De nye produktene er energimerket med 'A' i henhold til EUs Ecodesign og den helt nye EL-reguleringen. Disse nye A-merkede lyskildene, spottene og lampene, reduserer energiforbruket med minst 43 prosent sammenlignet med standard alternative produkter med samme lysytelse.

Bærekraft med rask avkastning på investeringen

De nye Philips MASTER LED SON-T UE-lyskildene er de første A-klasse LED SON-T med en fargetemperatur på 4000 K i Europa1. De nye lyskildene har samme utseende, følelse og lysfordeling som konvensjonelle lyskilder, og kan enkelt ettermonteres i eksisterende SON-T-armaturer. Når du oppgraderer fra konvensjonelle HID-lyskilder, kan du tjene inn hele investeringen på 2,3 år. Ved å erstatte 100 enheter med 100 W konvensjonelle HID-lyskilder med 42,8 W A-klasse LED SON-T, kan du spare 83 850 kroner per år. Disse E27/E40- lyskildene gir lys i alle retninger, kan ikke dimmes og har en lysytelse på mellom 4 000 lm og 9 000 lm.

 Flere gode grunner til å foreta en oppgradering

De nye A-class MASTER LED-lyskilder UE og A-class MASTER LEDspots UE GU10 bruker minst 45 prosent mindre energi sammenlignet med standard LED-alternativer, og har minst 3 ganger så lang levetid. I tillegg er A-class MASTER LEDspots UE nå dimbare, noe som gjør det mulig å tilpasse lysopplevelsen.

– Med lanseringen av disse nyhetene i vårt UltraEfficient-utvalg, fortsetter Signify å drive overgangen fra konvensjonell belysning til mer effektiv LED-belysning, sier Michael Rombouts, Business Leader LED Lamps & Luminaires.

– Vi ønsker å gjøre det enklere for kundene å implementere innovative, verdiskapende belysningsløsninger som hjelper å redusere energiforbruket raskt og effektivt.

I «Ukens watt-vinner» skal vi konkurrere oss imellom om å bli best på energi, sier fagansvarlig FDVU hos Statens Vegvesen, Martin Hellerød Sæther.

Skal drifte byggene best mulig

Det vi snakker om, er gamification eller spillifisering på godt norsk.

– Vi har samlet alle Statens vegvesens bygg i en felles plattform, hvor sanntidsdata synliggjør hvert enkelt byggs nåværende og historiske energiforbruk, sier Martin McGloin hos Energy Control.

Hver uke henter han ut data fra byggene, som så oppdateres i en tabell, hvor «Ukens watt-vinner» kåres.

– Målet er at dette skal inspirere våre byggdriftere til å konkurrere om å drifte byggene våre best mulig. Ambisjonen er at dette skal redusere energibruket, samtidig som inneklimaet i byggene opprettholdes eller forbedres, sier Sæther.

Uhøytidelig konkurranse

Statens vegvesen er en stor eiendomsaktør med eiendommer fra Vadsø i nordøst til Mandal i sør. Eiendomsmassen er svært variert og består av alt fra moderne kontorbygg i bysentrum til museer og trafikkstasjoner i mer grisgrendte strøk. Felles for mange av dem er at energipotensialet er betydelig. Samlet areal på Statens vegvesens eiendomsportefølje er på cirka 300 000 kvadratmeter.

– Vi har satt og tydelige bærekraftsmål og det å redusere energibruken i våre bygg er en viktig del av satsingen. Vi tror og håper at en uformell tilnærming, hvor vi legger til rette for konkurranse oss imellom, kan være et grep som hjelper oss i en slik retning, sier Sæther.

Tommy Hagenes fra Energy Control, sier at de nå har lansert Watt-vinneren med Statens Vegvesen, men at tanken er at andre aktører etterhvert skal kobles på.

– Statens Vegvesen går i front. Vi har utviklet "spillet" sammen med de, men snart skal alle våre kunder nyte godt av dette innovasjonssamarbeidet. På nyåret ser vi derfor for oss at alle våre kunder skal få muligheten til å konkurrere mot hverandre, sier Hagenes.

Et levende spill

Det som gjør konkurransen mulig, er at Statens vegvesen allerede har satt i verk en rekke tiltak. Som en del av en større avtale med Energy Control, er svært mange av selskapets bygg allerede digitalisert med sensorer. Disse overvåker kontinuerlig energibruken i byggene.

