– I disse dager hvor byggenæringen står overfor store utfordringer, er dette samarbeidet et viktig motkonjunktur-tiltak som kan gi små og mellomstore håndverksbedrifter viktige oppdrag i sine lokale markeder. Det er viktig å sikre at kompetansen til våre flinke fagfolk forblir i byggenæringen. Oppdrag med å istandsette kirkene vil medvirke til rekruttering til håndverksfag og sikre lokale arbeidsplasser, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

– Vi ser frem til et tettere samarbeid med byggenæringen. Som medlems- og arbeidsgiverorganisasjon for kirkeeiere over hele landet, har vi en sterk felles interesse med NHO Byggenæringen både når det gjelder å fremme et seriøst arbeidsliv og god tilgang på høy byggfaglig kompetanse og kapasitet over hele landet, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, adm. direktør i Hovedorganisasjonen KA.

Partene har inngått en avtale som omfatter alle kirkebygg. Målsettingen er å sikre tilgang på kapasitet og kompetanse til planlegging og gjennomføring av restaureringstiltak og vedlikehold av alle typer kirkebygg samt oppføring av nye kirkebygg. Samarbeidet vil også omfatte kirkebygg som vil inngå i det kommende bevaringsprogrammet for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg som regjeringen lanserte i sommer med et fond på om lag 10 mrd. kroner, det såkalte “Kirkeløftet”.

I Samarbeidsavtalen forplikter partene seg blant annet til å “bidra til å styrke dialogen mellom kirkeeiere og byggenæringen og dermed løse sine oppgaver mer effektivt. Partene ønsker også å ta et ansvar for at samarbeidet gir positive samfunnsmessige ringvirkninger.”

– NHO Byggenæringen samarbeider allerede med Klima- og miljødepartementet om programmet Bygg og Bevar, som skal bidra til at eldre bygninger blir brukt, forvaltet, satt i stand og utviklet på en god måte. Bygg og Bevar er et virkemiddel for bærekraftig bygningsforvaltning, redusere tap av kulturhistoriske verdier og et bidrag for det grønne skiftet i byggenæringen, og vil være en sentral aktør i samarbeidet, sier Nina Solli.

– Kirkebyggene representerer særlig verdifulle bygninger som også er av stor betydning for folk flest. Denne samarbeidsavtalen inngår også som et viktig bidrag i det felles løftet mellom stat, kommune og folkekirke for bevaring av særlig kulturhistorisk viktige kirkebygg, avslutter Marit Halvorsen Hougsnæs.

Arild Østgård er ansatt som administrerende direktør for Peab Bygg, med overordnet ansvar for byggvirksomheten i Norge.

– Endringene skal forenkle og effektivisere selskapsstrukturen innen Peabs byggvirksomhet i Norge. Færre selskaper gir mindre administrativt arbeid, sier Østgård.

– Samtidig ønsker vi i større grad å kunne bruke våre ansatte på tvers av geografiske regioner. Utveksling av folk mellom ulike selskaper innebærer ekstra administrasjon og regnskap. Denne prosessen er mye enklere og mer effektiv når folk er ansatt i samme selskap.

Peabs merkevarer påvirkes ikke av fusjonen. Peabs byggvirksomhet vil fortsatt markedsføres under merkevaren Peab på Østlandet, Peab Bjørn Bygg og Peab Bogstrand i Nord-Norge og Peab K. Nordang i Vest/Nord-Vestlandet.

Utfordrende marked

Selve fusjonen har hatt minimalt med konsekvenser for Peabs ansatte, kunder og leverandører. Samtidig har den krevende situasjonen i byggmarkedet medført at Peab har måttet gjøre enkelte nedskjæringer.

– Vi er inne i en utfordrende tid. Boligmarkedet står stille. Det er tøff konkurranse om de prosjektene som kommer ut, sier Østgård.

Økende ordrereserve

Til tross for hard konkurranse har Peab Bygg landet mange nye kontrakter de seneste månedene, og er i posisjon til å vinne flere i tiden som kommer.

