I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningers tetthet. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan medføre byggskade ved mikrobiell vekst, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.

– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.

SINTEF har testet vinduer i flere tiår

SINTEF har i mange tiår testet vinduer som en del av den norske årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen NDVK (Norsk dør- og vinduskontroll).

Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i NS-EN 12207 og NS-EN 12208.

Forskere fra SINTEF og NTNU har nå oppsummert erfaringer fra de siste to tiårene med testing, og presenterer resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet.

– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge, og innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.

Forskerne har gjennomført 1130 tester

Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet av hjørnesammenføyningen utgjør den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer.

Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.

Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.

Har forbedret seg over tid

Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre; dreie-vippevinduer gir best ytelse og topphengte vinduer dårligst.

Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang. Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.

Fikk studenthjelp til å samle dataene

Til å oppsummere flere tiårs arbeid, har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som har hatt sommerjobb i prosjektet.

– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Nå er det opp til næringen å følge opp.

– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.

Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og «SFI Klima 2050».

Les mer: Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing

Den 13. desember signerte Peab Bjørn Bygg og Vestvågøy kommune kontrakt for bygging av det nye folkebadet i Leknes. Prosjektet utføres som en totalentreprise med umiddelbar oppstart og planlagt ferdigstillelse mot slutten av 2025.

– Arbeidet med Vestvågøy Folkebad er en kombinasjon av nybygg og renovering. Peab Bjørn Bygg vant konkurransen om samspill på konsept og vi har det siste året gjennomført et forprosjekt som nå er vedtatt bygget av kommunestyret, sier Nikolai Ryvoll, prosjektleder i Peab Bjørn Bygg.

Arbeidet omfatter et tilbygg med et areal på 2500 kvadratmeter, samt ombygging av den eksisterende bygningsmassen på 2300 kvadratmeter. I den opprinnelige svømmehallen fra 1974 skal det etableres nytt garderobeanlegg og foaje.

I tillegg til disse oppgraderingene vil det nye tilbygget blant annet inneholde et konkurransebasseng, opplærings- og terapibasseng, stupetårn, sklie samt en velværeavdeling med boblebad, kaldkulp og badstue.

– Det nye folkebadet skal bli en samlingsarena med tilbud, aktiviteter og rekreasjonsmuligheter for alle aldersgrupper. Dette vil bli et sentralt møtested til glede for innbyggerne i kommunen, og vi ser fram til det videre samarbeidet med Peab, sier Ove Berg, prosjektleder i Vestvågøy kommune.

Peab Bjørn Bygg vil i stor grad benytte egne fagarbeidere og lærlinger, spesielt innen betong og tømmerfagene.

– Vi er stolte over å bygge det nye folkebadet. Det vil bidra til økt livskvalitet for innbyggerne i Vestvågøy og vil samtidig kunne ha positive ringvirkninger for andre næringer i kommunen, sier Trygve Nilsen, distriktssjef i Peab Bjørn Bygg.

Folkebadet i Leknes vil legge til rette for svømmeopplæring for barn, tilby tilrettelagt aktivitet for de med spesielle behov, og bli en attraksjon for lokalbefolkningen og tilreisende i Lofoten.

– Prosjektet med å bygge det nye folkebadet er av stor betydning for Peab, og det er et uttrykk for vår forpliktelse som lokal samfunnsbygger. Vi ser frem til å skape et moderne og funksjonelt badeanlegg, avslutter Arild Østgård, administrerende direktør i Peab Bygg Norge.

Advokatene Alexander Arthur Stulien og Henrik Møinichen i advokatfirmaet Thommessen AS, arbeider begge med entrepriserett, inkludert prosjektoppfølging og tvistesaker.

– Tradisjonelle konflikter eller fremdriftshindringer er når partene treffer på forhold den ene parten mener ligger utenfor det man måtte ta høyde for, eksempelvis forhold ved grunn eller eksisterende bygg, sier Stulien.

De siste årenes pandemi, krig, myndighetskrav og voldsomme prisutvikling, har slik sett beredt grunnen for flere konflikter. Men også uklare kontrakter og arbeidsbeskrivelser gir grobunn for konflikt. Partene kan ha ulike syn på hva som skal leveres, hvordan ansvaret skal fordeles, og hvordan og når arbeidet skal utføres.

