Kontorbygget ALO i Trondheim var en av fem finalister til Betongtavlen 2023. Betongtavlen er en ærespris som blir tildelt byggverk hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. Årets Betongtavle gikk til både Nydalsbrua og Villa Bygdøy.

– Vi tildeler i år tre utmerkelser. To prosjekter får Betongtavlen og ett får hedrende omtale. Her er det estetikk, teknikk og miljø i bruk av betong av ypperste klasse, konkluderer juryleder Vetle Houg.

Den hedrende omtalen gikk til ALO på Sluppen. I sin begrunnelse for ALO skriver juryen at partene har prosjektert og bygd et bygg som ga toppscore for byggherren på klima, endringsdyktighet og økonomi.

«Eksempler på dette er slakkarmerte flatdekker med utkragede dekkeforkanter, og større romhøyde enn normalt. Det gir fleksibilitet med tanke på at fremtidige behov i arealene vil endre seg. Videre er det brukt ulike betongkvaliteter for å redusere karbonavtrykket mest mulig – samtidig som de tekniske krav ivaretas. For eksempel ble det i bunnplata brukt ulike betongkvaliteter i overkant og underkant. Du skal ha et proft støpelag når du går løs på det», skriver juryen.

– Jeg er svært glad for at Lars Petter Gamlem har takket ja til å overta som leder av divisjon Building Norge. Gjennom mer enn 18 år i NCC har han opparbeidet en solid erfaring og han har demonstrert svært gode lederegenskaper. Gjennom hans lederskap har avdelingen i Midt-Norge bygget opp svært gode kunderelasjoner og leverer høy kvalitet i sine prosjekter, sier Head of Building Nordics, Catarina Molén-Runnäs. 

Lars Petter Gamlem startet i NCC i 2005 som planlegger og assisterende anleggsleder på Nye Ahus, og har hatt flere roller som både anleggsleder og prosjektleder. Før han tok over som avdelingsleder for NCCs avdeling i Midt-Norge ledet han gjennom flere år NCCs markeds- og prosjektutviklingsarbeid i regionen. 

– Jeg takker for tilliten og ser frem til å arbeide med den videre utviklingen av divisjonen. Vi har gode planer for veien videre og svært dyktige medarbeidere. Over tid har vi jobbet målrettet med kunnskapsdeling på tvers av avdelingene i Norge, og ved å bruke hele den nordiske ekspertisen i NCC har vi vunnet en rekke spennende prosjekter, sier Lars Petter Gamlem. 

Lars Petter Gamlem tiltrådte stillingen som Head of division, Building Norway med virkning fra 1. desember i år.

Blant prosjektene NCC Building Norway gjennomfører er Stovner bad, Bentsebrua skole, Brenneriveien studentboliger, kontorbygget Valle Vision i Oslo, samt Ny Sikkerhetspsykiatri på Ila i Bærum, Sarpsborg bibliotek, Hokksund renseanlegg, Tønsberg tinghus, og Granåsen fotballhall og kontorbygget Teknostallen i Trondheim.

Regjeringspartiene og SV øker rammene til Husbanken med 5 mrd. ekstra. Dette skal gå til studentboliger, kommunale utleieboliger, startlån og andre prioriteringer i Husbanken.

– Dette er en viktig satsing for et nyboligmarked i krise. For å utløse både flere kommunale utleieboliger og studentboliger må imidlertid økte lånerammer også kombineres med støtte, sier Ninas Solli, som er adm. direktør i Byggenæringens Landsforening som neste år skifter navn til NHO Byggenæringen.

Budsjettenigheten styrker energieffektiviseringen med 700 millioner kroner.

– Økte midler er en viktig start for å utløse det store potensialet for energieffektivisering. Skal Norge nå klimamålene sine og at vi unngår høye strømpriser er energieffektivisering det viktigste tiltaket på kort sikt. Da er det er behov for en kraftfullopptrappinger fremover, fortsetter Solli.

Det er blitt enighet om at det skal stilles klimamål til store statlige byggherrer, som blant annet Sykehusbygg og Statsbygg.

– Det er kort tid til 2030, og det er derfor avgjørende at statlige byggherrer bestiller prosjekter i tråd med Parisavtalen. Det er bra at det nå blir satt klimamål som det skal rapporteres på, sier BNLs bærekraftsdirektør Guro Hauge.

