Samtlige av studenthyblene og fellesarealer skal utstyres med kjøkkenløsninger og annen fast innredning fra den danske kvalitetsleverandøren Aubo, som Optimera representerer i Norge.

– Vi er veldig stolte over å ha signert denne store avtalen, og takker Betonmast Trøndelag for tilliten. Det er lagt ned et stort arbeid for å tilby de beste og samtidig mest kostnadseffektive løsningene fra Aubo til dette store prosjektet, sier avdelingsleder for kjøkken, bad & garderobe hos Optimera Sandmoen, Marit Berggren Simonsen. Hun har vært ansvarlig for avtalen på vegne av Norges største byggevareaktør.

Betonmast Trøndelag

Prosjektet er det største noensinne for både Betonmast Trøndelag og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit). Arbeidet er allerede i gang, og de nye studentboligene skal etter planen være klart for studentene høsten 2027.

– Selv om vi har samarbeidet med Optimera over flere år, tar dette prosjektet dette samarbeidet til et helt nytt nivå. Optimera har klart å kombinere standardiserte løsninger fra sitt eget sortiment med prosjektkrav definert av oss og Sit til en helhet som treffer alle. Måten oppgaven har vært løst på av Optimera gjør oss trygge på at vi har valgt rett aktør for prosjektet, sier prosjektsjef hos Betonmast Trøndelag, Kim Johansen.

Aubo

Optimera og Montér er hovedforhandler for den danske kjøkken, bad- og garderobeleverandøren i Norge. Til de nye studentboligene i Trondheim skal det også leveres garderober, senger og pulter.

– Dette er den største enkeltavtalen for Aubo produkter som vi noensinne har fått i Norge. Vi håper nå at enda flere kunder for alvor får øynene opp for våre smarte, fleksible høykvalitetsløsninger som også er meget kostnadseffektive. Dette er en svært viktig avtale for oss, sier salgsdirektør hos Aubo Production, Dan F. Østergaard.

Aubo er kjent for solid kvalitet, gode skapløsninger, skreddersøm og et stort utvalg av ulike modeller og design. Miljø og bærekraft er meget viktig, og en stor del av Aubo sitt sortiment innfrir kravene som stilles i henhold til Breeam NOR. Samtlige kjøkken til studentboligene og fellesområder leveres i sammensatte skrog – noe som også gjør at monteringen på byggeplassen går raskere, med lavere timeforbruk.

Trygg på god levering til 724 studentboliger

Avtalen med Betonmast Trøndelag ble fremforhandlet av Optimera Sandmoen i Trondheim.

– Takket være Optimera og Aubo sine gode løsninger for logistikkplanlegging og håndtering på byggeplass er vi trygge på at alle de 724 studenthyblene leveres på riktig plass, til riktig tid slik at våre montørteam får jobbet rasjonelt og effektivt. Dette er en meget stor oppgave som vi ser frem til å komme i gang med, sier salgssjef for kjøkken, bad og garderober i Optimera, Helene Gilje.

Prosjektet på totalt 46 000 kvadratmeter skal oppføres på ei ny halvøy ved Masthuggskajen. Dette er i ferd med å bli et populært tilskudd til sentrale Göteborg. Interessen for prosjektet er stor, og det er allerede signert intensjonsavtaler for mer enn halvparten av kontorlokalene.

– Sammen med BRA Bygg starter vi nå arbeidet med å bygge Global Business Gate, som blir et innovativt knutepunkt og møteplass for eksportrettet og internasjonalt næringsliv. Etter mange års arbeid med prosjektet, er det med glede vi kan fortelle om vårt samarbeid med en entreprenør om selve byggingen, sier Michael Walmerud, administrerende direktør for Global Business Gate.

– Vi ser frem til å samarbeide med Global Business Gate-teamet om byggingen av prosjektet, som vil få en av Göteborgs beste kontorplasseringer, sier Magnus Riemer, konsernsjef i BRA AB.

Samspillsfasen i prosjektet er påbegynt. Kontrakten vil inngå i Veidekkes ordrereserve når samspillsfasen er avsluttet og byggekontrakten inngås.

Kontorprosjektet Global Business Gate blir et knutepunkt for virksomheter med internasjonal virksomhet. Prosjektet, som eies av Elof Hansson Fastigheter og Alecta Fastigheter, vil bestå av to bygg på henholdsvis 26 og 12 etasjer, med samlet bruttoareal 46 000 kvadratmeter. De skal bygges på ei ny halvøy som strekker seg cirka 100 meter ut i Götaelven ved Masthuggskajen, sentralt i Göteborg. Etter planen vil de første leietakerne i Global Business Gate flytte inn senhøstes 2027.