Å velge utbygger etter laveste tilbudspris, betyr ikke at prosjektet ender opp med lavest sluttsum. Stort prispress er konfliktdrivende, siden da må ethvert krav forfølges.

– Statistikken viser at mange saker aldri burde gått for domstolen. Hovedregelen er at partene vinner noe, men også taper noe. Det er tegn på at partene går til domstolen med krav og posisjoner som burde vært frafalt eller forlikt tidligere. Mange konflikter kan unngås hvis partene snakker godt sammen og er løsningsorienterte, sier Møinichen.

Med gjennom hele prosjektet

Potensielle konflikter kan forebygges hvis en advokat ved prosjektstart kan gi råd om passende kontraktsstrategi. Ikke minst kan advokaten kvalitetssikre kontrakten slik at den ikke er uklar og åpen for ulike fortolkninger.

– Kostnadene og tiden man legger ned i et grundig forarbeid spares fort inn dersom man unngår senere tvist, sier Stulien.

Når byggeprosjektet er i gang, kan advokaten være sparringspartner og bidra til at samarbeid ikke forsures underveis ved å hindre at partene fremmer krav som ikke bør forfølges. Advokaten kan også gi råd om hvordan man går frem når man får et velbegrunnet krav.

– Her kan en god advokat være verdifull. Det er ikke bare i domstolene en advokat kan gjøre en innsats i prosjekttvister, sier Møinichen.

I avslutningen av et prosjekt kan advokaten bidra til sluttoppgjørforhandlinger, meklinger eller opptre som prosessfullmektig hvis tvisten ikke kan løses med dialog, men bringes inn for en domstol eller voldgift.

Nyttig utenfor rettsapparatet

De to advokatenes erfaring er at stadig flere ønsker deres kompetanse med fra starten av for å forebygge konflikt. Slik konfliktforebygging, kombinert med godt utarbeidet kontrakter, kan spare prosjektet for store utgifter.

Mange vegrer seg likevel for å bruke advokat. Enten fordi man tror det forsinker prosjektet, eller fordi man tror det vil eskalere konfliktnivået. Andre tror ikke kjøp av advokattjenester er kostnaden verdt.

– Vi tror slike synspunkt beror på en misforståelse av hva en advokat kan tilby og hvordan advokatbistanden kan legges opp. Vi tror flere har nytte av å bruke advokat mer, og på andre måter enn som våpendrager i en tvist som er brakt inn for domstolen, sier Stulien.

Skulle tvisten være uunngåelig, skal en god advokat bidra konstruktivt og vurdere tvisten mellom partene nøytralt for å gi korrekte råd. Slik er det ikke alltid.

– Sett fra vårt ståsted, opplever vi nok at noen advokater i bransjen av og til i litt for stor grad «heier på klienten sin». Det kan gjøre det vanskelig å sette seg ned og forsøke å komme frem til en fornuftig minnelig løsning, sier Møinichen.

Desto større grunn til å forebygge at konflikten ender foran en dommer. Rettssaker er både arbeids- og ressurskrevende, ikke minst for prosjektorganisasjonene.

– I motsetning til advokater, har ikke de valgt som yrkesvei å sitte flere uker eller måneder i en rettssal, sier Stulien.

Tror på mindre konflikt

Flere initiativ tar sikte på å begrense konfliktnivået, blant annet med alternative kontraktsformer der entreprenør involveres i tidligere fase, og hvor partene i større grad deler risiko. Forutsetningen er at slike samspillmodeller ikke skaper uklarhet om hva som er partenes faktiske ansvar.

– Slike initiativ er bra. Vi håper at konfliktnivået dempes. Færre konflikter bidrar til at det kan bygges mer, sier Stulien.

13. desember åpnet offisielt det nye barne- og ungdomssykehuset dørene med brask og bram og besøk av helseministeren.

