Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Høsten 2022 satte Oslobygg KF i gang et stort prosjekt for å oppgradere energianleggene på 82 skoler over hele Oslo. Bakgrunnen var en uavhengig kartlegging av vannkvaliteten på alle skolene, som viste omfattende avvik.
FLOW Meisingset VVS vant oppdraget, og i løpet av en intens tremåneders periode, ble en rekke konkrete tiltak gjennomført. Målet var å optimalisere vannkvaliteten i de væskebårne energianleggene på skolene.
– Det krevde mye logistikk og koordinering for å få dette til på bare tre måneder. Dette er et prosjekt som vanligvis krever mye mer tid. Men et solid samarbeid med ulike fagspesialister og leverandører bidro til et velsmurt maskineri, og vi er veldig godt fornøyde med resultatet, forteller Joakim Arnesen, salgs- og markedsansvarlig i FLOW Meisingset VVS.
For å få oversikt over hvilke behov skolene sto overfor, fikk Oslobygg KF bistand av Kompa med å levere en fullstendig kartlegging og oversikt over væskekvalitet, vannbehandlingsprogram og anbefalte tiltak ved skolene. Resultatene gjorde det mulig å jobbe helhetlig og systematisk for å bedre væskekvalitet og effekt på anleggene.
Utgangspunktet på de ulike skolene var svært varierende. Noen hadde produkter som var blitt satt inn for mange år siden, men som ikke lenger var i bruk. Andre hadde utstyr som ikke var vedlikeholdt, fordi kunnskapen om fremgangsmåte og rutiner ikke lenger var på plass.
– Jeg forstår godt hvorfor det har blitt slik, for med en rekke ulike produkter og vedlikeholdsavtaler, blir det vanskelig å holde oversikt. Det finnes så mange løsninger og produkter på markedet, og uten noen form for standardisering, blir det utfordrende for de som skal drifte og følge dem opp. Men gjennom dette prosjektet fikk vi etter hvert på plass en standardisering innenfor vannbehandling, i en langt større skala enn vi har sett tidligere. Det er veldig spennende, sier Arnesen.
I en anbudskonkurranse må man ta hensyn til balansen mellom konkurransedyktig pris og leveranse av den etterspurte kvaliteten. Dette var FLOW Meisingset VVS svært bevisste på da de skulle velge produkter, forteller Arnesen.
Stian Daleng, leder for prosjektavdelingen hos FLOW Meisingset med MAG 250 systemfilter. Foto: ABK-Qviller AS
Når lukkede varme- og kjøleanlegg utsettes for luft, korrosjon og sedimentering, vil de etter hvert fungere mindre effektivt. I tillegg øker risikoen for driftsproblemer på anlegget. Den beste metoden å sørge for god vannkvalitet, er å sikre effektiv fjerning av at alle former for gasser, slam og magnetitt.
– En vakuumavgasser er den beste metoden å fjerne gasser fra væskeanlegget på. I tillegg er det avgjørende å fjerne magnetitt i varmeanleggene. Magnetitt oppstår når stål, vann og oksygen reagerer med hverandre, og samler seg ofte i trange kanaler i nye frekvensstyrte pumper. Dette kan forårsake store skader om det ikke behandles, forteller Espen Yssenmoen, som ledet utførelsen av prosjektet.
Valget falt på MAG 250 Systemfilter, et delstrømsfilter som effektivt fjerner magnetitt og partikler.
– Vi opplever at produktet fungerer godt, og at det er enkelt å vedlikeholde for driftsteknikerne som skal drifte det. Vi er også veldig fornøyde med at vi har funnet et godt produkt som også er konkurransedyktig på pris, sier Arnesen.
Han forteller at de var helt avhengige av støtte og bistand fra leverandørene med å komme kjapt på banen og tilby produkter som svarte til kravene.
