilasjonen skjer ved hjelp av motoriserte vinduer med nøye planlagte mønster for åpning og lukking i både klasserom, fellesareal og kontor. Denne løsningen forbedrer luftkvaliteten samt regulerer temperaturen effektivt. Den er energigunstig og gir samtidig et godt inneklima som stimulerer til læring og kreativitet.

Høye klima- og miljømål

Barneskolen er bygget i to etasjer i massivtre og har et samlet areal på 7100 kvadratmeter. Det er brukt tre i både yttervegger, innervegger, etasjeskiller, tak, trapper, rekkverk og bærende innervegger. Selv ikke-bærende innervegger er kledd i massive treoverflater. Resultatet er et stort kutt i klimagassutslipp og et stabilt luftfuktighetsnivå innendørs.

Kommunen hadde satt høye klima- og miljømål for byggeprosjektet. Et viktig mål var å benytte lokalprodusert fornybar energi i det nye skolebygget, og det ble derfor installert energibrønner lokalt og et solcelleanlegg på taket som produserer 80.000 kwh i året. I samvirkning med naturlig og mekanisk ventilasjon forteller byggherre at det reduserer energibruken og reduserer skolens klimaavtrykk i drift.

Bryn skal bli en viktig møteplass med godt kulturtilbud, lekne byrom, inkluderende arkitektur, attraktive næringer og spennende butikk- og serveringstilbud på gateplan.

Planforslaget er et viktig steg for å skape en ny destinasjon øst i Oslo, som skal utvikles sammen med øvrige grunneiere. Bryn ligger ved et av Oslos aller beste kollektivknutepunkt. Her er togstasjon, fire t-banelinjer, ny planlagt bussterminal og Oslo S ligger få minutter unna. I tillegg har Bryn flere særpregede kvaliteter som Alnaelva og urskogen i Svartdalen. Sammen gjør det at transformasjonen mellom Østensjøveien og Brynseng stasjon har alle forutsetninger for å bli et byprosjekt som ikke bare skal være et boligområde og arbeidsplass, men en destinasjon til glede for mer enn 50 000 mennesker som bor i omlandet.

– Med planforslaget skal vi skape noe nytt og spennende gjennom å etablere gode byrom med høy kvalitet, trekke det grønne inn i byen og gjennom å bygge attraktive nabolag og arbeidsplasser, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

Levende byliv krever variasjon og tetthet

JM og Entra vil kombinere kvartalsstruktur, gode plasser og allmenninger, med tre høyhus på inntil 70 meter. Kombinasjonen av lav og høy bebyggelse bidrar til å skape gode byrom og gi lys og luft inn i de sentrale byrommene.

– Skal vi lykkes med å gjøre Bryn til et levende bysentrum, trenger vi et tilstrekkelig antall mennesker, aktivitet og kvalitet i byrommene. Dette oppnår vi ved å bygge med bymessig tetthet og med variasjon, sier Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Norge.

Et inkluderende og grønt bysentrum øst i Oslo

Destinasjon Bryn tilfører aktiviteter som legger til rette for en trygg oppvekst, sosial tilhørighet og fellesskap.

Prosjektet har Alnaelva og Svartdalen som nærmeste naboer. Den planlagte grønt-korridoren opp til Østre gravlund vil trekke naturen inn i byen, og samtidig gi nærområdet god tilgang til turområder og naturkvaliteter.

– Vi ønsker å samarbeide tett med interessenter i nærområdet, offentlige aktører og fremtidige leietagere slik at vi sammen kan skape gode vilkår for oppvekst, arbeidsliv samt skape et godt kulturtilbud på Bryn. Vi ser frem til å jobbe med utviklingen av dette spennende byområdet, sier Horn.

Med seg i utviklingen har JM og Entra et sterkt lag av rådgivere: Timon Linderud i Rodeo arkitekter er prosessleder og fagkyndig for planforslaget. For å sikre variasjon i utforming og arkitektur er i tillegg ulike arkitektselskaper trukket inn. MAD og Helen og Hard har utviklet kontor i kombinasjon med kultur tett på stasjonen. Nils Torp, Hille Melbye og 4B har bidratt til at det etableres en god variasjon av boformer, bl.a. «bokaler» som er en kombinasjon av atelier og leilighet.

– Oslo trenger flere boliger, og Bryn-området skal bli et godt sted å bo for flere tusen nye beboere. Forslaget er i tråd med politiske føringer om grønn byutvikling ved knutepunkt. Med denne planen bidrar vil til viktig utvikling av Oslo, avslutter Vatne i JM.