Asker kommune, NCC og Sweco Architects signerte i mai 2023 en samspillskontrakt for den nye barnehagen. I samspillsfasen ble det jobbet med å utvikle et bygg best mulig tilpasset brukerne og deres behov. I januar i år fikk kommunen klarsignal fra formannskapet for å inngå byggekontrakt med NCC.

– Dette har vært en god samspillsfase, og vi har hatt gode prosesser og diskusjoner med NCC. Vi går nå i gang med neste fase, og jeg er sikker på at vi får en meget god barnehage til våre minste innbyggere i kommunen, sier Lars Hanstensen, prosjektleder i Asker kommune.

– Det har vært en god prosess og resultatet av samspillsfasen med Asker kommune, arkitekter og underentreprenør har gitt oss en god plan. Føyka barnehage blir en god barnehage som legger til rette for gode leke- og læringsarenaer både inne og ute, sier Bjørn Kristian Hole, avdelingsleder i NCC.

Passivhus og energibrønner

Den nye barnehagen vil ha energibrønner som vil forsyne barnehagen med varme og kjøling gjennom året. Det blir lagt opp til solceller på taket, som ytterligere vil tilføye barnehagen egen strøm.

Asker kommune har et høyt ambisjonsnivå på bærekraftige løsninger og miljøtiltak i barnehageprosjektet og har gått for gode og fremtidsrettede løsninger for barnehagen. I tillegg til energibrønner og solceller vil Føyka barnehage bygges etter passivhusstandard.

– Løsningene i prosjektet bidrar til et bygg med god kontroll på energiforbruket i den daglige driften av barnehagen. Vi vil også se på muligheten for å bruke lavkarbonbetong i deler av prosjektet, sier prosjektleder i NCC, Karl Kristian Hållman Sagen.

6 avdelinger med kapasitet til 120 barn

Føyka barnehage vil få 6 avdelinger, med en kapasitet til 120 barn. I tillegg til bygget skal uteområdet forbedres og utvides. Byggestart er planlagt til første kvartal i 2024 og etter planen skal barnehagen stå klar i august 2025.

– Barnehager og undervisningsbygg er en type byggeprosjekt NCC har solid kompetanse på å gjennomføre og vi ser frem til å iverksette de planene vi har lagt sammen med alle involverte, sier Hållman Sagen.

Ordren registreres i forretningsområdet Building Nordics i Q1 2024.

Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud, forteller at de generelt ser en økning i frostskader i drifts- og næringsbygg, spesielt etter perioder med sprengkulde.

– Typiske skader er frosne rør som tiner og forårsaker lekkasjer i bygg, både i private og kommunale.

Selv med en solid forsikring kan egenandeler og driftsstans etter en frostskade være utfordrende å håndtere. Karterud oppfordrer byggeiere og driftere til å beskytte eiendommen godt for å unngå unødvendige skader.

– En generell regel bør være å holde temperaturen i rom med rørføringer på over ti grader. Kartlegg derfor rørføringer før du justerer temperaturen i bygget.

I tillegg oppfordrer hun alle byggeiere til å forebygge skader gjennom å:

• Sjekke at rør med frostbeskyttelsestiltak, som varmekabler, ekstra isolasjon og frostvæsker, er i god stand.
• Gjennomføre og kontrollere rutiner for tømming av rørledninger, spesielt utendørs installasjoner, før vinterhalvåret.
• Gjennomføre inspeksjon av luker og vinduer som kan forårsake kaldt trekk i rom med vanninstallasjoner – gjør nødvendige grep for ekstra frostbeskyttelse.

Hvis uhellet først er ute

Dersom rørene allerede har fryst råder hun byggeiere og driftere til å holde oppsyn med røret for å forhindre vannskader, samt å unngå å bruke varmekilder til tining, da dette kan resultere i brann.

– Husk at reparasjon av utvendige rør krever kompetanse og utstyr. Ta derfor kontakt med kompetente fagfolk ved behov, sier Karterud.