– Vi hadde betydelige behov, og skulle transportere ut produkter til de forskjellige anleggene fortløpende hver eneste uke. ABK Qviller skapte en trygghet for leveransekapasiteten, som de leverte på gjennom prosjektet. Det fungerte veldig bra, sier Arnesen.
Fyringssesongen var allerede i gang da prosjektet skulle gjennomføres. Likevel var det ikke aktuelt å stanse varmeanleggene, for skolene skulle være i full drift. Å levere innenfor tidsrammen var kritisk, noe som krevde en samkjørt prosess. For FLOW Group sine Oslo-selskaper ble det selve syretesten på samarbeidet mellom deres ulike fagområder rør, elektro og ventilasjon.
– Det var en veldig spennende og lærerik prosess, og vi er stolte av at vi lykkes så godt med prosjektledelse, koordinering og kommunikasjon. Vår styrke er jo nettopp at vi kan tilby en rekke ulike fagkompetanser under samme paraply, samtidig som kunden får ett kontaktpunkt og en helhetlig prosjektledelse. Det fikk en «flying start» i dette prosjektet, sier Arnesen.
Vannbehandling har vært et oversett tema i mange år. Men dette er i ferd med å endre seg, tror Arnesen.
– Vi opplever at flere får øynene opp for vannbehandling som en del av et større bilde innen energioptimalisering. Det kan gi betydelig reduserte driftskostnader.
Helt siden etableringen i 1949, har FLOW Meisingset VVS jobbet med ulike former for varmeteknikk. De siste årene har samfunnsutviklingen gått mer i retning av oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygg, fremfor å bygge nytt. Da er det essensielt for eiendomsforvaltere å ta grep for å gjøre byggene mer energieffektive, mener Arnesen.
– Med høye strømpriser og økte krav, vil det bare bli mer aktuelt i tiden fremover.
Han sikter til retningslinjene for bærekraftige investeringer i EUs taksonomi, et system som klassifiserer hva som defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet.
Helene Kowollik, fagkonsulent i Kompa. Foto: Kompa AS
– Som følge av disse kravene, vil vi få en økt etterspørsel i samfunnet etter bærekraftige bygg. Det er like relevant for offentlige som private aktører, for alle bygg har tekniske systemer som trenger vedlikehold og omsorg for å yte maksimal effekt.
Dette er et område FLOW Meisingset VVS har mye kompetanse på, etter å ha jobbet målrettet med drift og vedlikehold av både privat og offentlig eiendomsmasse de siste 15 årene.
– Det er mange ulike tiltak som kan gjøres, og dette prosjektet er et godt eksempel på noen av dem. Oslobygg KF er en av landets største byggherrer og eiendomsaktører, og når de prioriterer å bruke budsjettmidler på dette prosjektet, så er det fordi de mener at det vil ha god effekt.
Ett år etter prosjektets slutt, gjennomføres jevnlige vannprøver på varmeanleggene ved de 82 skolene. Disse vil gi et bilde av effekten av investeringene som er gjort.
– Oslobygg er en av de som virkelig skjønner viktigheten av rent vann og rene overflater i varme- og kjøleanlegg, og som investerer både tid og penger på å oppnå en økonomisk og optimal driftshverdag, sier Helene Kowollik, rådgiver innen vannbehandling i Kompa. Hun har hatt en sentral rolle i prosjektet og bistått med vurderinger, oppfølging av tiltak og dokumentasjon av resultater.
Christian Listerud, prosjektleder i Oslobygg KF, forteller at de tidligere har jobbet mer stykkevis og delt med denne type tiltak, men at de i dette prosjektet fikk muligheten til å gjennomføre en enhetlig og systematisk utbedring av avvik basert på vannprøverapportene.
– Resultatene fra Kompas siste kontroll tyder på at væskekvaliteten har blitt vesentlig bedre etter at tiltak ble gjennomført, sier Listerud.