– Gamification har vært på agendaen i et års tid, og vi har derfor brukt et lite år på å gjøre plattformen klar. Det har vært mye jobb, blant annet knyttet til hvordan de ulike byggene skal rangeres opp mot hverandre. Vi har valgt å gi handicap, litt etter golf-prinsippet, for å gjøre konkurransen rettferdig. Det er imidlertid viktig å si at dette er et arbeid i kontinuerlig prosess og at «handicapene» derfor helt sikkert vil endre seg etter hvert som vi lærer mer, sier McGloin.

Ektefødt barn av 2023

Han forteller at de også har brukt kunstig intelligens i forbindelse med utviklingen av «spillet».

– Vi var lenge i tvil om hva vi skulle kalle dette. Vi hadde derfor en lang samtale med ChatGPT, hvor vi sparket litt ball om alternative navn. Til slutt landet på Ukens Watt-vinner. Man kan derfor si at spillet er et ektefødt barn av 2023. Trådløse sensorer er moren, kunstig intelligens er faren, mens vi er jordmødrene, ler McGloin.

Dette er et debattinnlegg av Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lave strømpriser har vært et historisk norsk konkurransefortrinn inntil høsten 2021. Gunstige strømpriser har til dels kompensert for andre og høyere kostnader ved å drive industri i Norge. En ny situasjon med sterke prissvingninger og kraftig økning i strømpriser i Norge og Europa preger nå bildet. Det er store prisvariasjoner på strøm mellom regioner innenlands, og mot utlandet. Energieffektivisering og kraftutbygging for å ha kraftoverskudd i Norge, er pekt på som premiss for å gi lavere strømpriser enn i Europa. Prisnivået på strøm vil uansett ligge på et høyere nivå enn vi er vant til, men kraftoverskudd her hjemme kan gi konkurranseevne mot europeiske konkurrenter.

Det er nå 2 år siden strømkrisen traff. Bedriftene står fortsatt i en uoversiktlig situasjon med konkurransevridning både innad i Norge og mot utlandet. Hverken bedrifter eller næringsorganisasjoner er i stand til å skaffe seg oversikt over hvordan ulike land håndterer energi, industri- og næringspolitikk. En treffsikker norsk politikk som fremmer verdiskaping Norge, betyr at myndighetene må medvirke bedre til å gi norsk næringsliv innsikt i hva som faktisk skjer i andre land. Dette er viktig for at bedriftene skal kunne håndtere risiko og konkurransebildet mot utlandet som grunnlag for drift og investeringer. Næringslivet har ventet på strømprisutvalgets rapport, der det er skapt en forventning fra politikerne om at de nærmest skulle kunne plukke tiltak som virket mot høye strømpriser. Utfordringen er at det i liten grad vises til grep som virker for næringslivet på kort sikt, og hvor strømprisutvalget heller kaster ballen tilbake til politikerne. Utvalget viser til at det er politikkens oppgave å finne løsninger, omfordele og prioritere.

Debatten om lavere norske strømpriser stadig sirkler rundt husholdningenes behov og støtteordninger. Dette er selvsagt viktig, men strøm som rammebetingelser er også viktig for arbeidsplasser i norske bedrifter. Byggenæringen og treindustrien treffes nå hardt av et historisk kraftig fall i nyboligsalget. Hverken bedrifter eller husholdninger ønsker å leve på støtteordninger. Næringslivet har en iboende innovasjonskraft. Nå trengs det innovativ politikk mer enn noen gang for å håndtere både en selvforsterkende boligkrise og en vedvarende og uholdbar strømsituasjon. Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for både strøm og nok boliger på kort tid er avgjørende, også for et grønt industriløft. Det trengs fremfor alt politisk handling som gir løsninger, omfordeler, og med prioriteringer som virker på kortere sikt – for å få til langsiktig omstilling.

Den 15. november 2023 lanserer Standard Norge standarden for utbyggingsavtaler: «Byggblankett 8447 Utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger om utbygging til gjennomføring av en arealplan».

– Dette er en ny avtaleblankett for utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger om utbygging til gjennomføring av en arealplan. Komiteen har falt på valget av en interaktiv blankett fremfor en standardkontrakt (NS), fordi en blankett i mye større grad dekker behov for fleksibilitet og tilpasning mellom partene. Blanketten legger til rette for at partene kan velge regulering i utbyggingsavtalen med utgangspunkt i hva de har behov for knyttet til det konkrete tilfellet, sier prosjektleder i Standard Norge, Marthe Flaskerud Hagberg.

