• Årets BREEAM-NOR nybygg vil gå til et prosjekt som har vist nyskaping eller løsninger med særskilte kvaliteter og som tjener som forbilde for andre prosjekter. Bygget må ha oppnådd sertifiseringsnivå Excellent eller Outstanding.
• Årets BREEAM-NOR rehab vil gå til et prosjekt som er BREEAM-NOR-sertifisert innenfor kategorien totalrehabilitering eller Bespoke RFO. Som for nybygg må prosjektet ha vist nyskaping eller løsninger med særskilte kvaliteter og som tjener som forbilde for andre prosjekter. Bygget må ha oppnådd sertifiseringsnivå Very Good eller høyere.
• Årets BREEAM-hederspris vil deles ut til en virksomhet i eiendomssektoren som gjennom mange år har brukt en eller flere av sertifiseringsordningene i BREEAM-familien for å bedre sin bærekraftprestasjon. Her vil det blant annet legges vekt på at virksomheten har brukt BREEAM som del av virksomhets strategi for å nå bærekraftsmål, og har sertifisert en stor del av sin portefølje.

– Dette er en stor dag for Oslo-idretten, på Valle Hovin ligger alt til rette for nye gode skøyteopplevelser, enten du er mosjonist, spiller bandy eller går hurtigløp, sier byrådsleder, Eirik Lae Solberg, - før han ledet an den historiske åpningsrunden, tett fulgt av barn og voksne i alle aldre.

Det ble en flott dag for alle som hadde møtt opp. Valle Hovin har vært et sentrum for skøytesporten i mer enn femti år, helt siden pioneren og forkjemper for Oslo-idretten, Rolf Hofmo, fikk anlagt Valle Hovin i 1966, som Norges første kunstfrosne skøytebane.

– Det er på høy tid at skøytesporten nå kommer hjem til Valle Hovin, sier idrettsbyråd, Anita Leirvik North, som legger til - jeg er også næringsbyråd, og har et hjerte som banker litt ekstra hardt for gode byggeprosjekter, dette er et godt byggeprosjekt! sier Leirvik North.

Anlegget er hjemmebane for Aktiv Skøyteklubb og skal bidra til å forbedre skøytetilbudet i Oslo og omegn, spesielt for bandy og hurtigløp på skøyter. Det skal ha kapasitet for både organisert og uorganiserte aktivitet. Valle Hovin er en skøytearena for alle som er glad i skøytesport.

– Vi er på historisk grunn, for selv om Valle Hovin Stadion er et helt nytt skøyteanlegg, så viderefører vi over femti år med skøytehistorie i Oslo når vi i dag åpner Valle Hovin Stadion, sier administrerende direktør i Oslobygg, Eli Grimsby

Det nye anlegget består av et nytt topp moderne og energi-effektivt kunstis-anlegg, 400 meters bane for hurtigløp på skøyter, bandybane, nytt grønt uteområde med treningsapparater samt tribuneplass med kapasitet til 1500 tilskuere.

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2020 å bygge nytt skøytestadion. Et drøyt år senere startet byggearbeidene og i slutten av desember 2023 ble stadion ferdigstilt. Byggearbeidet har vært gjennomført fossilfritt, med både elektriske og fosilfrie maskiner og med egen dedikert ladestasjon på området. En delvis elektrisk maskinpark har betydd mindre støy for de på byggeplassen, naboer og andre berørte av prosjektet.

Byggeprosjektet inkluderer driftsteknisk område med garasje for drift, og har i tillegg forberedt en fremtidig mulighet for å bygge tak over anlegget.

– For å bidra til å løse klimakrisen, må vi tenke annerledes. Vi må øke interessen for verdien av de byggene som allerede står der, og forstå hvilken gullgruve de er. Gjenbruk av bygninger og byggematerialer er et av de viktigste virkemidlene byggenæringen har for å redusere CO2-utslipp, konstaterer Erik Fenstad Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Han er klar på at unge arkitekter må forberedes på en virkelighet som krever radikalt nye tilnærminger til både bygging og bevaring. Blant annet ser han et stadig økende behov for å knytte klimaarbeid og kulturminnevern tettere sammen.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Langdalen arbeider blant annet med restaurering og gjenbruk av historiske trebygninger, både i sin arkitekturpraksis og som eier av en fredet gård på Dovre. I tillegg jobber han med en rekke transformasjonsprosjekter som ferdigstilles i tiden fremover, blant annet den tidligere amerikanske ambassaden, restaurering av Dombås kirke og det nye Posten Moderne-museet i Trondheim.