Ved akutt vannskade anbefaler markedskonsulenten å stenge vann og ta sikringen i de etasjene som er påvirket.

– I tillegg bør du flytte løse gjenstander og tørke opp vann der det er mulig. Husk å kontakte forsikringsselskapet for å melde skade.

Frost i ventilasjonsbatterier kan føre til store vannskader

I tillegg til frosne rør kan frost i ventilasjonsbatterier føre til store ødeleggelser i form av ødelagte tekniske komponenter og vannskader i teknisk rom og bygget for øvrig. Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen, forklarer nærmere:

– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenger og batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger teknisk anlegg.

Dersom ventilasjonsanlegget streiker, kan det også få andre følgeskader som dårlig inneklima i bygget.

– Uten tilluft blir det dårlig inneluft med høye CO2- nivåer og feil innetemperatur i rommene. Dette kan i verstefall kan gjøre det umulig å bruke bygget som arbeidsplass, advarer Mysen.

Ta fysisk sjekk i teknisk rom

Ventilasjonsteknikker i GK, Ole Gunnar Enger, forteller at han kjenner til hele fem bygg som fikk sine ventilasjonsbatterier ødelagt da sibirkulden inntraff Sør-Norge i begynnelsen av januar.

Når det nå kommer en ny periode med sprengkulde, anbefaler han driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilde og overvåkningsplattformer.

– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Engen.

Mysen sier seg enig og har samlet fem gode råd til driftere for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier.

Fem tips for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier:

1. Sjekk at inntaks- og avkastspjeld tetter helt når ventilasjonsanlegget er slått av. Små utettheter gir en utilsiktet luftstrøm som kan medføre frostskadde batterier, samt at dette fører til unødig energibruk. Dette kan du sjekke manuelt ved å åpne luken inn til aggregatet. Bruk gjerne en hodelykt så du ser godt.
2. Sjekk at varmegjenvinner går som normalt og at luftmengdene er balanserte. Dette kan du sjekke ved å lese av SD-bilde. I tillegg bør du sjekke dette manuelt ved å åpne luka til ventilasjonsaggregatet. Hvis du har en roterende varmegjenvinner ser du at den spinner.
3. Sjekk at oppstarts- og stansesekvensene er riktig. Det er viktig at avtrekksvifta og varmegjenvinner starter før tilluftsvifta for å unngå frostskadde batterier. Derfor er det også viktig å starte og stoppe aggregatet via SD-anlegg, tidsur eller tavlevender. Du må ikke stanse anlegget med å kutte strømtilførselen.
4. Sjekk frostvæskenivå hvis du har batterigjenvinner og etterfyll hvis det er behov. Dersom det er for lave nivåer, kan det fryse.
5. Følg ekstra nøye med på at alt går som normalt på SD-anlegget (temperaturnivåer, luftmengdebalanse, ventilpådrag). Avvik kan raskt gi frostskade i sprengkulden.

Gamle ventilasjonsanlegg bør skrus helt av

Ventilasjonsteknikker Enger erfarer at noen eldre anlegg ikke takler temperatur under 15 minusgrader. Da er kanskje det beste alternativet å skru ventilasjonsanlegget helt av i deler av døgnet, spesielt på tidsrom hvor bygget ikke er i bruk. GK kan bistå med å legge opp en slik rutine.

– Nyere ventilasjonsanlegg er dimensjonert for å takle kulda og trapper automatisk ned ventilasjonsgraden for å håndtere utetemperaturene. Opplever du at ventilasjonsanlegget ikke klarer å levere den innetemperaturen du har stilt det inn på, bør du heller skru anlegget av til temperaturene stiger igjen, sier han og legger til:

– Sørg for at du kompenserer med andre varmekilder i bygget og bruk heller vinduer og ventiler for å lufte med jevne mellomrom.

Er du usikker på om anlegget ditt håndterer kulden, bør du kontakte en servicepartner.