Standarden tjener som et rammeverk for forhandlinger om utbyggingsavtaler mellom kommuner og utbyggere. I tillegg tilbyr standarden kvalitetssikrede standardtekster som partene kan velge fra, ut ifra omstendighetene og behovene i det enkelte prosjekt.

Viktig verktøy for kommunene

Utbyggingsavtaler er et viktig verktøy for mange kommuner. Avtalemalen er ment å være et felles rammeverk som gir grunnlag for diskusjon og forhandlinger. Blanketten tar ikke sikte på å avklare de mange rettslige spørsmål som kan oppstå ved bruk av utbyggingsavtaler. Avtalepartene må selv vurdere og anvende relevante lover og forskrifter.​

Årsaken til at det er utviklet en blankett i stedet for en standard i tradisjonell forstand, er at en blankett gir større fleksibilitet. Behovet for fleksibilitet skyldes blant annet at det kan være betydelige forskjeller mellom prosjekter. Det krever ulikt innhold i avtalene. En blankett tar også hensyn til kommunepolitikkens rolle og den myndigheten som kommunene har gjennom plan- og bygningsloven.

I februar ble ombyggingen og utvidelsen av Norges mest besøkte museum, Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, satt i gang. Det nye Vikingtidsmuseet blir en utvidelse og transformasjon av det eksisterende museumsbygget. Her vil man i nye og forbedrede rammer oppbevare og presentere verdens eldste og best bevarte vikingskipssamling og mer enn 5000 funn fra vikingtiden.

Det skandinaviske arkitektfirmaet AART, som også har kontor i Oslo, er arkitektene bak det nye museet, etter å ha vunnet en internasjonalt åpen arkitektkonkurranse i 2016. Prosjektet er først og fremst satt i gang av hensyn til gjenstandenes sikkerhet, fordi skipene ikke tåler å forbli på sine nåværende plasseringer. Samtidig er visjonen å løfte stedet til et aktivt forskningsmuseum og øke antallet besøkende betydelig.

Ifølge prosjektleder Thomas Pedersen, assosiert partner og arkitekt hos AART, hviler et stort ansvar på prosjektteamet for å møte oppgaven med ydmykhet og respekt overfor det eksisterende bygget som er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1926. Ambisjonen for det samlede museumsbygget er å skape en relevant arkitektonisk ramme, som setter formidling og historie i sentrum, samtidig som samlingen sikres for ettertiden:

­– Hensynsfullhet, bevaring av kulturarv og sikring av verdens mest kostbare samling fra vikingtiden har vært fundamentale designparametre for prosjektet, som vil få stor betydning for Norge. Vikingskipsmuseet er et bygg mange har et forhold til, og derfor har det eksisterende bygget også en fremtredende rolle i det fremtidige prosjektet – både funksjonelt og kulturelt, sier Thomas Pedersen og utdyper:

– Det nye museet vil forene nytt og gammelt i form og materialer. Vi føyer respektfullt et sirkelformet bygg til det eksisterende korsformede bygget ved å åpne gavlene og etablere den nye delen av museet på den nordvestlige delen av tomta. På den måten er det eksisterende bygget fremdeles det første publikum møter og fungerer som begynnelse og avslutning på museumsbesøket, som blir en kronologisk reise gjennom tidsperioden fra tidlig vikingtid til introduksjonen av kristendommen. Den sirkulære formen sikrer også at vi kan flytte og senke de sentrale vikingskipene ned i en ny fysisk ramme på en trygg måte, slik at de i fremtiden kan oppleves fra flere sider enn i dag – både ovenfra, på samme plan og tett på.

Som ledd i å løfte museet til et internasjonalt ledende forskningsmuseum, har det også vært en del av ambisjonen at besøkende i fremtiden skal kunne få innblikk i arkeologenes aktive arbeid med historiske funn gjennom innsynslaboratorier, spesialutstillinger og forskjellige interaktive elementer.