I tiden som kommer blir det helt andre ting enn fasadens patina eller estetiske aspekter som veier tyngst, tror han.

– Det er ikke bare verneverdige bygg som må bevares. Den store bygningsmassen består først og fremst av bygg fra 50-tallet og utover. Dette er også bygg med historisk verdi, og selv om de sårt trenger oppgradering, er det kvalitetsarkitektur med til dels eksepsjonelle materialkvaliteter som vi aldri kunne oppnådd innenfor dagens budsjetter. Det må vi utnytte.

Marked i endring

Som i andre deler av samfunnet, har gjenbruk gått fra å være en nisje, til å bli trendy på relativt kort tid.

– Det er ikke mange år siden nesten alle gårdeiere sa at gjenbruk ikke var aktuelt, fordi det ville bli langt dyrere enn å bygge nytt. Slik er det ikke i dag. Selv om kostnadsspørsmålet fremdeles er et viktig tema, har gjenbruk nå blitt en verdidiskusjon. Det er en stadig økende forventning blant eiendomsforvaltere og byggeiere om å satse på gjenbruk, og vi må finne rasjonelle måter å gjøre det lønnsomt på, sier Langdalen.

For å utnytte mulighetene, kreves bevissthet fra brukere og eiere, og økt kompetanse blant arkitekter og andre rådgivere. Det er en holdningsendring, påpeker Langdalen. Han nevner landets første fullskala ombruksbygg i Kristian Augusts gate 13 i Oslo som et av de forbildeprosjektene som bidrar til å skape synlighet, og vise i praksis hvordan ombruk kan la seg løse på gode måter.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Det å bevare gamle og brukte bygg krever like stor grad av kreativitet som å lage nye. For arkitekter betyr det at de må trå inn i andre arkitekters allerede etablerte verk, noe som krever en helt annen måte å tenke på. Det er spennende.

Økt tverrfaglig samarbeid

For å lykkes med transformasjonsprosjekter, blir det helt nødvendig å øke samarbeidet på tvers av fagfeltene.

– Gjenbruk stiller nye krav til dialog mellom aktørene i bransjen. Vi må samarbeide på nye måter for å forstå byggene som skal ombrukes, gjennom analyser og vurderinger på alle nivåer, fra planleggingsfasen til drifts- og vedlikeholdsfasen. Hvem skal bruke bygget, og hvor lenge? Hvilke materialer skal vi bruke og hvordan skal de kunne plukkes ned, tilpasses eller gjenbrukes mange år frem i tid? Det krever et helt annet tankesett, men er nødvendig for å kunne planlegge godt og spare tid og penger på sikt, mener Langdalen.

For å få til dette, er det helt sentralt å jobbe scenariobasert, og ta høyde for uforutsette aspekter. For bak veggene i gamle bygg dukker det som regel opp overraskelser, og risikoen øker vesentlig sammenlignet med å bygge nytt.

– Det må vi lage strategier for å håndtere. Det holder ikke å sitte i hver sin silo med hvert sitt fagfelt, vi må samle eiere, brukere, entreprenører, byggingeniører, historikere og arkitekter rundt samme bord.

Krever ny kompetanse

Utviklingen krever også en radikal endring i utdanningsløpet, noe Langdalen og kollegaene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo allerede er i gang med. Ved å utstyre studentene med kompetanse som strekker seg fra arkivarbeid, tolkning av gamle tegninger, oppmåling og registrering til dyptgående analyser av bygg, forbereder de en ny generasjon arkitekter på å møte morgendagens utfordringer.

– Vi som jobber med den faglige utviklingen må være i forkant med eksperimentering, forskning og utprøving. Det er kjempespennende, og vi ser at arkitektstudentene våre synes det er en meningsfylt og bærekraftig måte å jobbe på.

Tilbake til røttene

De siste par hundre årenes byggebransje har vært en katastrofe for klima og miljø, mener han.

– Det spørsmålet vi alle må stille oss nå, er hva vi skal gjøre annerledes. Vi må endre gamle vaner. I tiden fremover tror jeg vi kommer til å vende tilbake til en slags urarkitektur, basert på grunnleggende bærekraftige prinsipper for hvordan vi skal bygge. I økende grad kommer vi til å se på eksisterende bygg som ressurser, som vi kan dra nytte av videre, både med tanke på byggets potensial og dets historie.