BNL mener 300 millioner ekstra til jernbanevedlikehold også vil komme godt med.

– Vedlikeholdsetterslepet på jernbane er stort. Det er bra at budsjettenigheten har prioritert penger til dette for å stanse vedlikeholdsetterslepet fra å øke ytterligere, sier Solli.

Det vil fortsatt være en alvorlig situasjon i byggenæringen, hvor vi risikerer å miste viktig fagkompetanse fremover. NAV presenterte tall på fredag som viser at arbeidsledigheten øker mest i bygg og anlegg, og ledigheten har økt med 42 prosent sammenlignet med november i fjor.

–  Inn mot revidert budsjett i mars er det derfor viktig at regjeringen trapper opp innsatsen på bygg og anlegg For å beholde viktig fagkompetanse i byggenæringen er det fremdeles avgjørende at vi får endret permitteringsregelverket. Vi er derfor opptatt av en videre tett dialog mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, avslutter Solli.

Prosjektet svarer ut Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder på en veldig god måte.

Mye å ta vare på i eksisterende bygg

Bygget fra 1993 har et areal på 28 000 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og tre underetasjer. Henrik Tolfsby er prosjektdirektør i Storebrand Eiendom. Han forteller at bygget hadde mange gode kvaliteter, og at det var vel så viktig å ivareta det eksisterende som å tilføre mye nytt:

– Innvendig hadde vi et fantastisk utgangspunkt med et flott atrium med glasstak, godt bevart marmor på gulvet og norskprodusert tegl på innvendig fasade. For å imøtekomme dagens brannkrav ble hovedtrappene glasset inn og det ble supplert med ny og bredere trapp mellom første og andre etasje, forteller han.

Innovativ materialgjenvinning i terrazzogulv

Prosjektet har ombrukt 900 tonn bygningsmaterialer. En egen gjenbruksterrazzo er produsert med tilslag av ikke ombrukbare materialer fra byggeprosessen. Gamle servanter, teglstein, marmor og glass har med det fått nytt liv som gulv og kledning. Dette ble produsert med et midlertidig knuseverk i bygget for å unngå ytterligere utslipp fra transport.

– Trappene med gjenbruksterrazzo er blitt veldig fine, og er et godt eksempel på hva man kan få til med god prosjektering, dyktige håndverkere og et godt samarbeid om gjenbruk av materialer på en innovativ måte, forteller Sebastian Berg i Mad Arkitekter, som har vært prosjektleder i detaljprosjekt og i gjennomføringsfase.

82 prosent av "avfallsmaterialene" ved Grev Wedels plass 9 har gått til ombruk eller materialgjenvinning. Bare 0,7 prosent har gått til deponi, og resten til energigjenvinning. Ordinær sorteringsgrad sett bort fra ombruk er omtrent 95 prosent.

– Komponenter og materialer har blitt installert og montert slik at det muliggjør fremtidig ombruk. Alle nye materialer har god miljøprofil med lave emisjoner og utslipp, forteller Tolfsby.

Redusert energibruk med 60 prosent

Ved Grev Wedels plass 9 har de løftet bygget fra energimerke D til B der den eneste endringen på bygningskroppen har vært utskifting av glasstaket i atriet. Overlyset på 400 kvadratmeter har fått vesentlig mindre varmetap, og i tillegg integrerte solceller. Etter rehabiliteringen kan energiprestasjonen til bygget måle seg med noen av de beste nybyggene i Norge.

– Det er gjennomført energitiltak på alle tekniske systemer. Det inkluderer ventilasjonsaggregater, varmepumper til gjenvinning, belysning, utkoblbare stikkontakter som kutter standby-forbruk, solceller og nytt SD-anlegg med smarte og innovative funksjoner. Mange fag skal koordineres gjennom kartlegging, prosjektering og gjennomføring for å oppnå så gode resultater, forteller seniorrådgiver i Evotek, Lara Hammer, som har jobbet med optimalisering av energibruken i bygget.

Storebrand overvåker nå driften av bygget nøye. Effekten av tiltakene er godt dokumentert med tanke på ombruk og materialgjenvinning, mens resterende resultater vil dokumenteres i løpet av første driftsår.

– Ambisjonen er at reell energibruk i drift skal reduseres med 60 prosent sammenlignet med energibruken til bygget i 2019. Dette krever fokus på driftsoptimalisering av tekniske installasjoner, og ikke minst god dialog med leietakerne, sier Tolfsby.