– Vi har blant annet signert kontrakt om å bygge et logistikksenter for Posten og Bring i Moss, vi skal bygge nytt folkebad i Leknes i Lofoten, nytt vannbehandlingsanlegg i Ålesund og nye omsorgsboliger i Harstad. Samtidig er vi i finalerunden på flere spennende prosjekter. Det viser at vi er konkurransedyktige, og det lover godt for fremtiden, sier Arild Østgård.

Prosjektet Trondheimsveien 62 omfatter bygging av et tilbygg på 4 500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Bygget vil inneholde verksted, lager og salgslokaler. Selskapet Sortimo, som leverer bilinnredning og bildekor for proffmarkedet, vil være en stor leietaker, mens øvrige leietakere er ikke endelig bestemt. Med nytt bygg vil eiendommen med tilhørende leietakere blir svært godt synlig for bilister på E6 ved Skedsmokorset.

Tilbygget er tenkt oppført i bærekonstruksjon i stål med hulldekker. Fasaden vil bestå av sandwichelementer, porter og glassfelt.

– Betonmast Romerike har bygget en rekke tilsvarende prosjekter tidligere, så dette prosjektet passer oss godt. Kontrakten ble vunnet i sterk konkurranse, og jeg er veldig stolt av arbeidet som er lagt ned av organisasjonen vår, sier Svein Rennan, daglig leder i Betonmast Romerike.

– Etter tøff konkurranse er vi svært fornøyde med å ha inngått avtale med Betonmast Romerike. Vi ser frem mot et godt prosjekt i samarbeid med en solid aktør som har et godt grunnlag for videre detaljprosjektering og gjennomføring, sier Jonas Lysgaard, prosjektleder for Star Autoco Eiendom Skedsmo AS.

Byggearbeidene starter i løpet av februar og prosjektet skal ferdigstillelse i første kvartal 2025.

– Vi har utviklet prosjektet sammen med Bergen kommune, arkitekt og rådgivere og setter stor pris på tilliten og takker så mye for oppdraget. Vi er mange som gleder oss til å starte byggearbeidene på det som skal bli et flott bygg for scenekunst til glede for byen befolkning, Carte Blanche, BIT Teatergarasjen og andre kunst- og kulturaktører, sier distrikts­leder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.

Sentralbadet ble bygget i 1960 og har bestått av et bassengbygg og et frontbygg. Basseng­bygget rives i disse dager ned til grunnen, mens på Frontbygget skal deler av de bærende konstruksjonene stå igjen når rivearbeidene er ferdig. Scenekunsthuset vil blant annet få to store full utstyrte scener med henholdsvis 150 og 300 seter i et skyvbart amfi, to øvingssaler, garderobe­fasiliteter og et større foajeområde for publikum.

I tillegg har Bergen kommune en opsjon på et fire etasjer påbygg med kontorlokaler på Frontbygget. Rivearbeidene på prosjektet har pågått siden november der en god del objekter og materialer er tatt vare på for gjenbruk i den nye bygget. Byggearbeidene starter opp i februar med planlagt ferdigstillelse våren 2026.

Det nye navnet til det som tidligere var Optimera Byggsystemer ble fredag kveld lansert på byggevareaktørens årlige Opptur-arrangement.

– Selv om vi allerede er størst på prefab i Norge med våre åtte fabrikker i Byggsystemer-familien, skal navnendringen bidra til å skape en merkevare som gir oss en mer synlig identitet for å ta enda større markedsandeler fremover. Flere og flere kunder konverteres over fra plassbyggeri til kjøp av prefab. Vi rigger oss nå for alvor for oppturen som venter i 2025, sier direktør for Woodfab, Ståle Sagstuen.

Fortsetter veksten med ny og sterkere identitet

Woodfab er heleid av Optimera og har i en årrekke vært markedsleder innenfor produksjon av elementer, takstoler og konstruksjonspakker (precut).