– I den store sammenhengen, vil de siste 200 årene kanskje fremstå som et blaff.

Luft kan blant annet inneholde forurensninger som veistøv, eksos, pollen og virus. Spesielt i kalde perioder med lite vind er det mye partikkelforurensning ute.

– Sjekker du din egen kommune på luftkvalitet.nilu.no, kan du se at det allerede hittil i år har vært mange overskridelser av luftkvalitetskriteriene for de minste partiklene i både større og mindre byer i Norge, sier seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.

Forskningsinstituttet anbefaler derfor at man velger luftfiltre som stopper det meste av disse små partiklene. God filtrering fører til mindre støvinnhold i tillufta og gir en sterk reduksjon av eksponering for allergener. 

Gir råd om prosjektering og drift

Den oppdaterte anvisningen i Byggforskserien 552.331 Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg gir råd om prosjektering og valg av luftfilter i ventilasjonsanlegg. Anvisningen beskriver hvilke krav og anbefalinger som gjelder, og tar for seg ulike filtertyper og klassifisering av filteregenskaper.

Det gis råd om valg av filterkvalitet for tilluft og avtrekk, samt trykkfall og energibruk til vifter. Anvisningen gir også råd om drift og utskifting av filter. 

Store forskjeller i energibehov

– Energibehovet til viftedriften i et stort anlegg kan variere med flere tusen kilowattimer i året, avhengig av hvilket filter man velger, forteller Holøs.

– Riktig filtervalg er derfor et enkelt, raskt og viktig bidrag til lavere energikostnad. 

Svevestøv, NO2 og ozon er de viktigste luftforurensningene som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden. Svevestøv er det viktigste å fjerne av hensyn til komfort, helse og for tidlig død.

Partikler i inneluften kan gi ubehag som følelse av tørr luft og irriterte øyne, hud og slimhinner. Pollen utgjør også et betydelig problem for mange allergikere.

NTNU er Norges største universitet og Campussamling er planlagt ferdigstilt i 2030. Campus skal da stå klart for å samle mer enn 8000 studenter og 1300 ansatte på rundt 90 000 kvadratmeter nybygg, i tillegg til deler av Hovedbygget som skal rehabiliteres og tilpasses nye funksjoner.

Illustrasjon: C.F. Møller Architects

–Vi i prosjekteringsgruppen NCS AS er glade for å fortsette med videreutviklingen av NTNU Campussamling i prosjekteringen av de to første byggene til Økonomi og Innovasjon i Hesthagen og Materialteknologi på Gløshaugen, samt i prosjekteringen av infrastruktur, utearealer og landskap og med rådgivning for ivaretakelse av helheten i den samlede campussamling på og omkring Gløshaugen, sier Bjørn Tore Landsem, direktør Bygg i Rambøll Norge.

To faser og sju delprosjekter

Statsbygg fikk bevilgninger over statsbudsjettet etter ekstern kvalitetssikring i 2023. Tidlig i januar 2024 ble Statsbygg gjennom et nytt oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet gitt oppdraget om å starte prosjektering med etterfølgende byggearbeider for å realisere prosjektet. Hele prosjektet skal deles i to ulike faser, og sju delprosjekter eller byggeprogrammer tilpasset de ulike tomteområdene nummerert fra P0 til P6.

Første fase i prosjektet omfatter P1 Økonomi og Innovasjon og P2 Materialteknologi. I tillegg går infrastruktur- og landskapsarkitekturprosjektet P0 på hele Gløshaugen-platået gjennom begge fasene, samt P Helhet.

Skal styrke NTNUs internasjonale merkevare

– Vi ser på den fortsatte deltakelsen ved NTNU Campussamling som en anerkjennelse på retningen vi i fellesskap har utviklet sammen med Statsbyg og NTNU. Nå ser vi frem til å konkretisere visjonen for et mer tverrfaglig og konsentrert campus med like deler fokus på transformasjon av eksisterende rammer og konstruksjon i tre. Alt sammen bidrar til å styrke NTNUs sterke internasjonale merkevare og evnen til å tiltrekke seg både forskere og studenter fra hele verden, sier Mads Mandrup, arkitekt og partner i C.F. Møller arkitekter.

–Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med Statsbygg, NTNU og de kommende entreprenører frem mot, at brukere kan flytte inn i de nye byggene og de oppgraderte utearealer på campus kan være til glede for alle i Trondheim, sier Anja Rolvung, prosjekteringsgruppeleder og partner hos Rolvung og Brøndsted Arkitekter.