Ombruk er et område hvor det fortsatt er mye å lære

Sebastian Berg i Mad Arkitekter forteller om flere utfordringer når man jobber med transformasjon og miljøprosjekter:

– Prosessene blir mer komplekse, og det vanskeligste har nok vært å koordinere alt sammen, slik at vi har endt opp med et godt sluttresultat. Registrering og demontering av materialer til ombruk er også et område der det er mye å lære, og dette skal vi bare drive mer med i fremtiden. Man vinner noen kamper, og taper andre, men vi er veldig stolte av samarbeidene vi har hatt og hvordan resultatet har blitt, forteller Berg.

Berg poengterer videre hvor viktig det er med felles forståelse om målet i et suksessfullt rehabiliteringsprosjekt:

– Det er viktig at alle prosjekterende og utførende er innforstått med at det skal være et prosjekt med høye bærekraftsambisjoner. Det er mye som fortsatt er uprøvd, og man må tørre å gå nye veier for å nå målene sine. Det å jobbe med, og ikke mot eksisterende bygg og konstruksjon er nok et stikkord, sier han.

Suksesskriterier

Storebrand Eiendom har ambisjon om å redusere klimagassutslippet i eiendsomsporteføljen sin med 70 prosent innen 2030, i tråd med 1,5 graders målet i Parisavtalen. Denne ambisjonen har satt premissene for prosjektet. Suksesskriteriene for å få det til oppsummerer Tolfsby slik:

– Vi startet tidlig med miljøkartlegging og fastlegging av miljøambisjonene for prosjektet. Vi sørget for å involvere rådgivere og entreprenører tidlig slik at vi hadde en felles forståelse og en tydelig ansvarsfordeling. Det viktigste har nok vært at vi har klart å skape engasjement for bærekraft gjennom hele prosessen. Dette er ikke noe vi må, men noe vi vil!

– Den gamle og ærverdige overlegeboligen Villa Ullvin, bygget i 1919, har vi jobbet med siden 2016. I mars neste år overleverer vi åtte nye leiligheter, så nå nærmer det seg med stormskritt, forteller Magnus Aune Hvam, administrerende direktør i Fredensborg Bolig.

Prosessen med å rehabilitere og delvis tilbakeføre en 1860 kvadratmeter stor, slitt og fraflyttet murbygning til fordums prakt og moderne leiligheter har ikke vært helt rett frem – Villa Ullvin ble nemlig fredet av Riksantikvaren som kulturhistorisk eiendom i 2012.

Fredningen innebærer at det meste av bygningsmessige elementer, både av interiør og eksteriør, skal bevares. Dette gjelder ikke bare det mest åpenbare, som fasade, gulv, vegger, tak, trapper, vinduer og dører. Å oppgradere den tekniske infrastrukturen i fredede bygninger er også krevende, for eksempel ved at vegger ikke kan åpnes.

– Derfor var gode råd dyre når det kom til teknisk infrastruktur, ikke minst når det gjaldt det elektriske anlegget. Ambisjonen var hele veien å bygge tidløse, moderne hjem i Villa Ullvin, med sømløs styring av varme og lys. Skulle vi få til det på et fredet bygg, var vi nødt til å finne trådløse løsninger, forteller Hvam.

Endevendte bransjen selv

Heldigvis for prosjektets del er Hvam etter egen beskrivelse veldig teknologiinteressert, så han bestemte seg tidlig for å sette seg grundig inn i tilbyderne av trådløse smarthusløsninger.

­­– Jeg møtte en masse leverandører som alle skiltet med at de drev med smarthus. Det er et stort marked med mange som tilbyr gjør det selv-løsninger av diverse kvalitet, forklarer han.

Hvam og Fredensborg Bolig var derimot på jakt etter et system som de kunne ta med seg inn i flere prosjekter enn bare Villa Ullvin. Derfor ble det viktig å lande på en aktør som hadde hele verdikjeden på plass, fra produksjon til installasjon og support – og at det er et trygt system som ikke lar seg tilkobles av uvedkommende.