– Vi bistår gjerne kunder med rådgivning og hjelp tilpasset behov og anlegg, avslutter Enger.

– Vi er veldig stolte av at vi fikk denne avtalen, og trakk nok det lengste strået her på grunn av kapasiteten vår som er helt unik. Det har blitt etablert et eget team på avdelingen for å forvalte denne avtalen, sier avdelingsleder Frode Andersen i Bravidas Fire & Security-avdeling i Oslo.

Ti årsverk inngår i dette teamet, og flere rekrutteres nå inn der.

– Tildelingsbrevet viser at Bravida vinner på kvalitet og miljø, som var vektlagt høyt i konkurransen. Vi er vurdert ut fra de rammene kunden har gitt, og blitt tildelt den største av tre parallelle, likeverdige kontrakter for Oslobygg.

Kartlegging og kontroll

Bravidas rammeavtale gjelder kartlegging og kontroll av brannalarm, talevarsling og nød-ledesystemer og har en verdi på 60 millioner kroner med en varighet på fire år. Rammeavtalens omfang et totalt estimert til 100 millioner kroner med et tak på 200 millioner kroner. Estimatet er gjort på bakgrunn av historiske tall og forventet fremtidig bruk etter oppdragsgiverens beste skjønn.

– Vi har fått den desidert største og mest komplekse porteføljen. Alle kommunale sykehjem og institusjoner, legekontorer, museer og alle steder der Oslo Kommune leier ut til næringsvirksomhet, er bygninger vi skal bevare sikkerheten i.

Full drift i 275 bygg

– Først og fremst er vi takknemlige for tilliten Oslobygg KF nok en gang har vist oss, med å tildele oss den mest komplekse og utfordrende porteføljen de har. Porteføljen består i 275 bygg som har veldig mange formål. Vår tilnærming må derfor i stor grad være tilpasset og det krever mye av oss som leverandør. Derfor har vi etablert et eget dedikert team for denne avtalen, teamet består av høyt kompetente kontrollteknikere som ledes av en egen serviceleder, sier filialsjef i Bravidas Fire & Security-avdeling i Oslo, Joakim Malming

Bravida har brukt god tid på å optimalisere samarbeidet med Oslobygg, med vekt på forventningsavklaring, fremdriftsplan og god kommunikasjon.

– Nå er status at vi nærmer oss full drift og ligger godt an i forhold til fremdriftsplanen for våre tildelte porteføljer, og at kvaliteten på produktet vi leverer får gode tilbakemeldinger, sier Malming og legger til:

– Fremover handler det om rekruttering av nye ansatte og å beholde de beste på markedet, for til syvende og sist er det det vi i Bravida Fire & Security lever av – å være de beste i markedet.

For en med et trent øye innen bygningsfysikk kan istapper synliggjøre symptomer og feil på både eldre og nyere bygg.

–Ising og istapper fra tak er en tydelig indikasjon på at bygningene ikke "fungerer", sier avdelingsleder for spesialfag bygg i Rambøll, Ferry Smits.

Avdelingsleder for spesialfag bygg i Rambøll Ferry Smits. Foto: Julia Naglestad

Årsaken er at varmetap fra underliggende oppvarmede rom smelter den underste delen av snøen på taket, som deretter renner ned til takrennen og fryser til istapper som bygger seg opp.

– Varmetapet er ofte forårsaket av dårlig isolering av takkonstruksjoner, dårlig lufting av skråtakene, luftlekkasjer langs gesimser og/eller takgjennomføringer som piper og rør. Uansett kan det gi en god indikasjon på at det er på tide med energieffektivisering og etterisoleringstiltak, fortsetter den erfarne rådgiveren

– Vi jobber mye med rehabilitering av eksisterende bygg, og ofte er dette problemstillinger vi må håndtere i prosjekteringen. Dette kan være krevende, spesielt da man ofte må tenke på vern og utseende som skal ivaretas. Inntrukne bygningsdeler, eller karnapper i fasader, kan også være årsaken til ising og må ha spesiell oppmerksomhet.