Godt dokumenterte tilnærminger til effektfullt bygg

I arbeidet med Vikingtidsmuseet gjør AART nytte av mangeårig erfaring med kulturarvprosjekter og museer og en spesiell effekttilnærming til arkitekturen, der de blant annet fortsetter å besøke ferdigstilte prosjekter for å samle erfaring og dokumentasjon på effekten av bygningsmiljøet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas, seniorrådgiver ved Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA), er det respektfullt at AART tilbyr denne tjenesten som forlengelse av den vanlige arkitektrollen.

– AART er et av få arkitektfirmaer som har utviklet verktøy til å dokumentere den samfunnsmessige effekten av det de bygger, og de som jobber der sitter på en viktig tverrfaglig ekspertise, sier Ingerid Helsing Almaas.

Som de første i Skandinavia har AART etablert et tverrfaglig effektteam med blant annet antropologer, arkitekter og ingeniører, som har utviklet en spesiell metode og et verktøy for å definere og dokumentere verdiskapingen av arkitekturen – både økonomisk, sosialt og med tanke på miljøet. Målet er å sikre optimal og langsiktig verdi i prosjektene for byggherrer, brukere og samfunnet som helhet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas er ikke dette normal prosedyre blant norske arkitekter.

– Evaluering av ferdige bygg er ikke normal praksis i Norge, overraskende nok. Med den investeringen enhver bygning representerer, skulle man tro det ville vært i alles interesse å se om resultatet har ønsket effekt. Evaluering bør være en innlysende forventning i ethvert byggeprosjekt, sier hun.

Det støttes av Gaute Brochmann, som er redaktør i fagtidsskriftet Arkitektur N.

– Evaluering av arkitektur er ikke normalen i Norge, men blir stadig viktigere. Man kan ikke telle, måle og rasjonalisere seg frem til god arkitektur, men det er bra for arkitektene å ha et kritisk forhold til effektene av sitt eget arbeid, sier Gaute Brochmann.

Gleder seg til presentasjon og oppfølging

Om AARTs spesielle effekttilnærming og metode sier Thomas Pedersen fra AART:

– Den fundamentale interessen for hvordan arkitekturen vår virker og får maksimal positiv effekt har stor betydning for hvordan vi skaper arkitektur og konkurranseforslag i de tidlige fasene. Metoden tvinger oss til å trykkprøve konseptene og forslagene våre ut ifra en målsetting om at vi skal få mest mulig verdi ut av de kvadratmeterne vi setter opp. Derfor gleder vi oss også til å besøke Vikingtidsmuseet igjen når det står ferdig, for å følge opp hvordan og om de høye ambisjonene for prosjektet er innfridd, og hvordan et kulturbygg av den karakteren skaper verdi for brukere, byggherre og samfunnet som helhet.

Statsbygg er byggherre på vegne av Kunnskapsdepartementet og AARTs oppdragsgiver for nytt vikingtidsmuseum. Museet utvikles av AART i samarbeid med blant annet Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (UiO) og AF Gruppen og Multiconsult.

– Damsgårdsveien 127 var hovedkontoret til Frydenbø. Nå er vi i den situasjonen at lokalene egentlig ikke kan leies ut sånn som de er. Noe må gjøres med bygget, hvis vi skal har nye leietakere fremover. I den forbindelse innså vi at dette innebærer en unik mulighet til å tenke nytt, i stor skala. For oss er dette en mulighet til å tenke både ombruk og gjenbruk av et eksisterende bygg på drøyt 2 000 kvadratmeter, forteller leder forvaltning og bærekraft i Frydenbø Eiendom, Bente Haugsdal.

Eiendomsselskapet beskriver renoveringsprosjektet som «et eksempel for andre» der de ønsker å «vise at bærekraftig renovering er veien fremover. Føniks er en påminnelse om at selv gamle bygninger kan blomstre på nytt, når vi tar vare på vårt felles miljø og gjenbruker ressurser på en smart måte».

– Innen ombruk og gjenbruk er det skjedd mye i det siste. Samtidig er det kommet nye krav til entreprenørene, som for eksempel i Breeam Nor sertifiseringen, som sier at minst 70 prosent av avfallet i et bygg skal klargjøres for ombruk og materialgjenvinning. I sum åpnet det seg dermed mange muligheter for oss. Bergen er ikke en veldig stor by, så det gjør det ganske lett for oss å orientere oss om det som skjer i området, også på andre byggeplasser. Ryktene går, som det heter.