– Tjenesteveien ville vært å gå via grossist, elektriker og totalentreprenør. Jeg hoppet over alle de tre leddene og møtte leverandørene direkte. Til slutt var det kvalitet og profesjonalitet som gjorde at Fredensborg Bolig valgte Eaton og deres smarthussystem xComfort, sier Hvam, og legger til:

– For Villa Ullvin-prosjektet var det en no-brainer med xComfort. Vi slipper kabling på termostater og så videre, og vi vet at produktene er av en kvalitet som Fredensborg Bolig kan stå inne for. For kommende eiere er det også en forventning om at disse tingene «bare fungerer».

Sparer på installasjonstid

Når praktbygningen gjenoppstår til våren og møbler og esker finner veien inn i leilighetene, er det i utgangspunktet varme og lys som styres trådløst og via telefonen. Men for kjøperne som vil ha enda mer moderne løsninger rett i hånden, er det mange muligheter, forteller Eatons xComfort-sjef, Ine Dagfinrud.

– Aller først må jeg få sagt at dette er et fantastisk kult prosjekt å være en del av. Det er historisk sus over bygningen og tomten, og vi er stolte av å bidra til å få den i topp moderne stand uten at det blir komplikasjoner med fredningen, forteller Dagfinrud, og legger til:

– Vil kjøperne gjøre det enda mer komfortabelt å bo i Villa Ullvin, har de tilvalgsmuligheter for alt fra solavskjerming, hjemme-/bortebryter, scenebrytere, varsling ved vannlekkasje og automatikk som skrur av for eksempel kaffemaskinen når du er borte – alt kan legges til i eksisterende system, både nå før innflytting og med tiden ettersom behovene måtte melde seg.

Erfaringene med Eaton, i tillegg til Hvams egne og grundige undersøkelser, har gjort at Fredensborg Bolig nå velger xComfort på de fleste av prosjektene sine. Utført korrekt er det nemlig slik at selv om produktene er noe dyrere enn tradisjonelle kabelbaserte løsninger i innkjøp, tar installatøren dette igjen i tid brukt på montering.

– Noe av det vi har lært av elektroarbeidet på Villa Ullvin og andre Fredensborg-prosjekter som Vollebekk stasjon, er at tidsbruken er lavere på trådløse installasjoner. Det gir jo mening: Setter du opp en bryter på veggen med en innebygget termostat som snakker trådløst med LED-spottene i taket, da har du spart mye tid i installasjon, deler Hvam.

Den 1. mars neste år overleverer Hvam nøklene til de første nye leilighetseierne. Det gjør han med visshet om at et signaturbygg og en kulturarv bevares – samtidig som de har skapt åtte moderne, komfortable og fremtidsrettede hjem.

De kvinnelige innsatte ved fengselet er en sårbar gruppe, med høy grad av selvskading og selvmordsforsøk. De innsatte må derfor flyttes til fengsler der de kan følges opp på en god måte. Kriminalomsorgen har startet arbeidet med å vurdere hvordan de innsatte ved Bredtveit best kan ivaretas ved andre enheter i kriminalomsorgen. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt vil bli midlertidig stengt så raskt de innsatte er forsvarlig ivaretatt i egnede fengsler.

For å ta ned risiko i påvente av midlertidig stengning vil kriminalomsorgen, i samråd med Statsbygg, iverksette umiddelbare tiltak ved fengselet knyttet til brann og evakuering. Blant aktuelle tiltak er færre innsatte og økt nattbemanning.

KDI og kriminalomsorgen region øst bekrefter at det ikke vil bli oppsigelser som følge av den midlertidige stengningen. KDI, Statsbygg og Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere langsiktige løsninger for Bredtveit når den akutte og midlertidige situasjonen er løst.

Bakgrunn

Den midlertidige stengningen var tema i et møte mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Kriminalomsorgsdirektoratet, kriminalomsorgen region Øst og Statsbygg tirsdag 28. november. Bakgrunnen for møtet var en bekymring fra Statsbygg, som eier bygningsmassen, om brannsikkerheten ved fengselet. Basert på en brannteknisk gjennomgang konkluderer Statsbygg med at bygningsmassen er i svært dårlig stand og er særlig bekymret for brannsikkerheten. Brann- og redningsetaten i Oslo kommune har også gjennomført tilsyn ved fengselet. Samlet sett er Statsbygg av den oppfatning at opphold i bygget generelt, og bruk av bygget til fengselsdrift spesielt, representerer en risiko for liv og helse. De anbefaler derfor at dagens bruk i byggene opphører så snart som mulig.