Både Meny og Elkjøp rigger seg for fremtidens konkurransesituasjon innen distribusjon av både dagligvarer og elektronikk. I Alf Bjerckes vei 26 får begge selskapene et stort fortrinn ved å være plassert helt i hjertet av infrastrukturen i Oslo og omegn.

Bygget har de siste årene vært lager for Hennes & Mauritz, men blir nå totalrehabilitert. Det eksisterende bygget bevarer fasade, bæresystem og det som kan gjenbrukes i tråd med dagens nye standarder.

Et nytt tilbygg utvider kapasiteten betydelig, og blir et av de aller første byggene som miljøsertifiseres til nivå «Excellent» i den nye og mer krevende BREEAM-NOR klassifiseringen, versjon 6. De omfattende sirkulære grepene i rehabiliteringen av det eksisterende bygget, sikrer dette en sertifisering til nivået «Very Good» i BREEAM In-Use.

Når bygget står ferdig i 2025, vil dagligvarer og elektronikk fylle til sammen 27 800 BTA i det store prosjektet på Alna.

Perfekt plassert for effektiv distribusjon

Direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm, Mona Aarebrot, er svært fornøyd med signeringen av de to handelsgigantene, etter en målrettet prosess for å finne de rette leietakerne.

– Denne meget sentrale plasseringen er ikke bare tett på Oslo sentrum, den har også enkel adkomst til veinettet og alle de store trafikkårene inn og ut av hovedstaden. Beliggenheten er med andre ord svært godt egnet for behovene Meny og Elkjøp har i årene fremover, konstaterer Mona Aarebrot.

Meny satser stort på levering av dagligvarer rett hjem, og store deler av deres areal bygges derfor som kjølelager. Elkjøp skal etablere en sentral lagerfunksjon for sine varehus i Stor-Oslo, og med base på Alna får de en optimal plassering for sin logistikk.

Fant leietakerne i diskret prosess

Aspelin Ramm Eiendom valgte en litt uvanlig strategi i jakten på de rette leietakerne, da de valgte å kjøre prosessen utenfor det åpne leiemarkedet.

– Det er ikke mange aktører som har behov for så store arealer som vi arbeider med her. Derfor gjorde vi en kartlegging av relevante kandidater og inviterte disse til å se nærmere på prosjektet. I denne prosessen var det Meny og Elkjøp som pekte seg ut som aktuelle, og vi så at vi her kunne få til et svært godt prosjekt for alle involverte, forteller eiendomssjef Morten Doresius i Aspelin Ramm Eiendom.

– Beliggenheten i hjertet av Oslo er perfekt for rask utkjøring av dagligvarer og ulike matløsninger til hele Stor-Oslo. Lokalene gir oss god vareflyt, mulighet for et enda større utvalg og en hel etasje viet ferskvarer drevet av våre dyktige matarbeidere, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.

Også Elkjøp ser frem til å komme på plass på Alna:

– Med stadig flere som handler på nett, eller bestiller hjemlevering direkte fra butikk, er beliggenheten ideell for å styrke vårt fokus på hjemleveringstjenester, samtidig som økt lagerkapasitet vil avlaste våre varehus i det sentrale østlandsområdet, sier Espen Marthinsen, Supply Chain Director i Elkjøp Nordic.

280 000 kWh egenprodusert solkraft

Det rehabiliterte bygget vil få solceller på både tak og fasader, og kan dermed levere omlag 280 000 kWh med egenprodusert kraft årlig – noe som blir ekstra viktig for et bygg der store deler av volumet er kjølerom med høyt energibehov. Kravene til sirkulær økonomi betyr også at deler av det eksisterende ventilasjonssystemet skal testes for gjenbruk, i stedet for å rives ut.

– Det at vi velger å bevare og gjenbruke det meste av skallet og bæresystemet fra det eksisterende bygget, i tillegg til enkelte andre elementer, sier noe om de nye tidene som vår bransje nå er inne i. For ti år siden ville nok et slikt prosjekt betydd riving og nybygg. Men med sirkulære løsninger klarer vi nå å innfri de strenge miljø- og klimakravene i den nye BREEAM-NOR 6.0-manualen på et så høyt nivå, sier prosjektleder Ulrik Aakervik Andersen.