Vekten av vinter

At taket må måkes når det er mye snø er kanskje å sparke inn åpne dører, men er taket ditt dimensjonert for 300 kilo snølast og det ligger rundt en meter med nysnø på taket kan kapasiteten for taket være nådd. Da tåler i teorien ikke taket mer last – og det må måkes for snø før det kan kollapse, sier avdelingsleder i Rambøll Bygg, Simon Hugo Haugen.

– Nå kommer det noen dager med mildvær og da kan tyngden på snøen fort endre seg. Ved større væromslag med varmegrader og regn vil snøen fungere som er svamp, holde på fuktigheten og tyngden øker dermed betraktelig.

Et tak tåler mellom 100 og 700 kilo per kvadratmeter, fortsetter Haugen.

– Akkurat hvor mye et tak tåler av last avhenger først og fremst hvor gammelt bygget er og takets utforming. Så er det også slik at dimensjonene tar hensyn til lokale værforhold, det vil si at hvor mye taket tåler varierer etter hvor i Norge bygget ligger.

Nye energiløsninger krever god planlegging

Antall solcelleanlegg på bygg i Norge har vokst raskt, spesielt de siste to årene hvor veksten av solkraft har mer enn doblet ifølge tall fra Elhub og NVE.

– Bygninger som skal, eller allerede har, installert solcellepanel på takene, krever spesielle hensyn og god planlegging, fortsetter Haugen. Selve solcellepanelene tåler ofte så mye som 400 kilo per kvadratmeter, men monteringen må være planlagt slik at snørydding kan utføres mellom panelene.

– I tillegg må du benytte riktig utstyr for å fjerne snøen fra selve panelene slik at ikke panelene skades.

Til slutt har avdelingssjefen noen råd til huseiere, og særlig de med flatt tak.

– Undersøk hvor mye taket ditt tåler, og husk at ved tung snø på gamle tak kan dimensjonerende last være nådd allerede ved bare 30–40 centimeter snø. Da må taket måkes både for å ikke risikere skader, men også for å være forberedt for nye snøfall.

– Sjekk også om det har bygget seg opp istapper, gjerne når du uansett skal måke taket. Hvis du har ising og istapper bør du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med utbedringene som trengs. Husk at det alltid er eiers ansvar å sikre bygningene sine.

Alta Skiferbrudd har lenge vært på jakt etter et system som fungerer godt sammen med skifer, samtidig som det er enkelt å montere. Da Asbjørn Wang, som er daglig leder i Alta Skiferbrudd, leste om Fixade, ble det starten på et samarbeid som nå har ført til at de kan tilby markedet en helt tett fasade med 60 års garanti.

– Vi har søkt lenge etter en løsning som kan oppfylle våre strenge krav til kvalitet og estetikk. Etter grundig evaluering fant vi at Spilka sin løsning overgikk våre forventninger og klart utmerket seg i forhold til alternative løsninger, forteller Asbjørn Wang i Alta skiferbrudd.

Gjennom omfattende forskning og utvikling har Spilka utviklet det unike festesystemet Fixade som gir muligheten til å skape en fasade med uovertruffen tetthet. Den nyskapende løsningen har allerede blitt tatt i bruk på flere prosjekter i kombinasjon med fasadeplater, og tidligere i år valgte Alta Skiferbrudd å benytte Fixade når de renoverte fasaden på sitt eget hovedkontor. Sammen med Altaskifer benyttes Fixade som skjult innfesting. Klipsene festes i skinnene på samme måte som med fasadeplater, men klipsene skyves inn i slisser som er frest ut i skiferplatene.

Resultatet ble svært bra og nå ser både Asbjørn Wang fra Alta Skiferbrudd og Roger Helgesen, som er salgssjef i Spilka Building Solutions, frem til et langvarig samarbeid. Kombinasjonen av Fixade og Altaskifer gir en tett fasade av høy kvalitet og med lang levetid. I tillegg er begge ideelle produkter for en sirkulær tankegang, og kundene vil ikke bare få en flott fasade, men også en som er svært bærekraftig og ombrukbar.