Ønsket seg et ombruksprosjekt

Per Reigstad er prosjektleder hos Artec AS. Selskapet er delvis eid av Frydenbø. Med støtte fra Enova har Artec utført en mulighetsstudie av Damsgårdsveien 127. Alt fra fasader og vinduer, til inventar og teknisk utstyr skal gjenbrukes. Det er allerede fremskaffet energieffektive ventilasjonsanlegg, som vil senke byggets energiforbruk. Dette bidrar til å holde byggets karbonavtrykk så lavt som mulig, forteller sivilarkitekten.

– Frydenbø Eiendom har en stor eiendomsportefølje, og det er alltid ledig lagerplass et sted. Vi startet derfor med å samle på bygningselementer som ikke var i bruk, i starten uten et dokumentsystem. Vi så at vi trengte et verktøy til å registrere alt vi hadde på lager. I et annet prosjekt kom vi over Loopfront. Siden har vi jobbet tett med den programvaren, til felles nytte. Vi har fått et digitalt verktøy, og de har fått løpende tilbakemeldinger på hva vi mener kan bli bedre i programmet, for eksempel sorteringsmuligheter, utregning av klimaeffekt og så videre.

– Dette startet egentlig hos byggeherren selv. Frydenbø Eiendom er en stor eiendomssaktør i Bergensområdet. De har 150 000 kvadratmeter med næringsbygg. De har markedsavdeling og en driftsavdeling, samt en eiendomsavdeling. Det var egentlig driftsorganisasjonen som kom med en idé om gjenbruk. Og så koblet de sammen flere ulike bygg i porteføljen, som skal gjennom en transformasjon i andre områder av Bergen.

– Videre er det slik at markedsavdelingen så behovet for et ombruksprosjekt. En leieavtale løper gjerne i 5, 10 eller 15 år, og det kommer med fornyelse av lokaler generelt. Bygningsindustrien har behov for å begrense sitt avfall ved ombygginger. Så det var et ønske fra Frydenbø Eiendom å gå foran, og å være en pådriver for gjenbruk.

Tar et miljøansvar

Ved å omfavne prinsippet om nesten 100 prosent gjenbruk får Damsgårdsveien 127 nytt liv, gjennom at Frydenbø utelukkende benytter gjenbrukte materialer og møbler. De har over lengre tid samlet opp et lager av bygningsmaterialer, vinduer, møbler og diverse andre ting fra rivning og ombygging av andre prosjekter.

– Der er litt av vår oppgave som en betydelig byggherre å stille krav som kan løfte næringen videre. Eksempelvis trenger vi en heis til bygget. Så da var det naturlig å spørre leverandør om det er mulig å få tak i en som er brukt. Det er aldri blitt gjort før, så vidt vi vet. Så da baner vi på et vis litt ny vei og leverandører må tilstrebe seg å undersøke mulighetene for å bruke brukte elementer, i stedet for å selge oss nytt, sier Haugsdal.

– Leietakerne har hittil stilt store krav ved flytting til nye lokaler, nesten nybygg-standard innvendig. Vi tenker at vi som utleier må gå foran, og tenke miljø og i mye større grad foreslå gjenbruk og ombruk av materiell til nye leietakere.

– Frydenbø Eiendom har tre-fire bygg som skal transformeres. Vi har registrert de forskjellige elementene i det digitale verktøyet Loopfront. Vi har kontroll på hva vi har – for eksempel av himlingsplater som kan brukes, hva vi har av fasadeplater, hva vi har av vinduer. Det gir oss en veldig god oversikt på materiale vi samler inn.

– I et prosjekt som dette, krever det at partene både har et riktig tankesett og en kreativ evne til å finne løsninger. Det er jo ikke bare å gå og kjøpe. Vi må derfor ha med oss noen som er engasjert. Ideelt leter vi etter samarbeidspartnere som innser at dette også kan hjelpe dem inn på en ny vei. Altså at de er like nysgjerrige på ombruk som vi er. Det er veldig åpent, så vi må spille hverandre god og utfordre hverandre.

Et marked mer modent for ombruk

Artec og Frydenbø Eiendom har byggesaken inne til vurdering hos Bergen kommune, og de venter svar på søknaden i oktober. Innovasjonsprogrammet FutureBuilt er også involvert i prosjektet.