Nettopp for å rette oppmerksomhet om løsninger, ble Grønn Byggallianse kontaktet av BBC Storyworks, i samarbeid med World Green Building Council (WGBC), for å peke på bygg i Norge som kunne inngå i produksjonen “The Spaces That Shape Us” – en global historiefortelling om grønne bygg. BBC skulle velge ut og vise fram til sammen ni nyskapende byggeprosjekter fra hele verden, som akselererer bærekraft i det bygde miljøet. The Plus, på Magnor i Eidskog kommune med knappe tusen innbyggere, er nå én av seriens ni episoder og det eneste byggeprosjektet fra Nord-Europa

Dette var bakteppet for at Grønn Byggallianse og Vestre inviterte til samtale om verdien av grønne bygg og arbeidsplasser 21.november. Samtalen ble ledet av daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, som ellers inkluderte Bjørn Fjellstad, konsernleder i Vestre AS, Sonja Horn, administrerende direktør i Entra AS, Magnus Meland Røed, Client Advisor, Seksjon Eiendom & Entreprenør DnB Bank og Tonje Værdal Frydenlund, Director of Operations, Snøhetta arkitekter og styreleder Grønn Byggallianse.

I oktober mottok Vestre sertifikatet for den høyeste miljøklassifiseringen et bygg kan oppnå – BREEAM Outstanding. The Plus er dermed det første og antakelig det eneste fabrikkbygget i verden som oppfyller sertifikatets krevende miljøkrav og standarder for trygge, helsefremmende og gode fysiske arbeidsmiljøer.

– Vi og andre har omtalt The Plus som verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Ved å bruke BREEAM og motta sertifikatet Outstanding kan vi på ekte kalle oss nettopp det, sa Bjørn Fjellstad.

Han fortsatte med å si at BREEAM har gitt Vestre mye mer enn kun å dokumentere miljøriktige valg.

– BREEAM har ført til at vi i tillegg til energi og klimakrav, så har vi valgt de aller beste løsningene for både lys og støyforhold og giftfrie materialer, rett og slett det som skaper et godt arbeidsmiljø for våre ansatte, sa han.

Sonja Horn var opptatt av innkjøpsmakten må brukes mer strategisk fordi rett innkjøp kan akselerere farten i grønn omstilling.

– Store innkjøpere har betydelig markedsmakt. Vi ser at når vi analyserer hvor vi kan ha størst mulighet til å redusere utslipp, så er det gjennom våre innkjøp. Offentlig sektor har et særlig ansvar. I dag måles offentlig sektor på hvor stort areal de leier og hvor mye de betaler i husleie per kvadratmeter, men ikke på klimagassutslipp tilknyttet leiekontrakten. Det må endres raskt, la hun til.

Med innføring av EU-taksonomien har bankene økt sin oppmerksomhet om byggs miljøprestasjon og miljøkvalitet. Magnus Meland Røed poengterte:

– For bankene handler dokumenterte miljøkvaliteter i bygg både om å bruke finansiering som en motor for grønn omstilling, men også for å redusere risiko i utlånsporteføljen. Sertifisering av bygg og BREEAM-NOR er et godt verktøy for oss når vi skal vurdere om kundene kvalifiserer til grønne lån, sa han.

Avslutningsvis ble panelet spurt om hvordan vi kan gå fra spiss til bredde. Undersøkelser har vist at byggenæringen har en utfordring med å dra med seg alle aktører, særlig de små og mellomstore, de som det er flest av her i landet. Tonje Frydenlund fra Snøhetta avsluttet med en klar oppfordring:

– BREEAM Outstanding er imponerende, men alle behøver ikke legge lista der. Vi må ikke gjøre det så krevende at bedriftene ikke orker å gjøre noe. Strekk deg så langt du kan utover regelverkets minstekrav, og legg stein på stein deretter for å forbedre miljøprestasjon, sa hun.

– Det ble litt kaos, da dette lovforslaget ble kjent. En slik lovendring kan skape utfordringer, både for byggeiere og byggenæringen generelt, forteller salgsdirektør for Norden Frank Utheim i Protan, som blant annet leverer tak, membraner og tilhørende rådgivingstjenester.

– Mange tar kontakt med oss, fordi de har et tak som de skal ha solceller på. Men vi oppdager ofte at de takene ikke er konstruert for det. Det kan være bæreevnen, men det kan også være trykkfastheten på isolasjon. Det kan være valg av membran. Det kan være mange faktorer, som gjør at folk rett og slett må bygge et helt nytt tak.