– Vi har allerede en stor og variert kundemasse som spenner fra enkeltpersonforetak til de nasjonale entreprenørene. Sammen med Norges største salgsapparat i Optimera, skal vi nå fortsette denne veksten under et nytt navn, og med en enda sterkere identitet. Det har skjedd svært mye med prefab de siste årene, og mye vil også bli enda bedre fremover. Dette er en utvikling som vi som den største aktøren, skal lede, sier Sagstuen.

Skal øke kapasiteten ytterligere

Produksjonskapasiteten på Woodfabs 8 fabrikker tilsvarer årlig nærmere 1 milliard kroner. Nå skal denne forbedres ytterligere med en storstilt satsing på betydelig automatisering av produksjonen – alt for å dekke etterspørselsveksten.

– Det er en klar dreining i markedet mot det å kjøpe mer helt ferdige elementer – som for eksempel komplette fasader med vinduer. Blant de store nasjonale entreprenørene benyttes denne type løsninger svært ofte, blant annet til store signalbygg med Breem-klassifisering. Samtidig øker også etterspørselen til bruk i mindre byggeprosjekter.

De leverer også mer og mer forskalingsbukker og buer til tunneler og bruer til det Optimeraeide-selskapet Rencon – som er en leverandør av spesialprodukter til betongentreprenører.

Mer effektivt, bedre økonomi og lavere miljøkostnad

Sagstuen tror hovedårsakene til den økte etterspørselen handler mye om både effektivitet, økonomi og miljø.

– Ved å kjøpe prefabrikkert kan en byggmester halvere tiden de bruker på byggeplassen. Det er rett og slett det økonomisk smarteste og mest effektive å gjøre. Rent miljømessig er det langt mer gunstig – både i forhold til avfallsmengde og håndtering, energiforbruket og mindre behov for transport. Innendørs industriell bygging av elementene gir også en enda høyere kvalitet. Prefab er en vinn-vinn-løsning som vil bli viktigere fremover.

En synligere og tydeligere langsiktig samarbeidspartner

Selv om navnet på prefab-delen av Optimera-organisasjonen nå er endret til Woodfab, medfører dette ingen andre store forandringer – hverken for eksisterende kunder, de ansatte eller den overordnede strategien.

– For å nå våre egne ambisiøse vekstmål, er det viktigste vi kan gjøre fremover å informere både nye og eksisterende kunder om det enorme potensialet som prefab innebærer. Da må vi være synlige og tydelig vise at vi er en langsiktig og sikker samarbeidspartner – også i usikre tider, sier direktør for Woodfab, Ståle Sagstuen.

Prosjektet omfatter full rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen på 4000 kvadratmeter i tillegg til oppføring av 5300 kvadratmeter nybygg. Oslo Hospital er oppført på tomten etter et fransiskanerkloster fra 1200-tallet, og det har fra 1500-tallet frem til 2018 fungert som hospital og psykiatrisk sykehus. Ved ferdigstillelse skal bygningene huse moderne kontorlokaler blant annet til samlokalisering av kirkelige og kristelige organisasjoner i Oslo.

Daglig leder Bjørn Ove Liavaag i Seby AS uttrykker stor glede om å komme i gang med byggearbeidene: - Dette samspillsprosjektet har vært under utvikling i nesten to år, og vi er glade for at vi nå kan ta fatt på neste fase sammen med byggherren. Bærekraftige løsninger gjennom hele byggeprosessen er i tråd med Seby og Veidekkes miljøambisjoner, så vi takker så mye for det unike oppdraget på historisk grunn, avslutter Liavaag.

Det planlagte nybygget skal miljøsertifiseres etter BREEAM NOR Very Good, mens hele bygningsmassen vil bli sertifisert i henhold til BREEAM In-Use. Byggestart er umiddelbart med ferdigstillelse i juli 2026.

Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal 2023.

Byggeforskriften for Longyearbyen er fra 2016 og hjemlet i Svalbardloven.