Dette bekrefter Kowollik i Kompa:
– FLOW Meisingset VVS har nå gjennomført de anbefalte tiltakene, og vi ser at 50 prosent av anleggene allerede har en positiv trend. Vi forventer å se en ytterligere forbedring i væskekvalitet når systemene har vært i drift en periode, og dette bekrefter at tiltakene som er gjennomført har god effekt, avslutter Kowollik.
Solnas nye svømmehall ligger i tilknytning til Arenastaden, hvor den sammen med nærliggende ishaller og idrettsplass skaper et område for trening og idrett for Solnas innbyggere. Bygget, som huser både svømmehall og kontorer, blir en naturlig møteplass for innbyggerne, og med sin beliggenhet ved jernbanen blir det en «eye-catcher» for de som har veiene forbi.
I den nedre delen av bygningen ligger den nye, moderne svømmehallen med alle funksjoner du kan ønske deg. Her finner man undervisningsbasseng, basseng med 10 svømmebaner og barnebasseng. I tillegg finnes et høydejusterbart flerbruksbasseng. Alt dette skaper et godt og bredt spekter av aktiviteter.
På øvre plan finner man kontorlokaler, som med sin plassering ser ut til å flyte over taket på svømmehallen. Det er et mektig syn, og viser hvordan man kan ta to helt forskjellige bygninger og funksjoner og samlokalisere til én. Charlie Bergandhal fra Scandifront forteller om hvilken utfordring dette var:
– Fasadene rundt hele bygningen og den som vender inn mot bassenget er koblet sammen med andre, nye fasadedeler fra en annen kontrakt, så med tanke på prosjekt og planlegging var det utfordringer. Det måtte også utvikles tekniske løsninger på grunn av de høye kravene til dampsperre og tetthetskrav for svømmehaller. Men det var veldig lærerikt, og vi er veldig fornøyde med hvordan prosjektet er gjennomført.
Selve konseptet kalles tredimensjonal eiendomsdannelse. Johan Jansen, ansvarlig arkitekt, forklarer hvordan idéen ble til:
Foto: Anders Bobert
– Det var en lang prosess der mange alternativer ble utviklet fra begynnelsen av. Vi begynte å prøve ut idéen om samlokalisering, og man kan si at det ble en slags oppfinnelse. Det å dele en bygning i to deler på denne måten har ikke blitt gjort før. Når idéen var klekket betød det også svært store utfordringer. Fremfor alt er bygget teknisk krevende. Å kombinere et kontor og en svømmehall hvor kravene er så ulike, for eksempel spennvidder i konstruksjonen, høye tetthetskrav for svømmehallen og lignende.
Innvendig blir man møtt av en blanding av tre og murstein, som elegant samspiller og gir både eksteriør og interiør en flott karakter samt en inviterende følelse.
– Den tekniske gjennomføringen var ekstremt kompleks og krevende, spesielt med de store glassene inn mot bassengområdet. Limtrekonstruksjonen er kledd med fasadeprofiler, som igjen er kledd med metallplater på utsiden, sier Charlie Bergendahl fra Scandifront.
I tillegg til svømmebasseng tilbyr svømmehallen også en badstue med freshe og moderne garderober.
De store glassene er ikke bare for syns skyld, men spiller også en viktig rolle for å øke trivsel og velvære. Man kan virkelig se for seg en deilig ettermiddag i bassenget mens man tar en titt opp på fasadens store vinduer og blir møtt av solnedgangen som skinner inn og bader hele svømmehallen i lyset.
Å la to helt separate virksomheter bygges sammen og utnytte fellesarealer er en spennende idé og er helt i tråd med en fremtid der lokalsamfunn og byer vokser, og behovet for plass bare øker. Solna svømmehall er et ypperlig eksempel på hvordan kreative løsninger og gjennomtenkt design kan skape en eiendom som ikke bare oppfyller mange funksjoner, men også gjør det på en elegant måte.
Selv tror Johan Jansen at dette er noe vi vil se mer av:
– I en eller annen form tror jeg denne tilnærmingen vil fortsette, med flere bygninger som benytter tredimensjonal eiendomsdannelse i fremtiden.
Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg KF, uttrykker stor tilfredshet med avtalen:
– Vi er svært fornøyde med å ha inngått denne kontrakten med Betonmast Romerike. Vi har sett frem til å komme i gang med arbeidet, og dette markerer starten på et svært viktig prosjekt som vil gi elevene ved Haukåsen skole moderne og funksjonelle læringsfasiliteter.
Nye Haukåsen skole og barnehage for multifunksjonshemmede skal bygges på tomten til gamle Stig skole. Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole. Tomten vil oppgraderes, og settes i stand for å være tilpasset elevene og nabolaget rundt. I tillegg skal eksisterende gang- og sykkelvei utbedres for å bedre fremkommeligheten i området. Den nye skolen vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud.
Den eksisterende spesialtannklinikken skal videreføres, og skal ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov. Skolen skal bygges med en gymsal på 200 kvadratmeter og et terapibasseng/opplæringsbasseng. Begge disse vil det være muligheter for å leie.
– Vi er stolte over å ha blitt valgt som partner for dette viktige prosjektet. Vi ser frem til å samarbeide med Oslobygg KF for å skape en skole som vil være til glede og nytte for elever og lærere i mange år fremover, uttaler daglig leder i Betonmast Romerike, Svein Rennan.
Nye Haukåsen skole er planlagt å stå ferdig til skolestart høsten 2026. Prosjektet er en del av Oslobygg KFs portefølje, som inkluderer barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg, brannstasjoner og nasjonalanlegg i hovedstaden.
Bærekraftsmålene er retningsgivende for bygge- og eiendomspolitikken i staten. Regjeringen jobber med å redusere klimagassutslipp, redusere energiforbruket og effektivisere driften av statens eiendommer.
Statsbygg, NTNU og Sintef går nå sammen for at Professor Mørchs hus når det høyeste nivået i Europas ledende miljøsertifisering for bygg. Kun 11 andre bygg i Norge har nådd dette nivået. Ingen av dem er statlige bygg.
Onsdag besøkte statsråden byggeplassen til Norsk havteknologisenter på Tyholt, og hun mener det er helt nødvendig å ha høye miljøambisjoner i store byggeprosjekter som dette.
– Dette er det første bygget blant mange som vil komme etter. Skal vi nå bærekraftsmålene er byggenæringen nødt til styrke innsatsen. Her spiller Statsbygg en viktig rolle for å gå foran og sette krav til bransjen. Staten skal bidra med løsninger og pågangsmot når næringen nå skal bli grønnere. Vi trenger flere byggeprosjekter som vektlegger bærekraft, og bygningene må vedlikeholdes så de kan vare lenge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Statsbygg ser byggeprosjektet på Tyholt som en viktig milepæl når de som statlig byggherre kan strekke seg mot det øverste nivået i den prestisjefylte miljøstandarden BREEAM-NOR.
– Statsbygg ønsker å fremme bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosessen, fra tidligfase til ferdig bygg. Vi håper at byggingen av Professor Mørchs hus kan inspirere andre til å sette samme ambisjon, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
Professor Mørchs hus er ett av flere bygg i Norsk havteknologisenter som bygges i Trondheim. Senteret skal videreutvikle Norges ledende posisjon innen havnæringene. I dette senteret skal det forskes på og utvikles ny teknologi for overvåking av havet, bærekraftig mat, fornybar energi og klimavennlige skip.
Professor Mørchs hus skal huse NTNUs studenter i marin teknikk, samt forskere og andre ansatte både fra NTNU og Sintef Ocean når det etter planen står ferdig i 2025.
BREEAM er Europas ledende miljøsertifisering og består av seks nivåer hvor den aller høyeste er «BREEAM outstanding». Ingen universitetsbygg har blitt reist med så høye miljøambisjoner. NTNU som skal eie og forvalte nybygget og er stolt av å være først ute.