I 2026 ønsker EU-kommisjonen at et slikt lovpålagt krav om bruk av solcellepaneler er på plass. Lovforslaget er en del av energiplanen REPowerEU, som blant annet skal «innfase en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på nye offentlige og næringsbygg og nye boligbygg».

Umodent marked

– Det største utfordringen i dette er at vi fortsatt er i en umoden næring. Privatboliger kan få støtte fra Enova, men eieren får dårlig betalt for salg av eventuell overskuddsstrøm. Ordningene er heller ikke skikkelig etablert i markedet, uten gode rutiner for privathusholdninger. Hvis du har en enebolig, og det koster 250 000 kroner å sette et system for solceller på et tak, så innebærer det temmelig lang tilbakebetalingstid. Det er et spørsmål om det er lønnsomt i lengden. Dette er en uklarhet, fordi det så langt ikke eksisterer forutsigbare rammer for private investorer i egen bolig.

– En annen utfordring er at hvis alle bygg skal bli produksjonenheter, så er det i dag slik at vi ikke har et strømnett som kan håndtere dette. Det betyr at vi trenger betydelige endringer i infrastrukturer rundt solenergi fremover.

– Det positive er at dersom det skjer, får vi økt energiproduksjon. Da får vi et mindre sårbart kraftnett. Vi kan stabilisere en egen strømøkonomi, som er mer forutsigbar.

Nye muligheter

For et år siden snakket veldig mange om solcellepaneler. I løpet av ett år har disse panelene blitt en kommersiell handelsvare. Det er imidlertid kun en liten del av det som blir et langt større marked, påpeker Utheim:

– Det finnes forskjellige typer solcellepaneler, men de er standardiserte og ganske like. Nå er det mer fokus på økonomimodellen bak strømmen. Det gjelder økonomien i å lagre strømmen, med å installere batterifasiliteter for strømlagring, samt å selge strømmen når strømnettet faktisk trenger strøm. Derfor har næringen endret seg vesentlig det siste året. Det ser vi også på samarbeidspartnerne våre. Det handler ikke lenger bare om det å selge solcellepaneler, men det er det å facilitere «power griden»; batteri og salg av energi. Forretningsmodellen utvider seg, altså.

Kollega Bjørn Nordseth i Protan er salgssjef for tekniske løsninger:

– Fremtidens tak må kunne ta høyde for en slik endring. Det vil for eksempel komme nye krav til takbelegget, for det må være bygget for å motstå trykkstyrken og belastningen som det blir utsatt for. Videre er brannsikkerhet viktig, og det legger føringer for valg av løsninger. Vi har erfaringer med at det kan oppstå brann på en annen måte enn det det har gjort før, når det er solcellepanel på taket. Det ligger an til helt egne krav også til isolasjonskvaliteten og dennes ubrennbarhet.

– Til slutt har vi krav til bæreevne, ikke bare for taket, men også for isolasjonen. Dagens krav til installasjoner på tak tar ikke hensyn til nye installasjoner. Disse installasjonene vil nødvendigvis komme med en egenvekt, og som kanskje i mange tilfeller bidrar til forflyttede snøbelastninger. Da kan det oppstå skjevbelastninger på taket.

Må bygge annerledes

– Det er ikke bare taket som må bygges annerledes, men selve bygget må også beregnes annerledes fra et rådgivningsperspektiv, i en tidligfase. Lovforslaget vil – om det blir innført – ha en direkte påvirkning på hvor høyt vi kan bygge, og vi må kanskje ha et logistikklager én meter lavere, fordi vi skal ha solceller på taket. Med andre ord er vi avhengige av en verdikjede, som da også endrer seg. I tillegg vil også tak-konstruksjonsbyggingen være annerledes, opplyser Utheim.

– I Norge opererer vi stort sett med det som heter snølast, pluss en stikkerhetsmargin. Hvis vi sier at den er på 350 kilo per kvadratmeter, får vi et problem hvis vi plutselig skal installere solcellepaneler som kanskje stjeler 60-70 kilo per kvadratmeter av den kapasiteten. Vi må da øke styrken i bærekonstruksjonen, legger Nordseth til.

Frank Utheim har et klart råd til de som enten skal bygge nytt, eller bygge om:

– Et godt prosjektert tak er en god investering uansett. Selv om vi ikke investerer i solceller de neste årene, er en kvalitetsmessig god takløsning - som tar høyde for en slik installasjon senere - uansett en fin investering. Da har vi et tak som er «fit for the future».