Basert på den foreliggende informasjonen, støtter Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at fengselet (avdeling for høy sikkerhet) må stenges midlertidig. Justis- og beredskapsdepartementet stiller seg bak anbefalingen fra Statsbygg. Det jobbes nå ut ulike alternativer for hvor raskt og hvordan dette bør og kan skje, der både innsatte, ansatte og hensynet til samfunnsvern må ivaretas på en best mulig måte. Beslutningen gjelder ikke avdelingen med lavere sikkerhetsnivå, B2, som er geografisk plassert et stykke unna hovedhusene på Bredtveit.

Fagorganisasjoner og ansatte på Bredtveit er i et allmøte onsdag ettermiddag informert om beslutningen, og at det skal vurderes fremtidige løsninger for Bredtveit når den akutte og midlertidige situasjonen er løst.

– UiT er tilfreds med at GK har blitt valgt som leverandør, og ser fram til et godt samarbeid, sier Robin Valter Ratama fra avdeling for bygg og eiendom ved UiT.

I tilbudsprosessen ble det lagt vekt på pris, kompetanse og organisering.

Et kinderegg av viktige leveranser og oppgraderinger

GKs leveranser omfatter service på laboratorieskap, utskifting av filter i ventilasjonsaggregater, samt erstatning av foreldede ventilasjonsanlegg. Avdelingsleder Mads Brelum i GK i Tromsø forklarer:

– Gjennom denne avtalen vil GK implementere vesentlige oppgraderinger som forbedrer inneklimaet for de mer enn 20 000 studentene og ansatte ved UiT, samtidig som vi øker energieffektiviteten ved universitet.

Inspirerende

Brelum fremhever at det er særlig inspirerende at GK får demonstrere sin fagkunnskap på et såpass spesialisert felt som service på laboratorieskap.

– Det er gøy at vi i GK får anledning til å vise vår kompetanse innen dette området, og våre tidligere erfaringer, spesielt fra prosjektet ved forskningsbygget AKM 2, er gode å ha med seg inn i de kommende prosjektene på UiT, fortsetter han.

Et tegn i tiden?

GK har blitt tildelt en sentral rolle i koordineringen av tekniske leveranser på tvers av forskjellige disipliner, en utvikling Brelum ser som veldig spennende.

– Det at vi har fått et overordnet ansvar for å koordinere tekniske leveranser ser vi på som utelukkende positivt. Det er en fordel for hele bransjen at en leverandør som GK blir involvert på denne måten, og således får vist vår kompetanse, sier Brelum.

Tverfaglig samarbeid

Denne rammeavtalen er også et tydelig tegn på den generelle utviklingen innen bygg- og anleggsbransjen i Norge. Med økende fokus på tverrfaglig samarbeid, teknisk ekspertise og bærekraft, er bransjen i ferd med å ta grep for å møte nye standarder og forventninger.

– Vår ambisjon er å innta en mer sentral rolle i større prosjekter fremover, en retning jeg vil tro resten av bransjen også tar sikte på, avslutter Mads Brelum.

Det tidligere bygget ble revet i 2019 fordi det var i svært dårlig stand. Promenaden Management fikk hjelp av arkitektkontoret embark til å tegne et nytt bygg, med en fasade som skulle passe inn mellom nabobyggene.

– Vi forvalter og leier ut en fantastisk portefølje med flotte bygg i et historisk område rett ved Karl Johans gate. For oss er det viktig at vi respekterer historien, og bygger i en stil som viser omtanke for nabobyggene. Samtidig er vi opptatt at vi ikke skal lage kopier, men moderne bygg med høy kvalitet som passer godt inn i et historisk område med klassiske bygg, sier Annette Lund, administrerende direktør for Promenaden Management.

Godt samarbeid

Selskapet eier en rekke av byggene i Nedre Slottsgate og Øvre Slottsgate, inkludert Steen & Strøm. Området har fått navnet Promenaden Fashion District, og inkluderer kjente motehus som Dior, Gucci og Louis Vuitton. I oktober åpnet også det spanske suksessmerket LOEWE sin første butikk her. Promenaden Management drifter og utvikler også Eger-kvartalet.