– I tillegg til at vi skal bidra til den grønne omstillingen av Norge og verden gjennom forskning og utdanning, er vi også opptatt av at virksomheten vår skal bli mer bærekraftig. Gjennom et utmerket samarbeid med Statsbygg og Sintef kan vi legge lista høyt for Professor Mørchs hus, også når det kommer til klima og miljø, sier NTNU-rektor Anne Borg.
Det er et spleiselag som gjør at samarbeidspartnerne kan heve de opprinnelige ambisjonene i BREEAM-sertifiseringen fra «excellent», som er det nesthøyeste nivået i sertifiseringsordningen, til den aller gjeveste sertifiseringen «outstanding».
NTNU tar regningen for solcellepanelene som skal dekke taket på Professor Mørchs hus, mens Statsbygg dekker de øvrige utgiftene fra sitt miljøfond. Totalt kommer regningen på ambisjonsløftet på omtrent 7 millioner kroner.
SINTEF bidrar gjennom at de er villig til å betale noe mer som leietaker i det nye bygget.
– Norsk havteknologisenter skal være en ressurs både nasjonalt og internasjonalt med sine fasiliteter for forskning og utvikling innen bærekraftige havnæringer. Da er det viktig at miljøambisjonene også er høye i byggingen av det nye senteret, sier Espen Susegg som er eiendomsdirektør i Sintef.
Det er ni kategorier det skal gjøres tiltak i for å redusere miljøpåvirkningen fra bygget. Jo flere tiltak som innarbeides i prosjektet, jo flere poeng får man og jo høyere sertifiseringsnivå oppnår bygget.
I tillegg til Professor Mørchs hus, bygges det et større bassengbygg og studentlaboratorier som del av Norsk havteknologisenter, et senter på cirka 45 000 kvadratmeter til sammen.
Bassengbygget bygges med lavkarbonbetong der det er mulig. Det legges også til rette for energisparing med solcellepaneler på taket og utstrakt bruk av energibrønner på området. I byggingen av studentlaboratoriene, kalt Arkimedes’ hus, vil deler av det gamle bygget gjenbrukes.
Det er Ruta Entreprenør som har byggekontrakten for Professor Mørchs hus. Bygget skal stå ferdig i 2025. Resten av senteret skal etter planen være ferdig i 2028.
Lotheveien 2-20 består av tre frittliggende murgårder på Løvstakksiden i Bergen og er i dag vernet. Byggene ble tegnet av arkitekt Daniel Muri og oppført i årene 1920–1923 som kommunale boliger. Hvert enkelt av de tre byggene består av en kjelleretasje, to hovedetasjer og en loftsetasje.
Prosjektet omfatter rehabilitering og ombygning av eksisterende leilighetsbygg med 50 leiligheter til studentboliger med 170 hybelenheter.
– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre et spennende prosjekt på Løvstakksiden i Bergen for Studentsamskipnaden på Vestlandet. Dette er med på å videreutvikle vår kompetanse med å verne og revitalisere bygningene i byen vår. Å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget for å redusere utslipp i vår bransje, sier administrerende direktør Gard Kvalheim i LAB.
Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka MNOK 150 ekskl. mva.
Arbeidene på plassen starter i Q1 2024 med planlagt ferdigstillelse i Q2 2025.
Oppdragsgiver er Landbrukskvartalet Utvikling, eid av Bondelaget, Aspelin Ramm Eiendom og Vedal.
– Vi er stolte av å kunne gi dette oppdraget til en så innovativ og modig partner som Helen & Hard. Her får både Oslo og nabolaget et vakkert, åpent møtested med gode arbeidsplasser, sier prosjektleder Jostein Swensen i Aspelin Ramm Eiendom.