Prosjekteringsgruppen bak prosjekt NTNU Campussamling består av Rambøll Norge og C.F. Møller Architects med følgende underrådgivere:

• Fabel Arkitekter (NO)
• Oslo Works (NO)
• Mtre (DK)
• Rolvung og Brøndsted Arkitekter (DK)
• Aas-Jacobsen (NO)
• Henning Larsen (NO)

Anja Rolvung fra Rolvung og Brøndsted Arkitekter er prosjektleder, både overfor byggherre Statsbygg og internt i prosjektet.

Høsten 2025 skal rundt 700 elever få en splitter ny skole. Magasinparken ungdomsskole, med en kostnadsramme på 630 millioner kroner inkludert moms, er i rute høsten 2023, ifølge prosjektleder Rebecca Høynes i Nordre Follo kommune.

Magasinparken Ungdomsskole erstatter den tidligere ungdomsskolen i Ski sentrum. De 8000 kvadratmeterne skal bygges som kommunens første FutureBuilt forbildeprosjekt. Med det følger krav om Breeam-Nor Excellent-standard, og nær nullutslippsbygg (nZeb).

– Det er et spennende prosjekt med høye klimamål. Blant kravene fra FutureBuilt er blant annet 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til sammenlignbare 2025-bygg. Byggeplassen skal være fossilfri, og 50 prosent er utslippsfri. FutureBuilt-forpliktelser innebærer også at vi må ha et innovasjonselement. For vår del er det klimagassberegning også for uteområdet, sier Høynes.

Prosjektet får en nærmiljøpark som er tilgjengelig for nabolaget utenom skoletid. Det blir også smarte bookingsystemer for å benytte skolen utenom skoletid, noe som legger til rette for merbruk og sosial bærekraft.

– Hvilke bærekraftstiltak i bygget vil du trekke frem?

– Vi skal ha solceller på fasaden på tak av tekniske rom. Det er boret en brønnpark, som skal forsyne skolen med energi. Bygget settes opp i massivtre. Vi velger robuste materialer og løsninger med høy kvalitet og lang levetid. Deler av bygget skal være ombrukbart, og vi skal kartlegge inventar fra den gamle skolen og bruke mest mulig om igjen. Det blir også gjenbruk av betongheller ute, sier Høynes.

Prefabrikering

Bygget kommer i prefabrikerte elementer, som gir mindre avfall på byggeplassen. Å nå målet om 50 prosent utslippsfri byggeplass kan være krevende, men er et viktig signal, mener Høynes.

– Som offentlig byggherre skal vi være med å sette krav som driver bransjen fremover, men samtidig må vi være realistiske når det gjelder hva markedet kan tilby. Det er store investeringer for de som skal gå til innkjøp av el-maskiner, sier hun.

Høynes forteller at Nordre Follo er i gang med å få et system for gjenbruk- og ombruksmaterialer som forenkler prosessen med å bruke på nytt i kommunen.

– Vi følger med på hva som legges ut, og hvilke prosjekter kommunen har ellers. For inventar begynner vi å få et godt system, men vi har hengt etter på byggematerialer. Dette håper vi å få på plass i kommunen på sikt, sier hun.

Sklir ned

Prosjektet har vært kompleks, men en samkjørt gruppe har sørget for god fremdrift, forteller sivilarkitekt og prosjektleder for Arkitema, Mette Berg. De høye klimaambisjonene har gjort massivtre til det foretrukne materialet. Det mener Berg er positivt også på andre måter. Godt innemiljø, robusthet, god akustikk og mindre variasjoner i luftfuktighet og temperatur er blant argumentene som taler for massivtre.

– Tre gjør opplevelsen av å oppholde seg i rommet lunere. Byggherre har hatt som krav at det ikke skal brukes hvite farger, og vi har gått for rolige, duse farger som passer godt på en ungdomsskole, sier Berg.

Manglende areal på bakkenivå som følge av en høyspentledning gjør at det er tatt spesielle grep for å sikre tilstrekkelig med uteområder: Det er skolegård på alle takene. Ned fra skolegården på andre nivå, kommer det en kjempestor sklie!

– Sklien kom til etter møte med ungdomsrådet, som hadde ønske om det. Jeg skal definitivt prøve den når den står ferdig, humrer Berg.