– Dette er kjempeinteressant, fordi det bringer inn en ekstra dimension gitt at vi må være enda mer kreative – slik at sluttresultatet ser bra ut. Vi ser samtidig at mentaliteten i markedet, blant leietakere, endrer seg. Det er en helt annen aksept for gjenbruk nå, mener Reigstad.

Haugsdal hos Frydenbø Eiendom er enig:

– Når vi står for så mye avfall i denne næringen som vi gjør, kan vi ikke bare gjøre som vi alltid har gjort – bygge noe og innrede for to-tre år, og så skifte innredning med nye leietakere. Det går ikke lenger.

– Det har skjedd mye innen ombruk bare det siste året, så vi håper og tror at tiden er moden. Jeg tror neppe dette ville latt seg realisere, kun for noen år siden. Men nå, etter pandemien, er det nye holdninger og en annen mentalitet der ute.

Fra et globalt perspektiv var sommeren 2023 den varmeste som noensinne er registrert. I Norge opplevde vi et uvanlig høytrykk i 2023, som ga oss en av de varmeste somrene i moderne tid. Som et resultat av et varmere klima med flere soltimer investerer stadig flere mennesker i klimanlegg og dyre kjøleanlegg for å senke temperaturen i deres godt isolerte – og noen ganger overopphetede – hjem. Det endrede været samsvarer dårlig med hvordan vi bygger i dag. Vi designer rett og slett ikke hjemmene våre for å beskytte oss tilstrekkelig mot varme somre, forklarer Joakim Wandegren, head of technical & sustainability Scandinavia hos Xella:

– Skandinavias nye klima er en utfordring vi aldri har måttet takle tidligere, med større variasjoner i nedbør og betydelige svingninger i temperaturen. I takt med at gjennomsnittstemperaturen stiger, øker også energiforbruket til kjøleanlegg. Hvis vi fortsetter å bygge på samme måte som nå, vil nedkjøling bli et enda større problem i fremtiden. Det betyr også at hvis vi ikke bygger med materialer som er bedre egnet til å regulere og jevne ut temperaturen, er det stor risiko for at husstander må supplere med dyre kjøleanlegg bare for å oppnå normale temperaturer i sommermånedene. Det er dårlig for både klimaet og lommeboken.

Bygg riktig fra starten

Nordmenn ligger i verdenstoppen på å eie egen bolig, og det satses mer og mer på energioptimering for å redusere energibehovet til boenheten da det stadig kommer flere krav til lavere energibruk, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig peker den svenske innsiktsrapporten "Den bærekraftige byen" fra White Arkitekter på at energieffektivitet er høyt prioritert blant det svenske folket akkurat nå.

Wandegren mener at det er viktig å fokusere på å bygge riktig fra begynnelsen, i stedet for at beboerne skal bekymre seg for ekstrakostnader i fremtiden. Han anbefaler blant annet å ta med materialenes varmekapasitet i tidlige beregninger under byggeprosessen:

– En bygnings varmekapasitet er en viktig faktor når man ønsker å spare energi. Det er et mål på husets evne til å lagre varme, og her spiller materialvalget en nøkkelrolle. I sommerperioden, når inneklimaet påvirkes av varmeutslipp utenfra, er konstruksjonenes evne til å isolere varme, lagre den og sakte avgi den avgjørende for å beskytte mot overoppheting i løpet av dagen. Ytong porebetong og Silka veggsystem har gode egenskaper når det gjelder varmeisolering, varmelagring og avkjølingstider, sier Wandegren og fortsetter:

– Disse materialene bidrar derfor til å skape og opprettholde et komfortabelt termisk inneklima i sommerperioden, der lette materialer med dårlig varmeakkumuleringskapasitet i kombinasjon med store vindusflater øker risikoen for overoppheting. Porebetong og kalksandstein hjelper derimot med å redusere behovet for kjøling og skaper samtidig et behagelig inneklima.

Men fordelene begrenser seg ikke til sommersesongen. Porebetongens isolerende egenskaper muliggjør behagelig inneklima året rundt og reduserer behovet for oppvarming om vinteren. Wandegren avslutter:

– Vår anbefaling er å ta med varmelagring og varmekapasiteten i beregningene allerede fra begynnelsen. På den måten kan man bygge hjem som ikke trenger aktive kjøleanlegg om sommeren og samtidig fremmer en behagelig innetemperatur på kalde vinterdager. Da sparer man energi og penger, noe som er bra for både mennesker og miljø.