Helen & Hard er internasjonalt anerkjent for sin miljøvennlige, nytenkende og humane arkitektur, og er blitt hedret med en lang rekke prestisjetunge priser i både inn- og utland for sine arbeider. Bygget i Schweigaards gate 34 blir deres første store prosjekt i Oslo, og partner og kreativ leder Reinhard Kropf gleder seg stort til å komme i gang i Landbrukskvartalet.
– Vi er ekstremt takknemlige for å ha blitt valgt, og har alltid drømt om å få arbeide med Aspelin Ramm. Vi kjenner dem som en svært ambisiøs og faglig sterk aktør som deler vår lidenskap for god arkitektur, byutvikling og bærekraft, sier Kropf, kort etter at jubelen kunne slippes løs hos kollegaene.
Arkitektkontoret har baser i både Stavanger og Oslo, og med seg i vinnerteamet har Kropf tre arkitekter fra Oslokontoret: Guillermo Ramirez, Fredrik Krogeide og Karen Jansen.
Nybygget de nå arbeider med, erstatter det gamle Landbrukets hus, som har stått uforandret siden det ble oppført i 1964.
Teamet hos Helen & Hard har arbeidet med en arkitektonisk tilnærming der trekonstruksjoner er synlige og har underveis utforsket flere ulike tilnærminger til materialbruk og uttrykk. Nå skal skissene foredles videre i nært samarbeid med prosjektteamet.
– Vi ønsket oss et grønt, fleksibelt og rasjonelt kontorbygg med høy arkitektonisk kvalitet, og Helen & Hard utmerket seg med en tilnærming som harmonerer godt med det vi ser etter for å gi bygget et unikt preg, fastslår prosjektleder Jostein Swensen.
Han setter stor pris på at teamet hos Helen & Hard deler de høye ambisjonene for hva det nye prosjektet skal gi til fremtidige leietakere og nærmiljø. For Reinhard Kropf er det menneskene og de bærekraftige kvalitetene som står sentralt.
– For oss har det vært viktig å skape et generøst og opplevelsesrik sted som inviterer folk til å møtes, enten de vil nyte uteserveringen på det overbygde torget mot Schweigaards gate eller finne vei innover i bygningen og videre til resten av det grønne kvartalet. Dette er et spennende og viktig sted rent byplanmessig, og vi har lagt mye omtanke inn i planene for hvordan dette bygget skal forholde seg til gatemiljøet og nabolaget rundt oss, forteller Reinhard Kropf.
Nedre Gangsås Boliger og dagsenter vil bestå av to bygninger; et dagsenter og 10 omsorgsboliger for personer med funksjonsnedsettelse. Prosjektet utføres som en totalentreprise og byggearbeidet har oppstart i desember med ferdigstillelse våren 2025.
– I et marked med stor konkurranse er det svært viktig for oss å bli tildelt dette oppdraget i Harstad, som sikrer oss jobb for 2024. I prosjektet vil vi benytte våre egne fagarbeidere og lærlinger innen betong og tømmer, sier Hugo Gleditsch, prosjektleder i Peab Bjørn Bygg.
Dagsenteret og omsorgsboligene vil begge være over to etasjer, med et bruttoareal på henholdsvis 1350 kvm og 1450 kvm.
– Dagsentret vil gi personer med funksjonsnedsettelser et variert aktivitetstilbud i egnede lokaler. Vi har brukt Peab Bjørn Bygg på flere store byggeprosjekter, og kjenner entreprenøren som smidig og løsningsorientert, med fokus på framdrift og et godt sluttprodukt, sier Raymond Knudsen, prosjektleder i Harstad kommune.
Omsorgsboligene vil ha heldøgns bemanning og inkluderer derfor arealer for personalet. Prosjektet omfatter også betydelig arbeid på uteområdene.
– Vi er svært glade for å fortsette det gode samarbeidet med byggherre Harstad kommune. Med dette prosjektet legger Peab til rette for personer med funksjons nedsettelser ved å bygge tilpassede boliger og et dagtilbud, avslutter Trygve Nilsen, distriktssjef i Peab Bjørn Bygg.