Skal kle fasaden på det nye kulturhuset i Kristiansund

I september ble det også klart at fasadeløsningen fra Spilka og Alta Skiferbrudd skal kle det nye kulturhuset i Kristiansund. Prestisjeprosjektet som har fått det klingende navnet Normoria skal kles med en blanding av skiferkledning, natureloksert perforert aluminium, glass og puss.

Det er skiferkledningen som skal monteres med Fixade, og dette er et særdeles godt valg med tanke på at bygget skal ha en god miljøprofil og sertifiseres som minimum BREEAM very good.

– Muligheter for ombruk var svært viktig under utviklingen av Fixade, og det er en viktig milepæl at denne løsningen blir valgt på et prosjekt som Normoria, forteller Lars Erik Vinje, som er daglig leder i Spilka Building Solutions.

– Normoria vil være et levende bevis på potensialet for et helt tett fasadesystem. Arbeidet med å montere fasaden starter i mars 2024, og vi gleder oss til å vise frem resultatet når bygget står ferdig våren 2025, avslutter Vinje. 

60 års garanti og tilnærmet vedlikeholdsfri fasade

En av de mest imponerende aspektene ved denne samarbeidsavtalen er at den kommer med en 60-års garanti på både festesystemet Fixade og Altaskifer kledningen. Dette understreker ikke bare tilliten Spilka og Alta Skiferbrudd har til kvaliteten på produktene, men bekrefter også deres forpliktelse til langsiktig pålitelighet. Altaskifer og Fixade er perfekt kombinasjon når det kommer til vedlikehold. Begge er svært værbestandig, og krever minimalt med vedlikehold gjennom hele levetiden til bygget.

– Vi er veldig glade for at vi har blitt tildelt nok et oppdrag for Sandefjord kommune som er en av våre viktigste flergangskunder. Dagaktivitetssenteret fyller et viktig samfunnsbehov og vi oppfatter det som svært meningsfylt å få oppføre et så viktig bygg. Vi er derfor ekstra fornøyde med at vi vant den skarpe konkurransen om oppdraget der tildelingskriteriene var 40 prosent pris og 60 prosent kvalitet, sier distriktsleder Lars N. Hjertås i Veidekke Bygg Vestfold og Telemark.

Aktivitetssenteret skal ligge på Helgerød like utenfor Sandefjord og blir på cirka 4 300 kvadratmeter i to etasjer. Prosjektet omfatter også omlegging av overvannsledning og bekkeåpning, kalkstabilisering av grunnen, landskapsarbeider og etablering av ny gang- og sykkelvei.

Sandefjord kommune har valgt å innlemme opsjonen om utslippsfri byggeplass som inne­bærer at det kun vil bli benyttet elektrisitet eller hydrogen som energikilde på byggeplassen. I tillegg er det lagt opp til 30 prosent lavere karbonutslipp fra byggematerialene enn i et referanse­bygg samt energiklasse A. Avfallsproduksjonen skal reduseres til under 25 kg/BTA, mens kildesorterings­graden skal være minst 95 prosent.

– Sandefjord kommune har høye miljøambisjoner for prosjektet, og det skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR nivå Excellent. Dette sammenfaller svært godt med Veidekkes strategi om å være en del av klimaløsningen, avslutter Hjertås.

Byggestart er planlagt i starten av februar med ferdigstillelse høsten 2025. Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.

Det er forskningssenteret FRIC, som ledes av RISE Fire Research med NTNU og SINTEF som forskningspartnere, som har utarbeidet veilederen.

– Veilederen vil bidra til å heve kompetansen hos brannrådgivere, og dermed øke kvaliteten på de branntekniske analysene. Den kan også gi en mer enhetlig praksis blant rådgiverne. Konstruktører kan også finne nyttig informasjon her, sier seniorforsker Kathinka Leikanger Friquin i SINTEF.