Kronikk av Robert Steen, administrerende direktør i Landsforeningen Bygghåndverk Norge (BHN).

Den senere tids renteøkninger slår nå inn med full kraft i byggenæringen. Ny-boligbyggingen har stoppet helt opp i store deler av Norge. I tillegg varsler Norges Bank at det ikke er utenkelig med en ytterligere renteøkning mot slutten av året.

Dette er en konsekvens av villet politikk (med bred støtte i samfunnet) for å dempe presset i norsk økonomi, for å få ned prisstigningen og beskytte vår valuta.

Det som imidlertid IKKE er en ønsket politikk, er at store mengder velkvalifisert arbeidskraft i byggenæringen nå kastes ut i arbeidsledighet. Dette har heller ikke noen støtte i samfunnet. Vi trenger nemlig hver eneste håndverker vi har i full sysselsetting skal vi ha noe håp om å bygge det bærekraftige Norge vi vil trenge, inn i en fremtid med mange flere pensjonister og færre i arbeidsaktiv alder. Da er arbeidsledighet – både i form av oppsigelser og permisjoner – et svært dårlig alternativ siden vi vet at dyktige fagfolk som ikke får sysselsetting fort, finner seg alternative yrkesveier som gjør at de ikke er tilgjengelige når boligbyggingen igjen må tas opp med høy fart.

Stortinget har imidlertid en gylden mulighet til å «redde» denne situasjonen i sin behandling av statsbudsjettet for 2024 om noen få uker.

For mens vi plutselig har fått ganske mange arbeidsledige håndverkere, så har vi også noen presserende uløste oppgaver. For å levere på vårt ansvar i Paris-avtalen må vi energieffektivisere eksisterende bygningsmasse i Norge i størrelsesorden 15-20 Twh innen 2030. Her tikker klokken fort, og Stortinget må se det mulighetsvinduet som har åpnet seg ved at byggenæringen nå har kapasitet. Kapasitet som kan brukes til å sikre våre forpliktelser knyttet til det grønne skifte.

Bygghåndverk Norge mener derfor at myndighetene nå må bruke virkemidler for å sikre at klima-oppgavene faktisk løses med kompetente fagarbeidere, samtidig som man ivaretar fagkompetanse i byggenæringen i en lavkonjunktur. En fagkompetase dette landet vil være helt avhengig av fremover.

I forslaget til statsbudsjett forslås det tilskudd gjennom Enova og Husbanken, samt videre utredninger. Bygghåndverk Norge støtter den brede kritikken om at bevilgningene ikke er tilstrekkelig og at ytterligere utredninger kun vil bidra til å skyve utfordringene fremover i tid.

Bygghåndverk Norge vil foreslå at Stortinget ved årets budsjettbehandling etablerer «Tidsbegrenset MVA-fradrag for energiøkonomisering for årene 2024-2030». Et slikt vedtak vil:

• Beskytte mot press i økonomien. I et byggemarked på vei inn i lavkonjunktur og med fallende sysselsetting, vil et slikt økonomisk incentiv ikke medføre økt press på priser – kun bevaring av sysselsetting.
• Kunne være økonomisk utjevnende. Tiltaket vil treffe alle inntektsgrupper og vil være av særlig stor betydning for eiere av eldre og lite energieffektive boliger.
• Være provenymessig nøytralt. Det økonomiske incentivet et MVA-fradrag representerer gjør at vi vil gjennomføre energieffektivisering uten prispress i markedet, som man ellers ikke ville gjennomført. Det blir derfor små eller ingen bortfall av avgiftsinntekter på statlig side.
• Gi verdier – ikke kostnader. Istedenfor kostnader tilknyttet permitteringer og arbeidsledighet, investeres det i det grønne skiftet som igjen bidrar til å oppfylle den brede politiske målsetningen om energieffektivisering av eksisterende bygg.
• Vil hindre oppsigelser og permitteringer, samt bidra til at bedrifter som nå er presset av et negativt marked kan få bedret sine markedsmuligheter og gi flere skattebetalere istedenfor trygdemottakere.

Det eneste vi trenger er et Storting som evner å se sysselsetning, konjunktursvingninger, økonomiske incentiver og klima/miljø i en helhet. Vi tror Stortinget er modne, og evner å vise dette i desember 2023.