Hovedmålet med revisjonen er å oppdatere forskriften til standarden i «den vanlige» byggteknisk forskrift (TEK17), men med lokale tilpasninger og tilleggskrav.

Klimaendringene gir Svalbard andre utfordringer for overhåndshåndtering enn på fastlandet, særlig på grunn av økt smelting av permafrost og snø. Hvordan overvann skal håndteres er blant kravene lokalstyret foreslår å endre i revisjonen.

Den nye byggeforskriften vil også innføre nye krav til klimagassregnskap for større byggeprosjekter.

Etter planen skal den nye forskriften sendes på høring til våren og fastsettes i løpet av året.

Sentrale personer i arbeidet er Anne Vera Skrivarhaug, Aina Iden Tveit, Elisabeth Fiksdal, Tom Schaug, Lillian Risvaag,  Jostein Børve Hernes og Bjørnar Kruse fra Longyearbyen lokalstyre, Rasmus Bøckmann fra Svalbard Energi as og Marit Langen fra Direktoratet for byggkvalitet.

Når Nansenløkka på Fornebu i Bærum kommune er ferdig bygget ut, muligens i løpet av 2027–2028, består det av rundt 600 boliger oppført i 6 kvartal.

Halvere CO₂-avtrykket

Nansenløkka er et FutureBuilt-prosjekt med OBOS og Skanska som byggherre. Klimavennlig utbygging skjer gjennom fem delprosjekt (se faktaboks).

– Nansenløkka har som mål å redusere CO₂-avtrykket til prosjektet med 50 prosent, forteller Christian Myklebost, prosjektleder i OBOS Fornebu.

For å få til det skal bærekonstruksjonene støpes med lavkarbonbetong, det kommer solceller på de øverste takene, godt isolerte yttervegger skal ha forhøyet U-verdi, og stålet som skal brukes skal være resirkulert. Flere boliger bygges i massivtre. Nansenløkka skal også benytte gjenbrukstegl.

Ifølge Myklebost blir det ikke nødvendigvis dyrere av å bygge etter kravene i FutureBuilt, så lenge riktig løsning blir valgt.

– For eksempel er det fordyrende å bruke lavkarbonbetong. Men klarer man å prosjektere med mindre bruk av betong enn det som er vanlig, spares både CO₂ og kostnader, sier han.

Gjerrig med energi

Miljørådgiver Rolf Hagen fra Context, følger opp klimastrategien og har laget eller oppdatert klimagassregnskap for hvert igangsatt kvartal. Mens kvartal 1 og 2 fokuserte på svært energieffektive bygg, skal kvartal 4 føye til flere solceller på taket. For kvartal 5 der 50 boliger bygges i massivtre, planlegges det et enda større solcelleareal, siden dette kvartalet også skal oppfylle kravene til klimagassreduksjon i FutureBuilt ZERO.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Det jobbes for at alle kvartal får energieffektive bygningskropper ved å prioritere glass der dette bidrar til gode dagslysforhold, ha enkle bygningsformer, minimere kuldebroene, og ha en utførelse med høy bygningsmessig tetthet.

– Dette gir bygg med 5–10 prosent lavere netto energibehov per kvadratmeter enn standard TEK17-nivå, sier Hagen.

Ifølge miljørådgiveren skal eksempelvis kvartal 5 ha behov for levert energi på 88 kilowattime/kvadratmeter i året, i stedet for TEK17-nivået som ligger på rundt 95 kilowattime/kvadratmeter per år. Lokalprodusert solstrøm reduserer behovet for energi tilført utenfra. For kvartal 5 sin del beregnes det at 14,3 av kilowattime/kvadratmeter per år vil produseres lokalt av solcellene, slik at behovet for tilført energi reduseres til 73,7 kilowattime/kvadratmeter per år.

– Hovedvekten av dette vil være fjernvarme, med lav utslippsfaktor, poengterer han.