Beskriver metodikk og datagrunnlag

Veilederen beskriver metodikk som kan benyttes i brannprosjekteringen, og gir oversikt over datagrunnlag som kan være relevant og nyttig. Metodene som beskrives er gitt i NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og SN-INSTA/TS 950 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk.

Målgruppen er rådgivende ingeniører som utfører analytisk brannteknisk prosjektering av bygninger med trekonstruksjoner som plasseres i brannklasse 3 i henhold til veiledningen til forskrift om tekniske krav til byggverk fra 2017.

– Veilederen er ikke ment å være en lærebok, men gir anbefalinger om hvilke metoder, verktøy og data som bør benyttes, med referanser til litteratur som beskriver disse detaljert, understreker Leikanger Friquin.

– Den kan også være nyttig ved analytisk brannprosjektering av bygninger i brannklasse 1 og 2 med fravik fra preaksepterte ytelser.

Det forutsettes at brukerne har inngående kunnskap om metodene og erfaring med analytisk brannprosjektering.

Også relevant for konstruktører

Hovedfokus er knyttet til bærekonstruksjonen, men forhold knyttet til rømning, redning og brannspredning er også nevnt. Hovedkapitlene beskriver valg av analysemodell, aktuelle analysemetoder, brannscenario og beregninger av brannenergi.

Veilederen gir også viktig informasjon til konstruktørene (RIB) som dimensjonerer konstruksjoner for ulykkessituasjon brann.

Dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Multiconsult, Rambøll, Asplan Viak, Treindustrien, RISE og SINTEF.

Les mer: Analytisk brannteknisk prosjektering av trebygninger i brannklasse 3 – Veileder for brannrådgivere og konstruktører

– Det bygges nytt bagasjehåndteringssystem, og vår jobb er blant annet å sørge for strømforsyning til dette anlegget. Vi installerer også alt av lys, nødlys og tilpasninger så de får plass til det nye anlegget, sier Håkon Vinge, avdelingssjef for Bravidas elektroserviceavdeling i Romerike.

Prosjektet forventes å være ferdigstilt i januar 2025, og er verdsatt til 80 millioner. Det kommer i tillegg til Bravidas servicerammeavtale med Avinor på flyplassen, og involverer et team på 30 personer.

– Omfanget er nesten usynlig for omverdenen. Man ser noen byggeskjermingsvegger og tilpasninger ved sikkerhetskontrollen, men ellers er alt arbeidet som gjøres der i kjelleren og under der menigmann går. Det er først når man går et par etasjer ned at man ser det fulle omfanget, sier Vinge.

Fleksibilitet og samarbeidsvilje

– Bravida bistår med elektroarbeidene ved ombygging og tilpasning for nytt bagasjeanlegg i terminalen T1. Arbeidene er meget omfattende med komplekse grensesnitt og med et elektroanlegg i drift, sier prosjektdirektør Kjell Magne Nesset i Avinor, og legger til:

– Bravida leverer utmerket på disse utfordringene og har god kapasitet. Ikke minst vil vi berømme fleksibiliteten og samarbeidsviljen, foruten den faglige kompetansen og kvaliteten. Vi er fornøyde med å ha Bravida som samarbeidspartner her.

Halvveis til ferdigstillelse – nesten umerkelig for omverdenen

Halvparten av jobben er allerede gjort, og bare i løpet av dette året har det blitt lagt tusenvis av meter med kabelbroer. Timene som er investert i dette prosjektet er også tallrike, og det gir et innblikk i det enorme omfanget av jobben som utføres under bakkenivå.

Bravidas arbeid på Oslo Lufthavn Gardermoen er et imponerende eksempel på teknisk ekspertise og utførelse som ofte går upåaktet hen. Mens reisende fortsetter sin ferd over flyplassen, jobber Bravida i det skjulte for å forme fremtidens infrastruktur.

Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan viktige endringer kan finne sted under radaren, og likevel ha en betydelig innvirkning på våre daglige liv.