Det opprinnelig bygget i Nedre Slottsgate var fra rundt 1890, og hadde i slutten av sin levetid betydelige skader i konstruksjonen samt at fasaden hadde blitt betydelig endret over mange år. Da bygget ble revet høsten 2019 og bygget opp igjen, fikk den en ekstra etasje, for å komme på høyde med de vernede byggene ved siden av. Fasaden er utformet med puss, med store butikkvinduer i første etasje og høye vinduer i etasjene over som harmonerer i proporsjon og uttrykk med nabobygget.

– Utviklingen av Nedre Slottsgate 10 har vært et tett og godt samarbeid mellom arkitektkontoret embark, Byantikvaren og Promenaden Management. Vi er alle opptatt av kvalitet og å ta vare på dette flotte området midt i Oslo sentrum. Resultatet var så godt at Chanel valgte å gjøre det til sitt sted her i Norge, sier Lund.

Jevn rytme og symmetri

I nominasjonen av Nedre Slottsgate 10 til Norges vakreste nybygg sier Arkitekturopprører følgende: «Nybygget på denne adressen har tradisjonell fasadeoppbygning, som erstatter og til en viss grad viderefører en forsvunnet forretningsgård på samme sted. Fasaden bærer preg av jevn rytme og symmetri, med materialer som reflekterer nabolaget.»

Via en avstemning på nettet fikk Nedre Slottsgate 10 flest stemmer av alle kandidatene, og vant over blant annet over Eidsvoll politistasjon og Røros Bibliotek, og andre bygg i Oslo, som Stensberggate 15 og Kirkegårdsgata 14.

Arkitekturopprørets avstemning kåret også Moxy Hotell Tromsø til Norges styggeste nybygg.

– Overhalla Betongbygg AS har gleden av å kunngjøre at vi har signert avtale med Nordlaks Smolt AS om levering av "Overhalla-konseptet" til det nye smoltanlegget i Nusfjord.

Kontrakten er på omtrent 100 millioner, og det komplette betongbygget vil bestå av blant annet åttekantede betongkar med innstøpt liner. Konseptet der karveggene er isolerte og fungerer som yttervegger gir et optimalisert bygg med høy grad av arealutnyttelse.

Avtalen er en viktig signering for Overhalla Betongbygg AS.

– Vi er svært glade for samarbeidet vi har med Nordlaks, og etter å ha levert over tjue bygg til Nordlaks, er vi rimelig sikre på at dette kommer til å bli et meget godt samarbeid. Havbruksnæringen er et viktig segment for oss og vi skal levere skreddersydde løsninger av ypperste kvalitet til det nye anlegget i Nusfjord. Det er gledelig at det begynner å investeres igjen innen havbruksnæringen, sier salgs- og markedsdirektør i Overhalla Betongbygg AS, Per Einar Dahl.

Leder i Nordlaks Smolt AS, Øivind Skjevling, gleder seg til å komme i gang med byggingen og sier at utvidelsen i Nusfjord er viktig for hele Nordlaks-konsernet.

– Settefiskproduksjonen er i endring og det er høyere etterspørsel etter større smolt. Større smolt vil redusere tiden fisken er i sjøen betraktelig og kan derfor redusere antall nødvendige behandlinger mot lakselus og også lusebelastning i det videre miljø. Investeringstakten i havbruk har gått ned etter at grunnrenteskatten ble innført, men investeringer på land er ikke underlagt grunnrenteskatt, noe som gjør det enklere å ha kontroll på disse investeringene, sier Skjevling.

Nordlaks har hatt konsesjon i Nusfjord siden 1993, og anlegget ble sist renovert i 2007. Det eksisterende anlegget er et gjennomstrømningsanlegg, mot det nye anlegget på 6000 kvadratmeter, som vil være et RAS-anlegg (resirkulerende akvakultursystem).

– Dette gir oss mulighet til å øke produksjonen vår i Nusfjord betraktelig. Det gir oss også mulighet til å produsere større smolt på land, noe som gjør det mulig å drive enda mer bærekraftig, sier Skjevling.

Nordlaks Smolt AS har, som hele Nordlaks-konsernet, høye krav til miljømessig bærekraft og har jobber kontinuerlig med å minimere påvirkningen på miljøet.

– Overhalla Betongbygg er stolte over å bli valgt som leverandør for dette prosjektet. Vi skal sikre høy kvalitet og punktlig leveranse for å støtte Nordlaks Smolt AS i å realisere deres ambisiøse mål for det nye smoltanlegget, avslutter salgsleder Aqua, Karl Magne Grannes.