Helm er tekniske rådgivingsselskap som har sin opprinnelse i Stockholm i 2007. Helm Project Management tilbyr tjenester innen prosjekt-, bygge- og prosjekteringsledelse og Helm Connect er spesialisert inn mot koordinering av teknisk infrastruktur i byområder. I dag arbeider 17 medarbeidere i selskapene.
– Oppkjøpet av Helm er en del av våre vekstambisjoner i Sverige gjennom vårt datterselskap Itero. Helm er et veldrevet selskap med mange dyktige medarbeidere. Selskapet vil komplementere Iterio innenfor prosjektledelse og prosjektstøtte. I tillegg vil de bidra til at vi kan tilby markedet nye tjenester som også kan gi synergier i Iterios prosjekter og rammeavtaler, sier Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult.
Iterio har de senere årene hatt et uttalt mål om å utvikle selskapet innen prosjektstøtte og sammen med Helms dyktige medarbeidere vil selskapet utvide kompetansen innen dette området. Med Helms kompetanse innen koordinering av teknisk infrastruktur kan Iterio også realisere ambisjonen om å bygge et nytt forretningsområde innen vann.
– Vi er veldig glade for å slå oss sammen med Helm og ser frem til å innlemme deres kompetanse i vår virksomhet. Helm utfyller oss på best mulig måte både forretningsmessig og kulturelt. Oppkjøpet vil styrke vår posisjon i markedet og gjøre oss i stand til å tilby enda mer omfattende og spesialiserte tjenester til våre kunder, sier Jonas Jonsson, administrerende direktør i Iterio.
Helm blir integrert i Iterio i løpet av første kvartal 2024 og selskapets medarbeidere vil bli samlokalisert med Iterios medarbeidere i Stockholm.
Dette sier Bjarte Bratten, rådgiver vedlikehold i KLP Eiendom, mens han lemper to flotte design-barstoler inn i varebilen med logoen til Ombygg på siden.
Den populære mathallen i kjelleren på Paleet har fått nye drivere og lokalet er nyoppusset. Nylig åpnet Paleet Food Hall, med nye restauranter med mat fra Japan, Italia, Mexico og India. Mye av det gamle interiøret ble gjenbrukt, men mye måtte også ut. Men det vil ikke si at det er ubrukelig. Det er her Ombygg kommer inn.
– Her har vi helt fine pipe-elementer fra den gamle pizza-ovnen, og bak der har vi flere moduler til et profesjonelt kjøkken. Dette er ting som kanskje kan være verdifullt for en liten kafé eller en ny restaurant et eller annet sted, forteller Bratten.
For å sikre at alle disse produktene får et nytt og forlenget liv, og ikke ender opp som avfall, samarbeider KLP Eiendom med Ombygg. Ombygg er et byggvarehus som har som mål å ta imot og omsette brukte byggmaterialer og inventar fra ulike prosjekter.
KLP Eiendom eier over 2,3 millioner kvadratmeter med eiendom – med både kontorplass, kjøpesenter og hoteller. Det er stadige oppussings- og ombyggingsprosjekter på gang, og mye materiale som skal inn og ut av de ulike byggene.
– Ombruk skal ikke være hassel. Det skal være enkelt, forteller Jawad Azadmehr fra Ombygg.
– Kjerneproduktet vårt er byggemateriell, men vi omsetter også en del barstoler, designmøbler og interiør fra butikker, kaféer og restauranter, forteller han. Dette er produkter av høy kvalitet og har lang levetid, legger han til.
Ombygg har en stor innendørs lagersentral på Sinsen på hele 4 500 kvadratmeter – og i tillegg kommer 2 500 kvadratmeters utendørs lagring. Etter all sannsynlighet er dette Europas største sentral for mottak og salg av høykvalitets byggematerialer.
– Selve teltet som beskytter materialene for vær og vind er faktisk også et resirkulert produkt. Dette er teltet som ble benyttet over byggeplassen på selveste Regjeringskvartalet. Teltet ble donert av Statsbyggog er i dag Ombyggs hovedbase, sier Azadmehr.