Da arbeidet med det Glasblokkene startet tilbake i 2007 var det med skyhøye ambisjoner: Prosjektet skulle basere seg på energiløsninger som enda ikke fantes i Norge, og det skulle bli landets første heldigitale byggeplass.

Etter mange års planlegging og bygging er Glasblokkene ferdigstilt. De siste månedene har kun driftsteknikerne sluppet til, men nylig åpnet Haukeland dørene i det nye sykehuset.

Mer lønnsomt med lokalprodusert

Arkitektonisk kjennetegnes bygget ­av – som navnet Glasblokkene tilsier – de store glassfasadene. Åpenheten skal gi utsikt, og symbolisere tillitt og åpenhet.

– At bygget, til tross for store glassflater og fasader, har oppnådd energimerking A, er ganske imponerende, forteller VVS-ingeniør Marta Gjerdåker.

Da prosjektet gikk i gang i 2016, var energiambisjonene skyhøye. Siden den gang har det skjedd mye i samfunnet, særlig med strømprisene.

– De siste årene har lokalprodusert energi blitt mer lønnsom. Det tror jeg også utviklere og byggherrer legger merke til, supplerer elektroingeniør Vidar Stokka i COWI.

– Å tørre å satse på innovative energiløsninger, selv om ikke alle løsninger nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare, er viktig, legger Stokka til.

Energi fra dypet

Det nye barne- og ungdomssykehuset benytter seg blant annet av termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner som henter varme fra 250 meter dyp. Løsningen gir også kjøling på sommeren.

– Nesten hele sykehuset er forsynt med energi og varme fra brønnene, også er fjernvarme en reserveløsning for når det er veldig kaldt, sier Mona Wika Haraldsen i Helse Bergen.

Dette, kombinert med flere andre energisparingsinitiativer, gir det nye sykehuset et mørkegrønt energimerke A. Byggeprosjektet har fått NOK 39 millioner i støtte fra Enova gjennom prosjektet “Energieffektive nybygg”.

Samlet har ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet gjort at Helse Bergen har halvert det opprinnelige energimålet: fra 332 kilowattimer per kvadratmeter i året til 161 kilowattimer per kvadratmeter.

Digitalt foregangsbygg

Glassblokkene er også ledende som digitalt foregangsprosjekt.

– Dette er det første sykehusprosjektet i landet – om ikke verden – som er fulldigitalisert. Vi har ikke brukt ett papir. Jeg leste nylig en artikkel om et sykehus som skrøt voldsomt av at de skulle ha papirfri byggeplass. Da tenkte jeg: Velkommen etter, ler Kristian Brandseth.

Marta Gjerdåker i COWI forteller at de underveis har delt mye kunnskap med andre sykehusprosjekter, blant annet Stavanger Universitetssykehus.

– Dette var landets første virkelige digitale byggeplass. Kunden har vært modig og har stått i sine valg fra starten. De har gjort mye tøft underveis. Det er med å gjøre hele bransjen bedre.

Et uvanlig sykehus

Fra utsiden kan det se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det likevel ikke.

For i byen med 231 regndager i året, produserer nemlig gjennomsiktige solceller i vinduene strøm.

– Tross mange regndager, er det potensiale for solcelleteknologi i Bergen. Du må ikke ha sol for å lage solenergi, det kan være overskyet. Du får bare ikke utnyttet solcellene maksimalt, sier Vidar Stokka i COWI.

Han var byggeleder innen elektro og automasjon på prosjektet for sin tidligere arbeidsgiver, og har hatt oppfølging på byggingen av elektro gjennom sin nåværende arbeidsgiver, COWI.

– Tekniske rom på sykehus er energikrevende. Det er morsomt at energi produsert i vinduene her vil bidra til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

Usynlig energikilde

1450 kvadratmeter av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller. Glasblokkene er første sykehus i Norge til å bruke teknologien.

I løpet av et år vil solcellene produsere rundt 36.000 kilowattimer. Det utgjør ca. én prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.

– Jo mer gjennomsiktig, desto mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Allerede nå forskes det på 100 prosent transparente solceller, men de er per i dag ikke kommersielt tilgjengelige. Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift, men vi er spente på å oppleve effekten av dette, forteller Stokka.