Første del av parkeringsanlegget er p-kjeller med 150 parkeringsplasser og tilsvarende utendørs. Samtidig skal det nye torget, navnet Helseplassen med åpent vannspeil og fortau, være på plass. Også det arbeidet skal utføres av HAB.

Adm. direktør Gøril Bergh i Drammen Helsepark har signert kontrakten med HAB.

– Vi har lenge hatt et godt samarbeid. HAB er i disse dager i sluttfasen med betongarbeidene på parkeringskjelleren. Den jobben er solid faglig utført i et godt samarbeid som gir tillit til å inngå nye kontrakter, sier Bergh.

– Vi fortsetter jobben vi startet på for ett år siden. Det viser at vi har truffet på kvalitet, gjennomføring, kommunikasjon og pris. Nå ser vi fram til å fortsette samarbeidet med Drammen Helsepark og PROBEA som står for prosjekt- og byggeledelse for helseparken, sier administrerende direktør Christian Tanum i HAB.

Mange fagområder

I år har HAB hatt opp mot 50 fagarbeidere i sving samtidig på byggeplassen. Overgangen til innvendige arbeid vil gjennomføres sømløst. Mange fagområder inngår i kontrakten.

– Vi bytter mannskap. Inn kommer arbeidslag med murere, malere, flisleggere, snekkere og montører av dører med lås og beslag, i tillegg til spesialister på glassarbeid og branntetting, sier Markus Slaastad Skare i HAB.

Jobben skal utføres fram mot september neste år. Opp mot 30 fagarbeidere kommer til å være samtidig på byggeplassen i perioden.

– 300 parkeringsplasser under og over bakken skal stå klare i oktober 2024. Det er skreddersøm for besøkende til det nye sykehuset, sier utbyggingsdirektør Jon Chr. Simenstad i Drammen Helsepark.

Ny helsebydel

Helseparken og det nye sykehuset er grunnstammen i den nye helsebydelen i Drammen. Sykehuset er under bygging. Det blir 122 000 kvadratmeter stort. Helseparken blir tett opp under 100 000 kvadratmeter med fullt utbygd parkeringsanlegg. Den vil bestå av flere bygg i en rekke på 440 meter mellom Brakerøya stasjon og det nye sykehuset.

HAB har flere år bak seg på området. Selskapet har tidligere bygget fundamentet for gangbrua som skal bygges fra Brakerøya stasjon og inn til det sentrale møtepunktet i helseparken, og har også lagt avløpsledning i sjøen og bygd pumpestasjon for sykehusområdet i den nye bydelen i Drammen.

– Vi er kjempefornøyde med å fortsette på parkeringskjelleren. Det viser at vi har dyktige og flinke folk i HAB. Det er jeg takknemlig og stolt over, sier Tanum.

Plan for utvidelse

Første del av parkeringsanlegget er 200 meter langt og 8 800 kvadratmeter. To nedkjøringer etableres. I tillegg kommer trappehus, heiser og tekniske rom. Kjelleren ligger i hovedsak i Drammen, men en del ligger i Lier.

– De som parkerer i kjelleren, vil enkelt se når de passerer kommunegrensen. Senere skal vi doble kapasiteten. Vi har tilrettelagt for utvidelser mot vest og øst, sier Simenstad.

Helseparken bygges ut i flere trinn. Planlagt utbygging vil gå over ti år. Sammen med det nye sykehuset i Drammen skal vi skape et kraftsenter for helseaktører som skal bidra utvikling av innovative løsninger og økt helsekompetanse, sier Bergh.

Probea har jobbet med Drammen Helsepark siden 2019, først med prosjektutvikling, rådgivning og planlegging, og siden januar 2022 med ansvar for prosjekt og byggeledelse for parkeringsanlegget.

– Vi ser frem til å ferdigstille parkeringsanlegget i tett samarbeid med HAB og Drammen Helsepark, sier prosjektleder Geir Antonsen i Probea.

Ny bølgemaskin til Skipsmodelltanken er den første og største enkeltleveransen av spesialutstyr i byggingen av Norsk havteknologisenter i Trondheim. Denne uken kom den over 10 meter brede og 30 tonn store bølgemaskinen fra Nederland på plass på Tyholt.

Den nye bølgemaskinen skal inn i Skipsmodelltanken fra 1939 som er bygget om for å gjøre plass til det nye Bassengbygget på området.

– Ny bølgemaskin i Skipsmodelltanken er nødvendig for å opprettholde NTNU og Sintefs forskning og testing på flytende konstruksjoner i havlignende omgivelser frem til Bassengbygget står ferdig og overtar disse oppgavene i 2027, sier prosjektdirektør Arild Mathisen i Statsbygg.