– Ombruk er ikke selve produktet, men idéen om at ting skal få et nytt liv og brukes videre. Ting som er ubrukelig for én part, kan gå til skoler, barnehager, kantiner eller ulike gründerselskaper. Ombruk er veldig fint, legger han til.
– Nylig hentet vi en masse betongheller fra Universitetet i Oslo. De ble sendt videre til en skole.
Azadmehr legger til at jo tidligere Ombygg kan komme inn i ombyggingsprosesser, jo bedre kan de planlegge prosessen med å finne en ny plass til materialet.
– Da kan vi på et tidligere tidspunkt finne en ny eier av produktene, samtidig som vi kanskje finner ut at vi kan levere noen brukte produkter tilbake til det aktuelle prosjektet.
– Det som er så bra med KLP Eiendom er at dere er ikke redd for noe. Dere er villige til å eksperimentere. Det er veldig fint at dere tar tak i dette, og at dere faktisk setter ressurser bak det å omplassere ting dere ikke skal benytte mer, sier han til Bratten i KLP Eiendom.
Også internt i KLP Eiendom, mellom de ulike eiendommene og leietakerne, jobbes det for økt ombruk.
Julepynt fra et kjøpesenter kan for eksempel gjenbrukes i et annet. Da skaper man fornying, uten at noe må kastes, forteller markedskoordinator på Paleet, Anette Øyehaug.
Øyehaug har i et års tid jobbet med å miljøsertifisere Paleet hos Miljøfyrtårn sammen med fire andre av KLP Eiendoms kjøpesentre. Nå er hele kjøpesenter-porteføljen til KLP Eiendom sertifisert.
Bakgrunnen for revideringen er behovet for sammenfallende tolkning av areal- og volumbegrepene i hele verdikjeden, og at uklare begreper hindrer entydig digital bruk av areal- og volumbegrepene.
– Den oppdaterte NS 3940:2023 for areal- og volumberegninger av bygninger er utviklet for å fremme samordnet og lik bruk av arealbegreper i hele BAE-næringen, og legger til rette for effektiv bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering), sier prosjektleder i Standard Norge, Anders Hella Bjerke.
Den nye utgaven, NS 3940:2023, erstatter 2012-versjonen samt veiledningene NS 3940:2012/G1:2012 (tidligere P-704:2012) og NS 3940:2012/G2:2012(tidligere P-696:2012). Noen av de sentrale endringene inkluderer:
Formål og bruk av arealer:
Tillegg C viser en oppdatert oversikt over ulike formål og bruk av arealbegreper.
Inkludering av begreper fra NS 3940:2007
Begrepene for Funksjonsareal (FUA), Kommunikasjonsareal (KOA), Konstruksjonsareal (KA), og Teknisk Areal (TEA) fra 2007-utgaven er tatt inn for å forbedre nøyaktigheten og enhetligheten i målingene.
Påslagsfaktor for areal
En definisjon av påslagsfaktor for arealer, tidligere kjent som "brutto/netto-faktor," er inkludert for å gi bedre retningslinjer for arealberegninger ved prosjektutvikling og programmering.
Takstnæringens retningslinjer
Takstnæringens retningslinjer for arealmålinger fra 2014 er innlemmet i standarden. For å sikre konsistens og overensstemmelse er arealtyper i boliger definert i et eget tillegg A.
Overgangsperiode for Takstnæringen
Tillegg A gjelder fra og med 2024-01-01, og tillegg D gir informasjon i overgangsperioden for takst- og eiendomsmeglernæringen.
For mer informasjon om NS 3940, besøk fagsiden.
Det er mulig å delta på det digitale lanseringsarrangementet 6. desember hvis du ønsker utfyllende informasjon. Meld deg på her Standard Morgen Areal- og volumberegninger av bygg.