Møtes i gårdsrommet

Samtidig som byggene skal være klimavennlige, legges det opp til grønn mobilitet. Nansenløkka ligger nær den planlagte Fornebubanen. Området blir i hovedsak bilfritt og skal være enkelt og trygt å gå og sykle i. Det blir sykkelparkering i gårdsrommene, men også sykkelheis ned til sykkelparkering i kjelleren. Fellesfunksjoner, som blant annet sykkelverksted, etableres på bakkeplan.

Gårdsrommene blir en nøkkelfaktor for å skape trygge og gode bomiljø. For hvert kvartal omkranser hver sin frodige bakgård. At inngangen til hver bolig nås fra dette felles gårdsrommet, er bevisst.

– At vi har lagt inngangene inn mot gårdsrommet har et sosialt aspekt. Alle må krysse et felles gårdsrom for å komme til sin bolig. Hvis det var motsatt, at du gikk inn i boligen utenfra, ville du ikke visst hvem som bodde i den andre enden av kvartalet. Å vite hvem du bor sammen med skaper trygge nabolag og øker tilhørigheten, sier Siri Lundestad, partner og arkitekt i Transborder Studio, som sammen med Add arkitekter (tidligere Dyrvik Arkitekter) utviklet prosjektet som ligger til grunn for Nansenløkka.

Dyrker naboskapet

Grøntarealet, både «privathagen» inni kvartalene, samt felleshagen mellom de seks kvartalene, blir en blanding av nyte og nytte. Det blir blomster og trær, men også dyrkingsareal. Slik har det vært helt fra starten.

– Vi anbefalte å etablere en grønn hage med et felleshus for beboerne helt fra starten av. OBOS grep tak i det og etablerte en midlertidig pallekarmhage med eget hagelag på tomten, forteller sivilarkitekt Camilla Molden fra Add arkitekter.

Poenget med det, utenom matauk med kortreiste gulrøtter og salat, er å skape uteareal som legges til rette for alle aldersgrupper. Tradisjonelle boligområder har lekeplasser for barn, men skal bomiljøet være godt for alle, må det også finnes muligheter for at de voksne kan «leke» ute. For eksempel ved å dyrke mat i felleskap.

– Det gjør at også de voksne oppholder seg ute i fellesområdene. Pallekarmhagen er midlertidig, men opparbeides nå om til vanlig hage med organisert drift, sier Molden.

Det planlegges for 60 andeler for dyrking i den ferdige felles grønnsakshagen i samarbeid med U.reist.

Forsamlingshus

I tillegg til sosialt samvær ute over spade og greip, skal beboerne i Nansenløkka kunne møtes i et sentralt felleshus. Først et midlertidig, så et permanent.

– Vi søkte Bærum kommune om å få bygge et midlertidig felleshus der brukerne av hagen kunne samles, ha felles innhøsting og ulike arrangement. Dette midlertidige felleshuset var pilot og bygget med 100 prosent ombruksmaterialer og kortreist tre. Nå bygges det permanente felleshuset på nesten 200 kvadratmeter, med felleskjøkken og stort allrom i forbindelse med felleshagen. Felleshuset, som vi også har samarbeidet med Transborder Studio om, står ferdig like etter jul. Dette bygget er en sirkulær FutureBuilt pilot, murt i ombrukt lokal tegl fra prosjekt i Oslo, og med kalkmørtel. Det midlertidige felleshuset er flyttet til neste utbyggingsfelt og lever videre der, sier Molden.

Lundestad i Transborder Studios, mener Nansenløkka et gøy prosjekt.

– Ved å satse på pilotprosjekt har dette blitt en erfaringsbank både for oss arkitekter og for OBOS. Ikke minst med tanke på valg av materialer og satsing på sirkularitet. Jeg tror det blir strålende å bo på Nansenløkka, sier Lundestad.

Oppdraget omfatter prosjektering og installasjon av komplett elektro, lås og alarm i forbindelse med byggingen av Økern skole øst, som er en ny ungdomsskole med flerbrukshall og en barnehage.