Den nye bølgemaskinen er utviklet av Van Halteren Technologies og fraktet sjøveien til Trondheim. Størrelsen på maskina illustrerer omfanget av vannmasser maskina skal håndtere. Design og teknologi illustrerer nødvendigheten av godt samarbeid mellom fagmiljøene i byggeprosjektet, både i Norge og Nederland.

Det er Van Halteren Technologies som designer og leverer bølgemaskinen, og fagmiljøet i NTNU/SINTEF og Statsbygg med entreprenørene har hele tiden vært med for å sikre riktig kvalitet på leveransen.

– Det må både spesialtransport, egen kran og høyt presisjonsnivå til hos alle involverte når den store bølgemaskinen skal på plass i den ombygde Skipsmodelltanken. Denne leveransen viser mye av det unike med dette byggeprosjektet. Her er det en stor andel høyspesialisert utstyr som skal på plass og ingen hyllevarer, sier prosjektdirektøren i Statsbygg.

Mer nøyaktig

Skipsmodelltanken på Tyholt har vært helt sentral i utviklingen av den moderne sjøfartsnasjonen Norge, i tillegg til utvikling av ny teknologi for havbruks- og petroleumssektoren. Med årene har det blitt testet og forbedret et stort antall skipsmodeller og modeller av offshore- og andre havkonstruksjoner.

I det nye havteknologisenterets bassenglaboratorier vil det bli testet og forsket på modeller av for eksempel vindturbiner, fiskemerder og skip. Senteret vil gi nye muligheter til å bedre overvåkning av havet, utvikling av mer bærekraftig mat, fornybar energi og klimavennlige skip.

– Med den nye bølgemaskinen blir vi i stand til å simulere og teste enda mer nøyaktig i ulikt type vær enn tidligere, både når det gjelder energieffektivitet og sjødyktighet. Vi får mer kunnskap om bølgelaster og bevegelser i ekstremvær for både skip og havkonstruksjoner i kontrollerte omgivelser. Alt dette er viktig for å ivareta sikkerhet av konstruksjon og mannskap og for å bidra til en bærekraftig utvikling av havnæringene, sier Dariusz Fathi som er forskningssjef i Sintef Ocean og som samarbeider tett med ulike aktører i havnæringene.

Norsk havteknologisenter er på cirka 45 000 kvadratmeter og erstatter det gamle Marinteknisk senter på Tyholt. Havteknologisenteret blir et nasjonalt senter med hovedsete for NTNU og SINTEFs utdanning og forskning innen havteknologi. Byggeprosjektet startet under navnet Ocean Space Centre, men endret navn til Norsk havteknologisenter i november 2022. Det nye senteret vil etter planen stå ferdig i 2028.

– Dette viser at det er et stort potensial for solkraftproduksjon i næringsparker og at mesteparten kan brukes lokalt. Det betyr at vi kan slippe å bygge ut mye kraftnett, men det forutsetter at vi har ordninger som gjør at vi kan dele solkraften som blir produsert lokalt, sier Bjørn Thorud i fornybarkonsernet Aneo.

Kartleggingen er utført av fire sommerstudenter i Multiconsult på oppdrag av fornybarkonsernet Aneo. Den viser at lokal kraftproduksjon kan bidra til mer kraft og effekt i næringsparker, uten at det må bygges mer nett. Dagens regelverk setter imidlertid begrensninger og solkraft må brukes sammen med andre energiløsninger for å dekke perioder med stort kraftbehov.

– I dag er det begrenset hvor mye kraft som kan deles lokalt, og det er behov for å finne ordninger for mer deling av solenergi lokalt. Da tror vi det er mulig at solenergi kan bidra til mer næringsutbygging lokalt, samtidig som solkraft kan bli en betydelig kraftressurs for Norge, sier Mette Kristine Kanestrøm, seksjonsleder for Sol og Smartgrid hos Multiconsult

Stortinget og regjeringen ble i revidert statsbudsjett enige om et mål på 8 TWh solkraft i Norge i 2030. I august ble en rapport lansert som viser at det er mulig å nå målet, uten å utløse store nettinvesteringer, men det krever målrettet politisk og teknisk tilrettelegging og regulering.

Solkraft utgjorde kun 0,25 prosent av strømproduksjonen ved inngangen til 2023, og på få år er planen at solkraften vokser 20 ganger til 5 prosent av den norske kraftmiksen.