Solceller

Betongheller som gjenbrukes er blant de landskapsarkitektoniske bærekraftsgrepene.

– Vi ønsker å gjenbruke så mye som mulig. En utfordring er at prosjekter ofte har stram fremdriftsplan. Gjenbruk fordrer at man har tid til å undersøke og få det inn i bygget, sier Berg.

– Fører gjenbruk til at man kan måtte velge løsninger man ellers ikke ville foretrukket, fordi bærekraft «trumfer» estetikk og praktiske forhold?

– Jeg tror vi må snu på det. Vi må se verdien av gjenbruk og tilpasse estetikken etter det. Arkitekturen må tenke nytt.

– Estetikk kan vel også komme i konflikt med klimaambisjoner når man velger solcellepanel?

– Hvert klassetrinn har sin egen inngang, disse er små tårn, og på gavlen er solcellene. Vi har prøvd å integrere dem på best mulig måte, og de er blitt fine veivisere til elevinngangene, sier Berg.

Naturmangfold

HENT er totalentreprenør for prosjektet, som er en totalentreprise med samspill. Prosjektleder i fase 1, Bernt Gåsland, forteller at de har bred erfaring med å jobbe med Breeam-Nor Excellent-sertifisering. HENT tilbyr også alternative miljøprogram til Breeam-sertifisering til byggherrer som har høye miljøambisjoner uten ønske om høye sertifiseringsgebyrer. De har egen bærekraftsavdeling som de siste sju åra har vært rådgivere knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak på HENTs prosjekter.

– Bærekraftsavdelingen består av svært dyktige medarbeidere, som har medvirket både i tilbudsarbeidet og prosjekteringen. De var en god rådgiver for både byggherre og FutureBuilt, som roste dem for tiltakene som ble foreslått, sier Gåsland.

Lavkarbonbetong ble vurdert i bærende konstruksjon, men for å oppnå klimamålene, var massivtre den eneste løsningen. HENT har over tid etablert bred kompetanse i bruk av massivtre. Gåsland ser at klimaambisjoner kan bidra til begrensninger når det gjelder mulighetene for å variere materialer på ulike prosjekt, men er trygg på at markedet finner løsninger på disse utfordringene. Gåsland trekker også fram at bygget har lavt energibehov og høy energiproduksjon, hvor brønnpark og solceller dekker en stor del av energibehovet. Han nevner også tiltak knyttet til naturmangfold.

– Vi har fokus på habitatvern og opprettelse av langsiktig artsmangfold på tomten. Kartlegging, forslag og godkjenning fra økolog har vært nyttige hjelpemiddel. Overvannshåndtering med bruk av takvann til vanning av vegetasjon på takterasser er også utarbeidet som et økologisk tiltak for å øke diversiviteten i habitater, sier han.

– Dette er en viktig kontrakt til et stort signalprosjekt i Oslo de neste årene. Vi er stolte over tilliten som Statsbygg viser oss gjennom denne avtalen. Nå skal vi bidra til at det nye regjeringskvartalet får sikre, brukervennlige og fremtidsrettede møteromsløsninger, sier Ole Petter Saxrud, administrerende direktør i Atea Norge.

Avtalen har en varighet på to år, med mulighet for forlenges på ytterligere fem år hvis alle opsjoner utløses. Estimert verdi for avtalen er på mellom 400–600 millioner kroner hvis den løper ut den maksimale avtaleperioden på syv år. Maksimal ramme for avtalen er på 600 millioner.

Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon (DSS) og andre departementer vil også kunne benytte seg av avtalen til å oppgradere møterom og gjøre suppleringskjøp.

Avanserte møteromsløsninger for moderne arbeidsplasser

I første omgang skal det innredes AV- og møteromsløsninger til rundt 100 møterom, 300 små multifunksjonsrom og andre sosiale soner i byggene. Avanserte møterom vil være gjennomgående for hele regjeringskvartalet. I tillegg til alt av møteromsutstyr, skal Ateas konsulenter få ansvaret for blant annet prosjektering, planlegging og programmering av løsningene.

– Vi har god og solid erfaring med å levere til offentlige virksomheter over mange år, og vet hva som kreves. Vi har i tillegg spisskompetanse på teknologien som sørger for at våre kunder får utnyttet alt det potensialet som ligger i moderne og hybride møteromsløsninger. Nå gleder vi oss til å levere på behovene som Statsbygg har i årene som kommer, sier Ole Petter Saxrud.