Livsvitenskapsbygget skal være et felles anlegg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Her vil både Universitetet i Oslo og Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus holde til. Betydelige deler av det 97 500 kvadratmeter store bygget vil være forsknings- og undervisningslaboratorier med svært avansert utstyr.

– Tildelingen av denne kontrakten er en bekreftelse på at Norconsult evner å tilby skreddersydd teknisk kompetanse i store, komplekse prosjekter som Livsvitenskapsbygget. Vi ser frem til å samarbeide tett med GK i dette oppdraget, og til å innfri Statsbyggs høye forventninger. Grunnet kombinasjonen av størrelse, kompleksitet og høye digitale ambisjoner, er dette et ambisiøst og krevende prosjekt, som stiller høye krav til våre medarbeideres solide fagkompetanse, sier Bård Hernes, konserndirektør Hovedkontor i Norconsult.

Norconsults inntekter fra kontrakten er estimert til 70–80 millioner kroner.

Glass- og steinull er mest bruk som isolasjonsmateriale over terreng. Siden plastisolasjon er mindre fuktsensitiv, brukes ofte plastbasert EPS (ekspandert polystyren) og XPS (ekstrudert polystyren) til isolasjon under terreng.

– Vi trenger ikke gå bort fra tradisjonelle isolasjonsmaterialer. For mange konstruksjoner fungerer de svært godt, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder i SINTEF Community.

Noen ganger riktig med vakuum

U-verdien angir varmetapet til en konstruksjon avhengig av temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo lavere U-verdi, jo mindre varmetap.

– Byggehøyder er en generell utfordring og spesielt utfordrende ved terrassekonstruksjoner med oppvarmet rom under. Ønske om lav U-verdi, sammen med trinnfri adkomst, kan øke materialforbruket på grunn av unødvendig stor høyde på etasjeskiller. På grunn av høydebegrensinger risikerer man å måtte kutte en etasje på bygget, sier Gullbrekken.

Vakuumisolasjonspanel – VIP – der et kjernemateriale forsegles med en luft- og diffusjonstett membran, er et alternativ.

– Vakuumisolasjonspanel isolerer cirka fem ganger mer enn vanlig isolasjonsmateriale. Ulempen med vakuumpanel er at de punkteres ved tilpasning på stedet. U-verdien dobles ved punktering. Til terrasser der man må tilpasse isolasjonen, passer det altså ikke så godt, sier han.

Dyrt og energikrevende

Vakuumisolasjonspanel er ikke nytt. Gullbrekken tror prisen er én årsak til at det ikke har tatt av. Samtidig må man ta mer hensyn til isolasjonsmaterialets bærekraft nå enn før.

– Det er veldig energikrevende å skape vakuum. Derfor er CO₂-utslippene høyere enn for glass- og steinull. Samtidig forbedres de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Moderne stein- og glassull har bedre isoleringsevne nå enn for 30-40 år siden. Plastmaterialene EPS og XPS forbedres også når det gjelder termiske egenskaper, sier Gullbrekken.

U-verdi ikke alt

Trefiberisolasjon kommer godt ut av klimagassregnskapet, men har typisk noe høyere U-verdi enn glass- og steinull. Ifølge Knut Magnus Utne Solbakken, gruppeleder for energi- og bærekraftgruppen i Asplan Viak, slipper trefiberisolasjon gjennom noe mer varme per 100 mm enn for eksempel steinull.

Det betyr at man trenger tykkere lag for å oppnå samme isolerende effekt. En annen ulempe med trefiberisolasjon, ikke minst i byer med høye kvadratmeterpriser, er at tykkere vegger betyr færre kvadratmeter med bolig på tomten.

– Utslippet av CO₂-ekvivalenter for trefiberisolasjon er imidlertid om lag halvparten. Å erstatte steinull med trefiber trenger likevel ikke være en god løsning. Brannhemmende kjemikalier tilsatt under produksjonen, kan være uheldig. Man må ha kontroll på hele bildet før man anbefaler noe. Et annet eksempel er aerogel-isolasjon. Her kan U-verdien for 100 mm være under halvparten av den for steinull. Utslippene av CO₂-ekvivalenter fra produksjon, sammenlignet med steinull, er imidlertid mer enn tredoblet, sier han.