– Vi har vært i en samspillsfase med kunden i nesten ett år nå, og vi er glade og stolte over at vi har fått fortsatt tillit i dette prosjektet. Dette blir også et viktig prosjekt for lokalsamfunnet med en ny stor skole og barnehage, sier Lars Petter Ilstad Johansen, daglig leder i Romerike Elektro.

– Vi har et langvarig og solid samarbeid med Veidekke bak oss som vi nå utvikler og bygger videre på, og det er vi glade for.

Den nye skolen får plass til 840 elever og 140 førskolebarn. Fleridrettshallen får tre spillebaner, en aktivitetshall og en tribune med 250 sitteplasser. Totalt dekker byggearbeidene et areal på cirka 17 500 kvadratmeter. Hallen skal brukes av skolen på dagtid og til idretts- og fritidsaktiviteter på kveldstid og i helgene. Skolen har en høy arkitektonisk standard, og det er lagt ned et stort arbeid for å redusere klimaavtrykket, ikke minst når det gjelder energibruk og materialvalg i prosjektet.

– Det er motiverende for oss at det stadig kommer nye store prosjekter og at vi i Instalco får tillit som leverandør i disse prosjektene, sier Roger Aksnes, divisjonssjef i Instalco Norge.

Byggingen starter i januar, og i 2024 vil Romerike Elektro gjennomføre detaljprosjektering for å starte installasjonene i 2025. Skolen skal stå klar til skolestart i august 2027.

I fjor fikk forsikringsselskapene meldt inn 1331 vannskader som følge av frost i boliger og hytter, ifølge Finans Norge.

^_ Dette tallet kan fort overstiges om de første to ukene av 2024 er en indikasjon på resten av vinteren. Men med relativt enkle grep bør vi hvertfall kunne holde oss langt unna toppåret 2010 da det ble meldt inn over 9000 rørskader, sier Stig Ronny Fredrikstuen, isoleringsekspert i Glava.

Minusgrader ned mot 20 minus er dårlig nytt for dårlig isolerte vannrør. Og vannskader som skyldes frosne og sprukne rør kan bli omfattende og ikke minst en kostbar affære. I tillegg er det upraktisk å bli stående uten vann.

– Rør som er særlig utsatt bør selvfølgelig isoleres, men når frosten først er kommet, finnes det også midlertidige tiltak som kan gjøre en stor forskjell, sier Fredrikstuen, som har følgende råd:

Tre tips for å unngå vannskader i kulden

1. Temperaturen i boligareal bør være minst 10 grader, og i kjeller over tre grader. Kald trekk fra lufteventiler, vinduer eller utette vegger kan medføre frost lokalt, selv om det er varmegrader i resten av rommet.
2. Selv om isolering av rør og varmekabler er den mest effektive oppgraderingen av rør som er utsatt for frost, kan man også gjøre midlertidig frostsikring av utsatte rør med vintermatter, som man får kjøpt hos byggevareforetninger.
3. Steng av og tøm vannledninger som er utsatt for frost, slik som for eksempel hageslanger. Skal du reise bort bør også hovedstoppekrana stenges. Fyll frostvæske i vannlåser og sluk. Det forhindrer fordampningen i vannlåsen som fører til vond lukt og enda viktigere: det forebygger frostspreng.

Fredrikstuen, som har jobbet med forebyggende tiltak i 25 år, oppfordrer samtidig folk til å vurdere mer langsiktige løsninger om man har rør som er utsatt for frost, og ikke minst kontakt fagfolk.

– En rørlegger vil kunne gi deg gode råd for hva som er de beste løsningene i både hus og hytte. Rør bør isoleres, i tillegg kan man bruke varmekabler i vannrør uten gjennomstrømning, som er mest utsatt for frost, forteller han.

– Skal du bygge nytt eller renovere bør du unngå å legge vann- og avløpsledninger i kaldt kryprom, kalde vegger, gulv og tak, eller i innestengte hulrom mot yttervegg, fortsetter Fredrikstuen.