Solbakken mener forøvrig man ikke kan isolere seg ut av alle problem. Han anbefaler måtehold, og på generelt grunnlag følgende isolasjonstykkelse: Mot grunn (150-250 mm), i vegg (250-350 mm) i tak (300-400 mm).

Kontroll på eget bygg

I store bygg kan smarte styringssystem være et godt valg. Å forutse byggets energibehov, og dermed optimalisere energibruken, er noe Gullbrekken tror på.

– Man kan bruke værvarselet til å styre temperaturen i bygget. Og styringssystemet kan kobles opp mot møtekalenderne slik at man forutser hvilke ubrukte møterom som ikke trenger oppvarming eller ventilasjon, sier han.

Moderne bygg er komplekse. For eksempel kan oppvarming komme fra vannbåren varme, varmepumper og solceller.

– Hvordan dette kobles sammen, med modeller for å styre oppvarmingen slik at byggene fungerer best mulig, har et stort potensiale for energisparing, sier Gullbrekken.

I ZEB-laboratoriet (zero emission building) i Trondheim tester SINTEF og NTNU ut nullutslippløsninger. En gjennomgang av dette bygget ble en god investering.

– Vi så det var høyere energiforbruk på varmtvann enn forventet. Ved å slå av det sirkulerende systemet for tappevann i perioder, sparte vi mye. Vi oppdaget også at varmepumpene avrimet altfor ofte. Det ga mye høyere strømforbruk enn planlagt. Mange kan oppdage tilsvarende feil ved å gå gjennom eget bygg, sier forskningslederen.

– Mandag besøkte vi Sæterdal Elektro i Vaksdal og hørt mye om den unike kompetansen de har blant annet på store elbilladeløsninger, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge.

Han reiser Vestland rundt i disse dager sammen med divisjonsdirektør for Bravidas divisjon Kysten, Ronny Øvrevik, HMS- og HR-leder i Thunestvedt Konsern, Kathrine Waardal, og administrerende direktør i Thunestvedt Konsern, Roy Sætre.

Sæterdal Elektro, Magnus M. Thunestvedt, Vangen Elektriske og Pettersson & Gjellesvik er de fire selskapene som danner Thunestvedt Konsern, som nå inngår i Bravida.

Unik kompetanse og langvarige kunder

– Litt av formålet med disse dagene er å bli kjent med de flotte medarbeiderne vi har overtatt, og også besøke og bli kjent med de kundene. Vi har blitt veldig godt mottatt, og gleder oss til fortsettelsen, sier Bakke og legger til:

– Thunestvedt Konsern sitter med mye unik kompetanse som vi er stolte av å nå få inn i Bravida.  Mandag besøkte vi blant annet Lobas sin produksjonsfabrikk, som er en langvarig kunde av Thunestvedt, og høy kompetanse kjennetegner dem både i spesialområdene deres, og ikke minst service og den originale businessen vår, sier Bakke.

700 tverrfaglige Bravida-kollegaer

Totalt teller Bravida i Vestland 700 medarbeidere når Thunestvedt Konsern nå er en del av laget. Bravidas elektrovirksomhet er med det betraktelig styrket, og bedriften står nå i en særstilling når det kommer til å tilby vestlendingene tverrfaglige tekniske løsninger i bygninger.

– Våre kunder vil fortsatt møtes med våre gode leveranser og tjenester av de samme kontaktpersonene som tidligere, og nå vil de også kunne dra nytte av de tverrfaglige tjenestene vi kan tilby. Det kommer godt med i et marked med stadig mer komplekse krav og behov innenfor våre fagområder; elektro, rør, ventilasjon, automasjon – og energioptimaliseringen man oppnår ved rett kombinasjon av disse, sier Roy Sætre.

Tilgangen på serviceoppdrag er svært god, og det er økende etterspørsel etter leveranser som sparer energi og øker kundenes bærekraft, samtidig som kostnader reduseres.